fredag 8. desember 2006
Vinner av Desemberquiz
Ellers kan jeg nevne at jeg har hatt lønnet ferie siden onsdag -yuhuuu! O`store (tidligere litt slemme) sjefen fikk et anfall av (godhet eller) noe -og sa at jeg kunne få slutte noen dager før! Så trist! Så nå har jeg storkost meg på julegaveshopping sammen med Anne-Marit og nytt statusen som ferieslask, før den går over til "arbeidsledig" i neste uke. Også kalt "potensiell student". I følge svært gode kilder er visstnok søknaden min mottat ved HF-fakultetet (det er da enda noe) -så får vi håpe de har vett på å ta meg inn som student på nyåret. :)
Når det gjelder pass-statusen, så har den endret seg fra prekær -til usikker -til svært stabil. Et flunka nytt pass kom i posten allerede i går (bestilte det i forgårs!), og ligger nå trygt (?) forvart i øverste skuff i skrivebordet. (Der det savnede var antatt å befinne seg til det motsatte var bevist. Og til deg som snek deg inn gjennom vinduet mitt her i tredje etasje og tok det: jada, du leste rikitg: nytt pass i øverste skuff -kom og ta det.. (Red. tar i hvert fall på ingen måte ansvar for forsvinningen til det forsvunnede pass...)).
Var forresten på date med Mr Date her om dagen. Det var en riktig hyggelig date, vil jeg si. Men noe mer enn det vil jeg ikke si. :P Neida, spørs vel bare om "za za zu"`en mangler (for de som har sett på Sex & Singelliv).
Høydepunkter ellers: gleder meg til Kristian skal smugle meg gjennom tollen i Beathes sekk. Gleder meg til å utforske Newcastle med gjengen: eller som Johannes sa det: "Det blir gøy å drikke masse øl og utforske en ny by sammen med gode venner!". Jepp. Kanskje et par Whiskey in the Jar også? Men først og fremst koselig å se alle igjen! (Både Beathe, Kristian, Alf Martin, Håvard og Johannes!) :) Ja, også gleder jeg meg til vi skal leke Hooligans på flyet tilbake til Norge -vi skal nemlig ta samme fly (nesten) alle i hopa!
Jeg gleder meg til vi i kollektivet skal ut og spise sammen før jul, til at Dan Kåre skal ha fest (sier han) og til å se familien min igjen -og til julen i seg selv! Glede, glede!
tirsdag 5. desember 2006
5 December - Sinterklaas Kapoentje
Jeg husker da jeg var liten og en stooor, spennende pakke pleide å komme med posten omtrent på disse tider. Det var Sinterklaas-pakke fra Oma i Nederland! I pakken var det alle mulige slags herlige overraskelser som kan gjøre øynene på en liten jente svært store. Det var fargerike frukter laget av marsipan, koselige bøker, små figurer, presanger til hele familien -og alle fikk i følge tradisjonen hver sin store chokoladeletter: forbokstaven sin laget i sjokolade. Jeg brukte alltid å få hvit. Det var stort, for hvit sjokolade fantes ikke i Norge.Et år tok Pappa meg med til Nederland for å feire Sinterklaas. Det var spennende og litt skummelt. Sinterklaas er nemlig slett ikke den samme som Julenissen vi kjenner her hjemme! Og selv om også vår norske julenisse skiller mellom snille og "slemme" barn, er det ingenting mot å stå foran en
mektig Sinterklaas med pavehatt og septer og hevde sin uskyld i slemme gjerninger. Han er nemlig ikke bare grei, men rett og slett ganske streng! Han kommer for å straffe de slemme og belønne de snille. (Noe en skulle tro at skulle gagne en snill (?) liten jente, men litt skummel var han allikevel!)Sånn er det:
Sinterklaas kommer vanligvis til Holland en lørdag midtveis i november, med en dampbåt fra Spania. Med seg har han alle sin hjelpere "Zwarte Pieten" og gavene de har laget i løpet av året.
I løpet av natten kommer han ridende på sin skimlede hest, og lar Zwarte Piet klatre ned pipa for å legge små overraskelser i skoene til barna.
