fredag 19. juni 2009

Morning Song

Jeg skulle skrive så mangt i går. Et utsvevende innlegg, med betraktninger og opplevelser.
Men jeg måtte pakke. Og Skype. Og tromle tøy. Og så var klokken halv to.

I dag reiser jeg til Kina. Nærmere bestemt til Kunming -eller for å være helt nøyaktig, til Anna! Jeg gleder meg som en liten unge til å se henne igjen! Men først må jeg reise en stund. Med metro, over grensekontroller, gjennom kinesisktalende kjøpesenter, med buss, og så med fly.
Det går sikkert fint, men jeg stod opp litt tildig for sikkerhets skyld. Ha en fin dag!
Nå skal jeg spise min nye favorittfrokost: Ristet bræd med peanøttsmør og blåbærsyltetøy....

PS: Skal hilse fra den store buddhaen!

mandag 15. juni 2009

Countess From Hong Kong

Det føles som en uke er gått siden jeg sist la fingrene på denne blogg.
Et par dager er vel nærmere sannheten. I dette innlegget skal jeg altså finsortere alle inntrykkene og hendelsene fra denne uken, som ikke er en uke, og presentere det for dere lesere, skjønt jeg selv ikke har sortert det enda. Det er derfor mulig dette blogginnlegget både blir langt og kaotisk, så for å gjøre ting litt mer oversiktlig, velger jeg å gi hvert avsnitt en tittel. På den måten kan du i ro og fred forberede deg på hva avsnittet handler om før du leser det, eller du kan rett og slett hoppe over avsnitt du mener ikke interesserer nettopp deg. Jeg ville hoppet over været. Jeg vil, før du begynner/ kaster deg over avsnittene, gjøre oppmerksom på at avsnittene ikke kommer noen annen logisk rekkefølge enn det min hjerne der og da kan pønske ut. Ikke viktig, viktigere, ikke morsomt, morsommere, og slett ikke alfabetisk. Nå, hopp i vei!

Været
Jmf værmeldingen Alf Martin postet på sin blogg var det visst meldt rundt 30(tredve, ikke tjue som jeg først skrev!) grader, torden og regn hele denne uken. Jeg synes ikke det har vørt så langt unna! Vi har rikitgnok hatt mye relativt fint vær også, men med en luftfuktighet opp mot 95%, torden og lyn flere kvelder (og netter, hjelp!) på rad, vet jeg nå ikke helt. Denne byen er konstant omgitt av et lag våte skyer, og du blir klam og svett bare av å tenke på å gå utenfor døra. Det tenker vi ofte på, og som tenkt så gjort. Vi har svette mye de siste dagene. Særlig da vi klatret opp til

The Ten Thousand Buddhas Monastery (se wikilink her)
ligger inne i skogen her et sted. Riktignok på et annet fjell, så færst må en gå nednednednednedned (osv) Dogway (en sti med bjeffende vakthunder). I varmen er det slitsomt nok. Men når en har gått akkurat så langt ned at en tror en er helt nede i byen -da går man opp igjen. Halvveis opp var jeg så varm, så higende etter pusten og full av svettebekker som jeg ikke trodde var mulig. Til tross for redaksjonens til tider overdrivende tendenser, ligger ikke tempelet spesielt langt unna, det er bare den varmen -kombinert med fuktigheten. Vi nådde trappene hvor hundrevis av gullbuddhaer hilste oss velkommen oppover de mange hundre trappetrinnnene. Det var utrolig imponerende, stilig. Om noen av oss lurte på om vi skulle orke å gå opp, så lurte i hvert fall ikke jeg lenger på det. Vel oppe så vi en plass omkranset av buddhaer, et tempel med tusenvis (12.000) små buddhaer, og enda et tempellignende bygg lenger oppe i skogen. Ved en bekk var det plassert buddhaer ridende på rådyr, på fiukser, skilpadder og snakkende med frosker, nesten trollsk! Vi bestemte oss for å starte nedstigningen, og loffet ned til travle Sha Tin. Derfra vandret vi blant folkevrimmel, gjennom kjøpesentere og langs en elv til koselige Tai Wai, hvor vi besøkte noen markeder, spiste is og generelt nøt livet. Med vi så mener jeg i dette tilfellet (eller denne dagen) redaksjonen og

