To Whom It Concerns

Til de som måtte lure på det så:

- kom jeg meg til Norge og Mormors 80-årslag (til tross for aske og takket være blant annet tog, buss og Tante Ranne)
- var feiringen veldig vellykket
- er jeg fortsatt i Norge, så det er bare å si fra hvis du vil finne på noe
- blir jeg her en stund til
- er jeg ikke så i bloggemodus om dagen, men har det ellers fint!

Ferdige ting

Som lovet har jeg hengt i med trådfestingen, så her kommer en bildemontasje med de ferdige tingene.

Sokker
Mønster: Harris Tweed
Garn: Drops Delight, farge 10
Strl: ca strl 37
Kommentar: Sokkene ble mer like enn fryktet. Jeg begynte på nytt nøste for hver sokk, men fargeskiftene i nøstene var ikke like. Skaftet på sokkene ble forskjellige, men foten ble ganske lik. Alt i alt veldig fornøyd! Både oppskriften og garnet var et hyggelig bekjentskap.

Babyluer
Mønster: djevellue
Garn: Grønt bommulsgarn, svart alpakka, rester av Drops Delight #10.
Strl: den svarte er strl 1/2 år, den grønne mekket jeg mønster på selv ved å minske den svarte. Men har ingen baby å prøve på! Idèen er strl et sted fra 0-3mnd.
Kommentar: Veldig, veldig morsomme å strikke! Vil strikke 10 til.. Det kan kanskje bli litt i overkant.. Men er superfornøyd med dem, kjempesøte! =D Som dere sikkert aner er det et par i min omgangskrets som er gravide =) (Nei, ikke jeg!)

Babysokk
Mønster: Pattern for stay-on baby booties fra Ullent eventyr
Garn: grønt babybomullsgarn, rester av Drops Delight #10
Strl: 0-3mnd
Kommentar: Laget først èn sokk, måtte studere den lenge for å bestemme meg om jeg var fornøyd med utseendet. Egen modifikasjon av mønsteret: glattstrikk oppå foten med striper for å matche lua. Sokk nummer to er under produksjon, kanskje blir det er par svarte også.

Pulsvarmere
Mønster: funnet på selv
Garn: svart alpakka, pluss rest av fargeskiftende sokkegarn
Kommentar: Det tredje par svarte pulsvarmere har sett dagens lys, i tillegg har jeg laget et par med skiftende fargestriper.

Luer
Mønster: Lilla: Eget mønster, lilla er mitt første prosjekt med kabler (snurrer, tvinner), den har en avtagbar sommerfugl!
den turkise er en ribbestrikklue, eget mønster
Garn: Marathon Sportive Yarn, lilla, turkis
Kommentar: Disse luene har ligget og ventet på trådfesting en god stund nå, og det er disse to luene Ceci kan velge blant. Hun vant jo en lue i Give-awayen her på bloggen!

Festepest

Nei, jeg har ikke fått noen form for pest (så vidt jeg vet), og nei, ikke inviterer jeg til fest heller. Det er disse hersens trådene! Jeg har en rekke ferdige ting liggende, ting jeg har strikket nå, eller for en stund siden. Men så er de liksom ikke ferdige likevel, siden jeg ikke har festet trådene. De er en pest, alle de trådene som må festes! Ikke at det er så mange per ting, men... Festepestens time er kommet: jeg skal feste tråder på alt jeg har liggende her.! Senere i kveld eller i morgen har jeg dermed ganske sikkert litt av hvert å vise frem, så følg med! =D

Dette garnet kjøpte jeg forresten i Sveits, får se om det blir noe fint ut av det etter hvert. =)

Påsken i bilder

Nå i påsken har Mamma og Pappa vært på besøk. Det var SÅ hyggelig å se dem igjen! De bodde hos tanta mi i Amsterdam, men de var mye her i Utrecht også. Da jeg var liten var vi minst en gang i året i Nederland, så det var ikke akkurat sånn at jeg trengte å vise dem landet. Sist de var her gjorde vi Utrecht, så denne gangen gikk vi heller en kjempefin tur litt i utkanten. Det var gøy å vise dem leiligheten også. Ikke at den er så stor og flott, men det er nå her vi bor.