Først om kvelden 5. desember kommer Sinterklaas virkelig på besøk. Dette kalles for Pakjesavond -pakkekveld. Han banker på døra med sekken full av gaver, og med en stor bok under armen. Der har han en liste over alle barna, hvor står det om de har vært snille eller ikke. Så får de (snille) utdelt gaver, gjerne akkompagnert av et artig, lite dikt som beskriver barnets personlighet.
søndag 3. desember 2006
Sympathy for the Devil
Jeg har nesten kuttet av meg hånda i forsøk på å være en god samfunnsborger og vaske metallboksen før jeg resirkulerer den. Blood, blood everywhere.
Ja, jeg er litt distrè. Innrømmer det.
Men finner ikke passet mitt..!
Og det andre passet mitt, som jeg tenkte å "falle tilbake på" har gått ut... I 2005. Nice.
I tillegg stakk jeg meg på kaktus i febrilsk leting etter nevnte forsvunnede pass. (Må innrømme at det hadde jeg vel nærmest lagt opp til selv, ved å ha intet mindre enn syv kaktuser plassert rundt omrking i/på bokhyller og andre steder jeg finner det for godt).
MEN
Livet er fint, altså -bare jeg finner passet mitt jeg, så skal jeg være så glad så!
PS: Det så lenge utrolig jevnt ut i Desemberquizen, men nå ser det ut til at Lille Wæv har sneket seg et hestehode foran, gitt! Fortsatt mulig å bli med å konkurrere!
fredag 1. desember 2006
Advent(ure, Beginning of a Great)
I dag er det første desember
Det er fredag
Jeg er på jobb
Men bare en uke igjen
Så er jeg friii
Det er fint
Advent er en fin tid!
Som (en mager) erstatning for adventskalender og daglige oppdateringer, introduseres istedet Desemberquiz!
Ta quizen, svar på ti mer eller mindre uinteressante spørsmål, og se hvor på resultattavla du havner! Sleng deg med -her kan alle delta!
Vinner blir annonsert og får en overraskelse i posten!
(For de som liker adventskalendere, finnes en fin oversikt her...)
Rare ting (mer eller mindre rare, i tilfeldig rekkefølge)
- Det var flere gutter enn jenter på spinningtimen jeg var på her om dagen.
- De har spilt Manic Monday fire ganger på radioen i dag. Det er fredag. Jaja, de lurer ikke meg -fredagsfølelsen er nesten overveldende!
- Da jeg var innom Rema i går, kranglet Psychodama med en polakk om en flaske rapsolje. Jeg skygget banen.
- Kast en kake. Eller drep tre mennesker. Samme straff.
- Jeg fikk en pakke av posten i går (av posten ja -ikke i -de leverte den på døra! Luksus!). Den var STOR. Og full av fantastisk fine, dekorerte pakker! 24 stykker faktisk. En adventskalender! :D O lykke -sjelden har jeg blitt sååå glad! Tuusen takk!
- Tror printeren på jobben har vondt et sted (eller flere). Legger hvite ark i papirmateren. Kommer gule ark ut.
- Rart hvordan en kan sette seg godt til rette i sofaen etter trening en torsdagskveld -med intensjon om å bli nettopp der resten av kvelden -for så ti minutter senere å stå foran speilet med maskara, på vei ut på livet.
- Rart at jo senere enn legger seg, jo verre er det å stå opp...
onsdag 29. november 2006
Gleder Meg Som En Gris
Siden forrige innlegg har jeg blitt beskyldt for både å være en smule forvirra (Hva?! Jeg?!) og å virke som en prepubertal jentunge.. Jaja -en får vær` som en e når en ikke vart som en sku`..!
For en gangs skyld skal jeg ikke bare sitte her å henge
Dette er det nærmeste jeg kommer paradis
og jeg gleder meg som en gris,
gleder meg som en gris
Overdrivelse er jo også en kunst. :)
Men fakta på bordet:
Bilettene er kjøpt og betalt -og jeg skal til Newcastle!
Beathe (og Kristian) -here I come! :D
mandag 27. november 2006
Welkom in Utopia

Het aards paradijs
Welkom in Utopia
Waar dromen waarheid zijn
Tidlig morgen i Bergen. Ingen Psychodame på Rema. Ikke dårlig tid til bussen. Ingen regnskyer eller tåkehav over de syv fjellene byen er omkranset av, og som tidvis (vanligvis?) er med på å fremkalle den kveldende følelsen av uendelig regnvær. I dag: bare sol i det fjerne. Spredte skyformasjoner med rosa skjær over to av de nevnte fjellene. En fin dag.
