She`s Leaving Home

"Denne leiligheten er tilgjengelig umiddelbart
(tidligere er også mulig ved spesiell avtale)"

Det er onsdag, det er dagen før jeg reiser.
De siste dagene har vært preget av sortering av ting og klær i tre hauger: 1) Ta med til Kina, 2) Sette hos Machteld for sommeren og 3) Ikke ta med til Kina eller lagre for sommeren, men ta med til Norge etter Kina... Også jeg som elsker å pakke! I går var jeg hos Machteld på middag, så nå er det toget gått, hva lagring der angår. Det ble to store kofferter på loftet. På rommet her sitter jeg igjen med et halvkaos og tomme vegger. Det slo meg i går hvor sliten og lei jeg er av å flytte egentlig. Alltid et nytt sted, alltid pakke sammen og dra. Men samtidig er jeg glad for å forlate dette galehuset her. Kanskje jeg begynner å bli gammel, eller kanskje (sikkert) det er veldig lytt her, eller en kombinasjon. Å våkne hundre ganger hver natt fordi folk skråler i gangene når jeg skal opp halv sju for å gå på jobb føler jeg meg litt ferdig med nå. For ikke å snakke om all den skitne oppvasken og rotet på kjøkkenet, å aldri ha verken plass, utstyr eller mulighet til å lage mat i fred og ro. Når det gjelder leilighet og jobb, så er ingen av de delene i boks enda. Planen er å reise til Kina, så til Norge - så kikke etter jobb/ leilighet på nett, så reise til Nederland. Jeg drar uansett tilbake hit i midten/slutten av august. Det ordner seg sikkert! Akkurat nå holder jeg på å fikse ferdig prosjektet mitt: en trillion fargerike konvolutter med kort, brev, bilder og sånt som jeg skal få folk litt rundt om til å putte i posten her i Nederland -til kjærsten min! Hihi, han kommer sikkert til å bli bra overrasket når han får kort hver dag jeg er borte... =D Håper bare ikke norsken hans er blitt så bra at han sniker seg inn her og leser og finner ut overraskelsen... Hihi!!!

Fixing A Hole

Jeg har lekt med et blogginnlegg de siste dagene. Bare i tankene, riktignok, for det bestod jo ikke. Før nå. Men som kjent er det jo tanken som teller. Man rekker å tenke ganske mye når man er syk.

Jeg lurer på hva man gjorde før når man var syk? Mine to siste dager har sett ca slik ut: hostehoste, våkne av at hoster, prøve å overleve hosteanfall (ofte ved hjelp av a) vann, b) Strepsils eller c) hostesaft), konstatere at overlevde (til tross for tvil underveis), konstatere at for våken til å sovne igjen, slå på laptopen. Sjekke 1) facebook, 2) gmail, 3) hotmail, 4) vg.no, 5) dagbladet.no. Denne syklusen gjentas så lenge en gidder, noe som ved sykdom tydeligvis er uhørt lenge. Det som er fint er at syklusen kan gjentas helt eller delvis, og at den ikke forstyrres av at en avledes og gjør andre ting underveis. Av avledelser jeg har beskjeftiget meg med (og det er ikke mange), kan nevnes fiksing av musikkbibliotek. Det skal jo sies at det er litt av hvert som har måttet lide under min arbeidsnarkomani, deriblant musikkbiblioteket, som kræsjet en gang for rundt en måned siden. Vanligvis ville det jo vært en smal sak å fikse, så jeg trykket og fikset i vei. Men jeg glemte at dette ikke var vanligvis, men unntakstilstand. Resultatet ble et delvis dobbelt, delvis kvadruppelt musikkbibliotek. "Flott", tenkte jeg. (Nei, det tenkte jeg ikke, jeg tenkte: "God verdomme!") Men gjorde jeg noe med det? Nei. Det hadde jeg ikke tid til. For mannen i gata ville dette kanskje ikke budt på nevneverdige bekymringer. Men for det første er jeg hverken mann eller i gata (jeg bor på en slags plass), og for det andre er jeg vel litt arvelig belastet og/ eller miljøskadd hva min oppfatning av kræsj av tekniske duppedingser som stressfaktor angår. Så det har bekymret meg litt å ikke kunne høre det jeg ville når jeg ville. Men til pointet: etter mye ergrelse på musikkbibliotekfronten og andre tekniske fronter (mp3-spilleren gikk også gradvis fløyten: helt til den hardnakket påsto at den hadde sortert 1351% av 100 og sa poff. Vel, egentlig var det vel jeg som sa poff: mp3-spilleren sa slettes ingen ting mer, det var vel egentlig det som var problemet), har jeg nå om ikke annet kunne bruke to hele dager (med unntak av hosting, soving eller generell sløving) på å installere et helt nytt system og få det til å funke (sånn jeg vil). Og ja, vi er der nesten. Programmet går fortsatt tidvis sine egne veier, men hey -hva kan man forvente? Jeg er i hvertfall glad for at sykmeldingen har resultert i noe nyttig. For det føltes relativt unyttig å måtte sykmelde seg for første gang i sitt liv. Men på den annen side er jo alt relativt, og jeg var relativt syk. De siste dagene har jeg altså tilbragt uforholdsmessig mange timer under dyna sammen med laptopen. Helt til også den til morgenen i dag sa stopp. Eller det vil si: harddisken med all musikken på sa: errorerrorerror. Så mens dataen fikset problemet (noe som tok tre timer?!?!), flyttet jeg en del av tingene over i rommet bror lånte da han var her -så i natt sover jeg på nytt rom. Og jeg gikk en tur på butikken, men det tok fire ganger så lang tid som vanlig å gå dit, pluss at jeg glemte igjen muslibollene mine. Puh, jeg skriver og skriver -men kommer aldri til søvnen. For jeg skulle jo skrive litt, og så sove.

