Happy New Year

Så er det den siste natten i et gammelt år. Takk for det gamle, sier de. Men jeg vet ikke helt om jeg er klar for å forlate det gamle året enda. Det må kanskje tenkes litt over, oppsummeres eller noe som i hvert fall kan minne om en slags refleksjon fra redaksjonens side.

2008 har vært et år med mange nyanser, variasjoner over ulike tema. 2008 har vært året hvor jeg har blitt lærer, noe jeg må sies å være veldig fornøyd med. Jeg føler jeg har fått masse ny erfaring, og håper at dette er et yrke jeg kan trives med. Jeg har blitt kjent med masse hyggelige folk på studiet, mange det nå har vært veldig trist å si ha det til. Jeg har hatt inspirerende veiledere, noen ikke fullt så inspirerende, og noen fantastiske klasser og elever. 2008 var også året hvor jeg flyttet inn i Dopsgate. Det føles merkelig lenge siden ut nå, men det var i januar jeg ble kjent med denne gatens liv og levnet, byboerlivets gleder og ikke minst mine etter hvert så kjære samboere, som jeg har hatt så mange hyggelige og morsomme stunder med. Dessverre har 2008 også bragt med seg triste hendelser, venner som har mistet nær familie, og kjære Linda, som vi alle fortsatt sender våre aller beste tanker. Men heldigvis var det også mye lykke i 2008, med bryllupet til Beathe og Kristian som fredtungjengens store høydepunkt, og Tante Ranne og Øyvinds som familiens. Begge bryllupene, og ikke minst utdrikningslagene og fiksetriksingen, samt all tiden jeg fikk tilbragt med gode venner og familie i forbindelse med dette, er virkelig blant det jeg har satt aller mest pris på dette året. Ellers kan nevnes jobbing på sommerleir (noe som var spennende og givende), en rekke turer på Garage og omegn i særdeles godt selskap, lyskronehopping, latter, hyggelige turer hjem, telting med team fantastisk, dater, manglende tv-signaler, diffuse blogginnlegg, selging av ting på finn, dansegruppefiksing, nye impulser, dikt, sene kvelder, ny musikk, vin -og sist men ikke minst en veldig hyggelig jul, kanskje den hyggeligste vi har hatt som familie noen gang.

Så er jeg kanskje klar for et nytt år, da. Overgangen skal feires i godt selskap med venner fra biologitiden i Trondheim. Det gleder jeg meg til! Så da gjenstår det bare å takke alle for det gamle, både gamle og nye venner, familie, sniklesere, bekjente og folk som måtte slumpe til å havne på denne siden. Jeg ønsker dere et riktig godt nytt år, håper 2009 vil bringe med seg bare gode ting, fremgang, medgang og markjordbær på et strå. Med dette takker redaksjonen for i år, og håper på et like godt bloggmarked og samarbeid i det nye året!

Friends will be friends

Hiiiha!

The Weight

Julen er en hard tid. Folk kan si hva de vil, men nå er klokken fem, og alt jeg har rukket å gjøre i dag er å spise frokost. Om to timer skal jeg være klar for 2. dagsfesten, som alltid er en stor hit. Gleder meg veldig til å innta kåken til Leander Alexander! Men føler allerede at andelen vin og aquavit og søvnmangel så langt i julen har gjort sitt, sliiiten! Jaja, vi tar det med godt mot -dagen i morgen blir sikkert ikke noe bedre. Julen så langt har vært svært bra, dog noe preget av helikopterdur -da jeg fant det for godt å overraske far og bror med hvert sitt fjernstyrte. Familie, grøt, ribbe, spill, vin og hygge er gode stikkord så langt. Fortsatt goood jul! =)

Merry Christmas Baby

Med dette bildet sender redaksjonen ut ønske om at alle må få en riktig koselig og fin jul! =)

Make Your Own Kind of Music

Jeg synes egentlig jeg har vært ganske snill i år. Jeg har virkelig gjort mitt ytterste for å prøve og være snill og omtenksom og gjøre andre mennesker glade, og forsøkt å tøyle mitt til tider vanskelige temperament. Om jeg ikke har vendt det andre kinn til, så kan jeg i hvert fall huske følgende mer eller mindre greie ting jeg har gjort i 2008: jeg har laget bursdag for Bess, jeg har jeg hjulpet til med forberedelser til to bryllup, laget fire pakkekalendere (fem?), gitt til de narkomane, bakt tre kaker til praksisklassene mine, støttet veldedige organisasjoner og arrangert vaskedag hos Mormor og Bess. Jeg har også forsøkt å blogge når leserne mine har krevet det, forsøkt å ikke legge an på folk som har samboere, skrevet mange kort og brev, forsøkt å ikke spise opp all sjokoladen, forsøkt å underholde leserne (og meg selv) med quiz, forsøkt å være den beste sommerleirassisten jeg kunne, kjøpt julegave til småfuglene på brettet og forsøkt å sette pris på de jeg er glad i. Hvor vellykket hvert og ett av disse forsøkene har vært, kan selvfølgelig alltid diskuteres. Men på samme måte som målet helliger middelet, helliger hensikten fremgangsmåten. Eller kanskje det faktisk blir det samme. Uansett: jeg har prøvd å være snill og grei, og er spent på hva nissen har med til meg. Men enda mer spent er jeg på hva andre synes om hva jeg har bedt nissen ta med til dem. For den største glede du kan ha er å gjøre andre glad =) I år endte Frelsesarmeen til og med opp med 180 kr. Jeg har en sånn veldig rar greie jeg har hatt noen år, om at første gangen jeg går forbi julegryta på et torg eller hva det nå måtte være, så skal ALLE småpengene jeg har på meg der og da opp i gryta. Så i år ble det rekord siden dama på bokhandelen bare hadde 20-kroninger til meg i vekslepenger. Det var kanskje like greit. =) Det meste er egentlig det, det gjelder bare å finne den rette musikken til!

Here Comes Santa Claus

I går var jeg en tur hos Lisa. Det var veldig koselig, og Totti tok seg som alltid praktfullt ut. Det blir altfor lenge mellom hver gang jeg viser meg i denne byen og får klemmer og oppdaterings, og det blir dessverre kanskje ikke bedre til våren?

I dag skal jeg sende av gårde esker med stas til quisvinnerne, kjøre dem ut, på vegne av redaksjonen. Nesten som en liten julenisse på forhånd. Jeg liker det, tanken tiltaler meg. Litt blond, og uten nevneverdig pondus, litt ung, men like fullt en slags nisse.
Quizpremienissen på nye tokt! I tillegg skal jeg sende ut de siste av mitt ukjente antall julekort, så får vi håpe postnissen også er snill i år og sørger for at det kommer frem til jul =)

Heads You Win, Tails I Loose

Så var dagen endelig kommet for kåringen av vinneren av a day in the lifes O`store adventsquiz. Tre vriene, kronglete deler har deltakerne grublet seg gjennom, bannet over, krysset av og sett resultatene av. Noen har deltatt på hederligere vis enn andre, noen har gitt seg ut for å delta på hederligere vis enn andre, noen har tatt bare èn eller to av de tre quizdelene, noen har ropt ut sin skuffelse over egne prestasjoner, noen har kranglet på spørsmål eller svar, noen har sendt inn formelle klager. Ja, det har vært en spennende tid. Og nå er den altså over. Og vinneren -eller vinnerne - skal kåres og krones med heder og ære.

Pallplasseringer i Adventsquiz 2008:
1. Leander Alexander (Dan Kåre) 198
2. Alfonzo Martino (Alf Martin) 180
3. Hugo (Pappa) 175

Den fullstendige listen over alle plasseringene vil bli lagt ut i høyre sidekolonne innen kort tid. A day in the life -redaksjonen gratulerer vinnerne på det varmeste, og proklamerer at disse tre nok bør holde et godt øye med posten i nærmeste fremtid!

Working Class Hero

Tirsdag kveld, og jeg har mye å gjøre rede for.