Men:
I dag hadde han slått til igjen. Skikkelig denne gangen. Tok meg nesten halve bussturen til jobben å få ugjerningene ugjort. For de som er kjent med "Siri og Bjørnars bakeklubb", kan noe av dette virke kjent. For de som ikke er medlemmer av denne eminente klubben, siterer jeg meg selv fra en gang for lenge siden:
”Det finnes mange rare menn. De aller mest uforståelige er kanskje de små rare mennene som finnes overalt. Det kommer muligens som en overraskelse på deg, men om du noen ganger har lurt på hvordan det kan bli fullstendig kaos i et smykkeskrin som bare har stått i ro i et skap, så får du svaret her og nå. Det finnes nemlig en type små menn som bor i smykkeskrin. Deres eneste oppgave her i livet er å sørge for at alle kjeder og anheng filtrer seg mest mulig inn i alle eventuelt lange og innvikla øredobber, samt ringer. Dette er en oppgave de går inn for med liv og lyst, så om du ikke har vett nok på å legge frem smykkene du skal ha på deg på festen på forhånd, sier det seg selv at du fort kan ende opp uten.
Nære slektninger av disse smykkeskrin-mennene er høretelefonledningsmennene. Greit nok. Om man har mp3-spiller med lytteutstyr liggende og slenge i en veske, så kan jeg godt forstå at det kan bli en og annen krøll. Men ofte ser en tydelige tegn på at det er svært nennsomt håndtverk som har foregått. En kan finne intrikate flettemønstere, og mye annet rart som rett og slett er umulig å få opp på den lange, fine ledningen. Om du for eksempel skal ta bussen hjem fra skolen, noe som i mitt tilfelle ikke er særlig langt, er det nesten så man håper at bussen er litt forsinka. Da kan det faktisk hende at man rekker å løse opp noen av flokene, og kan dermed rekke å høre musikk i hvert fall noe av turen før man er framme. Om bussen er tidsnok er det et dødfødt prosjekt.”
I dagens tilfelle var det selvfølgelig høretelefonledningsmannen som hadde vært på ferde igjen. Men tror jeg har uskadeliggjort ham nå. I tråd med Noruns "ekorn i syltetøyglass", har jeg stappet høretelefonledningsmannen/gnomen ned i matboksen. Jeg innser at det var litt dumt. Men hadde liksom ikke tanke for lunsjen i gjerningsøyeblikket. Får være måte på hva en skal tenke på!
PS: Kun få dager til besøket reiser. Men har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal si. Ting går jo så opp og ned her i verden. Det er faktisk litt utenfor min forstand hvordan tankene kan skifte fra "Hipp hurra, dette er bra" til "Må snart spy, ta neste fly". Og det flere ganger på èn dag. Heftige greier...
PS2: Mld fra Mr Date
(-etter at red. visstnok skrev noe i retning av "bablabla...slik situasjonen er akkurat nå, og kommer derfor ikke til å sende noen flørtende sms med deg -langt mindre møte deg"):
"Velkommen til Vibekes telefonsvarer; det er for tiden mange som prøver å få kontakt med meg, men du rykker stadig fremover i køen. Din plass er nummer... (Jeg bare tuller, skjønner du har en del å finne ut av, sånt tar jo tid)"
torsdag 23. november 2006
Are you coming or are you not?

Det store spørsmålet.
To go or not to go.
That is the question.
Køben, Schmöben...
Surprise, surprise
Jeg har allerede bestemt meg!
No Køben for me
But maybe Newcastle?
Jeg innser at jeg er veldig flink til å skrive frustrerte innlegg med store spørsmålstegn.
(Selv om ikke alle av dem står og lyser like synlig som spørsmålstegnet over dette innlegget)
- Hva skal jeg bli?
- Hva gjør jeg med jobben?
- Hva skal jeg gjøre etter jul?
- Hva skal jeg gjøre angående besøket?
-Newcastle, sa du?
Jeg innser også at jeg er svært mye mindre flink til å komme med noen oppdatering angående eventuell fremgang i å finne noen løsning på noen av disse spørsmålene.
Med andre ord: tar selvkritikk på den, rom for forbedring!
