They Can`t Take That Away From Me

Jeg skulle liksom blogge. I opptil flere dager har det vært tanken. Nå, på årets tiende dag, er det vel på tide. Men om dette blir en lang og utførig beskrivelse av alt mulig rart, er jeg mindre sikker på.

Det er søndag kveld, og en ny uke står straks for tur. Med en av mine mindre hyggelige klasser trygt plassert på skicamp i Østerrike et eller annet sted, burde denne uken ha gode forutsetninger for å bli av de bedre. Jeg føler meg likevel ikke helt overbevist, ei heller klar for ny uke. Helga går så altfor fort! Denne helgen har budt på lunsjing med en tidligere kollega (veldig hyggelig!), puslespillkjøp (ble litt inspirert etter at vi så puslespillet tante Grethe fikk til jul, så nå har vi etter mye om og men valgt oss ut et 2000-brikkers praktverk av et pusleri. Men vi har ikke begynt enda), en tur med kolleger til Flevoland (et annet fylke)for å stå på skøyter (jeg prøvde lengdeløpsskøyter for første gang! Det var utrolig morsomt, skøytene ville liksom ta meg med av gårde, og selvom jeg neppe satte noen ny banerekord gikk det mye fortere enn med kunstløp/hockeyskøyter. Og ikke falt jeg heller! Deilig nederlandsk ertesuppe ble nytt midtveis i den 5km lange banen, og til tross for kulde og vind, var alle glade. =) ), en veldig hyggelig bursdagsfeiring hos Jasmijn i går og i dag har jeg rettet prøver, ryddet og snakket med mamma og pappa på skype. Klokka er ni, på tide å sette seg ned å gjøre ingenting? Neida, jeg skulle jo blogge! Og nå har jeg jo i hvert fall begynt.

Julen i Moss var alldeles super. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg fikk sett alle jeg ville se, gjort alt jeg ville, og enda mer til, og kost meg masse! Sanne fikk testet ut den fantastiske oppfinnelsen spark, akt, og vi gikk lange turer i skogen. Jeg fikk spilt med fettere og kusiner samt sett film, besøkt Mormor og Bess og vært på den årlige julegaverunden. Ikke minst var det herlig å bare være hjemme og kose oss der.

Rett før 2009 var over og ut kjøpte jeg inn en god del garn. Jeg har nemlig i lengre tid hatt tenkt til å begynne å strikke en genser til meg selv. Da jeg var hjemme i høstferien så Mamma og jeg på en god del mønstre hun hadde liggende fra 70-tallet, og valget falt på Marius-genseren, som også var den jeg hadde hatt i tankene. Første forsøk på strikking i strl 40 medførte en genser som det kanskje var plass til 1,5 av meg i. Vel, jeg strikket to nøster, men Mamma mente den så litt stor ut. Og jammen fikk ikke Mamma rett i at den var "litt" stor. Så etter iherdig måling ble genseren rekt opp. Forsøk nr to: strl 36/38 er nå i gang. Jeg gir ikke opp SÅ lett, det skal ingen få si..! Er nå på nøste tre på bolen... Må "bare" strikke 40 cm med kun blå (ja, for jeg strikker den blå) før det blir noe action. Så langt ser denne genseren langt mer passe ut, men har ikke helt turt å måle strl enda... Wish me luck! Gruer meg mest til den klippinga i bolen for å sy fast ermene, men jeg trenger vel strengt tatt ikke å bekymre meg for det riktig enda. Fint bilde? Akkurat slik ser oppskriftsbrosjyren min ut også! =) Sunn norsk ungdom har Mariusgenser...
Ha en fin uke! Og godt nytt år, forresten!

The Mood That I`m In

Jeg er litt halvsur i dag. Ikke helsur, sånn som en sitron, men mer som en halvsur melk som har stått åpnet i kjøleskapet litt for lenge. Når jeg tenker meg om er det faktisk mye verre med halvsur melk enn med sitron. Sitron er jo i hvert fall godt. Jeg kan ikke huske helt hvilket ben jeg sto opp med, men jeg utelukker ikke at det var feil bein. Annet enn det har jeg ikke noen grunn til å være sur, egentlig. Jeg har vært masse sammen med kjæresten min i det sist, og alt er bare fryd og gammen! =) Og om ikke lenge er det superlanghelg, starting Wednesday! Egentlig er jeg jo veldig glad, så når jeg tenker meg om, tror jeg jammen vi må gå denne halvsurheten litt i sømmene. Jeg tror jeg lager noen lister. En liste over bra ting:

TING SOM ER BRA:
-livet
-det er vår og snart sommer
-jeg har to uker igjen å jobbe
-jeg har verdens beste kjærste
-yoghurt
-straks reiser jeg til Kina
-jeg har ferie på ubestemt tid! (etter at jeg har jobbet to uker til)
-Rumours - Fleetwood Mac
-snart er det superlanghelg (høres ut som en reklame for et kjøpesenters åpningstider, men dog)


Kan supplere med ting som ikke er fullt så bra:

