Day Tripper

I dag er jeg stolt av meg selv.

I dag har jeg trålet Utrechts gater. Vel, egentlig har jeg ikke trålet, jeg har egentlig gått relativt målbevisst mot en sykkelbutikk Pappa og jeg så da vi kjørte gjennom Utrecht (for noe som føles ut som for en måned siden). Men siden jeg ikke visste nøyaktig hvor jeg var og egentlig ikke heller nøyaktig hvor jeg skulle, ble det jo så som så med målbevisstheten. Men jeg er stolt av meg selv i dag! For det første fant jeg butikken ganske fort (ikke en bragd, men dog!), for det andre har jeg kjøpt en sykkel helt selv. Jeg stod riktignok med telefonen i hånda opptil flere ganger, klar for å ringe enten Pappa (førstevalg pga alltid bra konsulent) eller Joren (bra valg fordi er supergrei og vet litt om alt +at koster færre tellerskritt å ringe innenlands). Men jeg lot telefon være telefon og tok saken i egne hender. I butikken hadde de ingen brukte, svarte, gamle sykler, slik jeg hadde forestilt meg (jmf bildet fra i går). For mitt indre syn og for bloggens syn, tydeligvis, så jeg for meg en skikkelig gammel-dame-sykkel, sånn som jeg når jeg var liten var så overrasket over at alle her hadde. Men nei, det hadde han ikke, sa mannen. Bare nye sånne. Eller gamle off roadsykler og mountain bikes. For det første ville jeg ikke ha noen off road-sykkel eller mountain bike, for det andre trenger man ikke en sykkel til å sykle i fjellet med i et land uten fjell- Og for det tredje så VILLE jeg ha en sånn gammel sykkel som så gammel ut, ikke bare slitt. Mannen klarte likevel å prakke på meg å i det minste prøve en sånn der jalla-offroader Den var grei nok. Jeg bestemte meg for å tenke på det mens jeg gikk for å ta ut penger (jeg skulle jo uansett ta ut penger, for alle her påstår at VISAkortet mitt er et kredittkort, noe det vitterlig ikke er, og vil ikke ha det...). Og helt tilfeldig (eller sjebnen?) kom jeg forbi en liten unnseelig bruktsykkelbutikk hvor det sto en fiin grønn, gammel sykkel utenfor! "Sykkelen min!", tenkte jeg. En hyggelige gutt la ut om sykkelen og snakket om en fin bakhjulslås han skulle sette på og blablabla hadde ingen kjettinglås. Jaja, jeg gikk og tok ut penger, og til en annen butikk den samme mannen eide for å kjøpe lås, men det hadde de ikke der heller. Så tilbake til den første butikken med stygge offroadere for å kjøpe en kjempesolid lås, for uten en sånn hiver man virkelig penger ut a vinduet med en sykkel her i byen (selv med en bakhjulslås). Så for å gjøre en lang historie enda lengre, så syklet jeg snart gjennom byen med vinden i håret, uten å vite retningen sånn nøyaktig (igjen). Det var jo tross alt første bydag! Møtte noen hyggelige jenter som skulle samme vei som meg, så det var jo flaks. Jeg skulle nemlig mot stadion -til dyreasylet. Der fylte jeg ut en haug skjemaer og avtalte at jeg skal jobbe der hele dagen neste onsdag. Wee! =) Så syklet jeg litt rund, fant snarveien fra Campus til dyreasylet (eller omvendt egentlig) og bestemte meg for å sykle på jakt etter nærmeste matbutikk til der jeg bor. Jadda, det tok jo litt tid, for i motsetning til amerikanere, som alltid sier "no, you can`t walk there, it`s very far!", også tar det 2 minutter, så sier nederlendere" jodda, butikk? Rett neri gata her og til høyre!", også er gata flere kilometer.. Eller no. Greit det altså, jeg liker å sykle, men blir litt vanskelig å finne butikken når en tror rett nedi gata her er rett nedi gata her. Kanskje det er sånn som med "hollandsk straks". Der straks egentlig betyr om relativt lenge, kanskje noen timer, kanskje noen dager. Sånn i forhold til det vanligvis korte tidsaspektet ved norsk straks. Jaja, uansett, jeg fant butikken, og dermed også korteste vei til byen. Så alt i alt en fin dag og en fin ekskursjon! Da jeg kom hjem var jeg litt kald, så nå har jeg sittet og drukket kanelte og appelsinjuice under et pledd i stua her i kåken. For den rydda nemlig Joren og jeg opp i går! Han er jo bare fantastisk! Han ga seg ikke før jeg gikk med på at han fikk hjelpe til å rydde her (selv om jeg ikke synes det var hans jobb), så nå har vi DEN fine stua her, med lysende røde stjernelys og en slange med lys i , og alt er ommøblert og rent. Yey! Jeg hadde kanskej ikke nevnt det før, men det så ut som et bomba horehus her.... Skitne tallerkner og gryter med bolognesesaus i og rot OVERALT og møbler hulter til bulter og, vel -ukoslig. Så takket være superfetter kan jeg nå kose meg i stua, og håper å tiltrekke flere bokamerater til dette fine stedet =) De fleste er imidlertid enda ikke tilbake fra sin laange ferie. Og jeg som trodde vi hadde mye ferie i Norge?! Vel, over og ut for denne gang, jammen fint jeg har et sted å diskutere alle tankene mine med meg selv (og andre?)! =)