Dezembre Quiz Del 3

Endelig! Sent i går ankom jeg endelig Moss, et sikkert tegn på at jula nærmer seg. I dag har vi allemannalle stått på og gjort rent hos Mormor og Bess. Det var veldig hyggelig å se alle igjen, og det var storveis med felles lunsj og en super vaskesang onkelen min hadde skrevet "en bolig skinner i natt". En annen høydare var da Eirik spilt munnspill med lufta fra støvsugeren! =)

Tredje og siste del av årets Dezembre Quiz er nå ute! Linken ligger som vanlig her til høyre.
Del tre? Ja, det er tre deler, og får å vinne kan det være en god idè å ta alle delene! De ligger nedoover på høyre side av bloggen, så quiz i vei!

I morgen skal jeg på juleverksted hos Hovlands, og kanskej lage krumkaker med pappa. Og mandag kommer Sanne! =) God jul!

Det er tid for å blogge igjen, jeg føler det på kroppen. Femtende desember viste togbilleten min i dag, og jeg visste, der jeg gikk mot toget, at det nå var bare få dager igjen til jul. Jeg skriver jul, men jeg mener selvfølgelig til jeg reiser hjem til jul! TO jobbedager til! Fredag er den store dagen. Flyet går ganske sent (eneste som var ledig som lommeboka kunne ta seg råd til), så jeg vet allerede nå at dagen selv kommer til å bli en smule langdryg og kaotisk. Men, om lykken smiler til meg, er jeg hjemme halv elleve om kvelden. Jeg gleder meg sånn!

Jeg har lagt ved et bilde av vindmøllen like ved her. Jeg tok det tidligere i høst med mobilkameraet. Fin, ikke sant?

GEHÅKT BULLÅR
Det andre bildet er dagens latterkick når jeg er i butikken: fornederlandskede svenske kjøttbullar. Eller bullår, som de for anledningen heter. Om det er IKEA som har gjort kjøttboller til typisk svensk og populært her, vet ikke jeg. Men ut i fra denne varen trekker jeg følgende markedføringstips-konklusjon:
1. Finn en vare du tror du kan markedsføre som "typisk norsk/svensk/skandinavisk".
2. Putt en ring over en A i siste del av navnet, dette øker skandinavisk-faktoren mange hakk. Du kan eventuelt trikse litt med en strek gjennom eller prikker over en O, det er et godt alternativ. Men husk på at ö også er tysk, så trå varsomt, du kan fort risikere å sende ut feil signal.
3. Fornederlandsk (eller for-"landet du vil marketsføre produktet i".sk) første del av produktets navn. Slik forsikrer du deg om at alle skjønner hva produktet er (Gehakt er nederlandsk for kjøttdeig). 4. Med den fornederlandskede delen av navnet, gjør du nå en skandinavisk vri, eller du forsvensker det fornederlandskede ordet, om du vil: en ring over en A er fortsatt en slager, men fortsatt vil sikkert en for-øet O også gjøre susen. Så er det bare å tilføye en setning som: herlige, ekte, svenske kjøttboller samt importere (eksportere, etter som) et par paller til ønskede land. Lykke til!

Knock On Wood

Herlighet så lang en dag kan være!
Jeg våknet klokken åtte i dag, enda jeg kunne ha sovet til elleve om jeg ville. Eller det ville jeg jo, forsåvidt, men kunne visst ikke. Nå er klokken seks (snart), og jeg har fått nok av denne dagen. Jeg har satt ny rekord i julegaveshopping, som lovt. Bank i bordet! Seks julegaver på 1,5 time. Og da mener jeg uten å ha en fjerneste idè om hva jeg skulle kjøpe da jeg gikk ut døra. Fine gaver er det også! =) Flink! Jeg har skrevet ti julekort, sendt to pakker, vært på trening, og ellers kastet bort unødvendig mye tid på å surre rundt på nettet. Det skjer jo ingenting her! En og annen nisse på Facebook som har kjøpt en geit i Farmville, og avisene er fortsatt bare opptatt av Obama. Det er ikke meningen å være negativ, men jeg vil bare ha ferie og reise hjem, føles som om jeg sitter i et vakuum der ingenting forandres.

Vel, det er vel tid for rengjøring. Jeg skal sette på Absolute Sixties, det er helt klart den optimale vaskemusikken -Beathe og jeg har vasket sammen til den i fire år, faktisk! Ikke helt det samme uten Beathe, selvfølgelig, men vi skal se om ikke støvsugeren får svingt seg et tak. Så skal jeg fortsette på noen votter jeg har mikket med en stund nå. Vanskelig med restegarn -en må jo hele tiden sørge for å ha nok garn igjen i samme farge til en vott til!

Hei hå nå er det jul igjen

Det er ellevte desember. Julestemningen er ikke-eksisterende. Det eneste som vitner om at det snart er jul er pakkekalenderen til Sanne, julenissene jeg fikk av Mormor og adventsserviettene jeg fikk i adventspakka mi. Ja, og adventsflaxkalenderen!

Jeg vil bake pepperkaker, eller aller helst designe og bake et pepperkakehus, men jeg har ingen ovn. Tid har jeg vel heller ikke, hvis jeg ser på listen over alle tingene jeg burde gjort. Egentlig er lista ikke noe å gråte over. Med unntak av "gjøre rent", står det bare hyggelige ting på den. Ingen skoleting. Litt trist når alt jeg vanligvis koser meg med blir ork. Sende pakker hit og dit. Handle julegaver. Lage og skrive julekort.

Jeg gledet meg sånn til desember, men før jeg visste ordet av det, var halve advent borte. Dagene haster av gårde, om kapp med kalenderlyset som stadig forsøker å foregripe dagenes gang. Jeg har lyst til å ha juleverksted, men har ingen å ha det med. Jeg vil gå på juleshopping, men butikkene stenger klokka fem, så da rekker man jo ikke det -bare på lørdager sammen med alle andre. Jeg vil lage julekort, men så meg nødt til å innfinne meg med mindre i år. Noen uinspirerte kort, da kreativiteten ikke var å finne.

Nei, nå skal jeg lage jul. Jeg setter på litt jule(te) musikk, lager meg litt te og skriver noen julekort. Handle julegaver skal jeg også, jeg skal sette rekord i julegavehandling, skal jeg! Klokka er jo tross alt bare kvart på ti, jeg har hele dagen foran meg. Sanne er på skoletur til Köln HELE dagen. Og kvelden. Men når han kommer hjem skal det nok være rent her, gaver skal ligge pent i poser og julekort skal ligge klare for å sendes. Jeg har jo en hel dag....

Dezembre Quiz 2

Og galskapen brer om seg! Her er del 2 av Dezembre Quiz, så det er bare å spisse fingre og tastatur, samt klargjøre de små grå! Linken ligger som vanlig på høyre side av bloggen. Lykke til! =)

I kveld skal jeg a) lage god middag og kose meg med kjærsten (han har vært borte mandag og tirsdag kveld) og b) forhåpentligvis fortsette julekortproduksjonen, i den grad det har vært noen produksjon det er mulig å fortsette. Det ser stygt ut for julekortene i år, folkens. 4 stk så langt, kanskje jeg må trekke lodde om hvem som får...

Oh, kom er eens kijken

Aiaiai! Caramba!
Siden sist har det både blitt en haug med retting -og det har vært Sinterklaas!
Rettingen er det vel ikke så mye mer å si om.... Men Sinterklaas var stas! Nå som det hele er vel overstått er det vel på tide å publisere surprisen her på bloggen? Vel, jeg laget den grønne fisken på bildet. Tegnet den fritt etter fantasien og skar ut i en slags tynt hobbyskum. Fisken kunne åpnes under, og inni den var det en ølboks og en haug med forskjellige typer lakrisfisker. Jeg hadde da trukket min kjære å lage overraskelse til, og han har intet mindre enn seksten (16, en, seks) fiskestenger. Da vi skulle flytte sammen kom vi frem til et slags kompromiss om at han kunne ta med seg åtte (siden han vil ha alle inne...! Vår kåk er IKKE stor!), men ingen av de har vært i bruk siden. Diktet som hører til surprisen skal liksom erte den du skriver til litt, så jeg skrev om disse stengene som bare stod der, men at han i det minste hadde fått meg på kroken! Ølboksen var selvfølgelig til å ha med på fisketuren, og i tillegg fikk han et fiskeblad (magasin). Han ble veldig fornøyd! Sinterklaas er jo midt i blinken for meg, som elsker overraskelser, men jeg ble litt lang i maska når jeg måtte bli morder i samme slengen.. Sanne og jeg hadde da klart å trekke hverandre, så han hadde "operert" en teddybjørn en smule, sånn at gavene mine var inni! Jeg synes det var ganske fælt å måtte klippe opp fine bamsen... Michiel hadde laget et elghode i pappmachè til Jamsijn (de var på "elgsafari da de bodde noen mnd i Norge), og Jasmijn hadde laget en slags vikinghatt med glittersjegg for å gjøre Michiel barsk og norsk (hmm?!). Det var en veldig hyggelig kveld, med elgpasta (pastaen var elghoder, kjøpt på ikea) og elgpastasaus (elgkjøtt), og diverse tradisjonelle sinterklaasgodterier. Og ikke nok med det! For det glemte jeg jo helt å fortelle! Men jeg har tydeligvis vært snill i år, for Sinterklaas og Zwarte Piet hadde puttet fylte sjokolademus og nougatbiter i skoen min! Jippi!
Og enda mer jippi: det er bare 12 dager igjen...! Til hva? Til jeg reiser hjem til jul, selvfølgelig!!!

Dezembre Quiz 1

19:54 Gledelig melding til alle quizzende! Dezembre Quiz 1 er igjen oppe og går, men i en ny fasong. Se til høyre!

19:45 Dette er en melding til alle quizzende: vi opplever for tiden tekniske problemer. Vi gjør vårt ytterste for å løse problemet, og quizen vil være i gang igjen så fort som mulig.

Endelig, ENDELIG er det desember! Å, hvor jeg har ventet på denne måneden! Høsten er desidert ikke min favoritt-tid på året, jeg føler at jeg ofte nærmest lider meg gjennom oktober og november uten annet håp enn at desember med sin lunhet skal komme. Desember med alle hemmelighetene, med stæsjing på høyt nivå og forventninger om å glede noen med pakker under treet i år også. Desember er også quiztid her på bloggen, så om du følger linken her på høyre side, er du plutselig med i den store konkurransen. Det er premier i vente, så det er bare å quizze i vei!


I tråd med den nye "vise frem alt mulig"-trenden her på bloggen, legger jeg ved to bilder også. Det ene er av suppen vi lagde her en dag (den fikk røkt, hollandsk pølse oppi seg også før den ble spist), og det andre er av adventskalenderen jeg laget til kjærsten min! Han ble veldig glad, men skjønte først fint lite. "Så mange pakker? Til meg? Hvorfor? Og med tall?" Som du sikkert skjønner er ikke adventskalendere helt vanlig her, men etter en liten forklaring (bruksanvisning?) så var han veldig fornøyd!