Birgitte
bor helt alene i i huset i skogen til vanlig. Dæggern hun er tøff! Egentlig skulle det vært tre andre voluntører her og drevet hostellet sammen med henne, men siden det ikke er det bor hun alene og hjelper til med diverse andre ting på Pilgrim Hall i stedet. Hun er utrolig koselig, og jeg er utrolig glad for at jeg får lov å bo her! Hostellet er egentlig stengt, men siden Alf Martin kjenner henne får jeg lov til å bo her. Vi har det veldig hyggelig sammen, og siden Alfie har vært syk noen dager har Birgitte lekt guide. Supert! Det er også hennes laptop som sørger for min relativt aktive internettilkværelse. Det eneste problemet med den er at den ikke vet forskjell på

Æ og Ø
Eller det vil si: Birgitte er dansk, og det er laptopen også. Det er forsåvidt veldig fint, for da har laptopen alle bokstavene jeg trenger! Men av en eller annen merkelig grunn så har danskene bestemt seg for å ha æ og ø på motsatt plass av hva vi nordmenn har, noe som fører til relativt mange feilstavelser. Ikke ante jeg at det norske sproget hadde så mange æer og

øer
Eller æya, Hong Kong Island, selveste Hong Kong om du vil. Der har vi nemlig vært i dag. Og med vi mener jeg denne gangen Alfie og meg selv. Vi skulle egentlig opp på the Peak og se utover hele Hong Kong (heretter omtalt som HK), men været (se første avsnitt) viste seg å ha andre planer. Det lå tungt og tett og ville ikke la oss se noe særlig som helst. Så etter at vi kom vel over med Star Ferry, fortsatte redaksjonen sin leting etter

Postkort
Blant alle turistnæringer har de visst glemt en nisje i HK: det er ingen som selger postkort! Den nærmeste "landsbyen" til der Alfie bor er overhodet ikke noe turistmål (Vi er jo i Groruddalen, Vibeke, det er klart de ikke selger postkort her! (del av opphetet samtale om HK/ Sha Tins beholdning av postkort jmf Oslos beholdning av postkort)). Saken er at jeg ikke har sett et eneste psotkort, langt mindre et postkortstativ noe sted siden jeg kom. Det gjør jo selvfølgelig en postkortskriver som meg noe nedfor, eller kanskje til og med på grensen til desperat (!), og hver gang Alfie foreslår et sted vi kan gå (det være seg en annen del av HK, en restaurant, trikken, ferja, en kafè, ned en gate etc) har jeg spurt "Har de postkort der?" -og JA, jeg blir litt sliten av meg selv! Men i dag altså -O LYKKE! -fant vi endelig postkort. Vi måtte riktignok spørre en turistbussmann, og klatre opp to etasjer til et nærmest forlatt kjøpesenter. Og der, i en bokhandel, sto de. De hadde til og med et helt stativ! Jeg kjøpte straks hele stativet, og har nå et antall kort å skrive. Sliten med lykkelig kan jeg se tilbake på en vellykket dag. Også gavene jeg kom over som egnet for pappafronten er jeg svært fornøyd med. Utenom det var det selvfølgelig fint med

Marked og Lysshowet
på HK Island skyline, men er usikker på om dette bær nevnes i mer enn en setning.

Buddhaen med stor B
er mulig mål for morgendagens utflukt. Det er visstnok verdens største sittende utendørs buddhastatue av bronse i sørøst asia (rekorden slås dermed kun av alle buddhastatuer som er større liggende, stående, i gull, sølv, sten, tre, innendørs og annensteds, for å nevne noe), men stas blir det nok uansett. Jeg kunne selvfølgelig lagt ut om besøk på ymse av HK lunsjsjapper med travle HKere, travle gater, travelheten her i byen og så videre. Men nå er det jammen jeg som har det litt travelt. Med å komme i seng, riktignok. Det har vært en laang dag, og nå er klokken to om natten. Jeg tror jeg skal gå og prøve å sove. Det ville sikkert gått bra om det ikke var for

Tikketikkene og kakkerlakken
som vi så på kjøkkenet i sted. Den var sikkert minst så stor at den ville fylt en stekepanne nesten. Og tikketikkene er sirisser eller sikader som synger (vræler!) uavbrutt her i skogen. Plutselig blir alle enige om å øke lydnivået, så kommer en bølge med klikketikkebråk. Så igjen. Og igjen og igjen og... Zzzzz. God natt! Blogges mere en annen dag!