I dag har jeg vasket i fra morgen til kveld. Heldigvis hadde jeg godt selskap av Tante Ranne, Mamma, Ellen og Ellen, og Sofie, Thea og Simen var også innom og tro til. Jeg arrangerte nemlig vaskedag i Mormor og Bess sitt hus, og det var riktig så hyggelig, og huset ble så pent og flott. Bess på 79 balanserte på planker han hadde satt opp som hengebro over trappa og vasket vinduene som det var vanskeligst å komme til, mens jeg gjemte meg i stua og ikke turde se på. Mormor fikset med gardinoppheng og lagde lapskaus til det sultne vaskelauget. Vi vasket tak og vegger, vinduer og gulv, møbler og ting og tang, og best av alt var at jeg fikk se så mange av familieklanen og at det var så sosialt og koselig. En bra dag!

I går besøkte jeg Linda på Hønefoss. Det var veldig hyggelig, vi lo masse sammen, og det var så fint å se at det går såpass mye bedre med henne nå! Jeg kom flyende fra Kristiansand til Oslo, og da var jo veien til Hønefoss ikke lang. Jeg kom rett fra en kjempehelg hos Kristian og Beathe, hvor jeg fant roen, gode venner og masse moro, noen flere julegaver, sveler, schläfing og relativt mange sene nattetimer =) Fine greier. Tidlig opp mandag morgen: buss, fly, apostlenes hester, og en opplysningssekretærtante -og veien gikk kronglete og glatt til Ambassade van het Koninkrijk der Nederlanden, hvor jeg fornyet mitt nederlandske statsborgerskap. Så Hønefoss og HJEM! For nå som jeg ikke bor i Bergen mer, så bor jeg vel her, da?

I morgen har jeg INGEN planer. HURRA! Jeg har sikkert masse jeg kunne gjort. Og sikkert jeg masse kommer til å gjøre. Men jeg har ingen avtaler, klokkeslett, møter eller fastlagte gjøremål å forholde meg til. =D

Når det gjelder adventsquizen tror jeg vi sier at vinneren/ vinnerne kåres torsdag klokka 14:00. Den som ikke har gjemt seg da -eh, tatt alle quizdelene da, ligger mest sannsynlig litt dårlig an i jakten på gjeve overraskelser i posten.

Bisettelsen har forresten blitt veldig mye bedre, det gjaldt bare å komme over halvveis. I det siste er det særlig John Lennons død, og hvordan denne kunne ført de fire gutta sammen igjen, som er i fokus. Nå har jeg bare ti sider igjen. Lurer på hvor lenge jeg skal vente og glede meg til å lese dem?

Glory Days

Før klokken var halv åtte i morges hadde jeg vekket pappa,blitt kjørt til flybussen,tatt denne til Gardermoen, handlet 4 julegaver, og gått ombord i flyet til Kristiansand. Nå sitter jeg på Lauras café på torget og tar det pent. Min tidligere mobilblogging må sies å ha vært ganske beskjeden, kun noen ganske få bilder har funnet veien til bloggen på denne måten. Men inspirert av Svakaffis bussmorgenblogging, blogger jeg altså her fra Lauras kafé, som jeg fikk anbefalt av Beathe. Frem til Beathe er ferdig med dagens jobbing til livets opphold og ungdommens skolering, skal jeg sitte her. Lese bok. Skrive julekort, skravle med de hyggelige sørlendingene og unngå en viss legekristiansandinnflytter. Før skjønte jeg ikke helt konseptet med å gå på kafé alene. Det var litt kleint. Men de siste årene har jeg syntes det er flott. Behagelig julemusikk, utsikt til nesten en hel kirke, og torget. Apropos kirke: på vei hit fra flyplassen så jeg en rosa kirke. I Bergen har vi riktignok vår store, flotte, røde, majestetiske kirke. Men en liten rosa? Ikke imponert.

Men så er det vel strengt tatt ikke for å imponeres av kirker jeg er her, men for å treffe gode venner. Tankene går tilbake til gyldne tider i Monsterbedriften i Trondheim. På mandag skal jeg besøke Linda også, tenker jeg.

Menmen, jeg får vel begynne på julekortene om det skal bli noe julepost fra denne kanten i år. Ha en fin dag og en bra helg! :)

The Name Of The Game

Grunnet den enorme deltakelsen i Adventsquiz bestemte redaksjonen på forrige møte at det ikke bare er den med høyest poengsum, men de tre med høyest poengsum sammenlagt som får en fiiin overraskelse i posten.

RESULTATTAVLE I ADVENTSQUIZ
-sammenlagt del 1 og 2
Til tross for en del forvirring rundt inkonsekvent navnebruk hos deltakerne, jukserne som noen gange jukset når de kalte seg et navn og noen ganger ikke, redaksjonens tilklussing av et spørsmål som må taes hensyn til og sikkert mye annet, har redaksjonen nå utarbeidet en sammenlagt resultattavle fra Adventsquiz del 1 og 2. Juksere er notert med den score de fikk første gang de tok quizen. Resultattavla ligger i høyre sidekolonne------->

Og gjett hva?
Adventsquiz del 3 -siste del av quizen er ute nå! -------------->

PS: De med lavest sum har bare deltatt i en av delene -men det er ikke for sent å delta i alle tre delene! Se i høyre sidekolonne, så ligger quizene der fortsatt.
PPS: Redaksjonen har nettopp vært gjennom en heftig eksamensperiode og påfølgende feiring, og tar derfor forbehold om feil. Klager bes skrives inn i kommentarskjema og postes under dette innlegg.
PPPS: Som mange sikker etter hvert har skjønt er det i høyre sidekolonne det skjer...

Peace Train

Nå er jeg sliten.
Jeg har hatt en tøff eksamensperiode.
Jeg har hatt en super fest!
Jeg har pakket ned hele livet mitt.
I morgen tildig skal jeg ta tog.
Jeg skal ta det i ro og fred.
Se ut av vinduet.
Lese bok.
Høre på musikk.
Skrive noen kort.
Ah, eindelijk vacantie!

PS: Klokken er elleve, jeg er ferdigpakket og har krøpet under dyna. Ny rekord, eller hva sier du Beathe?

Rock the Casbah

Dagen var kommet for KALAS! Det var en fin dag. både for bortstuing av esker og ekspresspakking -før festforberedelsene tok over. Kakebaking, tapasfingermatmekking, anleggsrigging og ikke minst festbulepynting -nnoe jeg fikk svært god hjelp til av mne eminente pyntehjelpere: Partyfixer Anna og Kalasassistent Åsert. Ørti ballonger, serpentiner overalt og drinkparaplyer i potteplantene og på bilderammene -jadda -det skulle ikke stå på det!
<----- "Oi -kake"









Ettersom kvelden skred frem ble det også stadig flere glade mennesker i stua, god stemning, åpen bar, musikk for grooving, latter og allsang til "Velkommen til min og Vidars drømmesang! Hvor Vidar og jeg skal synge, og jeg skal spille blokkfløyte -Tusen på tusen av nydelige løpenoter og hvilenoter. Eh Vidar, passer det med litt forsiktig blokkfløytespilling nå eller? Nei, hold an! Hold an!". Jeg føler dette var svært beskrivende for parteiet.










Åsert hadde lagd kjempegod focaccia! Sammen med tapasfat, klementiner, lakselefser OI-kake og dessuten julekakene Kristine og Torkil hadde med, ble det litt av en buffet.









Etter diverse drinkmiksing, felegnikking og en liten kondomkrig, fant vi ut at tiden var inne for årets siste tur på Garage. Wee! Grunnet eksamenstid var det mange som fant det for godt å forlate kalasgjengen, men Susie og jeg holdt det gående til de sene nattetimer, med spørreundersøkelser, svensker, nachspiel og pizza. Neste morgen, etter å ha konstatert AT jeg hadde kommet meg hjem, ble det mer et spørsmål om NÅR og HVORDAN. Men alt i alt: en strålende kveld! =)
<--- Susie & moi











Rock the Casbah--------->

Heroes

We can be heroes
Just for one day

Vi var fremtiden
vi skulle redde verden
Vi var priviligerte, sa de
De dårlige tiders vinnere
Gå ut og gjør en forskjell
Lykke til, sa de

Vi var uovervinnelige
vi hadde klart det

Vi feiret
Konger og dronninger av natten
Vin, cava, whiskey, øl
Glassene bugnet av seierens drikke

Ut i natten
Verden for våre føtter
Baran, Scotsman, Garage
byen skulle merke vår feiring
Det var oss, OSS

Og så var det slutt
Og de fleste stod arbeisløse igjen

PS: I dag er det Sinterklaas -se tidligere innlegg jeg har skrevet om Sinterklaas HER.