I går var det foreldremøter på skolen. Jeg snakket med flere foreldre som hadde krysset av for at de ville snakke med meg, og jeg tror jeg bestod ildprøven. Etter undervisningen før på dagen, hadde jeg en god del timer å slå i hjel i Amersfoort før de nevnte møtene (liten vits i å dra hjem til Utrecht i mellomtiden, fire timer jobbereising på en dag er litt i overkant!), men heldigvis var det flere av oss. Sammen med hyggelige kolleger testet jeg uten tapasrestaurant i byen, og det var både veldig hyggelig og veldig god mat =) Jeg gikk glipp av Stitch `n Bitch, men dit kan jeg jo gå neste uke.

Nå sitter jeg og kvier meg for å ta fatt på alle prøvene jeg må rette. Jeg var hjemme fra skolen kvart over ni i går kveld, så egentlig vil jeg bare slappe av i kveld. Kanskje jeg gjør det, så får prøvene bare ha det så godt der i sekken!

The Show Must Go On

På onsdag kom Sanne hjem med en overraskelse til meg! Jeg elsker overraskelser! Det han hadde med til meg var bjørnen på bildet! Og nei, det er ikke en kosebamse, sånn egentlig. Det er en varmeflaske forkledd som en bjørn -forkledd som en leopard. Hihi! Jeg ble superglad! Bjørnen ligger i senga mi hver natt, så nå rekker jeg ikke å tenke på å bli ordentlig kald en gang, før bjørnen (og kjærsten) varmer meg =)

På håndarbeidsfronten går det i rykk og napp. Englemaskesjalet har nå blitt så stort (se bildet), men.. Hvor stort skal et sjal være egentlig? Jeg hekler litt videre, jeg! Den fargerike votten (og broren) ble til forrige helg, så nå må trådene til pers og festes alle som èn. Jippi, det beste jeg vet..! Jeg har brukt restegarn jeg hadde i Vamsegarn, synes fargene var ganske freshe sammen egentlig. Vottene skal toves, så de kommer til å se litt annerledes ut når de er ferdige, bilde kommer!

Denne helgen har jeg ikke noe som helst å forberede til ny skoleuke, drømmehelg! Jeg gjorde masse i uka som var, og til uka skal de fleste klassene ha prøver, så da repeterer vi bare litt før det. Det betyr jo selvføgelig en mindre fin uke og helg i vente, med prøver å rette for fem klasser... Men det må gjøres det også. Planen min er å få så mye som mulig unnagjort før jul, for her fortsetter jo denne perioden etter jul også. De tre ukene som er igjen etter jul blir da mindre stress. Ja, forresten -etter mye frem og tilbake har jeg nå fått vite at jeg kan jobbe på skolen frem til krokusferien (ca 20. februar), så da slipper jeg jo å bekymre meg nevneverdig for det i jula også. Nå tror jeg at jeg skal hekle litt videre, eller kanskje lage noen flere julekort? Jeg begynte så vidt i går, men bare pappa har fått smugkikke på årets kolleksjon (over skype). Jeg merker at jeg savner veldig å ha noen flere å lage ting sammen med eller vise frem ting til. Sånn er det vel når en er vant til å bo i kollektiv med 4-5 jenter! Derav alle bildene i dette innlegget (tror jeg), noen må jeg jo vise frem småprosjekter og overraskelser jeg får til!

Apropos overraskelser: her om dagen fikk jeg en pakke i posten! Det var en adventspakke fra Mamma og Pappa! Adventsservietter, pynt, smash, melkedrøm, flaxkalender og adventskalenderlys! Tusen tusen takk! =)

PS: Fiksetriksemannen var her i går -ENDELIG!! Så nå har vi en vifte som faktisk fungerer på badet. Nei til mere muggsopp, sier bare jeg!

The Fixer

Jeg er helt overveldet her! Hele fem (5) mennesker som er interessert i en desemberquiz, og hele én kommentar! Oioioi, tar det mer av naa, saa daaner jeg!

Kan melde om en nedgang i entusiasme paa denne fronten, dog ikke drastisk. Uka har vaert dramatisk: frekke elever og fine greier. Naa er jeg godt i gang med aa "knutsele"(et nederlandsk fint verb som kan sammenlignes med hmm mekke-hobbiere...) min Sinterklaas-surprise! Jeg kan selvfoelgelig ikke avsloere hva det er riktig enda, i frykt for smugsniklesere paa bloggen. Men jeg skal ta bilde av den og legge den ut naar den er ferdig! =) Naa mangler jeg bare presangen selv (til aa ha inni) - ja og diktet.. Ja og aa lage surprisen (ja, de kaller det det)... Hmmm, mangler alt egentlig, men idéene er paa stroem!

Heklingen gaar det jevnt og trutt med, jeg hekler til og fra skolen (paa toget i blant), saa for hver dag kommer jeg naermere et sjal. Moensteret er ca saann som bildet, bare at det er svart. Flere votter lager jeg ogsaa, saa det er ikke fritt for at jeg gjerne skulle hatt mindre jobb og mere fritid. Det er jo saa masse jeg vil ordne! Adventskalenderen jeg har mekket paa er ogsaa nesten ferdig, mer om den siden!

Helene Harefroeken

Ny uke, ny blogg.

Uten regner og stormer det, men jeg sitter inne paa laerervaerelset og bryr meg egentlig fint lite om det. I helga var det nemlig fint vaer, noe vi visste aa benytte oss av. Loerdagen gikk vi tur, hilste paa alle mulige slags dyr ved den lille bondegaarden i parken (undertegnede var selvfoelgelig veldig fornoeyd!), og saerlig de belgiske kjempene (kanin, type STOOOOOOR) var ganske saa fascinerende. I gaar var jeg en tur i parken og saa paa hunder. Det hoeres jo ganske rart ut, men de som kjenner meg vet hvor glad jeg blir av dyr, saa da gaar ofte turen forbi hundeparken like ved. Loerdag kveld boed paa en annen type uteliv: puben. Vi var pa De Rat (rotta), og det var ganske saa ok. Ellers har jeg lekt husflidsjente og strikket litt, rettet et prosjekt, men ellers jobbet fint lite. Skoledagen i dag gikk alldeles straalende, synes det skulle forbli saann! Streng som faen og elever som jobber hardt -prima!

Naa skal jeg bare kopiere noe greier, kjatre litt med et par folk, og saa skal jeg begi meg hjemover til mine flotte 2,5 uker gamle, hvite roser som fortsatt staar like fint. Jeg fikk dem av kjaersten min fordi jeg er saa soet og grei (og saant, tror jeg).

Ha en fin dag!

Better Days

Hei hei, her er jeg igjen. En ny uke har gått, ganske lik den forrige, men ikke på noen dårlig måte. Neida, de to siste ukene har vært fine, de. Energien har så smått begynt å vende tilbake. Jeg trener når jeg kan og har tid, spiser sunt, strikker på kafè, koser meg med Sanne og deltar i møter i tide og utide. Jeg gleder meg til helg igjen, bare en jobbedag igjen nå! Deilig å kose meg hjemme på sofaen med kjærsten etter to kvelder på vift. I dag prøvde vi den andre surinamske sjappa borti sidegata her. Vi har nemlig lagt vår elsk på "Klein maar Fijn", den lille surinamersjappa på hjørnet. Men til vår store overraskelse ligger det en hakket billigere en i en gate like ved, så den har vi prøvd i dag. Surinaams er nam! Undervurdert, er det. Særlig i Norge, der sikkert halvparten av befolkningen ikke har hørt om Surinam en gang... Men over til disse sjappene igjen -konklusjonen ble at han er på hjørnet er og blir best -og hyggeligst, en bra mann, rett og slett. Det er faktisk så godt at jeg ikke skjønner hvordan jeg har kunnet leve et relativt bra liv så lenge uten!

Det nærmer seg både advent, Sinterklaas og hjemreise! Så her er det strikking og hekling, pakkepakking og triksemiksing på høyt nivå. I "norskklubben" har vi trukket lodd: noe som vil si at vi skriver alle navnene våre på lapper, trekker -og det navnet som står på lappen du trekker er den personen du må fikse en overraskelse til. Så innen lørdag 5. desember må jeg ha skrevet et dikt, laget en fantastisk kreativ innpakning (og da snakker vi lage en borg eller skru sammen en robot, liksom!) med en pakke inni, alt dette skal ha en flott sammenheng og representere noe om personen, evt noe fra det siste året. Jeg trodde jeg var en kreativ sjel, men jeg må si jeg sliter med denne, gitt... Apropos Sinterklaas: på lørdag kom han visstnok hit til Nederland fra Spania, som han gjør hvert år. Lite visste jeg der jeg syklet (eller prøvde å sykle) gjennom byen, men det var påfallende mye mennesker, unger med rare hatter (Zwarte Piet -hatter), kostymer, orkestere som spilte i båter seilende nedover hovedkanalen her og et alldeles strålende vær! Det var ganske fascinerende. Det viste seg at Sinterklaas altså hadde funent det for godt å ankomme landet i god tid til 5.desember -han må jo ha tid til å forberede alle overraskelsene og gavene (velkommen i klubben, sier nå jeg!). Men jo, det var riktig så trivelig i byen. Den viktige mannen selv så jeg ikke noe til, for jeg måtte skynde meg hjem fra garnbutikken fordi svigers skulle komme på besøk. Heldigvis skulle han komme i båt, ikke på sin hvite hest, så da gikk jeg i hvert fall ikke glipp av for mye.

Så ja, det var litt fra mitt liv. Hvordan er ditt?

All Things Must Pass

Inspirert av venner og bekjente som allerede er godt i gang med julestria, har jeg besluttet å gi etter jeg også. Jeg pleier egentlig ikke begynne på julekortene før 1.desember, ellers blir det så vanskelig å bevare julestemningen helt til jul! Men i dag har jeg altså handlet inn litt kartong og diverse tingtang, så nå kan jeg så smått begynne å leke advent når jeg skulel føle for det. I tillegg holder jeg på å lage et par julegaver og litt adventshemmelighetsskremmeri, og da koser jeg meg og er i mitt ess. Jeg holder på å hekle et sjal, men for det første så ville det ikke bli helt sånn som jeg og bildet det skulle ligne på ville, og for det andre trekker det litt ut i langdrag -planen var jo å lage flere. Vi får se. Planer kan jo forandres uansett.

