onsdag 18. november 2009

Better Days

Hei hei, her er jeg igjen. En ny uke har gått, ganske lik den forrige, men ikke på noen dårlig måte. Neida, de to siste ukene har vært fine, de. Energien har så smått begynt å vende tilbake. Jeg trener når jeg kan og har tid, spiser sunt, strikker på kafè, koser meg med Sanne og deltar i møter i tide og utide. Jeg gleder meg til helg igjen, bare en jobbedag igjen nå! Deilig å kose meg hjemme på sofaen med kjærsten etter to kvelder på vift. I dag prøvde vi den andre surinamske sjappa borti sidegata her. Vi har nemlig lagt vår elsk på "Klein maar Fijn", den lille surinamersjappa på hjørnet. Men til vår store overraskelse ligger det en hakket billigere en i en gate like ved, så den har vi prøvd i dag. Surinaams er nam! Undervurdert, er det. Særlig i Norge, der sikkert halvparten av befolkningen ikke har hørt om Surinam en gang... Men over til disse sjappene igjen -konklusjonen ble at han er på hjørnet er og blir best -og hyggeligst, en bra mann, rett og slett. Det er faktisk så godt at jeg ikke skjønner hvordan jeg har kunnet leve et relativt bra liv så lenge uten!

Det nærmer seg både advent, Sinterklaas og hjemreise! Så her er det strikking og hekling, pakkepakking og triksemiksing på høyt nivå. I "norskklubben" har vi trukket lodd: noe som vil si at vi skriver alle navnene våre på lapper, trekker -og det navnet som står på lappen du trekker er den personen du må fikse en overraskelse til. Så innen lørdag 5. desember må jeg ha skrevet et dikt, laget en fantastisk kreativ innpakning (og da snakker vi lage en borg eller skru sammen en robot, liksom!) med en pakke inni, alt dette skal ha en flott sammenheng og representere noe om personen, evt noe fra det siste året. Jeg trodde jeg var en kreativ sjel, men jeg må si jeg sliter med denne, gitt... Apropos Sinterklaas: på lørdag kom han visstnok hit til Nederland fra Spania, som han gjør hvert år. Lite visste jeg der jeg syklet (eller prøvde å sykle) gjennom byen, men det var påfallende mye mennesker, unger med rare hatter (Zwarte Piet -hatter), kostymer, orkestere som spilte i båter seilende nedover hovedkanalen her og et alldeles strålende vær! Det var ganske fascinerende. Det viste seg at Sinterklaas altså hadde funent det for godt å ankomme landet i god tid til 5.desember -han må jo ha tid til å forberede alle overraskelsene og gavene (velkommen i klubben, sier nå jeg!). Men jo, det var riktig så trivelig i byen. Den viktige mannen selv så jeg ikke noe til, for jeg måtte skynde meg hjem fra garnbutikken fordi svigers skulle komme på besøk. Heldigvis skulle han komme i båt, ikke på sin hvite hest, så da gikk jeg i hvert fall ikke glipp av for mye.

Så ja, det var litt fra mitt liv. Hvordan er ditt?

2 kommentarer:

Nina sa...

livet mitt: Jeg kom inn på master på SOAS i London, så nå går jeg og grubler "skal-skal ikke".. ikke lett å bestemme seg! Også ser det ut til at jeg muligens klarer å karre tilbake min gamle jobb på lindex etter jul, med litt god gammeldags flaks går det forhåpentligvis i boks:) det er alt det fine som skjer. det litt mindre fine er at jeg har hjemmeeksamen hele neste uke. er veldig spent på oppgaven. Uka etter der er det full jobbing. Men julegavene er nesten i boks, mangler bare noen få til svigerfamilien, det er vanskelig! Også har jeg kjøpt og pakket inn 14 av de 24 gavene til kalenderen jeg skal sende over til søster før 1. desember:) så kort oppsummert: alt er egentlig veldig fint!! Så nå vet både du og alle som leser bloggen din hvordan mitt liv er!

Vibber`n i Farta sa...

Oi, det fårn si! Da vet vi litt av hvert om livet ditt! =) Ja, mye fint som skjer. Spent på hva du gjør med SOAS! Og jeg krysser fingrene for jobben -med litt ekstra karring går det nok bra =) Lykke til med oppgaven! Klem