Ok, uavhengig av hverandre, men som en slags informativ avslutning, kan nevnes følgende ting: Musikkbiblioteket mitt virker. Jeg har en ny mp3-spiller, som også virker. Jeg tror jeg skal på jobb i morgen. Jeg er ganske oppdatert på mail/ fjesbok. Anja var på besøk i kveld, det var veldig hyggelig. Det var veldig fint å ha familien på besøk (og det kan/skal jeg skrive mer om en annen dag/natt). Snart er det ferie!

Good Morning

Nå ligger jeg i senga mi og hører på radioen.
Men det er ikke bare det jeg gjør, jeg kikker ned på Beathe OG Romana, som leker bandcamp på gulvet på rommet mitt! De ankom Utrecht i går, og liker byen kjempegodt allerede! Det var et så hyggelig gjensyn, så hyggelig å vandre gjennom Utrechts vakre gater med to av mine beste venner! I dag skal vi utforske Utrecht ytterligere, men først må vi teste frokost alla Vibeke med ferskpresset appelsinjuice, leverworst og muslibrød med nøtter og rosiner (og sånn). I helga reiser vi nok for å okkupere Machtelds hus i Amsterdam, blir stas!

Kan forresten opplyse om at jeg a) snakker og b) synger! i søvne, i følge Beathe.. Den var ny! Og jeg som pleier å plage ÅK med at hun kjatrer i søvne.. Jaja. Jess, dette var bare en liten oppdatering. Jeg har det veldig bra, med unntak av at jeg er trist og tenker på Tante Grethe. Sender alle gode tanker!

Day Tripper

I dag er jeg stolt av meg selv.