Here goes:
- Jeg skal bli smart og lykkelig (gjenstår bare å finne ut hvordan (forslag mottas med takk)-eventuelt opprettholde status quo..?!)
- Jeg skal slutte i jobben (gjenstår bare å finne ut når jeg skal levere oppsigelsen -og hva jeg eventuelt skal skrive... (Forslag mottas med takk))
- Etter jul skal jeg fortsette å bo her i Bergen med mine kjære samboere. Jeg skal danse, leve livet, reise litt rundt -og bli student igjen! Selv om alt så håpløst ut etter gjentatte ringerunder til Gud og hvermann som kunne tenkes å ha noe somm helst (relevant eller i det minste riktig) informasjon om å studere engelsk her i Bergen, kom jeg til slutt i kontakt med en usedvanlig hyggelig dame på et eller annet kontor ved Universitetet i Bergen -som kom med en rasende god idè! Siden jeg fremdeles har studierett ved NTNU, og siden jeg faktisk var foutseende nok til å betale semesteravgift der tidligere i år -kan jeg søke om hospitantstatus ved UiB på bakgrunn av dette. I følge henne burde dette bare være en formalitet, så har nå sendt inn papirene, hvor jeg høflig ber (i den grad det går an å be høflig om noe som helst på et svart/hvitt avkrysningsskjema) om å få starte på årsstudium i engelsk hos dem etter jul. Så får me sjå! Kanskje jeg blir utvekslingsstudent -i Bergen? Tøft..!
- Angående besøket ja, den var mer vrien. Der har jeg ikke sendt inn en søknad om noe som helst så langt. Vurderer å overlevere en bekreftelse (avkreftelse?) på at jeg ikke blir med til København. Nå har jeg altså i hvert fall bestemt meg for ikke å bli med dit. Han skal møte en haug med folk som jobber/ har vært frivillig for organisasjonen han jobbet for, så det blir kanskje uansett litt internt (selv om jeg forsåvidt kjenner noen av dem). Om jeg vil at han skal komme tilbake etter dette ikke, finnes det vel ikke noe svart/hvitt svar på. Det er jo ikke det at jeg overhodet ikke vil det. Det er vel egentlig mer at det er mye annet jeg også har lyst til å gjøre, hvorav tur til Newcastle står temmelig høyt på lista. Øverst, faktisk.
- Newcastle? To svært gode venner av meg bor i denne eminente (hva vet vel jeg? Det jeg skal finne ut!) byen for øyeblikket -og endel øyeblikk til. Har lenge følt en dragning over dammen, men var enig med meg selv (yes I know -unbelievable!) om å se hvordan ting utviklet seg med besøket osv. Så det eneste som står i veien for juelshopping/ reunion i Newcastle for øyeblikket, er oppsigelsen. Har endel (ubetalt) ferie til gode jeg kunne ha tatt ut -spørsmålet er om O`store sjefen vil la meg gjøre det i oppsigelsestiden... Men -har et fint trumfkort: §8 i Ferieloven. Kort fortalt og oversatt til nogenlunde forståelig norsk, sier den at siden jeg har endel ferieuker jeg kan ta ut -men faktisk flere enn jeg kunne hatt mulighet for å ta ut før ferieårets slutt etter oppsigelsestiden -har jeg krav på å ta dem ut i oppsigelsestiden. Trumfkort er fint. Jeg liker å få viljen min. Men venter pittelitt. Kan jo spørre fint først. Eller noe. Dialog, kalles det visst. Wish me luck.
PS: På arbeidtilsynets svartelefon kunne de også opplyse om at det ikke var noen særlig formelle krav til oppsigelsesform fra arbeidstagers side: muntlig oppsigelse er gyldig, men oppsigelse kan også skje via brev, mail, faks, sms eller andre tekniske kommunikasjonsmidler. Nice. Tekstmelding til sjefen: "I quit." Punktum.
Redigert: En dag senere, og vi kan feire at det bare er EN måned igjen til Julaften -og at Del 2 av bildeserien er nå ute! Bli med en tur til:
---------> Alcatraz -The Rock
mandag 20. november 2006
The Rollercoaster Ride
hey people looking out the window at the city below...Om det er like langt, er ikke godt å si.
