Crash Boom Bang

Hver morgen våkner jeg av en dunkelyd.
Det høres litt ut som om noen prøver å tvinge Eiffeltårnet opp ned ned i bakken, og med tanke på ristinga, så føles det sånn også. Det er ikke det beste jeg kan tenke meg å våkne til.

Siden jeg nå har ferie eller hva det kalles, synes jeg det var litt tidlig å våkne av dette spetakkelet klokka ni. Men nå har jeg i hvert fall spist frokost (rugbrød med skinke og avocado) og sjekket om det har skjedd noe nytt i verden (nei) og sjekket om jeg har fått svar på jobbsøknad (nei).

Jeg må si det er trist når fly faller ned fra himmelen. Særlig siden jeg snart skal befinne meg noen titalls tusen meter over hav og land selv, i noe som timeantallsmessig ligner urovekkende mye på et døgn. Men jeg må si at medias dekning av det hele tidvis grenser til tragikomisk. Her tatt fra Dagbladet: "Også minst flere andre familier fra hele verden mistet et barn i katastrofen." Hva slags setning er det, liksom?

Crash Boom Bang

Det er sånt en bare ser på film. Trodde jeg. Men om noen på lurer hvordan det føltes, så var det litt som i et av disse flotte Commodore-spillene fra 80-tallet hvor en blir bombet med måke-egg. Jeg klarte altså å knuse intet mindre enn ti (TI, 10) egg på kjøkkengulvet. Jeg ante fred og ingen fare, men i det jeg åpnet kjøleskapsdøra kom de hoppende ut. De var ikke i en kartong en gang, men i en bolle, så effekten da jeg prøvde å forhindre katastrofen ble jo bare at hvert enkelt egg ble slynget i sin egen finfine kurve. Det nærmest haglet av eventyrlystne egg. SPLÆSJ.. Jeg sier bare: la dette være til skrekk og advarsel for alle dere litt for eventyrlystne der ute!

Ellers kan jeg av svært interessante hendelser nevne at jeg ikke kan fatte at det er helg allerede, at jeg nettopp har skrevet ferdig en grammar paper, at jeg må skrive ferdig et litteraturessay før tidligere nevnte helg er omme, at jeg ikke er helt i form om dagen :/ og at det er visst ikke sykkelen min heller, så den er på reparasjon..