Good Morning

God morgen!
I dag har jeg sovet lenge -deeilig. Men nå er det opp og forberede undervisning (gleder meg til timene!) og ryddepakkelitt. Men først: Her kommer Adventsquiz del 2!!! Den ligger i høyre sidekolonne som sist--------->
Ha en fin dag! =)


PS: Det er bare too timer igjen til å delta i avstemningen om hva som skal skje med fukserne!
PPS: For etternølere er det fortsatt full anledning å ta Adventsquiz del 1 også. Den ligger lenger ned i høyre sidekolonne av bloggen. Nå har 25 stk tatt denne delen av quizen!

If Paradise Is Half As Nice

Ah, siden sist har det gått mange timer. I hvert fall 23. De fleste av disse timene har jeg brukt på å puste ut (og inn), slappe av, smårydde, smile, pakke litt. Nå baker jeg Mammas gulrotkake til styremøtet i kveld, nynner og sorterer papirer. Om bare syv dager på dette tidspunktet sitter jeg på kjøkkenbenken hjemme i Moss med dinglende bein. Innen den tid skal jeg pakke, undervise 7 timer i høyeste nivå engelsk på intensivgymnaset, ha styremøte, pakke, feire vilt og heftig at jeg er ferdig med studiet med de andre i klassen på torsdag, pakke, ha avslutning i kollektivet med middag og juleverksted på fredag OG ha KALAS på lørdag, da, selvfølgelig! =D

Det beste av alt er at, slik stillingen i avstemningen er nå, kan det jo se ut til at redaksjonen får haik til kontinentet...

PS: Nina og jeg har funnet ut at kollektivet skal ha adventskalender for Dopsgates løse fugler. Første luke ble i dag, med redaksjonens vinterstøvler pent plassert på søpledunken utenfor døra -borte! =) Håper de kommer en heldig stakkar til nytte. Spent på hvem som skal ofre noe til morgendagens kalender?

Smak av Honning

I dag har jeg hatt min siste eksamen. Kanskje noensinne. Det er rart!
Jeg overbeviste sensor med mine refleksjoner rundt bruken av modeller (tegninger, formler, figurer, metaforer etc) i biologiundervisningen, og en A var resultatet. Så nå er jeg gladgladglad!
OG -jeg er faktisk LÆRER!

Så, jeg er GLAD (=D), men noe hmmm.. euforisk? Jeg er ferdig, jeg har ferie, jeg er lærer! Det er første desember, jeg skal snart hjem til jul, jeg skal til Kristiansand, jeg skal til Nederland, jeg skal ha en stor, fin fest! Et KALAS, faktisk!

Which reminds me: Husk "Oi, Vibeke har plutselig blitt lærer og flytter dessuten til Nederland"-kalaset på lørdag folkens! Nå er det mellom 25 og 30 glade mennesker som antas å innta kåken for eksamenspause eller heftig feiring, og redaksjonen og Åk spekulerer rundt fenomenet "Tøm barskapet" -fest, med tanke på nært forestående flytting, samt at det er en svært god anledning! Redaksjonen leker også med tanken på punsj, og noen ballonger er allerede gravd frem fra skrivebordsskuffens dyp. Alt ligger med andre ord til rette for at det skal bli fine greier i Dopsgate fra sjutida og utover. Be there!

PS: Flott at så mange av dere flotte lesere er deres ansvar bevisst og stemmer i den flotte avstemningen om følgene av syndernes synder. Det er svært jevnt, så redaksjonen (og muligens synderne og lesere) venter i spenning til avstemningen avsluttes i morgen og følgene av fuskernes fusk offentliggjøres. Se også opp for Adventsquiz Del 2 -kommer snart til en blogg nær deg!

Something Stupid

REDAKSJONEN AVSLØRER FUSK

Det ble i går kveld klart at enkelte av deltakerne i "Adventsquiz del 1" har bedrevet fusk.

Det var i nitiden fredag kveld at en kilde kunne bekrefte ovenfor A day in the life -redaksjonen at ikke alle quizdeltakerne har hatt like edle hensikter eller like rent mel i posen. Kilden redaksjonen har vært i kontakt med kunne opplyse at: "Johanne innrømmer juks" og at "Begge foreldrene dine innrømmer også juks". Kilden, som ønsker å være anonym, krever nå at synderne diskvalifiseres. Kilden kom også med detaljert informasjon om hvordan fusket hadde foregått: "Din mor jukset ved å ta den to ganger. (Jukset ikke 1. gang da..) Din far fikk hjelp av din mor. Og Johanne var først "mossejenta"("jenta fra moss, red.anm.)". Redaksjonen er svært rystet over quizdeltakernes oppførsel, og på et krisemøte sent i natt var det bred enighet om at noe måtte gjøres. Redaksjonen bestemte at synderne måtte a) henges ut på bloggen (check) og b) at bloggens trofaste lesere skulle få være med å avgjøre konsekvensene fuskeriet får for den enkelte av lurendreierne. Det vil derfor bli opprettet en avstemning i høyre sidekolonne på bloggen, hvor det kan stemmes over hvilke følger fusket skal ha.

PS: For de som ikke har deltatt er det fortsatt mulig å delta i Adventsquiz del 1. Redaksjonen registrerer at tre av fire blogglesende samboere er fraværende på resultatlista.

For All The Cows

De står der tett i tett hver morgen.
Skraper med klovene, pruster og vil inn.
De skubber seg frem, grynter utålmodig.
Noen rister av seg morgenens regn.
Rullende øyne, flakkende blikk
- kommer dama snart?

En tidlig morgen i køen inn til biblioteket.


PS: Jeg ser det allerede er seks stykker som har tatt quizen, imponerende!

Redigert 28.11: Nå er det 19 stk som har tatt quizen! Sjekk resultattavla HER.

The Best Is Yet To Come

Juhuu!
I dag leverte jeg monsteroppgave nummer 2, og er nå svært lettet! Tror alle oppgavene ble ganske bra, så nå er det bare å vente i spenning frem til sensuren faller. Eller bare og bare -jeg har fortsatt et fag igjen = muntlig eksamen på mandag. Jeg har ikke åpnet en bok... Jaja, jeg later som det er ferie frem til i morgen, så får jeg skru på turboen igjen. Jeg har jo bare tilbragt 71 timer på bibliotek/datasal de siste 6 dagene.

Men etter mandag er det FERIE oooooog jeg er LÆRER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
(sjelden jeg tar meg den frihet å benytte såå mange utropstegn, men synes anledningen var god nok til det..)

Adventsquiz
For de som ikke allerede har oppdaget det, kan jeg informere om at det er lagt ut en quiz på høyre side her --->
Det er første del i adventsquizen her på bloggen (lov å starte litt tidlig, vel..?) Den som vinner sammenlagt får en overraskelse i posten! =) Så her er det bare å slenge seg rundt og delta!

Time Waits For No One

Redaksjonen observerer mange besøk på siden, men befinner seg for tiden på et (mentalt) sted hvor oppdatering er vanskelig. Da redaksjonen må ha ytterligere 6000 ord ferdig skrevet og (vel)formulert innen onsdag, bes det om forståelse for at det er labert på bloggoppdateringsfronten.
Redaksjonen lover snarlig bedring og kanskje til og med en konkurranse.
-red.

PS: Til sammenligning inneholder avsnittet ovenfor 54 ord.

Good Day Sunshine

De siste tre døgnene har jeg tilbragt 32,5 timer på bibliotek/datasal.
Jeg har sovet 22 timer.
Mamma og Birgitte sier at jeg må slappe av litt.
Mamma spør i en tekstmelding om jeg skal noe hyggelig i kveld.

Og svaret er JA!
Nå er jeg glad som ei lerke eller som en sol.
Fra datasalens klamme miljø har jeg i det siste kunnet se solen skinne på Bergens snødekte fjell. Om det er dette som har inspirert meg til heftig innsats på skrivefronten, eller om det er det hyggelige selskapet, vet jeg ikke. Men nå er i hvert fall prosjektoppgaven FERDIG! =D Og den skal ikke inn før på mandag! MEN har to andre oppgaver som skal inn på onsdag og som jeg med hell kan bruke mer tid på.