Apropos hekling, så var jeg på noe som heter Stitch `n Bitch på tirsdag. Det er en slags hmm sosial strikkeklubb som jeg leste om i et "hva skjer i Utrecht"-blad. Så da gikk jeg en tur dit sammen med sjalet mitt. Det var ikke så verst. Det var mest damer på Mammas alder, et par på Mormors alder, også et par studenter, en fyr (!) fra Australia, også meg. Vi får se, tenkte å st(r)ikke en tur innom neste uke også, det er jo for så vidt hyggelig å skravle og strikke på en kafè.
På mandag var jeg på poweryoga, og i går hadde vi gjester, veldig hyggelig. Denne uka har med andre ord vært litt mer levende enn de foregående, hvor jeg bare har hatt lyst til å gjøre ingenting, eller helst bare sove. Mannen som liksom skal fikse litt ting og tang i leiligheten vår skulle komme i går, men nei. Han kommer i morgen, det er i hvert fall planen. Jeg regner med at det ikke vil være et fuktkorn igjen når han er ferdig! Og alt blir bare fantastisk!

Monday Morning

Mandag. Nok en helg er overlevd, og jeg fikk faktisk gjort al jeg skulle. Jeg skal ikke paastaa at helgen var hverken fantastisk, avslappende eller herlig - men med proeveukeinnspurt, karakterinnfoering og stabler paa stabler med papirerer jeg hadde lovet meg selv aa rydde opp i, var vel det kanskje heller ikke forventet. Formen er fortsatt saa som saa, entusiasmen er fravaerende og resten i beste fall ok. Husverten har i hvert fall proevd aa undersoeke og fikse aarsaken til fukten og muggsoppen i leiligheten, saa slipper jeg kanskje aa doe i ung alder av diverse lidelser muggsoppen kan foere med seg. Det var visst ikke faa!

Paa skolen i dag har det gaatt helt greit. Det er saa rart med disse elevene, det ene oeyblikket tror de at du ikke har peiling paa noen ting (ny laerer), det andre oyeblikket er du froeken allvitende og de ber om hjelp til alt fra franske verb yil hva det skal staa paa morens bursdagskort. Det er jo litt hyggelig da. Ettersom de siste proevene er rettet og karakterene sirlig foert inn, ser det ut til at ingen av mine elever har stroeket i engelsk (noe som her er uvanlig, faktisk), men derimot scorer i snitt hoyere enn vanlig. Rettesystemet er saa og si idiotsikkert, og streng har jeg vaert, saa det kan ikke ligge der. Jeg er i hvert fall kjempefornoyd med resultatene, og foeler meg litt flink tross alt. De fleste klassene mine har 8 i snitt (karakterene er fra 1 til 10), supert!

Naar det gjelder London-turen var den veldig bra. Det var hyggelig aa tilbringe litt tid med deler av familien, vi var paa en stilig utstilling med bilder av 60-talls-band (Beatles to Bowie), var paa Tate, ruslet rundt, var paa en hip indisk restaurant og selvfoelgelig paa Fleetwod Mac-konsert. Det var veldig goey aa endelig se dem live! Leiligheten vaar er ogsaa blitt pimpet litt med Beatles-kjoeleskapsmagneter, og snart opphengte Beatles-, Bowie-, og Fleetwood Mac-plakater. Sist jeg var hjemme tok jeg foroevrig boka Beatles med meg til NL. I mangel av en boksamling, CD-samling eller lignende i huset (litt vanskelig aa ta med seg i en koffert..) har jeg naa i hvert fall favorittboka mi som staar og blunker til meg fra bokhylla =)

It`s Oh So Quiet

Stille.
Stille er det utenfor også, kun lyden av regndråper mot tak og vinduer. Og en og annen bil på vei til et annet sted gjennom regnet. Jeg er hjemme i dag. Har ligget i senga og lest helt til klokken var over tolv. Nå ligger jeg på sofaen i stedet. Vurderer å rydde i noen papirer. "Noen" papirer. Legge sammen tøy. Rydde. Eller å gå ut til regnet.

Var det virkelig ingen som skjønte plottet med forrige blogginnlegg, forresten? Trodde du bare jeg hadde blitt så dårlig til å skrive norsk her i utlandet? Dagbladet tror forresten at "hjelpfull" er et norskt ord. Eller heter det norsk?

Jeg kjøpte en basilikumplante i går. Den kostet fem kroner. Allerede i dag tror jeg den må bøte med livet. Om jeg finner blodrøde tomater, i det minste. Da blir det en massakre på kjøkkenet, ostefylte kjøttboller med hjemmelaget tomatsaus. Tror jeg.

Second Hand News/ London Calling

Ha en fin helg! Og det er mye som er fint. Ingenting er også fint. Eller gjør ingenting =) Eller går på en konsert her rett rundt hjørnet. Av og til mater vi endene i parken. Og vi har det veldig hyggelig sammen =) Hver dag gleder jeg meg til han skal komme hjem fra jobb (hvis jeg er først hjemme). Det er fint å være samboer! Jobbinga er allerede godt i gang, og stablene med prøver hoper seg opp for oss begge her hjemme. Jeg var jo nettop nesten en uke i Norge også, men det skal bli fint å ta en tur til. Vi er Sanne, Bror, MKF Eirik, Mamma, Pappa -også jeg da. Vi skal kose oss fælt på Fleetwood Mac =D, Tate Modern (pappa og jeg i hvert fall) og ellers nyte livet. Det gleder jeg meg til! I morgen reiser jeg til London.

Om jeg bare får kloa i noe puseheklegarn nå, så skal det nok bli ei råd med det meste! Like fullt er jeg i full gang med planer og konkretiseringer av planer hva julegaver angår. Så da er den vel det. Det andre er at hele 6 av 9 ikke tenker på julen i det hele tatt eller synes den er laangt unna. Jeg synes i hvert fall det er viktig å få avklart et par ting, det første er at jeg hadde det veldig hyggelig hjemme i Norge i høstferien. Tiden strekker kanskje ikke til, eller kanskje henger jeg ikke så mye foran dataen, rett og slett? Nå er det jammen for lenge siden jeg har blogget igjen.

Hanen Stend På Stabburshella

Jeg er som regel oppe før hanen galer.
Før hanen galer har jeg allerede rukket å stå opp, fikse meg og matpakke, låse opp alle tre låsene på de to dørene våre, sykle til stasjonen, parkere sykkelen (og det er ikke barebare på en nederlandsk stasjon, særlig ikke på Utrecht Centraal), stå i kø, kjøpe billett, finne toget, spise frokost og lese gratisavis på toget, sløve, gå av toget og gå ti av de femten minuttene det er å gå fra stasjonen til skolen. Da galer halen.

Men bare hvis jeg begynner til andre time. Hvis jeg begynner til første time er jeg oppe LENGE før hanen galer, og da har jeg gått forbi hanen, nådd skolen, hengt fra meg yttertøyet, drukket kaffe, funnet nødvendige bøker og andre nødvendigheter, sagt "god morgen" til min første klasse og undervist i 30 minutter, før hanen galer. Det er vel ikke verst?

Alt dette tenkte jeg ut mens jeg gikk til skolen en dag. Hanen gol akkurat i det jeg passerte den på vei til min første, og skolens andre time. Den ville ikke stoppe. Den gol og gol. "Jada, jeg har vært våken lenge, jeg", sa jeg. Enten så hørte den meg ikke, eller så ville den bare ikke høre på det øret. I den grad haner har ører. Som biolog burde jeg selvfølgelig vite alt om dette, men jeg nedlot meg likevel til å ta en kjapp googling på "ører hos høns", hvorpå jeg fant en artikkel om "kry hane holder hønene i ørene", så da har de vel det. Neste treff på google var "kattene mine lager engler i snøen", så hvor vidt en skal tro på søkemotorer der treffene inkluderer artikler fra Märthas engleskole er noe usikkert. Det som imidlertid er helt sikkert er at jeg har jobbet min siste jobbedag for de neste ti dagene, noe som betyr at jeg har FERIE! Jippi!

Tilbake.
Jeg har vært ute i det kalde, kalde været. Det kalde, fuktige været som går gjennom marg og bein. Brrr! Lurer på hvordan jeg skal overleve vinteren, nå er det jo bare oktober.
Jeg syklet til doktormannen. Han var ganske hyggelig i grunn, men han kunne si fint lite om hvorfor jeg har vært halvsyk og slapp nå i en evighet. Etter litt om og men måtte jeg sykle et annet sted for å få tatt en blodprøve (eller fire faktisk), så er det vel bare å vente og se. Jeg synes det hadde vært fint hvis legen kunne finne ut noe. Jernmangel, for eksempel, er fint og konkret. Spis jern, så føler du deg nok superpigg superfort. Det hadde vært en bra diagnose.

Jeg har som sagt fri i dag, siden en del av klassene mine er på leir. En ekstra fridag er fint. Da kan jeg vaske og vaske klær og fikse og sånn. Få i gang den lenge etterlengtede nettbanken. Kanskje jeg skal gå en tur i parken og se på hunder også? I forrige uke var Anja her på besøk, og på fredag satt vi tre timer i strålende vær og strikket og så på hunder. Det var fint å ha en venninne på besøk, og ikke minst en likesinnet hva hunder angår. Vi så sikkert 80 hunder, masse forskjellige raser -til og med en Saarloos Wolfhond.
På kvelden kom Michiel og Jasmijn på besøk, og min kollega Erin. Sanne kom hjem fra England, så det var riktig fullt og trivelig her i stua!

I morgen er siste jobbedag før den etterlengtede høstferien. Jeg skal gi to leseferdighetsprøver, en vanlig prøve, en diktat og to vanlige timer, så dagen burde -i teorien i hvert fall- være overlevbar. Og på mandag setter jeg kursen mot Gardermoen -på tide! Føles ut som år siden jeg sist var hjemme! Sikkert fordi internett lot vente på seg, så det ble lite skyping. Gleder meg til å dra hjem en tur!

Nå må jeg gå.
Jeg har fri i dag.
Men nå må jeg gå.
Kommer plutselig tilbake.