Men å ha besøk har så langt vært tidivs litt vanskelig og tidvis kjempebra -i skrivende stund det siste av de to.
Kanskje er det til tider litt overveldende alt sammen?
En fyr som hopper av et fly og flytter inn hos deg på ubestemt tid, når du ikke har sett ham på tre måneder?
Når familien din er grei og sier at "du kan jo ta ham med deg hjem til jul?" når du egentlig ikke vet noen ting?
Jeg som allerede er ganske så forvirra sånn til vanlig liksom?
MEN -kommunikasjon er en fin og om ikke undervurdert -så underbenyttet ting.
Så når jeg nå har kommet meg over "Hjelp-han-flytter-inn-og-blir-her-og-spør-om-hvordan-jobbmulighetene-er-i-Norge"-skrekken og byttet den ut med "Det-er-koselig-å-ha-besøk-og han blir jo-antagelig-her bare-en-ukes-tid-til"-følelsen er tilstanden svært mye bedre. Vil til og med gå så langt som til å karakterisere den som svært bra!
Riktignok vil han ha svar på om jeg vil at han skal komme tilbake etter en svipptur han skal på i Europa/evt om jeg vil bli med da, men... Det har jeg jo goood tid på å tenke ut... Tikk-takk-tikk-takk-tikk-takk. Den tid den sorg/glede! Eventuelt kan jeg jo alltids starte en avstemning her på bloggen...
Innser at den overjordisk store leserskaren av denne fantastiske bloggen forventer mer enn dette, men har egentlig ikke noe stort å tilføye just nu -det var i hvert fall en ærlig oppsummering av situasjonen!
Men i mangel av mer fyldig oppdatering angående besøk, kan jeg jo komme med en annen hittil godt bevart hemmelighet:
Pictures of Lily
-eller flest av andre egentlig.
Fibber`n i Fartas bildeblogg.
Ta en tur innom for del 1 av "bildereportasjen" jeg tidligere har lovt å legge ut.
-----------> picures of lily
PS: Mld fra Mr. Date: "Mossejente søkes til felles hygge/ turer i skog og mark. Bill.mrk. "hva sier du til en tur? " :-)
tirsdag 14. november 2006
My Boyfriend`s Back
For det første, så er han ikke her enda -flyet hans lander nemlig ikke før seint i kveld.
For det andre, så har han ikke vært her før -og kan derfor for øyeblikket ikke komme tilbake...
Og for det tredje, så er han ikke kjæresten min!
(Men fin sang...)
Men kan jo prøve å si det på en annen måte: snart får jeg besøk av han som kanskjekanskje hadde vært kjæresten min, hvis det ikke hadde vært for at han bor så ufattelig langt borte.....He's been gone for such a long time
(Hey-la-day-la my boyfriend's back)
Now he's back and things'll be fine
(Hey-la-day-la my boyfriend's back)
the Angels
-Kan dette muligens forklare noe av Frk Fryds noe diffuse tilbakeholdenhet på date-fronten i det siste?
Status: Nå er jeg litt spent. Kan kanskje innrømmes til å være litt mer enn litt også. Har egentlig ikke noe mer å tilføye for øyeblikket. Vel, tiden vil vise.
Spennende med besøk i hvert fall!
PS: DK: ekstern faktor = bosted --> 10 poeng..!
søndag 12. november 2006
When I woke up this morning - Part II

Bird On A Wire
En ikke fullt så positiv overraskelse som solen, var ålen som buktet seg rundt i kroppen min. På en svært slepende og arrogant måte danset den rumba med seg selv og magen min . Av og til tok den en tur oppom toppetasjen og fremkalte en svimmel følelse. Jeg småskalv litt, enda vinduet ikke vår åpent en gang. Hadde tydeligvis glemt å sette det opp.
Litt uvisst hvordan noen timers søvn gjør det mulig å glemme at hele kåken ser ut som et Bomba Horehus. På vei ut av rommet mitt kom det derfor litt brått på hvordan husets tilstand var. Stadig nye overraskelser. Kan jo være en mulig følge av at det lille trepersons-vorspielet vårt i går eskalerte fra tre til seks til veldig mange. Kjøkkenbenken vitnet om hva den tidlige morgenens nattmat hadde bestått av: en lunken blandevannsrest som hadde stått uten kork, og en halv kokesjokolade smuglånt fra skuffen til Ann-Iren.