Men nå skal i hvert fall Hæge og jeg på Spesial og spise litt og kose oss med en øl. Vel fortjent for flinke jenter!
Ha en fin helg alle i hopa!

Skjebnesymfonien

Trenger jeg si mer?
Var på veiledning i går. Det gikk til helvete. Veiledning schmeiledning.
Jeg er dum og oppgaven min suger. Så etter å ha gått hjem og slikket mine sår, gjorde jeg ingenting mer den dagen. Dvs, jeg hadde tenkt. Men minnepennen min var søkk vekk. "Åja, er det sånn det skal være", tenkte jeg og ringte hjem.

I dag bor jeg på biblioteket. Da jeg kom hit var det stummende mørkt ute. Det er det snart nå også. Og jeg skal være her i mange timer til. Helt til det stenger (kl 21), faktisk. Og da skal jeg hjem og skrive videre i drømme mens jeg sover.

Bits and Pieces

Ting jeg har reflektert over i det siste:

• Jeg er nok mer glad i kanel enn mannen i gata. Men så er mannen i gata -når man bor i strømgaten -egentlig mest opptatt av speed.

• Jeg er veldig glad om dagen, selv om jeg er sliten av oppgavepes. Jeg har så masse å glede meg til og føler meg veldig heldig.

• Den grønne teen min, som vanligvis er gul, blir rød når den har vært for lenge i termosen. Trafikklys-te?

• Hvem skal hjelpe ungdommen med den uendelige rekken valg i kommunikasjonssamfunnet når voksne er opptatt med selvrealisering?

• Servelat er godt.

• Jeg gleder meg til å lage smultringer sammen med Mormor.

• Det regner mye i Bergen (dog ikke veldig ny eller banebrytende tanke).

• Det er hyggelig at så mange hyggelige mennesker finner det for godt å lese bloggen min og legge inn interessante, morsomme og hyggelige kommentarer.

Hva er likheten mellom en sjiraff og en elefant?
Mange har nok ligget søvnløse og fundert mye på dette. Noen har hardnakket stemt mange ganger på det de mener er rikitg, mens andre igjen har lidd valgets kval. Så nå er endelig tiden kommet for å gjøre slutt på lidelsene (neida, slapp av -både sjiraffen og elefanten lever i beste velgående) og proklamere at svaret er svært enkelt og logisk, min venn:

Likheten mellom en sjiraff og en elefant er at : Begge begynner på E (for sjiraffen heter Egil).

Det kan jo selvfølgelig hevdes at det finnes flere riktige svar, og som biolog må jeg vel kanskje si meg enig i to av alternativene som har flest stemmer: både "de kan drepe en løve, "de er store og bor i afrika" (bortsett fra den indiske elefanten, da) burde godkjennes som -om ikke riktig svar -så i hvert fall som "å være inne på noe".

Lady Writer

Det er ikke så sunt å skrive så mye oppgave. Armen min har blitt type mus, blikket går i kryss og tankene rundt. På søndag ble jeg nesten påkjørt. Dumme mannen kjørte på rødt lys, men det hadde neppe hjulpet meg om jeg hadde blitt flat. Hjernen var alle andre steder der i høstmørket.

Jeg rakk fristen på å levere inn oppgaveutkast (= innkast?) i dag klokka to. Det ble ikke det beste verden har sett, men så har verden sett mye. Nå kom jeg akkurat inn døra etter en vandring med Anna. Det snør ute i dag! Av og til. Tror jammen jeg skal ta meg kvelden fri, føler meg helt overarbeidet... MEN nok klaging! For i kveld skal jeg jammen gjøre noe koselig! =) Drikke te under pledd og se Disneyfilm med Nina.

PS: Nå er det bare 14 minutter igjen til å stemme på elefanten og sjiraffen...

A New Morning

I dag hadde jeg lyst til å starte dagen med å blogge.
Med dagen mener jeg ikke dagen, egentlig. Men arbeidsdagen, eller studiedagen, skrivedagen, om du vil. For jeg har jo allerede kreket meg ut av senga (det var hardt!), gaflet i meg kornblanding (med skje), subbet på badet og tøflet til biblioteket (med sko). Men det å starte en studiedag med å blogge, er dumt. Ikke så lurt, vil jeg si. Men jeg kan jo slutte her, og åpne mine worddokumenter, og heller senere i dag vende tilbake til bloggingens herlige (?) univers. Da har det kanskje blitt lyst ute også, og jeg har, med litt flaks, skrevet 4000 ord........

Joybringer (from jUPiter)

Helgen så langt har vært relativt rolig. Og med tanke på at det nå er søndag ettermiddag er vel ikke faren overhengende for at jeg skal gå crazy banana. Men det må innrømmes at jeg var en tur på Hectors i går, det var veldig opp... opp... eh... oppuntrende og artig og det var mange opp... eh... opp... oppstæsja mennesker (med leopardkjole/uten klær/med lue), og øl til demping av hodepine hadde de også. Vi hadde det veldig artig med å bortforklare småuhell med "åååja, var det sånn det skulle være!" (jmf klippet under), og jeg lovte billig og ikke særlig hellig å opp... opp... eh... oppdatere bloggen i dag -og man holder jo det man lover.

Ellers har jeg fått ganske mange spørsmål angående Nederland i det siste. Ikke så mange fra Gud, men noen fra Hvermann. Men mest fra hyggelige folk. Så for de som lurer på det kan jeg herved opplyse om at redaksjonen flyttes til Utrecht i januar, og at det er en slags lærerjobbing involvert (SIUs "Life Long Learning Program").

Redigert: i følge Elisabeth glemte jeg å nevne det innpåslitne lammekjøttet (med dårlige isbjørnvitser/sjekketriks) med en relativt mye hyggeligere kompanjong. Det stemmer jo forsåvidt (at jeg glemte), men så var jeg heller ikke med på nachspielet... OG når vi først er inne på slike ting har jeg forsåvidt heller ikke hengt på trappa nattestid på minst tre uker -hverken alene eller med folk jeg ikke burde henge på trappa med nattestid. Så!
Heter det forresten nattestid eller natterstid? Hmmm...

Enchanted

Jeg kan ikke påstå at mitt forhold til mine oppgaver har blitt så mye bedre siden sist.
Jeg ga opp for en stund og gikk en tur i byen.
Da jeg kom tilbake klikket datamaskinen -kronisk gråhvit flimring over hele skjermen.
Men er det så nøye da?

Fikk en fantastisk morsom video av Tante Ranne som oppmuntring (som jeg fant nå når jeg kom hjem). Husker jeg så den på tv en gang i tiden, men nå, nå var den virkelig morsom! Holdt på å le meg i hjel, som det visstnok heter.

Denne helgen kommer neppe til å bli spesielt morsom. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal bli en rolig helg, og for at oppgavene jeg skal på veiledning med på mandag er ferdige innen det. Også skal jeg kose meg. Slappe av mellom slagene. Høre på musikk. Kanskje bli lurt med på kino, hvis det er noen som vil lure meg. Og ellers være veldig fornøyd med ukens innsats selv om det gikk en smule på tverke i dag. =)

Ellers står det stadig klarere for meg at jeg elsker Stevie Nicks. Så jeg skal hunt her down. En dag!

Communication Breakdown

Lunsjoppdatering
Akkurat nå sitter jeg på biblioteket, på Psykologisk denne gangen.
Jeg er rastløs, litt sulten og lurer veldig på hvordan dette skal gå. Med "dette" mener jeg selvfølgelig (som vanlig) oppgavene. Det er jo det som er livet mitt for tiden (tror jeg). Jeg ser meg rundt, mennesker som skravler. Jeg har ingen å skravle med. Ikke oppgaven en gang er særlig meddelsom i dag. Den sier meg ingenting. Jeg prøver fortvilet å kommunisere, men den viser ikke tegn på velvilje over hodet. Ikke under hodet heller.


PS: Men jeg har bestilt meg billett til Kristiansand og hjem til jul! =)

Häng Med På Party

I anledning at Vibeke forhåpentligvis (innen den tid) er blitt lærer, og at redaksjonen flytter til Nederland, arrangeres det 6. desember et

"Oi, Vibeke har faktisk blitt lærer og flytter dessuten til Nederland"-kalas

Redaksjonen ønsker derfor å invitere alle sine trofaste lesere til dette gildet. Det vil bli kake, serpentiner, snacks, småmat (betyr ikke sodd) og kanskje til og med ballonger! Det antas at det hele vil gå av stabelen fra klokken 19 og utover. For eksamenslesende, eldre og svakelige er det fullt mulig å bare ta en tur innom og spise kake, men det forventes at røkla stiller med godt drikke (eksempelvis brus, vin, saft, øl, kokosmelk, selters, whiskey, tomatjuice etc), og et svært godt humør. Fint om du sier fra om du kommer. (Er du ekstra heldig får du til og med en egen invitasjon i et annet forum).


