Idiot Walk

Bloody hell!
Her satt jeg i fred og fordragelighet og visste ingenting.
Jeg satt og kopet, loket om du vil. Gjorde fint lite, i den grad tegne og surfe er lite. Behovet for kaffe begynte å melde seg -eller det vil si, det hadde det gjort lenge, men først nå var behovet blitt stort nok til å gjøre noe med det.

Bloody hell! Kaffemaskin borte!!!

Hvordan tror de jævlene at jeg skal kunne overleve uten?
Også med et musikkbibliotek som ikke virker (igjen. Det er harddisken denne gangen, jeg vet det nok). Så jeg drikker sur kaffe og er litt sur. Jeg hadde glemt HVOR vondt pulverkaffe egentlig er.
Og jeg som hadde en slags halvveis intensjon om å skrive om den fine helga mi? Pulverkaffe my ass. Og da har jeg ikke engang nevnt alle de svarte fluene og bananfluene som bor på kjøkkenet. Du tror kanskje det er en smal sak å fjerne dem? Men når du bor med ti vasehuer som hver i tide og utide har ti andre vasehuer på besøk -og som etterlater seg matrester og skitten oppvask og mat overalt, så skjønner du kanskje at det hjelper lite om jeg pliktskyldigst tar ut søpla og skrubber alt, når det ti minutter senere er tjue fluetiltrekkende søppelgjenstander og oppvask overalt...! Argh!