lørdag 13. juni 2009

Bungle in the Jungle

Jeg bor i et hus på et fjell. Huset ligger helt for seg selv.
Fjellet er fullt av skog, fuktig jungelaktig skog.
Fra terrassen ser jeg utover Hong Kong.
I skogen er det giftige tusenben og kobraslanger, villhunder og angrepslystne aper, men ellers er det ikke så farlig. Inne i huset har strømmen gått 15 ganger siden jeg kom i går, og det er gekkoer og kakkerlakker. Nå høres kanskje alt dette litt verre ut enn det er, for ingen av disse uhumskhetene har hittil blitt observert av redaksjonen. Kun et antall mygg, og en luftfuktighet på sånn 80% (her skulle du vært, muttern!) -og det er visst mindre enn det har vært i det siste. Jeg bor i et slags ungdomsherberge som for tiden er stengt, kun ei vel,dig hyggelig dansk jente har fast tilholdsted her. Skolen hvor Alf Martin bor er en 10 minutters skogstur unna. Fascinerende at i en by der alle bor oppå hverandre, er det også såpass mye natur.

Flyreisen gikk helt fint. Til tross for hysteriske tilstander på flyplassen her (svineinfluensa), fikk jeg møtt Alf Martin til avtalt tid. Det hjelper å juge litt i helseskjema. Jeg har for eksempel hatt litt vondt i hodet i det siste, tett og rennende nese (allergi), men dette unnlot jeg fint å krysse av i skjemaet alle måtte fylle ut. En toetasjers busstur over seriøst voldsomme broer og veikonstruksjoner, med et overveldende antall skyskraper i øst og vest (og nord og sør), og vi var i Shatin, den nærmeste "landsbyen" til der Alf Martin bor. Og ja: landsbyer har også skyskrapere og minst 12 kjøpesentre.

Vi hadde en veldig hyggelig kveld i går. Vi kikket litt i en bok om Hong Kong og puttet noen ting vi ville gjære på listen. Den ble ikke avskrekkende lang. Alfie er litt halvsyk, så inntil videre tar vi det pent. Men i dag skal vi i bryllup!

onsdag 10. juni 2009

She`s Leaving Home

"Denne leiligheten er tilgjengelig umiddelbart
(tidligere er også mulig ved spesiell avtale)"

Det er onsdag, det er dagen før jeg reiser.
De siste dagene har vært preget av sortering av ting og klær i tre hauger: 1) Ta med til Kina, 2) Sette hos Machteld for sommeren og 3) Ikke ta med til Kina eller lagre for sommeren, men ta med til Norge etter Kina... Også jeg som elsker å pakke! I går var jeg hos Machteld på middag, så nå er det toget gått, hva lagring der angår. Det ble to store kofferter på loftet. På rommet her sitter jeg igjen med et halvkaos og tomme vegger. Det slo meg i går hvor sliten og lei jeg er av å flytte egentlig. Alltid et nytt sted, alltid pakke sammen og dra. Men samtidig er jeg glad for å forlate dette galehuset her. Kanskje jeg begynner å bli gammel, eller kanskje (sikkert) det er veldig lytt her, eller en kombinasjon. Å våkne hundre ganger hver natt fordi folk skråler i gangene når jeg skal opp halv sju for å gå på jobb føler jeg meg litt ferdig med nå. For ikke å snakke om all den skitne oppvasken og rotet på kjøkkenet, å aldri ha verken plass, utstyr eller mulighet til å lage mat i fred og ro. Når det gjelder leilighet og jobb, så er ingen av de delene i boks enda. Planen er å reise til Kina, så til Norge - så kikke etter jobb/ leilighet på nett, så reise til Nederland. Jeg drar uansett tilbake hit i midten/slutten av august. Det ordner seg sikkert! Akkurat nå holder jeg på å fikse ferdig prosjektet mitt: en trillion fargerike konvolutter med kort, brev, bilder og sånt som jeg skal få folk litt rundt om til å putte i posten her i Nederland -til kjærsten min! Hihi, han kommer sikkert til å bli bra overrasket når han får kort hver dag jeg er borte... =D Håper bare ikke norsken hans er blitt så bra at han sniker seg inn her og leser og finner ut overraskelsen... Hihi!!!

mandag 8. juni 2009

BLOCK Rockin` Beats

WARNING
Det sies at blogspot.com for tiden er sensurert i Kina.
Dette innebærer at redaksjonen på ubestemt tid ikke får tilgang til denne bloggen.
Men tro ikke at redaksjonen lar seg stoppe så lett. Med mindre de sensurerer hotmail og gmail igjen også, vil redaksjonen etter beste evne rapportere fra Kinaland. Om nettopp DU ønsker å motta bloggen i mailform, send en mail til viviciana ætt håttmail dått kåmm, eller føy til mailadressen din i kamuflert form (for å unngå spam), som en kommentar til dette innlegget, så skal vi se om det kan la seg ordne. Om du ønsker kort (i posten) kan det være en idè å sørge for at redaksjonen for postadressen din også på et vis, med mindre du innerst i hjarterota vet at du sikkert står oppført i redkasjonens adressebok et sted.