Update

Til tross for manglende internett, og dermed mangel på oppdatering, har denne bloggen fortsatt over hundre besøkende i uka. Jeg må si jeg synes det er ganske imponerende! Jeg har imidlertid gode nyheter hva internettstatus angår: etter å ha overtalt installatørmann nummer to (jeg klarte ikke å fikse det selv, for det var noe feil på linja, installatørmann nummer èn klarte ikke å fikse det heller) om at han ikke behøvde å enten rive ned stueveggen eller grave opp asfalten utenfor huset for å fikse internett til meg ("dette forstår nok ikke du, dette er langt mer komplisert enn hva du tror, du må kontakte huseieren og få dem til å rive denne veggen!"), har jeg altså internett. Det lønner seg å stå på sitt i blant. De forrige leieboerne hadde jo internett her! Det var visst litt av problemet, at deres linje blokkerte for vår. Whatever! "Det må jo finnes en lettere måte å fikse det på", sa jeg. "Jeg kan ta meg en tur til en boks borti gata", sa mannen. Som sagt, så gjort, og da han kom tilbake hadde han fikset internett. "Men neste gang må du ikke tro det blir like enkelt!" Neivel. Skjønte fint lite av det hele. Men internett virker i hvert fall, og jeg har fått koblet inn det trådløse nettet, så nå sitter jeg på senga og skriver mens Anja er i dusjen. Anja er nemlig på besøk fra Norge! Det er veldig hyggelig! =) I kveld kommer det litt flere folk hit, så da skal vi duke bordet med småretter og gode greier. Sanne er i England med et skoleprosjekt, men kommer hjem i dag. Gleder meg! Ellers har jeg masse å melde, men dette er ikke tiden for det. Nå skal jeg nemlig hoppe i dusjen jeg også, og så skal vi ut å handle inn til i kveld samt nyte kafèlivet. =)

I Fought In A War

Denne uken hart vaert saann passe kjip saa langt. Det var paa tide aa fortelle en del av elevene noeyaktig hvor skapet skal staa (det skal helst staa paa mitt kontor, som jeg ikke har, mellom ringetidene og vaere helt stille og konsentrert...), og jeg har derfor sendt x antall elever av gaarde med straffelekser. Jeg nevner ikke noe tall, bare at 20 >x> 10. Som alltid er det noen som ikke gjoer det de skal, heller ikke straffelekser, og da blir det braak. Saa denne uka har involvert en del klasseforstandersamtaler, elevsamtaler og dobbelekstra straffelekser og verre ting. I tillegg er jeg troett hele tiden og savner et stort antall personer, jeg nevner ingen navn, men x>20. Venner og familie, noen aa ringe til (rettelse, skype saann at jeg kan ringe til noen) eller bare noen aa ta en tur paa kafé med saann plutselig. Kjip uke. Heldigvis er kjaeresten min superfantastisk! I dag har jeg hatt tre timer saa langt, alle gikk veldig bra. Kanskje medisinen begynner aa virke? Jeg satser paa en stigende kurve, hvor jeg til sist sitter paa toppen og alle elevene alltid gjoer som de skal (haha, yeah right!). Heldigvis har jeg ogsaa noen helt supre klasser, som jobber iherdig og hvor vi kan finne paa morsomme krumspring i blant.

I dag er det langaapent i byen, saa jeg tror jeg skal ta meg en tur og kjoepe litt malesaker. Jeg blir snart deprimert av hvor lite jeg har aa gjoere (skaff meg et liv!), saa naa maa malehobbien til pers. Ute skinner sola, og jeg skal bare undervis litt til, ordne en haug saker og greier, og saa skal jeg hjem og lage en god middag. Og rette 60 oppgaver... Eller kanskje jeg gjoer det en annen dag. Men det er ikke saa verst egentlig, 60 spoekelseshistorier! Vi hadde det ganske artig i klassene i dag naar noen av elevene leste opp sin historie, jeg liker kreative oppgaver! =)

Ok, nok snikksnakk! Jeg skal ha en fin helg, saa faar du ha det ogsaa! Paa loerdag skal jeg til Amersfoort til Erin, en kollega paa lunsj, og hun skal vise meg byen. Gleder meg! =)

Oppdatering, kl 15:37:
Naa har jeg booket flybilletter hjem (19.oktober) og billetter til London uka etter -OG jeg har faatt mail fra internettmannen om at internett kommer neste uke. Bedre. Svaert mye bedre!

Red Rabbits

Bare et aldri saa lite hallo her fra laererrommet pa Atrium. Beklager mitt lange fravaer, men det er nok ikke bare dere som har lidd under det: jeg var nemlig syk hele forrige uke. Stakkars skolen. Uten internett hjemme er det vanskelig aa oppdatere bloggen (og kjedelig(ere) aa vaere syk). Forrige uke var altsaa lite begivenhetsrik, og gaar neppe inn i historien som noe som helst. Men naa er det en ny uke, og med den nye muligheter. Jeg har fikset meg et treningskort, saa naar jeg foeler meg helt frisk igjen skal jeg inspisere treningstilbudet paa sjappa ved kanalen.

Der jeg bor er det en stor vindmoelle i en gate like ved, og et stort vanntaarn. Det er fint aa se paa. I gaar loep det mange hester i gatene. De hadde vogner fulle med mennesker etter seg, og gaten ble litt ekstra hyggelig. I stroeket der vi bor er det mange fine kaféer og puber, saa om noen kommer paa besoek er det duket for pub til pub-runde. Ellers er det en kinesisk og en indonesisk/surinamsk take-away-sjappe, en italiensk isbar, pizzasjappe og en greker paa hjoernet som selger dyr pommes frites og annet rael. Og en haug smaa groensaksbutikker. Det er fole fint aa bo der, rett og slett! Jeg maatte bare fortelle om gata mi, for det hadde jeg plutselig lyst til. Jeg skriver med en oppbygningslogikk som foersteklassene mine. Det er fint.

Noe som ogsaa er fint er vaeret, saa naa tror jeg at jeg gaar hjem. Kommer plutselig tilbake!

School

Riiiing! Skoleklokka ringer, eller tuter, vil jeg heller si. Timer, friminutt, elever og laerere tutes ut og inn og gir struktur til en ellers tidvis kaotisk skoledag. Skolen er ikke saa kaotisk i seg selv, her er det mest ordnet og strukturert (paa en positiv maate), og en har alltid noen aa spoerre. Men uke to i ny jobb er det ikke til aa unngaa at det fortsatt foeles overveldende i blant -alt en maa huske paa. Men det gaar veldig fint, jeg trives og foeler meg stadig mer hjemme her. Klassene mine er stort sett noen solstraaler, og i dag, for eksempel, har jeg hatt en alldeles topp dag med den ene timen bedre enn den andre. Den ene klassen min (som jeg ikke hadde i dag) er litt vrien aa faa taket paa, men de gaar for aa vaere noen vriompeiser, saa samme kan det vaere! Vi er en haug med nye kollegaer her, og alle, baade nye og gamle kolleger er hyggelige og hjelpsomme.

Ellers skinner solen i Utrecht innimellom hoeststormene, og aa vaere samboer er bare supert! Vi har faatt baade flyttet inn og pakket ut det meste, og leiligheten ligner faktisk paa et koselig sted aa bo. Vi mangler fortsatt litt smaatteri og noe paa veggene, men vi koser oss faelt i vaart nye krypinn. Anlegg er koblet opp vi har (nesten) alt vi trenger. Foreloepig er det nemlig ingen utsikter til internett, saa eventuelle bilder av leilighten lar nok vente paa seg, er jeg redd. Siden sist har jeg ogsaa blitt offisiell nederlandsk statsborger -so long suckers! Neida, men har et personnummer og snart alt annet en trenger for et liv ogsaa (bankkonto, forsikring, jeg nevner i fleng).

Livet er altsaa pluss og meget bra, og med internett hjemme saa blir bloggen det ogsaa. Inntil videre faar vi alle noeye oss med sporadiske oppdateringer innimellom slagene her paa skolen. Tot ziens!

Little Bit

Jeg fikk bare lyst til aa skrive et par setninger. Jeg gleder meg saann til aa flytte inn i den nye leiligheten! Og grugelder meg til aa moete klassene mine, det blir spennende! I morgen er det nok en infodag av et slags slag, foer det virkelig begynner paa tirsdag. Wish me luck!

PS: Takket vaere snille foreldre som triksemikset kodene har jeg naa igjen tilgang paa MIN ID-koder. Det er faktisk ganske praktisk aa ha, for de som maatte lure paa det. (snille foreldre ogsaa, forsaavidt!) Da slipper man for eksempel aa faa tredje gangs advarselsbrev fraa en sint Laanekasse...

I Remember Nothing

Naa sitter jeg her i Amsterdam etter en lang sommer i Kina og hjemme i Norge. 11 ukers sommerferie skal paa ingen maate kimses av, men jeg merker det er paa tide med litt hverdag og rutiner naa snart!

Jeg sitter her i tanta mi sitt hus (hun er paa ferie), neddynget av ti boeker jeg skal klare aa faa en viss oversikt over innen tirsdag. Snart begynner jeg nemlig i min nye jobb -spennende! Samme dag overtar vi noeklene til vaar nye leilighet -for ja -vi har et sted aa bo! Det er en koselig leilighet i et fint stroek ganske sentralt i Utrecht, og jeg kan ikke vente med aa flytte inn. Det blir rikitgnok litt "alt paa en gang" med ny jobb og ny leilighet samme dag, men hey, det burde jo redaksjonen vaere vant til by now.

Gruer meg litt til aa begynne i jobben, men vi faar haape det gaar bra. Jeg var og snakket litt med rektor i forigaars, og fikk omvisning paa skolen, og det virker riktig saa bra. I morgen er det en dag for nye laerere, saa da er det bare aa moete opp med et stort smil og ta flittige notater. Ellers var det en haug med papirer jeg skulle ordne opp i: laanekassen, forsikringspapirer hit og attester dit, men hukommelsen visste aa stikke kjepper i hjulene -noen papirer var blitt igjen i Norge, og noen befinner seg paa ukjent sted -mest sannsynlig i en sekk hos kjaersten min. Og den derre MIN ID som liksom skal vaere saa flott blir det i hvert fall bare tull med for en gammel laanekasse-ringrev. Puh. Jeg merker at hjernen min er i ferd med aa bli litt overanstrengt allerede, etter denne lange ferien, og jeg faar gjort fint lite. Og den skolen jeg jobbet paa forrige semester gidder fortsatt ikke aa gi meg noen penger -de tror visst man kan leve paa bare luft. Spe paa med litt kjaerlighet, saa gaar det ikke saa verst, tross alt. Jeg skal legge ut bilder av leiligheten naar jeg faar tid og noekkel -og om noen vil ta seg en tur og inspisere er dere hjertelig velkomne! Jeg er forresten tilbake paa mitt nederlandske nummer, saa om du bruker det norske, faar du sikkert ikke noe svar...

New Life

Da nærmer min ti uker lange ferie seg slutten, og jeg er klar for å forlate moderlandet til fordel for fedrelandet igjen. I kveld setter vi oss på flyet, og innen da er vel livet litt på nytt ferdig sortert og lagt i ulike esker. Det er det for en stor del allerede. Noe av alt jeg hadde med ned fra Bergen i sommer har jeg til nød fått lov (tatt lov?) til å plassere på loftet, mens noe ligger klart i esker sånn at Lisa og Andrè kan ta det med nedover til mitt nye liv når de kommer på besøk. Innen den tid har jeg kanskje et sted bo også? Vi jobber med saken, men med bolig- og megler-haiene i Utrecht er det ganske mye jeg synes er ganske mye lettere enn å finne et ålreit sted å bo. "Dusj og toalett deles med to andre", "kjøkken deles med tre andre", "dette rommet med sovekrok, kjøkkenkrok og arbeidskrok, på 21 m2 er ledig fra..". Jadda, til tross for at jeg alltid har vært utrolig heldig med kollektivene jeg har bodd i, og at jeg har hatt mye moro og koselige stunder der jeg ikke ville vært foruten, merker jeg at jeg er litt ferdig med kollektivlivet nå. Alt går, men ettet siste halvårs kaoskollektiv med ti andre, ser jeg frem til å sitte med kjæresten min på sofaen vår under pleddet og spise druer etter middagen vi har laget på kjøkkenet vårt i leiligheten vår og bare nyte lyden av kjøleskapet vårt som durer og synet av vår oppvask, ikke alle andres.