I dag har jeg trålet Utrechts gater. Vel, egentlig har jeg ikke trålet, jeg har egentlig gått relativt målbevisst mot en sykkelbutikk Pappa og jeg så da vi kjørte gjennom Utrecht (for noe som føles ut som for en måned siden). Men siden jeg ikke visste nøyaktig hvor jeg var og egentlig ikke heller nøyaktig hvor jeg skulle, ble det jo så som så med målbevisstheten. Men jeg er stolt av meg selv i dag! For det første fant jeg butikken ganske fort (ikke en bragd, men dog!), for det andre har jeg kjøpt en sykkel helt selv. Jeg stod riktignok med telefonen i hånda opptil flere ganger, klar for å ringe enten Pappa (førstevalg pga alltid bra konsulent) eller Joren (bra valg fordi er supergrei og vet litt om alt +at koster færre tellerskritt å ringe innenlands). Men jeg lot telefon være telefon og tok saken i egne hender. I butikken hadde de ingen brukte, svarte, gamle sykler, slik jeg hadde forestilt meg (jmf bildet fra i går). For mitt indre syn og for bloggens syn, tydeligvis, så jeg for meg en skikkelig gammel-dame-sykkel, sånn som jeg når jeg var liten var så overrasket over at alle her hadde. Men nei, det hadde han ikke, sa mannen. Bare nye sånne. Eller gamle off roadsykler og mountain bikes. For det første ville jeg ikke ha noen off road-sykkel eller mountain bike, for det andre trenger man ikke en sykkel til å sykle i fjellet med i et land uten fjell- Og for det tredje så VILLE jeg ha en sånn gammel sykkel som så gammel ut, ikke bare slitt. Mannen klarte likevel å prakke på meg å i det minste prøve en sånn der jalla-offroader Den var grei nok. Jeg bestemte meg for å tenke på det mens jeg gikk for å ta ut penger (jeg skulle jo uansett ta ut penger, for alle her påstår at VISAkortet mitt er et kredittkort, noe det vitterlig ikke er, og vil ikke ha det...). Og helt tilfeldig (eller sjebnen?) kom jeg forbi en liten unnseelig bruktsykkelbutikk hvor det sto en fiin grønn, gammel sykkel utenfor! "Sykkelen min!", tenkte jeg. En hyggelige gutt la ut om sykkelen og snakket om en fin bakhjulslås han skulle sette på og blablabla hadde ingen kjettinglås. Jaja, jeg gikk og tok ut penger, og til en annen butikk den samme mannen eide for å kjøpe lås, men det hadde de ikke der heller. Så tilbake til den første butikken med stygge offroadere for å kjøpe en kjempesolid lås, for uten en sånn hiver man virkelig penger ut a vinduet med en sykkel her i byen (selv med en bakhjulslås). Så for å gjøre en lang historie enda lengre, så syklet jeg snart gjennom byen med vinden i håret, uten å vite retningen sånn nøyaktig (igjen). Det var jo tross alt første bydag! Møtte noen hyggelige jenter som skulle samme vei som meg, så det var jo flaks. Jeg skulle nemlig mot stadion -til dyreasylet. Der fylte jeg ut en haug skjemaer og avtalte at jeg skal jobbe der hele dagen neste onsdag. Wee! =) Så syklet jeg litt rund, fant snarveien fra Campus til dyreasylet (eller omvendt egentlig) og bestemte meg for å sykle på jakt etter nærmeste matbutikk til der jeg bor. Jadda, det tok jo litt tid, for i motsetning til amerikanere, som alltid sier "no, you can`t walk there, it`s very far!", også tar det 2 minutter, så sier nederlendere" jodda, butikk? Rett neri gata her og til høyre!", også er gata flere kilometer.. Eller no. Greit det altså, jeg liker å sykle, men blir litt vanskelig å finne butikken når en tror rett nedi gata her er rett nedi gata her. Kanskje det er sånn som med "hollandsk straks". Der straks egentlig betyr om relativt lenge, kanskje noen timer, kanskje noen dager. Sånn i forhold til det vanligvis korte tidsaspektet ved norsk straks. Jaja, uansett, jeg fant butikken, og dermed også korteste vei til byen. Så alt i alt en fin dag og en fin ekskursjon! Da jeg kom hjem var jeg litt kald, så nå har jeg sittet og drukket kanelte og appelsinjuice under et pledd i stua her i kåken. For den rydda nemlig Joren og jeg opp i går! Han er jo bare fantastisk! Han ga seg ikke før jeg gikk med på at han fikk hjelpe til å rydde her (selv om jeg ikke synes det var hans jobb), så nå har vi DEN fine stua her, med lysende røde stjernelys og en slange med lys i , og alt er ommøblert og rent. Yey! Jeg hadde kanskej ikke nevnt det før, men det så ut som et bomba horehus her.... Skitne tallerkner og gryter med bolognesesaus i og rot OVERALT og møbler hulter til bulter og, vel -ukoslig. Så takket være superfetter kan jeg nå kose meg i stua, og håper å tiltrekke flere bokamerater til dette fine stedet =) De fleste er imidlertid enda ikke tilbake fra sin laange ferie. Og jeg som trodde vi hadde mye ferie i Norge?! Vel, over og ut for denne gang, jammen fint jeg har et sted å diskutere alle tankene mine med meg selv (og andre?)! =)

