I Remember Nothing

Naa sitter jeg her i Amsterdam etter en lang sommer i Kina og hjemme i Norge. 11 ukers sommerferie skal paa ingen maate kimses av, men jeg merker det er paa tide med litt hverdag og rutiner naa snart!

Jeg sitter her i tanta mi sitt hus (hun er paa ferie), neddynget av ti boeker jeg skal klare aa faa en viss oversikt over innen tirsdag. Snart begynner jeg nemlig i min nye jobb -spennende! Samme dag overtar vi noeklene til vaar nye leilighet -for ja -vi har et sted aa bo! Det er en koselig leilighet i et fint stroek ganske sentralt i Utrecht, og jeg kan ikke vente med aa flytte inn. Det blir rikitgnok litt "alt paa en gang" med ny jobb og ny leilighet samme dag, men hey, det burde jo redaksjonen vaere vant til by now.

Gruer meg litt til aa begynne i jobben, men vi faar haape det gaar bra. Jeg var og snakket litt med rektor i forigaars, og fikk omvisning paa skolen, og det virker riktig saa bra. I morgen er det en dag for nye laerere, saa da er det bare aa moete opp med et stort smil og ta flittige notater. Ellers var det en haug med papirer jeg skulle ordne opp i: laanekassen, forsikringspapirer hit og attester dit, men hukommelsen visste aa stikke kjepper i hjulene -noen papirer var blitt igjen i Norge, og noen befinner seg paa ukjent sted -mest sannsynlig i en sekk hos kjaersten min. Og den derre MIN ID som liksom skal vaere saa flott blir det i hvert fall bare tull med for en gammel laanekasse-ringrev. Puh. Jeg merker at hjernen min er i ferd med aa bli litt overanstrengt allerede, etter denne lange ferien, og jeg faar gjort fint lite. Og den skolen jeg jobbet paa forrige semester gidder fortsatt ikke aa gi meg noen penger -de tror visst man kan leve paa bare luft. Spe paa med litt kjaerlighet, saa gaar det ikke saa verst, tross alt. Jeg skal legge ut bilder av leiligheten naar jeg faar tid og noekkel -og om noen vil ta seg en tur og inspisere er dere hjertelig velkomne! Jeg er forresten tilbake paa mitt nederlandske nummer, saa om du bruker det norske, faar du sikkert ikke noe svar...

Disorder

Så var redaksjonen tilbake til fedrelandet og livet her. Fedrelandet er fint. Det som ikke var så fint var at flyet var forsinket. Etter å ha surmult litt på flyplassen over sent fly og sen bagasje, avfant jeg meg med at jeg ikke kom til å rekke noen av togene jeg hadde tenkt å ta. Med en oppgitt mine, selvfølgelig. Men da jeg endelig hoppet av toget (et annet) i Utrecht, traff jeg en kjekk, ventende kavaler, og alt var fint igjen. Mer enn fint.

Kan ikke si jeg har gledet meg til å begynne å jobbe igjen -med god grunn viste det seg. Da jeg kom på skolen i dag skjønte jeg jo fort at det var en eller annen mix-up (som vanlig?). Det er så fint å få beskjed når det er noen forandringer i timeplanen! Så da jeg kom på skolen med all verdens tid, var ikke den timen jeg skulle undervise om 20 minutter, som forventet -men det var midt i den timen nå. Og det er ikke først gang. Døgenikter! Jaja, da slapp jeg jo en time i dag. Det var visst heller ikke bare jeg som hadde innfunnet meg med at ferien var over. Den ene klassen var fortsatt i full feriemodus, og bød på utfordringer. Den andre var også i slaget, men var ganske morsom, som alltid. De slo til med norsk folkedans og ablegøyer, og jeg kunne ikke annet enn å le.

Nå sitter jeg her og spiser cherrytomater. Jeg tenker at dette var et kjedelig blogginnlegg, men så har det egentlig vært en sånn halvkjedelig dag også. Noe fornuftig har jeg alltids fått gjort (trent, vasket bad, handlet mat), men i hjørnet står det en kembokoffert -type uutpakket. Utpakking er en uting. Kembokofferten prøver så godt den kan å gjemme seg under senga så jeg skal slippe å pakke ut. Det er jo forsåvidt hyggelig tenkt, men ganske dødfødt -litt som å gjemme en elefant i en leverposteiboks. Jeg savner kjærsten min og har egentlig bare lyst til å krype under dyna og lese litt i boka jeg har lånt av mamma. Men jeg burde sikkert pakke ut. Og egentlig jobbe litt også... Rart hvordan tiden blir mindre av å sovne på senga et par timer midt på dagen? Vel, en boks cherrytomater mindre har vi vel kommet til veis ende i dette blogginnlegget.