Countess From Hong Kong

Det føles som en uke er gått siden jeg sist la fingrene på denne blogg.
Et par dager er vel nærmere sannheten. I dette innlegget skal jeg altså finsortere alle inntrykkene og hendelsene fra denne uken, som ikke er en uke, og presentere det for dere lesere, skjønt jeg selv ikke har sortert det enda. Det er derfor mulig dette blogginnlegget både blir langt og kaotisk, så for å gjøre ting litt mer oversiktlig, velger jeg å gi hvert avsnitt en tittel. På den måten kan du i ro og fred forberede deg på hva avsnittet handler om før du leser det, eller du kan rett og slett hoppe over avsnitt du mener ikke interesserer nettopp deg. Jeg ville hoppet over været. Jeg vil, før du begynner/ kaster deg over avsnittene, gjøre oppmerksom på at avsnittene ikke kommer noen annen logisk rekkefølge enn det min hjerne der og da kan pønske ut. Ikke viktig, viktigere, ikke morsomt, morsommere, og slett ikke alfabetisk. Nå, hopp i vei!

Været
Jmf værmeldingen Alf Martin postet på sin blogg var det visst meldt rundt 30(tredve, ikke tjue som jeg først skrev!) grader, torden og regn hele denne uken. Jeg synes ikke det har vørt så langt unna! Vi har rikitgnok hatt mye relativt fint vær også, men med en luftfuktighet opp mot 95%, torden og lyn flere kvelder (og netter, hjelp!) på rad, vet jeg nå ikke helt. Denne byen er konstant omgitt av et lag våte skyer, og du blir klam og svett bare av å tenke på å gå utenfor døra. Det tenker vi ofte på, og som tenkt så gjort. Vi har svette mye de siste dagene. Særlig da vi klatret opp til

The Ten Thousand Buddhas Monastery (se wikilink her)
ligger inne i skogen her et sted. Riktignok på et annet fjell, så færst må en gå nednednednednedned (osv) Dogway (en sti med bjeffende vakthunder). I varmen er det slitsomt nok. Men når en har gått akkurat så langt ned at en tror en er helt nede i byen -da går man opp igjen. Halvveis opp var jeg så varm, så higende etter pusten og full av svettebekker som jeg ikke trodde var mulig. Til tross for redaksjonens til tider overdrivende tendenser, ligger ikke tempelet spesielt langt unna, det er bare den varmen -kombinert med fuktigheten. Vi nådde trappene hvor hundrevis av gullbuddhaer hilste oss velkommen oppover de mange hundre trappetrinnnene. Det var utrolig imponerende, stilig. Om noen av oss lurte på om vi skulle orke å gå opp, så lurte i hvert fall ikke jeg lenger på det. Vel oppe så vi en plass omkranset av buddhaer, et tempel med tusenvis (12.000) små buddhaer, og enda et tempellignende bygg lenger oppe i skogen. Ved en bekk var det plassert buddhaer ridende på rådyr, på fiukser, skilpadder og snakkende med frosker, nesten trollsk! Vi bestemte oss for å starte nedstigningen, og loffet ned til travle Sha Tin. Derfra vandret vi blant folkevrimmel, gjennom kjøpesentere og langs en elv til koselige Tai Wai, hvor vi besøkte noen markeder, spiste is og generelt nøt livet. Med vi så mener jeg i dette tilfellet (eller denne dagen) redaksjonen og

Birgitte
bor helt alene i i huset i skogen til vanlig. Dæggern hun er tøff! Egentlig skulle det vært tre andre voluntører her og drevet hostellet sammen med henne, men siden det ikke er det bor hun alene og hjelper til med diverse andre ting på Pilgrim Hall i stedet. Hun er utrolig koselig, og jeg er utrolig glad for at jeg får lov å bo her! Hostellet er egentlig stengt, men siden Alf Martin kjenner henne får jeg lov til å bo her. Vi har det veldig hyggelig sammen, og siden Alfie har vært syk noen dager har Birgitte lekt guide. Supert! Det er også hennes laptop som sørger for min relativt aktive internettilkværelse. Det eneste problemet med den er at den ikke vet forskjell på

Æ og Ø
Eller det vil si: Birgitte er dansk, og det er laptopen også. Det er forsåvidt veldig fint, for da har laptopen alle bokstavene jeg trenger! Men av en eller annen merkelig grunn så har danskene bestemt seg for å ha æ og ø på motsatt plass av hva vi nordmenn har, noe som fører til relativt mange feilstavelser. Ikke ante jeg at det norske sproget hadde så mange æer og