Inntil videre har jeg altså ikke noe sted å bo, sånn egentlig (kan bo hos tanta mi, Machteld, en stund), men jobb, det har jeg. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til å begynne på ny skole i ny by med nye klasser igjen, etter forrige semesters "koseklasse". Men det går vel på et vis.

Ellers skal jeg prøve å oppdatere bloggen litt oftere nå fremover. Det blir nok tid til det, om ikke annet som et avbrekk mellom alle bunkene med prøver jeg må rette, timer jeg må forberede og ikke minst timene jeg skal være på trening. Men apropos plikter, så må jeg nesten løpe nå, og gjøre min plikt som borger og stemme før jeg forlater landet. Sayonara!

I`m Alive

Hei og hopp alle i hopa!

Til tross for et langt fravær, kan jeg forsikre dere alle om at redaksjonen lever i beste velgående.
Først var det jo denne fordømrandes sensuren i Kina, så det ble mildt sagt lite blogging der -med unntak av disse blogg-mailene noen av dere kanskje var så heldige å motta. Og siden har det gått slag i slag med roadtrip til Bergen for å hente etterlatenskaper etter redaksjonens liv i Bergen -eller nærmere bestemt -hente redaksjonens liv i Bergen.
Velmenende bekjent:"Kan du ikke bare selge alle tingene du har der, da?"
Redaksjonen: "Eh, jeg har på en måte hele livet mitt der, da"
Velmenende (?) bekjent: "Men hvor mye kan det være verdt, liksom?"

Det var i hvert fall verdt en tur til Bergen, så med pappas varebil, onkels sykkelstativ og redaksjonens kjæreste, bar det over fjell og vidder til vestlandets hovedstad. Vi fikk sett oss litt rundt og slappet av, møtt Nina, klatret ned Fløien, tilbragt 5 timer på legevakta og litt av hvert, før vi noen dager senere kjørte ned i øspøs-regnvær med en stor seng på taket. En lærer jo i hvert fall å stole på seg selv, når en først skrur på takgrinda etter beste evne, derettter pakker senga inn i plast og fester denne på nevnte takgrind etter beste evne, før en suser av gårde ti timer hjem til Moss. Det gikk helt fint.
Siden gikk turen til Kristiansand for å besøke Beathe og Kristian, hvor også gutta boys dukka opp. Veldig hyggelig, som alltid, og jeg må si jeg er imponet over den fine kåken paret har skaffet seg! Det er vel ingen som lurer på hvor Fredtungjengen-treffene skal holdes de neste ti årene...

I det siste har det regnet fælt. Jeg er egentlig motstander av å la dette påvirke humør eller noe som helst, men i går var jeg litt sur. Hvor er sola? Du må ikke tro det ble mye bading i Kina, så det var noe av det jeg så frem til her hjemme. I sol. Jeg kan jo selvfølgelig bade nå også. Men det blir ikke helt det samme. Jaja. I morgen skal vi på fisketur med Bess, det blir i hvert fall superstas! Også skal vi nok frekventere diverse hytter og øyafestivalen. Ja, og finne oss et sted å bo, da. Jobb fikk jeg meg nemlig da jeg stakk innom på et jobbintervju den ene dagen jeg mellomlandet i Nederland i sommer. Et vikariat, men like fullt en jobb. Ja, dett var dett, nå må jeg løpe! Har forresten tenkt å bake sånne store skolebrød jeg hadde på bursdagen min for et par år siden (enten i dag eller i overimorgen) så de av dere som er så heldige å lese dette i tide må bare komme innom å smake!

Morning Song

Jeg skulle skrive så mangt i går. Et utsvevende innlegg, med betraktninger og opplevelser.
Men jeg måtte pakke. Og Skype. Og tromle tøy. Og så var klokken halv to.

I dag reiser jeg til Kina. Nærmere bestemt til Kunming -eller for å være helt nøyaktig, til Anna! Jeg gleder meg som en liten unge til å se henne igjen! Men først må jeg reise en stund. Med metro, over grensekontroller, gjennom kinesisktalende kjøpesenter, med buss, og så med fly.
Det går sikkert fint, men jeg stod opp litt tildig for sikkerhets skyld. Ha en fin dag!
Nå skal jeg spise min nye favorittfrokost: Ristet bræd med peanøttsmør og blåbærsyltetøy....

PS: Skal hilse fra den store buddhaen!

Countess From Hong Kong

Det føles som en uke er gått siden jeg sist la fingrene på denne blogg.
Et par dager er vel nærmere sannheten. I dette innlegget skal jeg altså finsortere alle inntrykkene og hendelsene fra denne uken, som ikke er en uke, og presentere det for dere lesere, skjønt jeg selv ikke har sortert det enda. Det er derfor mulig dette blogginnlegget både blir langt og kaotisk, så for å gjøre ting litt mer oversiktlig, velger jeg å gi hvert avsnitt en tittel. På den måten kan du i ro og fred forberede deg på hva avsnittet handler om før du leser det, eller du kan rett og slett hoppe over avsnitt du mener ikke interesserer nettopp deg. Jeg ville hoppet over været. Jeg vil, før du begynner/ kaster deg over avsnittene, gjøre oppmerksom på at avsnittene ikke kommer noen annen logisk rekkefølge enn det min hjerne der og da kan pønske ut. Ikke viktig, viktigere, ikke morsomt, morsommere, og slett ikke alfabetisk. Nå, hopp i vei!

Været
Jmf værmeldingen Alf Martin postet på sin blogg var det visst meldt rundt 30(tredve, ikke tjue som jeg først skrev!) grader, torden og regn hele denne uken. Jeg synes ikke det har vørt så langt unna! Vi har rikitgnok hatt mye relativt fint vær også, men med en luftfuktighet opp mot 95%, torden og lyn flere kvelder (og netter, hjelp!) på rad, vet jeg nå ikke helt. Denne byen er konstant omgitt av et lag våte skyer, og du blir klam og svett bare av å tenke på å gå utenfor døra. Det tenker vi ofte på, og som tenkt så gjort. Vi har svette mye de siste dagene. Særlig da vi klatret opp til

The Ten Thousand Buddhas Monastery (se wikilink her)
ligger inne i skogen her et sted. Riktignok på et annet fjell, så færst må en gå nednednednednedned (osv) Dogway (en sti med bjeffende vakthunder). I varmen er det slitsomt nok. Men når en har gått akkurat så langt ned at en tror en er helt nede i byen -da går man opp igjen. Halvveis opp var jeg så varm, så higende etter pusten og full av svettebekker som jeg ikke trodde var mulig. Til tross for redaksjonens til tider overdrivende tendenser, ligger ikke tempelet spesielt langt unna, det er bare den varmen -kombinert med fuktigheten. Vi nådde trappene hvor hundrevis av gullbuddhaer hilste oss velkommen oppover de mange hundre trappetrinnnene. Det var utrolig imponerende, stilig. Om noen av oss lurte på om vi skulle orke å gå opp, så lurte i hvert fall ikke jeg lenger på det. Vel oppe så vi en plass omkranset av buddhaer, et tempel med tusenvis (12.000) små buddhaer, og enda et tempellignende bygg lenger oppe i skogen. Ved en bekk var det plassert buddhaer ridende på rådyr, på fiukser, skilpadder og snakkende med frosker, nesten trollsk! Vi bestemte oss for å starte nedstigningen, og loffet ned til travle Sha Tin. Derfra vandret vi blant folkevrimmel, gjennom kjøpesentere og langs en elv til koselige Tai Wai, hvor vi besøkte noen markeder, spiste is og generelt nøt livet. Med vi så mener jeg i dette tilfellet (eller denne dagen) redaksjonen og

Birgitte
bor helt alene i i huset i skogen til vanlig. Dæggern hun er tøff! Egentlig skulle det vært tre andre voluntører her og drevet hostellet sammen med henne, men siden det ikke er det bor hun alene og hjelper til med diverse andre ting på Pilgrim Hall i stedet. Hun er utrolig koselig, og jeg er utrolig glad for at jeg får lov å bo her! Hostellet er egentlig stengt, men siden Alf Martin kjenner henne får jeg lov til å bo her. Vi har det veldig hyggelig sammen, og siden Alfie har vært syk noen dager har Birgitte lekt guide. Supert! Det er også hennes laptop som sørger for min relativt aktive internettilkværelse. Det eneste problemet med den er at den ikke vet forskjell på

Æ og Ø
Eller det vil si: Birgitte er dansk, og det er laptopen også. Det er forsåvidt veldig fint, for da har laptopen alle bokstavene jeg trenger! Men av en eller annen merkelig grunn så har danskene bestemt seg for å ha æ og ø på motsatt plass av hva vi nordmenn har, noe som fører til relativt mange feilstavelser. Ikke ante jeg at det norske sproget hadde så mange æer og

øer
Eller æya, Hong Kong Island, selveste Hong Kong om du vil. Der har vi nemlig vært i dag. Og med vi mener jeg denne gangen Alfie og meg selv. Vi skulle egentlig opp på the Peak og se utover hele Hong Kong (heretter omtalt som HK), men været (se første avsnitt) viste seg å ha andre planer. Det lå tungt og tett og ville ikke la oss se noe særlig som helst. Så etter at vi kom vel over med Star Ferry, fortsatte redaksjonen sin leting etter

Postkort
Blant alle turistnæringer har de visst glemt en nisje i HK: det er ingen som selger postkort! Den nærmeste "landsbyen" til der Alfie bor er overhodet ikke noe turistmål (Vi er jo i Groruddalen, Vibeke, det er klart de ikke selger postkort her! (del av opphetet samtale om HK/ Sha Tins beholdning av postkort jmf Oslos beholdning av postkort)). Saken er at jeg ikke har sett et eneste psotkort, langt mindre et postkortstativ noe sted siden jeg kom. Det gjør jo selvfølgelig en postkortskriver som meg noe nedfor, eller kanskje til og med på grensen til desperat (!), og hver gang Alfie foreslår et sted vi kan gå (det være seg en annen del av HK, en restaurant, trikken, ferja, en kafè, ned en gate etc) har jeg spurt "Har de postkort der?" -og JA, jeg blir litt sliten av meg selv! Men i dag altså -O LYKKE! -fant vi endelig postkort. Vi måtte riktignok spørre en turistbussmann, og klatre opp to etasjer til et nærmest forlatt kjøpesenter. Og der, i en bokhandel, sto de. De hadde til og med et helt stativ! Jeg kjøpte straks hele stativet, og har nå et antall kort å skrive. Sliten med lykkelig kan jeg se tilbake på en vellykket dag. Også gavene jeg kom over som egnet for pappafronten er jeg svært fornøyd med. Utenom det var det selvfølgelig fint med

Marked og Lysshowet
på HK Island skyline, men er usikker på om dette bær nevnes i mer enn en setning.