PS: Inkluderer et bilde fra et svært vellykket kalas i 2003..!

Ruby Tuesday

Tirsdag er en bra dag.
Generelt sett, altså. Den er dag nummer to i uken, foutsatt at mandag er den første, da, selvfølgelig. Det er det jo ikke alle som mener. Jeg velger å tro at mandag er den første dagen, siden det var det vil lærte av vår kjære lærerinne, Wenche, på barneskolen. Og det Wenche sier er riktig. I alle fall, yndlingstallet mitt er 2, og tirsdag er dag nummer to i uken, og dermed fin. Det er kanskje ikke yndlingsdagen min i uken, der utkjempes det en stadig kamp mellom fredag og lørdag. Men det kan vi utforske nærmere ved en senere anledning. For saken er og blir at tirsdag er en fin dag, og i dag er det tirsdag. En skulle kanskje tro at onsdager er bedre, siden det liksom er "lille lørdag" (hvor nå den idèen kommer fra), og dessuten et skritt nærmere helg. Men nei: tirsdag er bedre. Da har man fortsatt muligheten for en fin start på uka. Om en har latt livet eller oppgaver eller tankene eller jobben eller hva man nå er opptatt av, seile sin egen sjø på mandag (noe jeg slett ikke gjorde i går, da var jeg flinkisflink), har en fortsatt muligheten for å ta seg inn på tirsdag. Å ta seg inn på en onsdag er nyttesløst. Da er standarden for uka allerede satt.
En annen ting en kanskje skulle tro er nyttesløst er å prøve å skrive oppgave ved siden av en tyggistyggende fyr med høretelefoner. Som dermed ikke selv hører hvor mye han smatter. Ikke det at det er sikkert at han hadde brydd seg uansett. Det vet man jo aldri. Men joda, jeg klarer faktisk det. Skrive oppgave altså. Så da fortsetter jeg likesågodt med det nå.

Sunday People

Sunday, sunday people

En typisk søndagsstemning har senket seg over huset.
Og da mener jeg ikke typisk, som i typisktypisk, men som i en typisk studentsøndag.
Det regner masse ute, og alle lurer på hvor mye det kan forventes av en stakkars student på en søndag. HF-biblioteket og alle andre bibliotek er stengt. Men stua vår er åpen. Så her er det vekselvis svært stor og svært liten effektivitet å spore. Nå skriver jeg et blogginnlegg, men på en effektiv måte. Jeg lurer på hva dagen vil bringe. Jeg tipper på rester av gårsdagens gode middag. Og kanskje yoga. Men da må jeg ut i regnet, samt bryte den effektive sfæren.

PS: gefeliciteerd met vadersdag, wanneer gaan we naar Vegas?

A Mind With A Heart of It`s Own

Jeg tilbringer lørdagen på HF-biblioteket. Det er ikke så fruktbart, men jeg har i hvert fall et par gulrøtter og et eple. Dessuten er det bare åpent fra 11 til 15, så det kan en alltids holde ut. Jeg skriver om estetisk responsteori. Om hvordan teksten egentlig først bare blir til når den leses. Da er det jammen flaks at dette skrives i en blogg, som stadig blir lest. Ellers hadde kanskje ikke innholdet her eksistert?

Guess Things Happen That Way

Nå sitter jeg i sofaen her hjemme i Dopsgate, etter det kollektivet karakteriserer som en date med kjekkeveilederen. Jeg karakteriserer det som hyggelig pilsing, hvor han av en eller annen grunn så seg nødt til å kjøpe all ølen. Av banebrytende ting denne uka (etter at panikken hadde lagt seg) kan nevnes at Vibeke har bestemt seg for å slutte med å ende opp på trappa nattestid. Og at praksis nå er et avsluttet kapittel.

Nå tror jeg jeg skal vurdere å gå på badet og så krype i seng, siden jeg visst i et mentalt svakt øyeblikk har bestemt meg for å sove mer -og legge meg før elleve på hverdager. Jaja, alle disse løftene...

We Can Work It Out

Jepp. Det kan "vi". Uten tvil.
Det blir et helvete. En og en halv uke etter undervisningsslutt på å skrive oppgaver. Forrige semester hadde vi en måned, og mindre å skrive. Men jeg klarer jo alt jeg vil. Og jeg vil jo bli ferdig. Ikke noe poeng i å snu nå. En måned (minus tre dager), så er jeg lærer. Basta.

I serien "hva folk flest mener" kan a day in the life-redaksjonen nå offentliggjøre at det ser ut til at folk flest mener "Jepp" på spørsmålet om de har penger nok. En soleklar seier med 40%. "Penger?", "Alt er relativt..." og "Næhæhei!" deler andreplassen denne gangen. Interessant i disse tider.

Ellers kan redaksjonen melde:
Strålende vær i Bergen by, en etikkoppgave under produksjon og siste praksisdag i morgen.
Listen over gjøremål har til opplysning fått to (og et halvt) nye kryss, men til gjengjeld seks nye gjøremål påført. Redaksjonen forventes å være opptatt med skriving resten av dagen (og kvelden).

Kontroll på Kontinentet

Jeg har fått unna litt av hvert siden sist. Blant annet fylt ut lista med enda flere gjøremål (da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg for å glemme dem. Så lenge lista ikke forsvinner, da, vel å merke...). At jeg på sett og vis fikk mer å gjøre får heller være... Har rettet og kommentert biologiprøver og krysset dette av på lista. Det er det beste med lister. Da er det bare 13 punkter igjen uten kryss. Og jeg har oppdatert boka mi (almanakken, that is). Så da har jeg kontroll på uka. Det er jo ikke verst for en mandag. Det andre får vi ta etter hvert. Er jo ikke kontrollfrik heller.
Eller?

Nå skal jeg gå og bake kake til siste time i biologi i morgen. Og hvis jeg er skikkelig heldig får jeg tid til noen av de kreative prosjektene jeg har på gang en vakker dag også. Men bare hvis jeg er skikkelig heldig.

Panic! At The Disco

Jeg er litt usikker på hva som utløste det.
Kanskje var det helgas uforbeholdne latskap.
Kanskje at det er bare akkurat èn måned igjen.
Minus en dag.
Kanskje lista jeg tvang meg selv til å begynne å skrive.
Alt som må gjøres. Av meg.
PÆNNIIIKK!

40 ville kameler
løper i brystet mitt
i magen,
på magen
opp mot halsen
jeg kveles

Hjernen er lam
Kroppen nummen
Tankene skjelver
Hvor ble Vibeke av?

Jeg trykker på panic-knappen.
Hører på musikk.
Får lage en panikkhåndteringsplan senere.
Løper på spinning.
Ha det!

Stop Me If You Think You`ve Heard This One Before

: super helg - sliten søndag -ny uke, nye muligheter

Fredagen kom med diffuse planer, men topp humør. Det ble både trening, quiz og ølfest med kjekke, hyggelige karer. I want to have in both bag and rucksack, you know. Det var knall! Men det innebar relativt mye øl.. Garage var knall, aiaiai så gøy det var! En fantastisk kveld! Men til tross for mange interessante tilbud kunne ingen måle seg med ÅK denne kvelden heller -når hun ringte på vei hjem fra cheese&wine. Sovnet i halv sekstida etter oppdaterings, latter og suppe (ny nattmat-trend?) i stua. Lørdagen kom. Litt for fort. Den bragte med seg mildere vær (det har vært brrr her hele uka, inne og ute), bytur med Nina, nye fabulous sko, og en trippeldate med Elisabeth og Åsert. =) Kafè Spesial var stedet, og det ble god mat, godt drikke, koffeintabletter som smakte tannkrem, latter, fjortishumor og beundring av utringninger. Så var det Hectors Hybel, hvor (selv jeg syntes) klientellet var litt i yngste laget. Vi møtte opp med hyggelige folk, det var rett og slett flott. Men en tur innom Garage senere måtte vi kaste inn håndkleet, det var for lenge til de åpnet kjelleren for ukontrollert hopping på dansegulvet...

