måte. Jeg er ufokusert, girer, prøver å huske alt, skriver lister som en senil elefant, gjør ting på fire timer- som kunne vært gjort på èn, lammet, stirrende i veggen, på verdensveven, på lærerarbeidsrommet, i gatene.Om kvelden ser jeg på taket, det ser fortsatt ikke tilbake. Radioen lager lyder ved hjelp av mobilens signaler, som et øyeblikk får meg til å lure på om det er andre våkne, men innser at det er bare meg. Meg og regnet, meg og vinden, meg og stormen. Eller regnet og meg, vinden og meg, stormen og meg -som det heter. Eller heter det jeg? I alle fall, det er en ting bergensere ikke forstår. Og som jeg tydeligvis lar meg påvirke av.
Men ellers er det flott! Jeg elsker engelsk-klassen min, jeg trives på skolen, biologiklassen er også en super gjeng, livet er bra, kollektivet mitt er fantastisk og verden smiler (uten sol). Hvis jeg bare kunne få sove. Natt til mandag lå Birgitte og ÅK våkne. Så var det min tur. Og i natt igjen. Merkelig. I can't get no sleep....
Men i dag! I dag! I dag skal jeg hjeeeeeeeeem! Og jeg gleder meg som en liten rosa dura
cell-kanin med tromme. To og en halv måned siden sist. Kanskje er det ny rekord? Det er en dum ting å sette rekord i i så fall. Men det har bare blitt sånn. Med foreldre som plutselig er i Krakow og plutselig der (altså ikke her), og jeg som har mye som må gjøres og mye gøy som må utprøves. Men nå! Nå! Hurra! I dag setter jeg meg på flyet, og om sånn anslagsvis ni timer sitter jeg i hjørnet på kjøkkenbenken hjemme med beina dinglende, drikker kanskje et glass vin og koser meg på kjøkkenet sammen med mamma og pappa. Og i morgen skal jeg kanskje besøke mormor og bess -hvertfall snart! Jeg kan ikke vente. =)