Buddhaen med stor B
er mulig mål for morgendagens utflukt. Det er visstnok verdens største sittende utendørs buddhastatue av bronse i sørøst asia (rekorden slås dermed kun av alle buddhastatuer som er større liggende, stående, i gull, sølv, sten, tre, innendørs og annensteds, for å nevne noe), men stas blir det nok uansett. Jeg kunne selvfølgelig lagt ut om besøk på ymse av HK lunsjsjapper med travle HKere, travle gater, travelheten her i byen og så videre. Men nå er det jammen jeg som har det litt travelt. Med å komme i seng, riktignok. Det har vært en laang dag, og nå er klokken to om natten. Jeg tror jeg skal gå og prøve å sove. Det ville sikkert gått bra om det ikke var for

Tikketikkene og kakkerlakken
som vi så på kjøkkenet i sted. Den var sikkert minst så stor at den ville fylt en stekepanne nesten. Og tikketikkene er sirisser eller sikader som synger (vræler!) uavbrutt her i skogen. Plutselig blir alle enige om å øke lydnivået, så kommer en bølge med klikketikkebråk. Så igjen. Og igjen og igjen og... Zzzzz. God natt! Blogges mere en annen dag!

Bungle in the Jungle

Jeg bor i et hus på et fjell. Huset ligger helt for seg selv.
Fjellet er fullt av skog, fuktig jungelaktig skog.
Fra terrassen ser jeg utover Hong Kong.
I skogen er det giftige tusenben og kobraslanger, villhunder og angrepslystne aper, men ellers er det ikke så farlig. Inne i huset har strømmen gått 15 ganger siden jeg kom i går, og det er gekkoer og kakkerlakker. Nå høres kanskje alt dette litt verre ut enn det er, for ingen av disse uhumskhetene har hittil blitt observert av redaksjonen. Kun et antall mygg, og en luftfuktighet på sånn 80% (her skulle du vært, muttern!) -og det er visst mindre enn det har vært i det siste. Jeg bor i et slags ungdomsherberge som for tiden er stengt, kun ei vel,dig hyggelig dansk jente har fast tilholdsted her. Skolen hvor Alf Martin bor er en 10 minutters skogstur unna. Fascinerende at i en by der alle bor oppå hverandre, er det også såpass mye natur.

Flyreisen gikk helt fint. Til tross for hysteriske tilstander på flyplassen her (svineinfluensa), fikk jeg møtt Alf Martin til avtalt tid. Det hjelper å juge litt i helseskjema. Jeg har for eksempel hatt litt vondt i hodet i det siste, tett og rennende nese (allergi), men dette unnlot jeg fint å krysse av i skjemaet alle måtte fylle ut. En toetasjers busstur over seriøst voldsomme broer og veikonstruksjoner, med et overveldende antall skyskraper i øst og vest (og nord og sør), og vi var i Shatin, den nærmeste "landsbyen" til der Alf Martin bor. Og ja: landsbyer har også skyskrapere og minst 12 kjøpesentre.

Vi hadde en veldig hyggelig kveld i går. Vi kikket litt i en bok om Hong Kong og puttet noen ting vi ville gjære på listen. Den ble ikke avskrekkende lang. Alfie er litt halvsyk, så inntil videre tar vi det pent. Men i dag skal vi i bryllup!

She`s Leaving Home

"Denne leiligheten er tilgjengelig umiddelbart
(tidligere er også mulig ved spesiell avtale)"

Det er onsdag, det er dagen før jeg reiser.
De siste dagene har vært preget av sortering av ting og klær i tre hauger: 1) Ta med til Kina, 2) Sette hos Machteld for sommeren og 3) Ikke ta med til Kina eller lagre for sommeren, men ta med til Norge etter Kina... Også jeg som elsker å pakke! I går var jeg hos Machteld på middag, så nå er det toget gått, hva lagring der angår. Det ble to store kofferter på loftet. På rommet her sitter jeg igjen med et halvkaos og tomme vegger. Det slo meg i går hvor sliten og lei jeg er av å flytte egentlig. Alltid et nytt sted, alltid pakke sammen og dra. Men samtidig er jeg glad for å forlate dette galehuset her. Kanskje jeg begynner å bli gammel, eller kanskje (sikkert) det er veldig lytt her, eller en kombinasjon. Å våkne hundre ganger hver natt fordi folk skråler i gangene når jeg skal opp halv sju for å gå på jobb føler jeg meg litt ferdig med nå. For ikke å snakke om all den skitne oppvasken og rotet på kjøkkenet, å aldri ha verken plass, utstyr eller mulighet til å lage mat i fred og ro. Når det gjelder leilighet og jobb, så er ingen av de delene i boks enda. Planen er å reise til Kina, så til Norge - så kikke etter jobb/ leilighet på nett, så reise til Nederland. Jeg drar uansett tilbake hit i midten/slutten av august. Det ordner seg sikkert! Akkurat nå holder jeg på å fikse ferdig prosjektet mitt: en trillion fargerike konvolutter med kort, brev, bilder og sånt som jeg skal få folk litt rundt om til å putte i posten her i Nederland -til kjærsten min! Hihi, han kommer sikkert til å bli bra overrasket når han får kort hver dag jeg er borte... =D Håper bare ikke norsken hans er blitt så bra at han sniker seg inn her og leser og finner ut overraskelsen... Hihi!!!

BLOCK Rockin` Beats

WARNING
Det sies at blogspot.com for tiden er sensurert i Kina.
Dette innebærer at redaksjonen på ubestemt tid ikke får tilgang til denne bloggen.
Men tro ikke at redaksjonen lar seg stoppe så lett. Med mindre de sensurerer hotmail og gmail igjen også, vil redaksjonen etter beste evne rapportere fra Kinaland. Om nettopp DU ønsker å motta bloggen i mailform, send en mail til viviciana ætt håttmail dått kåmm, eller føy til mailadressen din i kamuflert form (for å unngå spam), som en kommentar til dette innlegget, så skal vi se om det kan la seg ordne. Om du ønsker kort (i posten) kan det være en idè å sørge for at redaksjonen for postadressen din også på et vis, med mindre du innerst i hjarterota vet at du sikkert står oppført i redkasjonens adressebok et sted.

Dreams

Lenge har jeg drømt om en billett til Fleetwood Mac.
Jeg ønsket at de skulle legge ut på en turnè, men trodde ikke det kom til å skje.
Så la de ut på turnè, men bare i Amerika. Argh! Jeg puslet med datoer og kikket etter flybilletter, og et stadig tilbakevendende spørsmål denne våren har vært "to go or not to go". Rykter har hevdet at de kanskje kommer til Europa også, men ingenting var sikkert. Forrige helg var siste planlagte konsert i USA, og jeg vurderte å dra til det siste. Men i går fikk jeg altså et tips fra min kjære bror om at Fleetwood Mac -billetter var lagt ut for salg -i London! Så jeg kastet meg over dataen som en løve etter en sebra, og vips -etter litt diskusjon over Skype med Pappa og på mobil med Bror: 6 billetter til Fleetwood Mac! Så nå reiser jeg med kjærsten min, Mamma, Pappa, Bror og kjærsten hans! Weeee! =D

Idiot Walk

Bloody hell!
Her satt jeg i fred og fordragelighet og visste ingenting.
Jeg satt og kopet, loket om du vil. Gjorde fint lite, i den grad tegne og surfe er lite. Behovet for kaffe begynte å melde seg -eller det vil si, det hadde det gjort lenge, men først nå var behovet blitt stort nok til å gjøre noe med det.

Bloody hell! Kaffemaskin borte!!!

Hvordan tror de jævlene at jeg skal kunne overleve uten?
Også med et musikkbibliotek som ikke virker (igjen. Det er harddisken denne gangen, jeg vet det nok). Så jeg drikker sur kaffe og er litt sur. Jeg hadde glemt HVOR vondt pulverkaffe egentlig er.
Og jeg som hadde en slags halvveis intensjon om å skrive om den fine helga mi? Pulverkaffe my ass. Og da har jeg ikke engang nevnt alle de svarte fluene og bananfluene som bor på kjøkkenet. Du tror kanskje det er en smal sak å fjerne dem? Men når du bor med ti vasehuer som hver i tide og utide har ti andre vasehuer på besøk -og som etterlater seg matrester og skitten oppvask og mat overalt, så skjønner du kanskje at det hjelper lite om jeg pliktskyldigst tar ut søpla og skrubber alt, når det ti minutter senere er tjue fluetiltrekkende søppelgjenstander og oppvask overalt...! Argh!

Crash Boom Bang

Hver morgen våkner jeg av en dunkelyd.
Det høres litt ut som om noen prøver å tvinge Eiffeltårnet opp ned ned i bakken, og med tanke på ristinga, så føles det sånn også. Det er ikke det beste jeg kan tenke meg å våkne til.

Siden jeg nå har ferie eller hva det kalles, synes jeg det var litt tidlig å våkne av dette spetakkelet klokka ni. Men nå har jeg i hvert fall spist frokost (rugbrød med skinke og avocado) og sjekket om det har skjedd noe nytt i verden (nei) og sjekket om jeg har fått svar på jobbsøknad (nei).

Jeg må si det er trist når fly faller ned fra himmelen. Særlig siden jeg snart skal befinne meg noen titalls tusen meter over hav og land selv, i noe som timeantallsmessig ligner urovekkende mye på et døgn. Men jeg må si at medias dekning av det hele tidvis grenser til tragikomisk. Her tatt fra Dagbladet: "Også minst flere andre familier fra hele verden mistet et barn i katastrofen." Hva slags setning er det, liksom?

Sky Pilot

Flyene skriver hvite koder det er vanskelig å forstå på den blå himmelen.
Dagen er fin, men den er også et vakuum av udefinerbare ting.
Hva var det jeg skulle i dag?

Jeg har levert inn det meste til skolen. Bøker. Karakterer. Prøver.
Nå har jeg lyst til å fikse noe hyggelig. Et kort. En hilsen. Noe.
Jeg vil sitte på kafè igjen. Jeg er i ferd med å bli et kafèdyr.
Er det slik høsten skal bli? Arbeidsløst kafèdyr?

Kafèdyr søker jobb. Kun noe av interesse. Ikke alt.

All Or Nothing

"Ønsker du noe mer å drikke?", spurte den hyggelige dama.
Jeg tok saken i egne hender i går og ruslet bort på parkkafèen her like ved.
Jeg kjatret ikke så mye, og satt ikke med bena i sofaen. Men solen varmet i ansiktet og cappucinoen og smørbrødet med grillet geiteost var godt. Åndsfraværende kikket jeg vekselvis på folk som syklet forbi og i avisen, mens jeg nok en gang konstaterte at hollendere sykler mye og at blading i aviser i A1-format er en en kunst det nok tar mangfoldige år å lære skikkelig, litt som å male kinesiske tegn. Sånn ellers gikk vel dagen for det meste med til ingenting, men ingenting er også noe i blant.