Vi har spist indonesisk mat, kost oss hos tanta mi, vært på Alice in Wonderland, vært hos kusina mi, gått turer, og på søndag skulle både foreldrene til Sanne og foreldrene mine komme på middag. Litt spennende var det jo med et sånt første møte mellom foreldre, men det gikk helt fint. Jeg hadde prøvd meg på tajine-kunster, men tror jeg må bli litt mere venn med auberginen. Tror nemlig det er litt som med avocado, at en må ha litt peiling for å velge ut en god en i butikken. Retten var litt bitter, men ellers var alt bra. Lamme-tajine, og en kyllingrett i panne ved siden av, det var så fint så.

Tiden gikk så altfor fort, men heldigvis ser jeg dem snart igjen! Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at Ryanair har opprettet en rute mellom Rygge og Eindhoven! Ikke bare kom Mamma og Pappa på besøk, men neste torsdag drar jeg samme vei -hjem for å feire Mormors 80-årsdag! Gleder meg!

Som du ser var mamma veldig fornøyd med pulsvarmerne hun vant =) Jeg har nå laget to par svarte (et til Romana, et til Mamma) og to par lilla, alle i alpaca. For øyeblikket holder jeg på å gjøre ferdig noen sokker jeg begynte på for en stund siden. Jeg strikker dem i Drops Delight Farge 10, og grunnen til at de har ligget på hylla en stund er at nøstene med Drops Delight skifter farge hele tiden. Det var for såvidt meningen, men jeg trodde begge nøstene skulle være like. Det er de imidlertid ikke, så må venne meg litt til det at sokkene ikke blir like! Her er sokk nummer 1 ferdig. Mønsteret heter Harris Tweed, enkelt, dekorativt og greit å strikke.

En forferdelig fin tur til Basel

Uttrykk som forferdelig fin eller fryktelig bra hører svært få steder hjemme. Men når det gjelder turen min til Basel synes jeg det er ganske dekkende!

Det begynte strålende fint på torsdag: flyet var i rute, Romana ventet på flyplassen og vi kunne nyte gratis middag på en fin restaurant! Det var så fint å se Romana igjen! Vi pratet og oppdaterte hverandre om smått og stort over en bedre middag. Grafikkontoret hun jobber på hadde nemlig laget logo, design og menyer hos restaurant Rossini, og halvparten av betalingen for dette skulle de få i gratis middager. Ikke dårlig å ankomme Basel for så kort tid etter sitte med et fat fullt med forretts-spesialiteter og et glass med champagne, deretter hovedretter med det nydeligste marinerte biffkjøtt, vin og til sist dessert og kaffe -til den nette sum av 240 CHF (1600kr) -fullstendig gratis. Tusen takk Romana -og sjefen hennes som lot oss gå dit! =) Romana ble veldig glad for pulsvantene hun fikk -hun fikk de svarte det var bilde av her tidligere på bloggen, hyggelig å kunne gi bort noe man har laget selv!

































Neste dag kom med regn og vind -men vår plan var å dra til et kurzentrum, et slags spa med mange ulike bassenger og herlig avslapning, så det var helt greit. Vi tok toget til Rheinfelden og gikk det siste kvarteret. Vel fremme var det et herlig sted som møtte oss: dampbadstuer med eucalyptus og sitrondamp, alpefossefall-dusj, kaldt boblebad med isbiter, varmt boblebad med herlig rødt skimmer, en grotte bak en foss i utendørsbassenget: og sist men ikke minst dødehavsbassenget! I kjelleren hadde de bygget et basseng som var 60cm dypt. Det var ganske stort og rommet hadde form som en grotte. Øverst i taket var det kun en liten luke for lys, og ellers rundt bassenget røde lamper, dette skapte en spesiell stemning, og alle små krusninger i vannet avspeilet seg i taket som lysrefleksjoner. Vannet hadde høyt saltinnhold, så man kunne flyte akkurat som i dødehavet. I bassenget var det montert små høyttalere hvor det strømte ut klassisk musikk, og det var ikke lov å prate. Her lå vi og fløt i vannet, uten den minste bevegelse. Herlig! Kan ikke huske sist jeg kjente meg så fullstendig avslappet!

