En stund trodde jeg at aversjonen min mot søndager hadde forsvunnet som sau for ulv, men med en reisesøndag som i dag vet jeg ikke helt. Reisedager blir som regel bare surr. Ikke for det, jeg har gjort relativt mye nyttig i dag. Pakket, for eksempel. Men jeg går liksom bare rundt og venter på at jeg skal reise uansett. Men nå sitter jeg i alle fall på flybussen. Ser ut på "alle" skogene og tenker: på gjensyn. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Sanne, samtidig er det en uting at ferien er slutt.. Blir hardt liv å begynne og jobbe igjen, men jeg har neppe rett på å klage. Etter tre ukers jobbing venter en ukes fri og så reisefoten. Den står klar i skapet allerede. Nå ble jeg egentlig litt kvalm av å skrive og kjøre buss samtidig (hardt liv), så tenker jeg sier takk for nå til Norge og alle dere der hjemme. På gjensyn til dere også!