Slow Fade

Internettet går tregt.
Eller dvs, internettet er vel som det pleier, men det må være noe med forbindelsen.
Jeg er litt treg.
Eller dvs, kanskje jeg er som jeg pleier, kanskje det er noe med forbindelsen.
På to minutter fikk jeg to mailer, en fra hver av skolene hvor jeg hadde søkt jobb.
Nei, sa de.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde en god venn her, som hadde fri og lyst til å være med meg på kafè. Så kunne vi sittet med bena oppi sofaen og snakket shit og drukket kaffe med masse skum på eller kakao med krem.

Some Loud Thunder

I natt ble jeg vekket av et helt sinnsykt høyt brak. Tordenvær! Og ikke litt heller. Jeg hadde vært lur nok til å sette opp to vinduer før jeg la meg, siden det var så varmt, så da jeg våknet hadde jeg nesten følelsen av å blåse ut av senga. Det blinket og braket i ett sett, og det styrtregnet utenfor. Jeg kikket ut av vinduet og hadde følelsen av å bli møtt av en haug paparazzifotografer -har aldri vært borti lyn som slår ned så tett etter hverandre! Himmelen var tung og mørk, og jeg krøp litt urolig sammen under dyna. Så fikk jeg summet meg litt, lukket et vindu og dratt ut alle stikkontakter. Uværet gikk litt lengre unna. Med litt mener jeg maks en kilometer. Men akkurat i det jeg begynte å dorme av kom det løpende tilbake med full kraft. Jeg er sikker på at tordenskyen var like stor som atlanterhavet, men likevel fikk plass rett over akkurat mitt hus. Jeg begynte å tenke på flate pannekakenederland, og på at oddsen for å bli truffet av lynet jo må være relativt stor nær en bor i et så stort hus -siden det ikke er noe annet som stikker opp eller ut av flaten her. Jeg lå våken i sikkert halvannen time før jeg enten ble for trøtt eller uværet endelig trakk seg unna eller begge deler. Verste uværet jeg har hatt over hodet en natt. Må si jeg skulle ønske at jeg hadde kjærsten min å krype inntil i natt!

PS: Bildet er faktisk fra Utrecht i natt, dog ikke tatt av meg.

Inbetween Days

Èn eneste uke. Det er så lenge jeg skal jobbe.
Timene mine på torsdag faller ut grunnet sportsdag, så jeg trenger egentlig bare jobbe fire dager.
Etter en siste innsats fredag er det bare å kaste seg ut i nok en lang helg, som for min del varer til 11.juni! =D Ah... Men først: litt jobbing må nok til, og retting av 90 prøver.
Köln var forresten fine greier. Deilig vær, glade mennesker og fint lite planer utenom å rusle rundt og gjøre det som falt oss inn -fin miniferie!

No Self Pity

Da jeg våknet i dag var det opptil flere ting som var feil, men det tok litt tid før jeg fikk følt etter akkurat hva det var. Vel, for det første våknet jeg en hel time før klokka skulle ringe, uten at jeg følte meg spesielt uthvilt av den grunn. For det andre måtte jeg på do. Ikke bare litt, men som en ku som må la de 25 literne vann hun drakk til lunsj fosse ut andre veien igjen. Det svidde og jeg var helt svimmel og kvalm. Yess, uriveisinfeksjon. Det passer jo fint nå som jeg reiser bort i dag, tenkte jeg. Flott. Men noen ganger er det hell i uhell, for jeg skulle jo til legen i dag uansett -for å få diverse sprøyter stukket i armen. Og låret. Så nå to turer til apoteket, en pille og tre vaksiner senere sitter jeg her og lurer på om jeg skal synes littegrann synd på meg selv, eller om jeg skal være glad for at jeg oppdaget det akkurat i dag -så kunne jeg slå to resepter i ett kredittkort. Uansett, om bare pillene virker, så skal jeg være glad til, for jeg føler meg fortsatt svimmel og feberaktig. Plaster på hver arm og et på låret. Men, ingen tid å forspille: jeg får komme meg på skolen og gjøre jobben min, og så venter toget til Köln!

Trans Europe Express

Dette blir en kortkort uke hva arbeid angår -noe som medfører langlaang helg! =D
På onsdag (neppe noe særlig før..) pakker jeg kofferten og setter kursen mot Köln for en langhelg med Sanne. Vi hadde egentlig tenkt til å dra til Berlin, men når teite Deutsche Bahn skulle ha mer enn 2000kr per pers bare for å ta oss dit, vet jeg ikke helt jeg altså. Greit at de ICE-togene går schvinfort, men har de ikke hørt om minipris-billetter, liksom? Uansett, vi har begge vært i Berlin før (Köln og forsåvidt) så å betale 10 X en miniprisbillett for en togtur dit var ikke så fristende, og Köln er jo også en bra by. Uansett -gleder utrolig mye til å rusle gatelangs og leke miniferie og være forelska! Fine greier! =D

The Mood That I`m In

Jeg er litt halvsur i dag. Ikke helsur, sånn som en sitron, men mer som en halvsur melk som har stått åpnet i kjøleskapet litt for lenge. Når jeg tenker meg om er det faktisk mye verre med halvsur melk enn med sitron. Sitron er jo i hvert fall godt. Jeg kan ikke huske helt hvilket ben jeg sto opp med, men jeg utelukker ikke at det var feil bein. Annet enn det har jeg ikke noen grunn til å være sur, egentlig. Jeg har vært masse sammen med kjæresten min i det sist, og alt er bare fryd og gammen! =) Og om ikke lenge er det superlanghelg, starting Wednesday! Egentlig er jeg jo veldig glad, så når jeg tenker meg om, tror jeg jammen vi må gå denne halvsurheten litt i sømmene. Jeg tror jeg lager noen lister. En liste over bra ting:

TING SOM ER BRA:
-livet
-det er vår og snart sommer
-jeg har to uker igjen å jobbe
-jeg har verdens beste kjærste
-yoghurt
-straks reiser jeg til Kina
-jeg har ferie på ubestemt tid! (etter at jeg har jobbet to uker til)
-Rumours - Fleetwood Mac
-snart er det superlanghelg (høres ut som en reklame for et kjøpesenters åpningstider, men dog)


Kan supplere med ting som ikke er fullt så bra:

TING SOM IKKE ER FULLT SÅ BRA:
-tastaturet mitt er litt fettete
-jeg har vondt i hodet hele tiden (antagelig fordi jeg ikke bruker linsene fordi får jeg vondt i øynene av dem, og ikke bruker briller heller fordi jeg ser ut som en dust/nerd/et mehe med dem, og det hjelper sikkert heller ikke at jeg kompenserer hodepinen ved at:)
-jeg drikker for mye kaffe (fordi noen ganger når jeg glemmer å drikke kaffe, får jeg vondt i hodet. Ergo: vondt i hodet => drikke mer kaffe => rastløs følelse og tidvis om mulig mer vondt i hodet fordi hodepinen kom av mangel på perfekt syn, ikke koffeinmangel)
-kjøttbollene jeg kjøpte på butikken var vannvittig salte (sterkt er èn ting, men salt er noe herk!)
-jeg har ikke noen jobb (snart)
-jeg har ikke noe sted å bo (snart)

Hmm.. Da jeg begynte på listene, så trodde jeg garantert at "bra ting" skulle gå seirende ut. Men lista over "ikke fullt så bra ting" ble ikke så verst land den heller, lenger enn forventet. Salte kjøttboller og fettete tastatur kan vel nærmest regnes for bagateller, selv om det var kjipt i noterings-/spiseøyeblikket. Men jeg tror kanskje ikke det vil få en langvarig innvirkning på mitt liv, med mindre jeg får en sykdom på grunn av for mye salt eller jeg sklir og faller på tastaturet. Begge deler er vel kanskje ikke veldig sannsynlig. Eller hva vet jeg? Sannsynlighetsregning er kanskje ikke det morsomste eller letteste faget jeg har tatt ved NTNU, så jeg vet ikke om jeg burde ta egne sannsynlighetsdiagnoser for god fisk. (Eks: på god fisk: laks, ørret, makrell).

Ellers er det jo klart det ikke er noe spesielt stas å ikke ha jobb eller bosted. Men jeg er jo ikke akkurat uteligger eller arbeidsløs enda, så vi får håpe ting tar seg litt opp på den fronten. Det er jo faktisk mulig at en må gjøre noe for det også, så det skal jeg selvfølgelig i det minste ta opp til vurdering.

Jeg tror dermed kanskje at grunnen til halvsurheten fort kan mistenkes å skjule seg under punktet "vondt i hodet". Det er jo selvfølgelig en uting med hodepine. Og ja: den er tilbake etter at jeg i januar så flott "kurerte" den ved å gå til linsemannen/dama (ja, det var èn av hver). Men det er klart -når en så slutter å bruke linsene fordi øynene blir sinte av dem (særlig når det er masse pollen i tillegg), kan en kanskje ikke forvente at hodepinen ikke kommer tilbake? Hadde ikke tenkt så mye over det egentlig. Hadde kanskje nesten glemt grunnen til at jeg besøkte linsemannen/dama i det hele tatt! Men sånn er det altså fatt. Noe må jeg vel kanskje gjøre med det. Det finnes jo mange muligheter. Uansett innebærer det å bite i minst ett av følgende sure epler: a) bruke linser likevel b) bruker brillene mine likevel og føle meg stygg og fæl eller c) kjøpe nye briller, som er finere, men likevel føle meg blæh med en sånn installasjon i trynet.

Tja, da har vi vel kommet oss gjennom de ikke fullt så bra tingene, og jeg føler jeg kan konkludere med at redaksjonens syn er synderen for det halvsure humøret. Det er jo selvfølgelig dumt nok det, men det er i hvert fall ikke problemer i særklasse som plager redaksjonen, med mindre det skulle vise seg at redaksjonen holder på å bli blind, men det får vi jo ikke tro. (For tro gjør man i kirka, dessuten er sannsynlighet når det gjelder dette også uviss (jmf redaksjonens sannsynlighetsberegningsskills- se lenger opp) og pkt 3, ved å tro at noe skjer, så jinxer man det). Vi tror altså ikke at redaksjonen holder på å bli blind: men anbefaler å kanskje vurdere å gjøre noe med synet likevel. I skrivende stund har redaksjonen på stygge briller, og det kan rapporteres at hodepinen er redusert, om ikke nærmest fraværende.

Når det gjelder de bra tingene, så kunne jeg jo ha fylt inn ting i det uendelige, men jeg følte det var mest rettferdig å fylle inne de mest nærliggende tingene, de som faktisk hadde noen innvirkning her og nå. Ellers ville jo lista over ikke fullt så bra ting også fort blitt like lang som rushtrafikk-køene mellom Utrecht og Amsterdam, for det ville neppe vært forsvarlig å utelate ting som hungersnød, krig, å røre i rømma, skatteetaten eller fiskeboller (for å nevne noe). Vel, vel. Alt i alt er altså livet ganske så bra, og jeg er glad jeg i løpet av denne etterforskningen ser ut til å få litt klarhet i halvsurheten. Den har forresten også nærmest forsvunnet, så var det fint at bloggen kunne stå til tjeneste med noe i dag også. Er det det som kalles hjelp til selvhjelp?