Søndag er søndag. Men jeg har vasket både badet, klær og meg selv (jeg lekte spa!), mens The Smiths underholdt. Og nå må jeg forberede litt biologiundervisning om nervesystemet til i morgen . Så blir det søndagsfilm i kollektivet, Juno denne gang (vant gavekort på DVD på quiz`en). Ja, dett var vel dett. Og så er det ny uke, nye muligheter -siste praksisuke!

Another Brick in The Wall (Part 1)

En vanlig dag når jeg har undervisningsfri fra videregående:

1. Slå av alarmen, skru på radioen, strekke meg, lukke vinduet (brrr...), hoppe ned fra senga (det eneste vinduet jeg tør å ha åpent er langtlangt oppe på veggen, så må stå i senga), ta på schlæfeklær.

2. Kreke meg på badet (med radioen), gå på do, se på trøtt ansikt i speilet, plaske vann i ansiktet.

3. Gå på kjøkkenet (med radioen), slå på vannkokeren, kikke inn i kjøleskapet, lukke kjøleskapet, kikke inn i kjøkkenskapet, ta ut knekkebrød og kaffepulver, ta frem musli, åpne kjøleskapet, ta ut melk, lukke kjøleskapet, helle på muslien, spise en skje (av muslien med melk), le av radioens frokostshow, åpne kjøleskapet, ta ut epler og gulrøtter (best å fikse matpakke mens enda sulten), lukke kjøleskapet, spise en skje til, "lage" kaffe, åpne kjøleskapet, ta ut pålegg, smøre knekkebrød, lete etter egnet matboks, åpne kjøleskapet, (eller glemte å lukke det?), ta ut agurk, skjære agurk til matpakke, prøve å rydde alt inn i kjøleskapet igjen, miste agurk på gulvet, kaste agurk inn der den hører til, lukke kjøleskapet.

4. Ta med musli på badet (og radio), ta på mascara, se på langt mer våkent ansikt i speilet, rydde musliskål.

5. Gå på rommet, ta på andre (mer egnede?) klær, lete febrilsk etter bøker, nøkler, briller, ark, penner eller hva som enn måtte mangle (erfaringsmessig minst 2 av 5), stappe dette pluss matboks og epler/gulrøtter i sekken (men ikke radio).

6. Ta på yttertøy, ta med kaffe (men ikke radio), småløpe til HF-biblioteket, vinke til Anna (klokken er nå halv ni), finne best plass på biblioteket, møte Anna i kafèen, drikke kaffe, snakke om a) husmorsysler eller b) vektløfting, le.

7. Gå tilbake på best plass, prøve å logge på dataen som klikker, klikke selv, fikse dataen, lese vg-nett, sjekke blogg, hotmail, gmail, og at verden står til påske (tross økonomisk uføre), vurdere å gjøre noe fornuftig, stenge nettleseren, åpne word, finne dokumentet, skrive.

8. Skrive, skrive, skrive, bla i bok, skrive. Åpne nettleseren, google litt, skrive, dobbeltsjekke kilder, skrive, google, lese bizarro på dagbladet.no, skrive, skrive, skrive... Små, små brikker som sakte faller på plass.

Og alt dette før klokken har rukket å bli halv ti.

Into the Groove

Så var jeg tilbake. Tilbake i Dopsgate, hvor det nå tydeligvis er knivstikking det går i. Tilbake i regnbyen, hvor det nå ikke regner, men er kaldt. Noen påstår til og med at det har snødd også. Tilbake på skolen, til elevene. Nå har de prøve igjen. Eller det er noen andre denne gangen. Førsteklassen jeg har i engelsk. Jeg speider utover klasserommet. De er en fin gjeng. Det blir trist å forlate dem når jeg om en uke skal levere inn skolenøkkelen, skolebøkene og avslutte praksisperioden min her.

Moss var flott. Det er verdens navle. Jeg ble en dag lenger, og ville fortsatt slett ikke dra. Men det er helt ok å være tilbake her. Jeg har bare litt mange gjøremål. Men det er sikkert fint. Ettersom lediggang er roten til alt ondt, er sikkert arbeidarbeidarbeid roten til alt godt. Ja, jeg tror faktisk det. Jeg er enig med disse gamle damene (som noen kaller grinebitere) som sier at vi unge har godt av å jobbe litt for livets opphold, godt av å lære oss verdien av en krone, konsekvensene av å ta opp store lån fordi man kjøper alt man vil ha uten å ha ei krone. Jepp! La dem slite, sier bare jeg.

Men til poenget. For arbeid var ikke poenget. Ikke denne gangen. Poenget kunne ha vært at det ser ut til at folk flest (6/10) mener at bananen er krum fordi ellers passer den ikke inn i skallet. Kanskje er det en del av poenget. Men hovedpoenget var at Moss var bra. Jeg fikk slappet av, jeg fikk tilbragt hyggelig tid med mange som betyr mye for meg, jeg lekte ferie. Det gjorde meg godt. Nå er jeg back, back in the Bergen groove. Denne byen er jo fantastisk!

Last Night

En gul knapp
virre virre vapp
jeg er slapp

I går var det en strålende fest her i Bredmans residens. Mammas bursdag og høstens store fest på èn og samme kveld. Det var gildt, rett og slett. 12 glade, hyggelige mennesker, nydelig mat og drikke, og jeg hadde fått ansvaret for bordet/ blomster -det var heller ikke så verst. Etter flere forespørsler holdt jeg en liten musikkquiz ved hjelp av pappas squeezebox, noe som førte til ville tilstander med folk som ropte og veivet og hoppet opp og ned. Det var stilig. Det var en bra kveld, rett og slett, alle koste seg og klokken ble mange.

I dag har mamma og jeg vært på en liten tur. Først var vi på et par gallerier, hentet et bilde mamma hadde kjøpt, innom sjokoladebutikken på Røed og så kikket vi på lindeallèen på Grønli hvor alle trærne har blåst ned. Det var litt av noen krefter som hadde vært i sving! Jeg ble helt fascinert. Kunne gått rundt der noen timer. Til sist snek vi oss rundt på noen gårdveier og krokveier på Jeløya, jeg cruiset den nye alfaen, mens vi diskuterte litt av hvert og hvorvidt dette var dagen for pizza eller ikke. Det var det.

Insomnia

Hjernen min er i høygir. Men nei, ikke på en slik effektiv, konsentrert måte. Jeg er ufokusert, girer, prøver å huske alt, skriver lister som en senil elefant, gjør ting på fire timer- som kunne vært gjort på èn, lammet, stirrende i veggen, på verdensveven, på lærerarbeidsrommet, i gatene.

Om kvelden ser jeg på taket, det ser fortsatt ikke tilbake. Radioen lager lyder ved hjelp av mobilens signaler, som et øyeblikk får meg til å lure på om det er andre våkne, men innser at det er bare meg. Meg og regnet, meg og vinden, meg og stormen. Eller regnet og meg, vinden og meg, stormen og meg -som det heter. Eller heter det jeg? I alle fall, det er en ting bergensere ikke forstår. Og som jeg tydeligvis lar meg påvirke av.

Men ellers er det flott! Jeg elsker engelsk-klassen min, jeg trives på skolen, biologiklassen er også en super gjeng, livet er bra, kollektivet mitt er fantastisk og verden smiler (uten sol). Hvis jeg bare kunne få sove. Natt til mandag lå Birgitte og ÅK våkne. Så var det min tur. Og i natt igjen. Merkelig. I can't get no sleep....

Men i dag! I dag! I dag skal jeg hjeeeeeeeeem! Og jeg gleder meg som en liten rosa duracell-kanin med tromme. To og en halv måned siden sist. Kanskje er det ny rekord? Det er en dum ting å sette rekord i i så fall. Men det har bare blitt sånn. Med foreldre som plutselig er i Krakow og plutselig der (altså ikke her), og jeg som har mye som må gjøres og mye gøy som må utprøves. Men nå! Nå! Hurra! I dag setter jeg meg på flyet, og om sånn anslagsvis ni timer sitter jeg i hjørnet på kjøkkenbenken hjemme med beina dinglende, drikker kanskje et glass vin og koser meg på kjøkkenet sammen med mamma og pappa. Og i morgen skal jeg kanskje besøke mormor og bess -hvertfall snart! Jeg kan ikke vente. =)

I`ve Got the Power

Makt. Ikke bare bryr jeg meg om penger. Men nå nyter jeg makt også. Hva blir det neste?