Good Morning

God morgen!
I dag har jeg sovet lenge -deeilig. Men nå er det opp og forberede undervisning (gleder meg til timene!) og ryddepakkelitt. Men først: Her kommer Adventsquiz del 2!!! Den ligger i høyre sidekolonne som sist--------->
Ha en fin dag! =)


PS: Det er bare too timer igjen til å delta i avstemningen om hva som skal skje med fukserne!
PPS: For etternølere er det fortsatt full anledning å ta Adventsquiz del 1 også. Den ligger lenger ned i høyre sidekolonne av bloggen. Nå har 25 stk tatt denne delen av quizen!

Good Day Sunshine

De siste tre døgnene har jeg tilbragt 32,5 timer på bibliotek/datasal.
Jeg har sovet 22 timer.
Mamma og Birgitte sier at jeg må slappe av litt.
Mamma spør i en tekstmelding om jeg skal noe hyggelig i kveld.

Og svaret er JA!
Nå er jeg glad som ei lerke eller som en sol.
Fra datasalens klamme miljø har jeg i det siste kunnet se solen skinne på Bergens snødekte fjell. Om det er dette som har inspirert meg til heftig innsats på skrivefronten, eller om det er det hyggelige selskapet, vet jeg ikke. Men nå er i hvert fall prosjektoppgaven FERDIG! =D Og den skal ikke inn før på mandag! MEN har to andre oppgaver som skal inn på onsdag og som jeg med hell kan bruke mer tid på.

Men nå skal i hvert fall Hæge og jeg på Spesial og spise litt og kose oss med en øl. Vel fortjent for flinke jenter!
Ha en fin helg alle i hopa!

We Can Work It Out

Jepp. Det kan "vi". Uten tvil.
Det blir et helvete. En og en halv uke etter undervisningsslutt på å skrive oppgaver. Forrige semester hadde vi en måned, og mindre å skrive. Men jeg klarer jo alt jeg vil. Og jeg vil jo bli ferdig. Ikke noe poeng i å snu nå. En måned (minus tre dager), så er jeg lærer. Basta.

I serien "hva folk flest mener" kan a day in the life-redaksjonen nå offentliggjøre at det ser ut til at folk flest mener "Jepp" på spørsmålet om de har penger nok. En soleklar seier med 40%. "Penger?", "Alt er relativt..." og "Næhæhei!" deler andreplassen denne gangen. Interessant i disse tider.

Ellers kan redaksjonen melde:
Strålende vær i Bergen by, en etikkoppgave under produksjon og siste praksisdag i morgen.
Listen over gjøremål har til opplysning fått to (og et halvt) nye kryss, men til gjengjeld seks nye gjøremål påført. Redaksjonen forventes å være opptatt med skriving resten av dagen (og kvelden).

And Your Bird Can Sing

En skulle kanskje tro at det ikke hjelper å komme med frustrerte utrop når en har en oppgave en sitter og skal skrive ferdig. Men det gjør det altså.

• Jeg får uttrykt min ergrelse over å sitte her inne i finværet. Eller altså: sitte her inne mens finværet er der ute.

• I tillegg får jeg kanskje postet et nytt blogginnlegg, noe som vil skyve de noe irriterende bildene nedenfor lenger ned på siden, ja på sikt helt ut av forsiden, faktisk.

• På toppen av det hele, så får jeg i hvert fall delvis tenkt på noe annet enn oppgaven i den stunden dette tok.

En skulle kanskje tro at det ikke hjelper å komme med frustrerte utrop når en har en oppgave en sitter og skal skrive ferdig. Det gjør det heller ikke.

Oppgaven er verken mer spissformulert eller ferdig enn i stad, og tiden har fløyet som blåfuglen gjennom vinduet. Skipskipskare eller noe i den dur sier nå bare jeg.

I`ll Follow the Sun

I det siste har livet virkelig smilt til meg.