Trygt tilbake i senga slo jeg på radioen. Var visst feil kanal. Geografi-quizen var visst ikke på P1. Der var det bare Gud og salmer og halleluja. Litt voldsomt på morgenkvisten, og litt for avansert å begynne å søke seg frem til riktig kanal. Resignerte og åpnet en bok og en youghurt i stedet. Leste ut boka. Det var jo bare fem-seks sider igjen. Yoghurten smakte pur askorbinsyre. (Askorbinsyre = C-vitamin, smaken var altså ikke ulik smaken av ikke-tyggbare C-vitamintabletter.) Nam.
Konkluderte med at altså selv ikke jeg synes at yoghurt alltid er godt. Og at forfatteren straks bør skrive en bok til, da slutten var kjip og med mye uavklartheter.
Sovnet visst.
FØR: Helgen begynte relativt rolig, uten store krumspring. Hvis en da ikke regner med krumspringene på dansegulvet på fredag. Var på et dansearrangement, artig det. Fikk til og med svevet over gulvet i en Wienervals uten å bli så altfor svimmel!
ÅK og jeg hadde en stuedate da jeg kom hjem, med oppdaterings og Beathes fantastiske sjokoladekake –laget av Ann-Iren som nettopp hadde reist bort for helga.
Lørdagen gikk mest med til å tenke på alt jeg burde bruke dagen til. Våknet altfor tidlig av mobilalarmen til en viss Miss Alterås , som selvfølgelig slett ikke våknet av den. Og det til tross for at den virkelig spilte melodien så høyt den kunne, gjentatte ganger. Allerede før Popquiz var jeg halvveis i bakst i form av en stor porsjon valnøttrundstykker. Men fikk ikke med meg noe særlig av quiz`en. Radioen hadde visst bestemt seg for å svikte meg og være skurrete og vanskelig. Men rundstykkene ble knall!
Ble invitert med på Kaizer`s konsert av daten fra torsdag. Sist jeg ble invitert med av en fyr som hadde en ekstra billett til en Kaizer`s-konsert, klarte jeg faktisk å besvime under konserten... Bra gjort. Satset på å ikke ta en reprise av dette. Hadde andre planer, og det var vel uansett (forholdene tatt i betraktning) et smartere trekk å ikke gå…
Kveld: en særdeles hyggelig middag. Allerede i avsparket ble det en svært lattermild og artig affære. Med en god vin klar for spretting fant vi ut at vi fortsatt ikke vet hvor vinopptrekkeren (som vi er relativt sikre på at vi har) er. Vibeke ringte derfor på naboens dør.Hvorpå han åpnet døra MED vinopptrekker i hånda og sa ”vær så god!”. Jeg mener: hvor lytt er det her egentlig?
Vi fortsatte likevel ufortrødent vår gode samtale om livets små og store finurligheter. Det var en bra candlelight dinner med relativt mye vin. Vi var selvsagt slett ikke klare da gjestene ringte på døra –men det hadde vi da faktisk heller ikke lovt. Kun åpen dør og musikk på anlegget –og det hadde vi jo! Et bra vorspiel med for mye av det meste. Og svært mye popcorn. Men ikke for mye. Kan nesten ikke ha for mye av det. Og jeg som ikke trodde jeg var noen popcorn-fan. Var nok popper`n som gjorde utslaget! ;)
Da vi kom til byen ble det som alltid diskusjon om hvor vi ville ut. Med påfølgende splitting. Og tur til Garage for mitt vedkommende. Som tidligere antatt var det jo ikke til å unngå å møte på Mr Date, rart det med disse tekniske fasiliteter alle gå rundt med nå til dags.
Kort fortalt tror jeg at jeg la meg sånn i halv sekstida, etter å ha ”diskutert” tingenes tilstand med Mr Date. Lenge.
NÅ: Klokken er halv fire. Jeg har nettopp spist frokost med en svært stor dose sjokoladekaffe ved siden av. Innen halv fem skal jeg være på salsa –rueda (fint klipp -ca sånn ser det ut..). Og før det skal jeg liksom gjøre alt jeg hadde tenkt til å gjøre i dag, samt noe vi ikke hadde planlagt å gjøre i dag: støvsuge kåken. Men bra helg!