Jeg sitter her i et klasserom og ser på de små (?) som strever over biologiprøven. Som jeg har laget. Mens de kikker ut av vinduet i håp om inspirasjon til sin utgreining om transport gjennom cellemembranen, kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg kan også kikke ut av vinduet. Jeg kan tvinne tomler. Jeg kan surfe på den o store verdensveven. Jeg kan skrive. Eller tenke ut nye, store, fantastiske tanker. Eller jeg kan benytte sjansen til å skrive ferdig oppgaven fra i natt. Frihet! Stakkars disse søte (?) små (?). Ikke vet de hvor mange prøver de har foran seg. Hvor mange eksamener. Jeg lurer på om jeg hadde vært der jeg er nå, hvis jeg hadde visst nettopp det da jeg var der de er nå: det første semesteret i andreklasse på videregående. At jeg skulle lese og prestere og studere i enda 10 år. I følge studentweb har jeg tatt 7 eksamener ved UiB. I Følge NTNU har jeg før dette tatt hele 20 hos dem. Og disse tallene inkluderer ikke alle de eksamnene som har bestått av flere deleksamener av ulike grunner. Eller reklameskolens eksamener. Puh.

Vel, nei -tilbake til eh klasserommet. Og studiene. Frihet, var det det?

Tusk

rimer nesten på task
som er det jeg må gjøre nå
det er utrolig slitsomt
å bruke så lang tid
på å ikke gjøre noe
men skulle gjøre noe
en må

oppgaven om hvordan
en bør lære bort engelsk
venter

eller er det jeg som venter på den?

Utkast, skal jeg skrive
til professoren

som har skrevet nesten halve pensum
det er henne jeg skal fortelle
hvordan en bør undervise

flott

There She Goes Again

Jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi ja

Oi, det så jammen mye rarere ut skrevet enn det hmm.. Høres ut når man synger det?
Hipp hurra i hvert fall. Om to uker så reiser jeg hjem! Endelig! Ja, ikke for godt altså, men jeg skal en tur hjem, og det gleder jeg meg veldig til! OG så skal jeg prøve meg som vikar på Danielsen Intensivgymnas i fire engelsktimer på onsdag. Det blir spennende. Jeg var og snakket med en veldig hyggelig vikaransvarlig der i dag, og han kunne opplyse om at lønna var sånn 400 kr timen. Jippi jaja jippi jippi ja (osv. -du skjønner tegninga..). Kanskje jeg faktisk for første gang får føle at jeg virkelig kan tjene penger til livets opphold? Ikke det at jeg ikke har jobbet noe før i mitt liv, jeg er jo til tider ganske arbeidsom. Men oioi nå snakker vi. Which reminds me: om 49 dager er jeg LÆRER! Aiaiai, kommer fortsatt ikke helt over det.

Forresten, nå er jeg back on track. I dag har jeg lest, undervist, lest, skrevet oppgave, laget god middag, trent, bestilt billetter hjem, hatt en hyggelig samtale med skumle-veilederen OG fått vikarjobb. Jippi jaja osv. Ja, og hatt litt dårlig humor, da. Men det var vel strengt tatt ikke noe nytt?

Spinning Wheel

For de som eventuelt har skult stygt på Vibekes blogg den siste tiden (måneder?), har jeg en gledelig nyhet: livet ser nå ut til å ha blitt litt mindre fantastisk. Ikke at det har blitt dårlig på noen måte, neida -det vil jeg slett ikke si. Livet er fortsatt fint og flott, men kanskje ikke så diskokulekultfantastisk som tidligere? Høsten har slått inn for fullt, det er vått i Bergen, jeg er rastløs og har mye å gjøre. Og har et til tider merkelig humør. I går lo jeg i ti minutter av fire oppskårede bananer. Joda, men de var rare! Tenk deg en bananklase som henger sammen, slik bananer i en bananklase gjør -også skjærer noen bort den nederste delen så det blir en klase med halve bananer. Veldig morsomt, hvertfall når du stikker stilkdelen ned i et fruktfat sånn at klasen velter seg sånn amputert-blekksprutaktig over den andre frukten. Og sånn. Heldigvis har Nina også litt merkelig humør om dagen. Så selv om jeg er slitsom, så har jeg i hvert fall noen å være slitsom sammen med i blant.

Ellers går selvfølgelig det tv-løse kollektivets liv sin gang. Vi har hatt en lang rekke svært interessante samtaler allerede, samtaler som neppe hadde funnet sted om tv`en hadde stått og surret. Både nyttige, mindre nyttige, artige og mindre artige. Samtaler altså. Èn samtale gikk fra studielån, til at vi burde bli elektrikere (evt rørleggere) og at det var fint, for da kunne jeg undervise klassen i engelsk og naturfag mens jeg tok elektrofagene sammen med dem. Da kunne jeg tjent penger mens jeg ble elektriker. Og jeg kunne gitt de som hjalp meg i elektrofagene gode karakterer i bytte. Og så blitt rik. For vi vanlige evighetsstudenter har lagt oss opp ett fett lån og kommer til å bruke førti år på å betale det ned -for så fortsatt å tjene mindre enn en elektriker (som bare utdannelse fra VGS), selv etter lån nedbetalt og alt. Tragisk. Jadda, de elektrikerne, de har skjønt det. Birgitte skal forresten også bli elektriker, mens Åse Kari heller vil bli lærer. Det er dumt, fordi Anna og jeg har en plan om å flytte til Thailand og leve på de pengene ÅK med sitt kakse-tannlegeyrke sender oss til livets opphold. For det første går det dårlig hvis jeg skal jobbe som elektriker, for det andre går det enda dårligere hvis ÅK forkaster sitt kakse-tannlegeyrke til fordel for å bli lærer.

Ellers hadde vi en samtale som gikk fra spøkelser til voldtekstmenn, hvorpå vi (les Vibeke) underholdt oss alle med våldtäktsmän og mimret tilbake til feriecampen hvor sangen var en stor hit hos kidsa. Tragisk.

Ja, og naboene blir flittig diskutert. De over, som stadig har besøk av kjæresten(e), i følge Birgitte, og som spiller fløyte og fele og tramper og alt på en gang. Og de under, som alltid hadde fest, men nå eh.. Ikke har det?

Velvel, dagene går med til undervisning og forberedelser til undervisning. Selvfølgelig en del annet også. For eksempel utsettelse av forberedelse til undervisning. Og skriving på bloggen om både forberedelse til undervisning og utsettelse av forberedelse til undervisning. Ellers bruker jeg ganske mye tid på å ikke skrive oppgave. Det er ganske slitsomt, faktisk. Men, hurra! Jeg har fått noen vikartimer! I dag (om en time og ti minutter) skal jeg undervise en engelskklasse jeg ikke har hatt før og få penger for det. Hva skjedde? I tillegg har en annen videregående skole plutselig kontaktet meg, så nå skal jeg være engelskvikar der neste uke. Fine greier. Experience and money for me. Good, good. Ellers har jeg nettopp fått vite at han skumle-veilederen min i biologi (ja, han er skummel, jeg har kanskje bare ikke skrevet noe om det her) har blitt spurt av universitetet om å være sensor når jeg skal opp til muntlig eksamen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. For det første har neppe universitetet neppe egentlig fått med seg at jeg har han som veileder (i så fall kunne han neppe blitt spurt om å være sensor?), for det andre er det bare meg (!!!) som skal opp til muntlig i biologi... Hmm...

Velvel, dette ble en brokete forsamling ord. Sånn er det, men jeg smiler og ser ned på pulten her jeg sitter, lytter til småpratet her på arbeidsrommet på skolen og drømmer om en verden laget av pledd og cappuccino. =)

Tuesday Morning

Hurra, hvilken strålende dag! I hvert fall nesten. Høsten ser ut til å ha overrumplet oss bergensere (?!) fullstendig, og etter uke på uke med sommeraktige dager hadde vi vel lullet oss selv i en slags tro på at Bergen var det nye syden. Eller noe.