Disorder

Så var redaksjonen tilbake til fedrelandet og livet her. Fedrelandet er fint. Det som ikke var så fint var at flyet var forsinket. Etter å ha surmult litt på flyplassen over sent fly og sen bagasje, avfant jeg meg med at jeg ikke kom til å rekke noen av togene jeg hadde tenkt å ta. Med en oppgitt mine, selvfølgelig. Men da jeg endelig hoppet av toget (et annet) i Utrecht, traff jeg en kjekk, ventende kavaler, og alt var fint igjen. Mer enn fint.

Kan ikke si jeg har gledet meg til å begynne å jobbe igjen -med god grunn viste det seg. Da jeg kom på skolen i dag skjønte jeg jo fort at det var en eller annen mix-up (som vanlig?). Det er så fint å få beskjed når det er noen forandringer i timeplanen! Så da jeg kom på skolen med all verdens tid, var ikke den timen jeg skulle undervise om 20 minutter, som forventet -men det var midt i den timen nå. Og det er ikke først gang. Døgenikter! Jaja, da slapp jeg jo en time i dag. Det var visst heller ikke bare jeg som hadde innfunnet meg med at ferien var over. Den ene klassen var fortsatt i full feriemodus, og bød på utfordringer. Den andre var også i slaget, men var ganske morsom, som alltid. De slo til med norsk folkedans og ablegøyer, og jeg kunne ikke annet enn å le.

Nå sitter jeg her og spiser cherrytomater. Jeg tenker at dette var et kjedelig blogginnlegg, men så har det egentlig vært en sånn halvkjedelig dag også. Noe fornuftig har jeg alltids fått gjort (trent, vasket bad, handlet mat), men i hjørnet står det en kembokoffert -type uutpakket. Utpakking er en uting. Kembokofferten prøver så godt den kan å gjemme seg under senga så jeg skal slippe å pakke ut. Det er jo forsåvidt hyggelig tenkt, men ganske dødfødt -litt som å gjemme en elefant i en leverposteiboks. Jeg savner kjærsten min og har egentlig bare lyst til å krype under dyna og lese litt i boka jeg har lånt av mamma. Men jeg burde sikkert pakke ut. Og egentlig jobbe litt også... Rart hvordan tiden blir mindre av å sovne på senga et par timer midt på dagen? Vel, en boks cherrytomater mindre har vi vel kommet til veis ende i dette blogginnlegget.

Going Back

En stund trodde jeg at aversjonen min mot søndager hadde forsvunnet som sau for ulv, men med en reisesøndag som i dag vet jeg ikke helt. Reisedager blir som regel bare surr. Ikke for det, jeg har gjort relativt mye nyttig i dag. Pakket, for eksempel. Men jeg går liksom bare rundt og venter på at jeg skal reise uansett. Men nå sitter jeg i alle fall på flybussen. Ser ut på "alle" skogene og tenker: på gjensyn. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Sanne, samtidig er det en uting at ferien er slutt.. Blir hardt liv å begynne og jobbe igjen, men jeg har neppe rett på å klage. Etter tre ukers jobbing venter en ukes fri og så reisefoten. Den står klar i skapet allerede. Nå ble jeg egentlig litt kvalm av å skrive og kjøre buss samtidig (hardt liv), så tenker jeg sier takk for nå til Norge og alle dere der hjemme. På gjensyn til dere også!

Bigmouth Strikes Again

På toget i går satt jeg og rettet prøver, på veien inn til hovedstaden for å krangle til meg et visum. Mens jeg hørte på alle sangene på "L" ipoden hadde å by på, dekorerte jeg diverse prøver med rødt. Men det spørs om jeg kanskje jinxa det visumet litt, eller krangling angående visum, sådan. Det viste seg nemlig at disse kineserne har en forkjærlighet for å avslutte arbeidsdagen sin "litt" tidlig, så ambassaden stengte halv tolv. Optimistisk ringte jeg hu kinadama som tar telefonen (etter å ha fått hjelp fra oven hva telefonnr dit angår), men hun sa bare "Engrish, Engrish" og "Come back tomollow". Flott. Det ringte fra oven igjen (tante ranne) og vi ble enige om at det tross alt var kommet mye fint ut av turen uansett: 1) Jeg hadde fått rettet alle prøvene, noe jeg helt sikkert ikke hadde fått snublet meg til om jeg hadde blitt hjemme. 2) Jeg hadde fått snakket med tante ranne hele to ganger på en dag, noe jeg sikkert ikke hadde fått snublet meg til hvis jeg hadde blitt hjemme, og 3) jeg hadde fått sett meg litt rundt på Vinderen. Og sikkert masse annet fint også. Jeg bestemte meg i alle fall for å la visum være visum (eller ikke være visum?), og returnere til Moss. Der ble jeg plukket opp av en svært stilig frøken, med ny sveis med sveisen pannelugg! Resten av dagen gikk med til å henge med Lisa, og vi fikk til og med kjøpt den kattesanda vi skulle (eller faktisk en annen type) til sist (etter mange snirkelsneiser hit og dit etter sjokolade (for import til NL), bikinier (noen mer vågale og stilige enn andre, eller hva, frøken?) og ymse annet (eksempelvis kafè, hudkrem og kjoleprøving)). I alle fall: alle tiders tidsfordriv med Lisalur, og på kvelden grillet vi pølser og stroopwafels (!) sammen med Andrè og pusekatten også. =) Fine greier!

I dag skal jeg liksom kreke meg til byen for å fikse litt av hvert. Jeg vurderer nesten til og med å få klippet meg en pannelugg, som jeg har hatt lyst til i noen år, etter å ha sett Lisas stilige sveis. Men først må jeg uansett komme meg til byen. Som jeg nettopp sa da jeg skypet med Anna: "Jeg bare sitter her og tenker at hvis jeg bare drikker nok kaffe, så slutter det sikkert å regne." Logikk er en av mine sterke sider.
Jeg fikk også masse annet bra ut av samtalen med Anna, blant annet at vi skal klatre og klatre, men kanskje kanskje vi skal ri! Yeay, vi skal vandre til Tiger Leaping Gorge (som er det fineste et eller annet park/fjell), og bo på et herberg hvor du kan se 2000 m rett ned mens du drikker kaffe om morgenen. For eksempel. Så vet dere det!

Før jeg går (eller vurderer å gjøre et forsøk på å gå) vil jeg bare klistre opp et beroligende utsagn fra UDs Kinaside, de vet jo virkelig å få sagt det: "Det er risiko for å bli rammet av terrorangrep de fleste steder i verden. Reisende bør være på vakt, og ta fornuftige forholdsregler." Ok, da vet vi det. Over og ut! PS: det regner fortsatt

Everything`s Alright

I dag har jeg gjort absolutt ingenting fornuftig. Eller det vil si: jeg ryddet i fem minutter, og hadde en vag idè om å blogge. Men internett ville ikke funke (prøvdre riktignok å fikse det da, men) og ikke hadde jeg noe lyst til å blogge heller. Bare snoke på nettet. Men kort oppsummert kan dagen beskrives sånn: sove, schlæfe, lese, tv. Jeg synes det er helt greit. Kan ikke huske sist jeg hadde en så slækk dag. Eller så på tv. Hadde også en visjon om å sykle en tur, men jeg lot alle pollenenkornene tale i mot. Ah, ferie.

To uker ferie. Det er det ikke ofte en har! Bortsett fra midt på sommeren. Kjærsten min returnerte til NL i går, etter en uke med norske skoger, byer, et utvalg familiebesøk og fine greier. Vi har vært i Oslo med bror som guide i strålende vær - fikk med oss My Little Pony-konsert på Blå, hvor vi traff Simen og Jesper. Vi har vært i Fredrikstad og inspisert festningen og Mother India, vært hos Mormor og Bess hvor vi fikk kongelig oppvartning med mormorvafler og mormorhjemmelagdjordbærsyltetøy og enda mere ordnings og greiings - og med påfølgende skogs-/strandtur med Bess =) Vi har vært på Holsmbu hvor vi nøt pub til pub -runde og særdeles hyggelig selskap, litt av en oppvartning og Brann-sanger (også i fritt oversatt til nederlansk-versjon) , vi har gått litt langs Vansjø og vært på Alby og Røed -og til og med fått slappet av litt. Inntrykket av Norge var visst over all forventning -ikke så rart kanskje med en så hyggelig familie som jeg har! Men det var visst denne skogen også, da. Og fjellene (som vi har så mye av på østlandet?) I alle fall, det var veldig hyggelig! =)

Nå spiser jeg en stroopwafel mens je lurer på hvilken dag jeg skal ofre til formålet å besøke den kinesiske ambassaden. Kan ikke noen gjøre den turen litt artigere? Tilby meg haik til eller fra Oslo? Foreslå lunsj eller noe? Ambassaden var nemlig ikke åpen sist, siden jeg var i Oslo på 1.mai. I morgen skal jeg inn på Kambo og vaske litt, og kanskje lage middag. Gleder meg til det. Kanskje ambassadebesøket får bli på torsdag. Fredag kommer MKF Eirik, og lørdag er det konfirmasjon for mine to kjære kusiner. Og søndag drar jeg. Altfor fort! Har ikke lyst til å dra. Vil være her og ha ferie! Menmen, tre uker jobbing senere har jeg a) over en uke fri og b) reiser jeg til Kina. Lurer på om Anna har noen tips til hva jeg skal ta med meg? Hva trenger man? Varme klær? Kalde klær? Islender? Bikini? Lakenpose? Sovepose? Snus? (check) stroopwafels (check), eller andre ting en trenger for å backpacke til ukjent destinasjon (fjellene? Tibet, Nepal, Mongolia?) Hva vet vel jeg. Men eg e me!

jeg sitter og venter
har solbriller på
gjør lekser mens jeg tenker
på at jeg snart skal gå

stygge ord på nederlandsk
fyller papirarket mitt
hentet fra trainspotting,
og oversatt ganske fritt

solen skinner der ute
snart skal også jeg
skinne som en kakerlakk
der jeg sykler i vei

On The Way Home

Jeg har vært litt sånn halvrastløs i det siste. Vil blir helt frisk igjen og løpe land og strand rundt! Nå skal jeg jobbe hele too dager til -så har jeg to uker ferie!!! Eller jobbe.. I morgen skal jeg på tur til Archeon med favorittklassen min hele dagen. =) Min første klassetur som lærer! Det blir jo spennende! =) Så er det bare eeeeen dag -og så er det helg og fri og hipp hurra i Amsterdam -og en dag eller to til -sååå reiser jeg hjem til Norge! I kofferten pakker jeg ned finværet herfra, stroopwafels og kjæresten min, så alt tyder på at det blir et bra opphold i moderlandet!