I alle fall må jeg bare si at det har skjedd mye rart i det siste.
Jeg har vært på Blåtur med undergruppene i BSI Dans (lasergames wohoo), jeg ble sjekket opp i skolekorridoren av en hyggelig fyr, levert siste oppgave for semesteret, jeg har hatt besøk av Alf Martin, lekt natterangler i større grad enn vanlig, hatt et supert vorspiel her, vært på Hatt&Hår-fest, hatt visning her, vært på visning, blitt tilbudt en svimlende sum+øl/kakao for jakken min og ikke minst vært på Vilvite med deler av familien som synes det er ok å bevege seg litt nord for Sinsen-krysset også. Og om denne særdeles hyggelige delen av familien sender et bilde eller to, så skal en ikke se bort fra at det dukker opp her.













Så nå er det mandag kveld, og første dag i noe som kommer til å være en kjempetravel uke er allerede nesten vel overstått. Ja, ikke nesten vel -men mere snart overstått. Selv om mange av delmålene for denne uken innebærer ting en kan bli litt stresset og/eller bekymret over, må hovedmålet sies å være og ikke bli nettopp dette. Så nå er det snart tid for å senke skuldrene med en kopp te og siste episode av Berlinerpoplene. Ha en fin uke! =)

Knoll og Tott sent lørdag natt etter diverse eskapader---->







PS: Om noen skulle komme over en utgave av Hjemmet for denne uken ville jeg tatt en ekstra kikk på det flotte hjemmet (hehe) de har en reportasje om -og ikke minst det fine bildet de har på veggen...

No Reply

Jeg tror jeg på et eller annet mystisk vis har blitt rammet av en eller annen slags skrivesperre. Innboksen fylles opp og meldinger tikker inn, men det er visst ikke alltid så mye svar å få…

På fiksemikse-fronten går det imidlertid langt bedre. Det gikk plutselig opp for meg at ledervervet i BSI dans er ganske krevende. I hvert fall om en skal få til noe konstruktivt, og det skal en jo! Med semesterslutt om kort tid er det mye som må kartlegges og planlegges for neste semester (trenere, lokaler, treningstider, fester, hytteturer og andre sosiale happenings). Og med en avslutningsfest på trappene, og en del andre ting jeg engasjerer meg i gjennom dansegruppa, er det nok å gjøre..! By the way: noen som har noe konstruktivt forslag til artig sang å danse til, som alle kan, men som ikke passer bedre til èn av dansegenrene salsa, swing eller standard&latin..? Jeg har visst sagt jeg kan fikse musikk til en Jack & Jill –konkurranse vi skal ha på lørdag…

Ellers går det bra, tror jeg. Har selvfølgelig en del å klage på (klisjèen ”kan ikke klage” er jo bare tull!), men sånn egentlig er det vel mest manglende søvn som gjør seg gjeldende. Livet mitt er til tider både sosialt, artig og interessant –believe it or not! Jeg bare glemmer helt bort å skrive om det her… ;) Så når det endelig kommer noe jeg faktisk har skrevet inn her, blir det bare oppsummerings-svada. Kan jo også tenkes at det er den ekshibisjonist-fremkallende, sniketendens-økende og litt teite ”feisbuk`en” som har noe av skylda… En leser ikke aviser på nett lenger, liksom –en leser newsfeeden på ansiktsboka si.. Et stormskritt mot et enda mer navlebeskuende og klikkete samfunn? Litt underholdende, men svært vanedannende..

Back in the USSR

eller tilbake i Bergen.

I dag er det onsdag. Men ikke en hvilken som helst onsdag: nemlig onsdagen etter en særdeles bra utvidet helgetur til Riga! Har så smått begynt å komme meg ajour med oppgaver som skal leveres inn (dvs: har skaffet meg oppgaveteksten... Bra start?), og prøver å innfinne meg med hverdagen igjen. Det er egentlig ikke særlig vanskelig, siden det alltid er noe å gjøre, men tror alle gjerne kunne blitt litt lenger ute på tur! Av highlights kan nevnes befaring i de store markedshallene, hvor en kan kjøpe alt mulig av lokale spesialiteter, tur til badeland med noen seriøst magesugfremkallende sklier og swim-up bar, en laaang, dansevill, storveis bytur (i seng klokka åtte, utestedene stengte jo "aldri?!?"), bekjentskap med et relativt stort antall engelskmenn og skotter fra hostellet (20 av dem festet døgnet rundt på naborommet..), rusling i gater og smug, latteranfall for alt og ingenting og selvfølgelig mongoanfall på toget. Alt dette ble mer eller mindre godt dokumentert på bildefronten, men med min usannsynlige "rakett i ræva"-tendens når det gjelder å faktisk legge dem ut, så spørs det vel om noen får se dem med det første... :p Alle var i hvertfall enige om at det hadde vært en finfin tur..!