Vel i alle fall -til tross for det halvsure, helmørke været utenfor er det en fin dag, en fin morgen. Jeg har vært på yoga med Anna, og nå sitter jeg her og drikker cappuccino og skriver oppgave -eh, snart hvertfall. Og senere i dag kommer Alf Martin hit på middag, gleder meg! =) Hører også rykter om en fredtungjengreunion hos Beathe og Kristian i Kristiansand om et par helger, men kan ikke si jeg er imponert over SAS sine ruter mellom Bergen og Kristiansand. Og selv med beste miljøvernervilje kan jeg ikke helt se for meg at buss og/ eller tog har så mye for seg i denne sammenheng -jeg er jo nærmest for en redelig arbeider å regne og må ha fagdag i engelsk med kidsa -hele dagen den fredagen jeg evt reiser. Jaja, nok snikksnakk.

Eller blir det noen gang nok snikksnakk? Ryktet sier at tv-signalene forsvinner i Hordaland i dag. Så da blir det mørkt på kino. Eller i hvert fall ikke noe mere tv her i gården. Dette kan jo minst regnes som et litt sært eksperiment nå i vår tid -men vi går altså en fremtid i møte uten tv. Eller dvs: uten tv-signaler. Selve tv`en går jo ikke noe sted, så vi kan forsåvidt fortsatt se på film. Hver søndag kl 20, foreslås det fra naboromshold. Og evt onsdag. Onsdagsfilmen. Må vel være et drama det, da. Jeg må si jeg undrer på om denne forandringen vil ha innvirkning på min hverdag, og i så fall i hvilken grad? Jeg vil ikke påstå jeg ser spesielt mye på tv. Det er egentlig ingenting jeg følger med på. Men av og til når en kommer litt halv- eller helsliten hjem fra skolen er det ganske kjekt å glo litt tanketomt på boksen. Eller å se noe halvdårlig på tv (feks gamle såpeserier eller reprise av ymse realityporgrammer) en litt sliten søndag. Dette får nå i alle fall en brå slutt. Jeg synes det er fint, egentlig. Tror ikke jeg er tv-tittingens forkjemper. Selv om det finnes forkjempere i både større og mindre grad her i kollektivet enn meg. Nina, for eksempel, ymter frempå om at hun kan komme til å slite litt. Men med det utfallet det kan få, synes jeg bare det er fint. Hun nevner for eksempel muligheten for å trene litt på SIB Sentrum hver dag kl 15:40 for å få med seg Home and Away, og det kunne jo sikkert være en bra deal? I alle fall, her går det altså i følge gårskveldens muffinskalas-samtaler (takk for gode muffins Åk! =) ) mot en tilværelse som i større grad er preget av aktiviteter som strikking og spille-spilling (ikke instrument-spilling, altså. Det får vi nok av fra musikkakademi-kollektivet over hodene våre her). Undervurderte aktiviteter (her i kollektivet, dessverre), med andre ord. Jeg tror det kan bli fint. Dessuten har jeg jo den høyt elskede radioen min. Hvis de andre smiler pent, så kan det hende jeg kan ta den med ut i stua litt.

Men helga, sier du? Joda, helga var fin, den. Oljetreff? Åja, det var akkurat så sært som det høres ut. Med et grovt overslag var det oss jentene og noen 50-60 år gamle mannfolk samlet for mimring om tiden da vi fjernet x antall tonn olje fra kysten. Og for middag og øl. Deretter gikk turen plutselig til en båt (ankret opp ved Bryggen), som en av disse strilene likegodt hadde cruiset til Bergen med. Det var øl og kaffe og konjakk og Vassendgutane -og jeg imponerte selvfølgelig med sunnmørsken min. Vi fikk besøk både fra England og fra klassen, og hjerterommet var det i hvert fall ingenting å si på, om plassen etter hvert var liten. En strålende, komisk kveld! Vi endte på Scruffy Murphy`s av alle steder. Kan ikke si jeg har vært der før, og tviler på at jeg kommer til å sette min fot der igjen med de første. Jaja, de hadde i hvert fall øl og et bord vi kunne slå oss ned ved og snakke tull, sånn i tillegg til den 90% andelen av menn i ymse aldre og med ymse grad av desperasjon.. Jammen fint å være populær... Tror ikke jeg legger ut så mange bilder fra dette, da de fleste bildene i følge Åk var såkalte retarderte pics... Men må ha med et bilde av Ottoen, han er jo bare best!
Søndagsfilmen på vidoy, eller dvd, faktisk (må starte tradisjonen litt på forskudd) var Volvèr, og jeg må nok tenke litt mer på hva jeg egentlig synes om den.

Det slår meg nå at hvis jeg hadde skrevet halvparten så mye på oppgaven som jeg nå har skrevet på dette blogginnlegget, så hadde jeg jammen vært godt i gang...!

Just Like Heaven

Vel, kanskje ikke heeelt.
Men jeg må si at livet virkelig viser seg fra sin beste side for tiden!

Det har vært en alldeles underbar helg, jeg vet ikke hva jeg kunne ønske mer? Fredagens bursdagsfest var en stor hit! Det var fantastisk gøy, med hoppedansing til 90-tallsslagere så lysekrona til de i etasjen under nesten falt ned fra taket... Og påfølgende tur på Garage hvor et fantastisk svensk band spilte for et entusiastisk og høythoppende publikum. Dansegulvet var et hav av venner og kjentfolk, musikken var enda bedre enn ellers og livet var rett og slett stas! Kan kanskje ikke påstå at det var fullt så stas morgenen etter, men men. Det gikk seg fort til. Tuslet ned på butikken og kjøpte god frokost og avis mens ÅK kokte god kaffe. Så spiste vi frokost fra 13 til 15 og diskuterte oss gjennom alt som er å diskutere (!) egentlig, og fant selvfølgelig lure svar på det meste. En strålende lørdag. Rusletur ble det også en rå med, lørdagstradisjonen tro. Denne gangen i Bergens koselige smug -og fant til og med en ny festlig butikk! Så mekket vi fiskeburgere en gourmetrestaurant verdig, før ÅK kastet seg ut døra og jeg gjorde meg vakker til klassefest... Som også viste seg å bli en kjekk affære: sær, artig og overraskende.. Dansing, shaking og et tvilsomt nachspiel i slummen. Kong Oscarsgate by night, sier bare jeg... Visste ikke at det fantes et Gronland/Toien i Bergen også..? Søndag fulgte med lesing av gårsdagens avis og et svært overraskende besøk. Aiaiai, morsom helg, med mange kjekke og hyggelige akkompagnører =)

Denne uken har jeg begynt å undervise på VGS, og det er også fine greier. Elevene er så trivelige! Dette blogginnlegget begynner vel kanskje å bli i overkant positivt... Men sånn er det faktisk nå -bare vent, snart går det nok litt vanligere igjen, hehe!

Ogden`s Nut Gone Flake

For de av dere som har fulgt med her en stund husker dere kanskje vagt noe om et bilde jeg drev og malte i vår -eller i hvert fall en slags malevirksomhet jeg drev med. Vel, bildet skulle altså være en bursdagsgave til Pappa -litt forsinket sådan. Men det kunne jeg jo ikke skrive her! Men i juni fikk han altså endelig bildet, som er en slags subjektiv tolkning av min idè om hans musikkinteresse... Og sånn... Med visse mangler da, selvfølgelig! Man er jo ikke synsk heller... Pappa ble i hvert fall kjempeglad -og bildet var ikke bare et maleri, men delvis en gåte. Finner du mange artister/plater/sanger? Og ja, et noen burde vel ikke være så veldig kamuflert...

What`s Going On

Jeg har en god nyhet til de som savner litt mer dagligdagse innlegg: dette blogginnlegget er rett frem informativt.

I morgen skal jeg ut i praksis igjen -på videregående skole denne gangen. Jeg gleder meg veldig! Gruer meg litt også, selvfølgelig. Nei, er kanskje mer spent enn gruer. Men i alle fall -dette blir spennende. Jeg møtte begge veilederne mine på onsdag. Og var og hang en 4-5 timer med tilsvarende mengde øl på
Garage med veilederen min i engelsk, så dette har jeg stor tro på...

Ellers må jeg si at helgen har vært litt utenom det vanlige. Det kan vel til nød kvalifiseres som informativt?