lørdag 6. juni 2009

Dreams

Lenge har jeg drømt om en billett til Fleetwood Mac.
Jeg ønsket at de skulle legge ut på en turnè, men trodde ikke det kom til å skje.
Så la de ut på turnè, men bare i Amerika. Argh! Jeg puslet med datoer og kikket etter flybilletter, og et stadig tilbakevendende spørsmål denne våren har vært "to go or not to go". Rykter har hevdet at de kanskje kommer til Europa også, men ingenting var sikkert. Forrige helg var siste planlagte konsert i USA, og jeg vurderte å dra til det siste. Men i går fikk jeg altså et tips fra min kjære bror om at Fleetwood Mac -billetter var lagt ut for salg -i London! Så jeg kastet meg over dataen som en løve etter en sebra, og vips -etter litt diskusjon over Skype med Pappa og på mobil med Bror: 6 billetter til Fleetwood Mac! Så nå reiser jeg med kjærsten min, Mamma, Pappa, Bror og kjærsten hans! Weeee! =D

onsdag 3. juni 2009

Idiot Walk

Bloody hell!
Her satt jeg i fred og fordragelighet og visste ingenting.
Jeg satt og kopet, loket om du vil. Gjorde fint lite, i den grad tegne og surfe er lite. Behovet for kaffe begynte å melde seg -eller det vil si, det hadde det gjort lenge, men først nå var behovet blitt stort nok til å gjøre noe med det.

Bloody hell! Kaffemaskin borte!!!

Hvordan tror de jævlene at jeg skal kunne overleve uten?
Også med et musikkbibliotek som ikke virker (igjen. Det er harddisken denne gangen, jeg vet det nok). Så jeg drikker sur kaffe og er litt sur. Jeg hadde glemt HVOR vondt pulverkaffe egentlig er.
Og jeg som hadde en slags halvveis intensjon om å skrive om den fine helga mi? Pulverkaffe my ass. Og da har jeg ikke engang nevnt alle de svarte fluene og bananfluene som bor på kjøkkenet. Du tror kanskje det er en smal sak å fjerne dem? Men når du bor med ti vasehuer som hver i tide og utide har ti andre vasehuer på besøk -og som etterlater seg matrester og skitten oppvask og mat overalt, så skjønner du kanskje at det hjelper lite om jeg pliktskyldigst tar ut søpla og skrubber alt, når det ti minutter senere er tjue fluetiltrekkende søppelgjenstander og oppvask overalt...! Argh!

Crash Boom Bang

Hver morgen våkner jeg av en dunkelyd.
Det høres litt ut som om noen prøver å tvinge Eiffeltårnet opp ned ned i bakken, og med tanke på ristinga, så føles det sånn også. Det er ikke det beste jeg kan tenke meg å våkne til.

Siden jeg nå har ferie eller hva det kalles, synes jeg det var litt tidlig å våkne av dette spetakkelet klokka ni. Men nå har jeg i hvert fall spist frokost (rugbrød med skinke og avocado) og sjekket om det har skjedd noe nytt i verden (nei) og sjekket om jeg har fått svar på jobbsøknad (nei).

Jeg må si det er trist når fly faller ned fra himmelen. Særlig siden jeg snart skal befinne meg noen titalls tusen meter over hav og land selv, i noe som timeantallsmessig ligner urovekkende mye på et døgn. Men jeg må si at medias dekning av det hele tidvis grenser til tragikomisk. Her tatt fra Dagbladet: "Også minst flere andre familier fra hele verden mistet et barn i katastrofen." Hva slags setning er det, liksom?

tirsdag 2. juni 2009

Sky Pilot

Flyene skriver hvite koder det er vanskelig å forstå på den blå himmelen.
Dagen er fin, men den er også et vakuum av udefinerbare ting.
Hva var det jeg skulle i dag?

Jeg har levert inn det meste til skolen. Bøker. Karakterer. Prøver.
Nå har jeg lyst til å fikse noe hyggelig. Et kort. En hilsen. Noe.
Jeg vil sitte på kafè igjen. Jeg er i ferd med å bli et kafèdyr.
Er det slik høsten skal bli? Arbeidsløst kafèdyr?

Kafèdyr søker jobb. Kun noe av interesse. Ikke alt.