Ellers kan jeg melde om liten fremgang i kampen for å bli student hos UiB. Er ganske så imponert over saksbehandlerdama mi: først sender hun meg et brev om at jeg er tatt opp på engelsk som hospitant, som jeg svarer svært bekreftende på med et brev. Dette brevet mitt kunne hun ikke se å ha mottat, til tross for at visse andre svært mye mer pålitelige kilder på det sterkeste kunne bekrefte at hun hadde det. Etter endel purring i form av telefonsamtaler, banking på låst kontordør, snakking med andre som muligens kunne hjelpe, fikk jeg omsider tak i henne. Neida, jeg var ikke registrert som student enda, men det skulle nok la seg gjøre i løpet av et par uker. Et par uker..?! Det som er veldig fint er at en rekke ting en faktisk trenger å vite (såkalte essensielle opplysninger) kun kan fåes tak i om en oppretter en brukerkonto ved universitetets studentportal. For å kunne gjøre det, trenger en et studentnummer. Det er veldig lett å være student uten studentnummer, med andre ord. Så etter å ha benyttet en kan tenkes noe krassere tone enn jeg vanlig bruker når jeg snakker i telefonen, hadde hun saksbehandlerdama plutselig ordnet det likevel (på et halvt minutt..?) og gikk med på å maile meg studentnummeret mitt.
Samme kveld tenkte jeg å generere enn slik fin brukerkonto: "finner ingen student med fødselsnr 020782...". Hmmm... Kontaktet studentservice dagen etter, som etter mye om og men (hun dama hadde visst ikke lagt meg inn) klarte å finne meg i systemet og gi meg status som student. Fint! Så samme kveld tenkte jeg (igjen) å generere en slik fin brukerkonto: "finner ingen student med studentnr 144...". Nice. Dagen etter igjen på studentservice. Hun flinke, flinke, flinke dama (se bilde) hadde selvfølgelig i tillegg sendt meg feil studentnr. Stakkars. Skjønner det ikke kan være så lett... Men nå har jeg omsider fått mekket en sånn fin "Mi side" som det heter, og jeg kan dermed få ta del i det hemmelige fellesskapet der en faktisk får vite hvor forelesningene skal være og hva oppgaven vi skal gjøre går ut på. Good. Så gjenstår det bare at de sender meg et semesterkort i posten snart, som de lovte for to uker siden (og som jeg selvsagt også har purret på) Når jeg får det kan jeg hente meg et studentkort (som en ikke kan få uten gyldig semesterkort) slik at jeg kanskje allernådigst kan komme meg inn på datasaler (som en ikke kommer inn på uten studentkort), kjøpe de obligatoriske kompendiene en skulle kjøpt for to uker siden (som kun fåes kjøpt med gyldig semesterkort), og låne en svært tiltrengt bok fra biblioteket deres. Men bare kanskje.
Jeg elsker NTNU... (Ja, til tross for at de også klarte å prestere og sende meg et brev to uker etter en svært forvirrende studiestart med ordlyden: "Velkommen som ny student ved NTNU. Her er en rekke opplysninger som vil gjøre de første ukene her hos oss svært mye enklere...") Jeg sier bare: Jeg er glad det er meg. Sånn alt tatt i betraktning regner jeg meg selv som et relativt oppegående menneske som til nød kan snike seg utenfor, rundt eller gjennom systemet (i den grad systemet kan få æren av å kalles for "system"). Har jo vært ute en vinternatt før. Alt årner sæ. Jeg vet det nok. Måtte bare klage litt -kan jo bli litt oppgitt!

Ellers er alt bare hipp hurra! Og apropos en ikke hvilken som helst onsdag og hipp hurra, så har Rannis bushda i dag! Hurra!
Og onsdag er salsadag, så etter tre timers med heftige moves og vrikking har jeg nå sunket behagelig ned i den myke sofaen med en stoor kopp te. Livet er fint, dere! :D