øer
Eller æya, Hong Kong Island, selveste Hong Kong om du vil. Der har vi nemlig vært i dag. Og med vi mener jeg denne gangen Alfie og meg selv. Vi skulle egentlig opp på the Peak og se utover hele Hong Kong (heretter omtalt som HK), men været (se første avsnitt) viste seg å ha andre planer. Det lå tungt og tett og ville ikke la oss se noe særlig som helst. Så etter at vi kom vel over med Star Ferry, fortsatte redaksjonen sin leting etter

Postkort
Blant alle turistnæringer har de visst glemt en nisje i HK: det er ingen som selger postkort! Den nærmeste "landsbyen" til der Alfie bor er overhodet ikke noe turistmål (Vi er jo i Groruddalen, Vibeke, det er klart de ikke selger postkort her! (del av opphetet samtale om HK/ Sha Tins beholdning av postkort jmf Oslos beholdning av postkort)). Saken er at jeg ikke har sett et eneste psotkort, langt mindre et postkortstativ noe sted siden jeg kom. Det gjør jo selvfølgelig en postkortskriver som meg noe nedfor, eller kanskje til og med på grensen til desperat (!), og hver gang Alfie foreslår et sted vi kan gå (det være seg en annen del av HK, en restaurant, trikken, ferja, en kafè, ned en gate etc) har jeg spurt "Har de postkort der?" -og JA, jeg blir litt sliten av meg selv! Men i dag altså -O LYKKE! -fant vi endelig postkort. Vi måtte riktignok spørre en turistbussmann, og klatre opp to etasjer til et nærmest forlatt kjøpesenter. Og der, i en bokhandel, sto de. De hadde til og med et helt stativ! Jeg kjøpte straks hele stativet, og har nå et antall kort å skrive. Sliten med lykkelig kan jeg se tilbake på en vellykket dag. Også gavene jeg kom over som egnet for pappafronten er jeg svært fornøyd med. Utenom det var det selvfølgelig fint med

Marked og Lysshowet
på HK Island skyline, men er usikker på om dette bær nevnes i mer enn en setning.

Buddhaen med stor B
er mulig mål for morgendagens utflukt. Det er visstnok verdens største sittende utendørs buddhastatue av bronse i sørøst asia (rekorden slås dermed kun av alle buddhastatuer som er større liggende, stående, i gull, sølv, sten, tre, innendørs og annensteds, for å nevne noe), men stas blir det nok uansett. Jeg kunne selvfølgelig lagt ut om besøk på ymse av HK lunsjsjapper med travle HKere, travle gater, travelheten her i byen og så videre. Men nå er det jammen jeg som har det litt travelt. Med å komme i seng, riktignok. Det har vært en laang dag, og nå er klokken to om natten. Jeg tror jeg skal gå og prøve å sove. Det ville sikkert gått bra om det ikke var for

Tikketikkene og kakkerlakken
som vi så på kjøkkenet i sted. Den var sikkert minst så stor at den ville fylt en stekepanne nesten. Og tikketikkene er sirisser eller sikader som synger (vræler!) uavbrutt her i skogen. Plutselig blir alle enige om å øke lydnivået, så kommer en bølge med klikketikkebråk. Så igjen. Og igjen og igjen og... Zzzzz. God natt! Blogges mere en annen dag!

There She Goes Again

Jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi ja

Oi, det så jammen mye rarere ut skrevet enn det hmm.. Høres ut når man synger det?
Hipp hurra i hvert fall. Om to uker så reiser jeg hjem! Endelig! Ja, ikke for godt altså, men jeg skal en tur hjem, og det gleder jeg meg veldig til! OG så skal jeg prøve meg som vikar på Danielsen Intensivgymnas i fire engelsktimer på onsdag. Det blir spennende. Jeg var og snakket med en veldig hyggelig vikaransvarlig der i dag, og han kunne opplyse om at lønna var sånn 400 kr timen. Jippi jaja jippi jippi ja (osv. -du skjønner tegninga..). Kanskje jeg faktisk for første gang får føle at jeg virkelig kan tjene penger til livets opphold? Ikke det at jeg ikke har jobbet noe før i mitt liv, jeg er jo til tider ganske arbeidsom. Men oioi nå snakker vi. Which reminds me: om 49 dager er jeg LÆRER! Aiaiai, kommer fortsatt ikke helt over det.

Forresten, nå er jeg back on track. I dag har jeg lest, undervist, lest, skrevet oppgave, laget god middag, trent, bestilt billetter hjem, hatt en hyggelig samtale med skumle-veilederen OG fått vikarjobb. Jippi jaja osv. Ja, og hatt litt dårlig humor, da. Men det var vel strengt tatt ikke noe nytt?