TING SOM IKKE ER FULLT SÅ BRA:
-tastaturet mitt er litt fettete
-jeg har vondt i hodet hele tiden (antagelig fordi jeg ikke bruker linsene fordi får jeg vondt i øynene av dem, og ikke bruker briller heller fordi jeg ser ut som en dust/nerd/et mehe med dem, og det hjelper sikkert heller ikke at jeg kompenserer hodepinen ved at:)
-jeg drikker for mye kaffe (fordi noen ganger når jeg glemmer å drikke kaffe, får jeg vondt i hodet. Ergo: vondt i hodet => drikke mer kaffe => rastløs følelse og tidvis om mulig mer vondt i hodet fordi hodepinen kom av mangel på perfekt syn, ikke koffeinmangel)
-kjøttbollene jeg kjøpte på butikken var vannvittig salte (sterkt er èn ting, men salt er noe herk!)
-jeg har ikke noen jobb (snart)
-jeg har ikke noe sted å bo (snart)

Hmm.. Da jeg begynte på listene, så trodde jeg garantert at "bra ting" skulle gå seirende ut. Men lista over "ikke fullt så bra ting" ble ikke så verst land den heller, lenger enn forventet. Salte kjøttboller og fettete tastatur kan vel nærmest regnes for bagateller, selv om det var kjipt i noterings-/spiseøyeblikket. Men jeg tror kanskje ikke det vil få en langvarig innvirkning på mitt liv, med mindre jeg får en sykdom på grunn av for mye salt eller jeg sklir og faller på tastaturet. Begge deler er vel kanskje ikke veldig sannsynlig. Eller hva vet jeg? Sannsynlighetsregning er kanskje ikke det morsomste eller letteste faget jeg har tatt ved NTNU, så jeg vet ikke om jeg burde ta egne sannsynlighetsdiagnoser for god fisk. (Eks: på god fisk: laks, ørret, makrell).

Ellers er det jo klart det ikke er noe spesielt stas å ikke ha jobb eller bosted. Men jeg er jo ikke akkurat uteligger eller arbeidsløs enda, så vi får håpe ting tar seg litt opp på den fronten. Det er jo faktisk mulig at en må gjøre noe for det også, så det skal jeg selvfølgelig i det minste ta opp til vurdering.

Jeg tror dermed kanskje at grunnen til halvsurheten fort kan mistenkes å skjule seg under punktet "vondt i hodet". Det er jo selvfølgelig en uting med hodepine. Og ja: den er tilbake etter at jeg i januar så flott "kurerte" den ved å gå til linsemannen/dama (ja, det var èn av hver). Men det er klart -når en så slutter å bruke linsene fordi øynene blir sinte av dem (særlig når det er masse pollen i tillegg), kan en kanskje ikke forvente at hodepinen ikke kommer tilbake? Hadde ikke tenkt så mye over det egentlig. Hadde kanskje nesten glemt grunnen til at jeg besøkte linsemannen/dama i det hele tatt! Men sånn er det altså fatt. Noe må jeg vel kanskje gjøre med det. Det finnes jo mange muligheter. Uansett innebærer det å bite i minst ett av følgende sure epler: a) bruke linser likevel b) bruker brillene mine likevel og føle meg stygg og fæl eller c) kjøpe nye briller, som er finere, men likevel føle meg blæh med en sånn installasjon i trynet.

Tja, da har vi vel kommet oss gjennom de ikke fullt så bra tingene, og jeg føler jeg kan konkludere med at redaksjonens syn er synderen for det halvsure humøret. Det er jo selvfølgelig dumt nok det, men det er i hvert fall ikke problemer i særklasse som plager redaksjonen, med mindre det skulle vise seg at redaksjonen holder på å bli blind, men det får vi jo ikke tro. (For tro gjør man i kirka, dessuten er sannsynlighet når det gjelder dette også uviss (jmf redaksjonens sannsynlighetsberegningsskills- se lenger opp) og pkt 3, ved å tro at noe skjer, så jinxer man det). Vi tror altså ikke at redaksjonen holder på å bli blind: men anbefaler å kanskje vurdere å gjøre noe med synet likevel. I skrivende stund har redaksjonen på stygge briller, og det kan rapporteres at hodepinen er redusert, om ikke nærmest fraværende.

Når det gjelder de bra tingene, så kunne jeg jo ha fylt inn ting i det uendelige, men jeg følte det var mest rettferdig å fylle inne de mest nærliggende tingene, de som faktisk hadde noen innvirkning her og nå. Ellers ville jo lista over ikke fullt så bra ting også fort blitt like lang som rushtrafikk-køene mellom Utrecht og Amsterdam, for det ville neppe vært forsvarlig å utelate ting som hungersnød, krig, å røre i rømma, skatteetaten eller fiskeboller (for å nevne noe). Vel, vel. Alt i alt er altså livet ganske så bra, og jeg er glad jeg i løpet av denne etterforskningen ser ut til å få litt klarhet i halvsurheten. Den har forresten også nærmest forsvunnet, så var det fint at bloggen kunne stå til tjeneste med noe i dag også. Er det det som kalles hjelp til selvhjelp?