Bicycle Race

Anna van Rijn College, dag 2

Siden i jeg skrev har det skjedd store ting. Jeg har for det første truffet hele to av menneskene jeg bor med (som kunne opplyse at de ikke akkurat pleier å henge noe særlig sammen de som bor her), men de var hyggelige nok. Jeg har for det andre skypet med mamma og pappa -eller dvs det store var vel at de har skypet, men det var koselig å snakke med dem! For det tredje har jeg møtt Ayten, en jente fra Bulgaria som har samme "stilling" som meg ved skolen. Hun er kjempehyggelig! Men jeg blir litt sliten, for på skolen snakker jeg for det meste nederlandsk, men engelsk med et par av engelsklærerne som er irske og ikke kan nederlandsk. Ayten kan ikke så godt engelsk, og ikke nederlandsk, så med henne snakker jeg tysk. Hadde jo dessuten vurdert å begynne på spanskkurs, men tror kanskje jeg dropper det inntil videre... Jadda, ikke et norsk ord utvekslet i dag, så spørs om hele språket går i glemmeboka ganske fort.

Anna van Rijn College har mer enn 2000 elever. Heldigvis går noen på en annen avdeling enn der jeg er (jeg er på den med høyest nivå på elevene, er jo litt mer differensiering på sånt her). Det er ca 150 lærere på min avdeling, Albatros, så etter råd fra en hyggelig tysklærer skal jeg ikke prøve å bli kjent med alle! Første dagen var det nemlig litt overveldende med så mange kollegaer, men jeg fant heldigvis fort ut at det ikke er alle lærerne som kjenner hverandre, men at det kjenner flest i sin egen fagseksjon. På skolen har de en deeeilig kanelte! Nam! Og mange andre teer, kaffemaskin og rett i koppen suppe, så her blir man kvikket opp i pausene. Har blitt spurt om å ha en klasse i engelsk grammatikk på torsdag, siden læreren skal noe annet, så da skal jeg det. Kan jo bli interessant. Det fabuleres også om de skal sette meg inn i et vikariat som biologilærer, siden ei som er sykemeldt forventes å bli lenge borte, siden hun skal ut i mammaperm etterpå. Jadda, sier ikke nei jeg -det blir jo i så fall som jobb = penger = reise mer?

Apropos reising så spekuleres det i et mulig Team Fantastisk møte i Nepal. Det hadde jo ikke vært dumt. Andre mål på ønskelisten for min del er for tiden Kunming, Kina (=Anna), Hong Kong (=Alf Martin), Yoshihama, Japan (=Satoko) og Cochabamba, Bolivia (=Ingve). Hvor sannsynlig det er at jeg får besøkt hver og en av disse destinasjonene gjenstår å se. Men 1 og 2 burde vel i hvert fall la seg gjøre, så får det heller konspireres litt i de ulike leire om resten.

I morgen skal jeg forresten kjøpe meg en sykkel! Jeg liker å gå. Men gå blir fort det samme som å ta bussen, i hvert fall til jobb eller byen. Og dessuten føler man seg som en snegle blant disse hordene av syklister som suser forbi med et målrettet svusj. Her holder det ikke å se til høyrevenstrehøyre eller omvendt eller hvordan det var for å krysse en vei, det skal jeg bare si deg! Èn miss, og du er flatkjørt av enten bil, buss, trikk, hurtigtrikk, lastebil, bil eller syklist. Neida, det er ikke så ille som det høres ut. Men i og med at trafikken her nærmest er laget for syklister, med alle andre traffikanter i andre rekke, er det nesten et stort handicap å ikke ha sykkel. Vel, mer om den eventuelle sykkelen i morgen, eller en annen dag. Nå kommer Joren snart! Han sitter fast i kø.. Jaja, snakkes plutselig!

PS: Taket oppførte seg bedre i natt!