Jeg sitter her i et klasserom og ser på de små (?) som strever over
biologiprøven. Som jeg har laget. Mens de kikker ut av vinduet i håp om inspirasjon til sin utgreining om transport gjennom cellemembranen, kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg kan også kikke ut av vinduet. Jeg kan tvinne tomler. Jeg kan surfe på den o store verdensveven. Jeg kan skrive. Eller tenke ut nye, store, fantastiske tanker. Eller jeg kan benytte sjansen til å skrive ferdig oppgaven fra i natt. Frihet! Stakkars disse søte (?) små (?). Ikke vet de hvor mange prøver de har foran seg. Hvor mange eksamener. Jeg lurer på om jeg hadde vært der jeg er nå, hvis jeg hadde visst nettopp det da jeg var der de er nå: det første semesteret i andreklasse på videregående. At jeg skulle lese og prestere og studere i enda 10 år. I følge studentweb har jeg tatt 7 eksamener ved UiB. I Følge NTNU har jeg før dette tatt hele 20 hos dem. Og disse tallene inkluderer ikke alle de eksamnene som har bestått av flere deleksamener av ulike grunner. Eller reklameskolens eksamener. Puh.Vel, nei -tilbake til eh klasserommet. Og studiene. Frihet, var det det?