Etter badet kikket vi litt rundt i Rheinfelden, en veldig fin og koselig liten by. Vi gikk såvidt over broen til Rheinfelden, Tyskland. Det er ganske spesielt at der hvor Rhinen danner grenseskille mellom Tyskland og Sveits, heter byene på hver side ofte det samme, selv om de ofte alltid har vært to selvstendige byer. Etter en buss-sightseeing med lokalbuss i regi av Romana, hvor nordkvinnen fikk sin nødvendige dose fjell, skog og natur, besøkte vi en garnbutikk og spiste god middag i Basel. Kvelden tilbragte vi hjemme hos Romana med en morsom film, kjatring og strikking. En bra dag!

Men så... Lørdag morgen vånet jeg klokken 5, 6, 7 og 8, og for hver gang følte jeg meg dårligere. Klokken åtte klarte jeg ikke å sove mer, men jeg klarte heller ikke å stå opp. Jeg følte meg kvalm og uggen. Foreldrene til Romana skulle ta oss med ut på tur med bilen sin, vi skulle bli henten klokken ti. Jeg stod derfor opp likevel, og tenkte at det sikkert bare var mangel på fiber (hadde spist lite og bare rare ting dagen før). Jeg presset i meg en fullkornsskive til frokost, men det hjalp lite. Har aldri følt meg sånn før. Foreldrene kom, og vi dro på tur. Jeg håpet så inderlig at det skulle gå over! Været var fint og vi skulle se oss litt rundt på et slott og ved Rheinfall, det eneste stedet hvor Rhinen leker at den er en foss =) Vi kjørte en time, så måtte jeg kaste opp. Flott. Etter en kaffepause (uten kaffe for min del), kjørte vi videre. Igjen måtte jeg kaste opp. Vi fant ut at det kanskje var best å snu, (noe jeg egentlig hadde funnet ut for lenge siden, men for det første ville jeg at det skulle gå over så vi kunne fortsette, for det andre var det vanskelig å si det til disse snille menneskene som ville ta meg med ut på tur), men før vi dro hjem skulle vi bare innom en liten landsby med en borg. Det var fin utsikt, men kvalmen ville ikke gi seg. Jeg prøvde å beundre alt så godt jeg kunne, men var nok ikke mye til selskap. Etter noe som føltes som en evighet, fant jeg et toalett. Nå kom det ut i begge ender (heldigvis ikke samtidig!), og jeg innså at slaget var tapt. Matforgiftning eller omgangssyke -jeg vet ikke (pleier aldri å fa omgangssyke når det "går", så holder en knapp på det første). Resten av den dagen lå jeg på en sofa på loftet hos foreldrene til Romana. Hun som Romana deler leilighet med skulle ha en stor bursdagsfest samme kveld, så å reise tilbake dit var ikke egentlig noen god idè. Romana hadde lovet å hjelpe til der, så da var det meg og foreldrene hennes igjen. Heldigvis kjenner jeg dem litt fra før, og de er virkelig verdens snilleste og mest omtenksomme mennesker! Det var ikke måte på hva de skulle ordne og tilby! Kammilete, pute med fenikkel i, lavendelolje -jeg var i de beste hender. Jeg lengtet litt hjem til kjærsten min likevel, det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at det skulle bli... Resten av kvelden sov og så jeg på dårlige tyske tv-show om hverandre. Dagen etter følte jeg meg litt bedre, men holdt meg til lett kost. På flyplassen kom kvalmen igjen, og uvant som jeg er med omgangssyke -og med briller -klarte jeg selvfølgelig å få spy på brillene da spruten sto. I tillegg var dette tydligvis et sånt hi-tech toalett som har sensorer som sørger for at lyset er på hvis de merker bevegelse. De merket visst ikke meg der jeg satt alene på kne foran do, så da slo lyset seg like så godt av også. Og det ble ikke bare litt mørkt... I tillegg var selvfølgelig flyet to timer forsinket, hvorav den ene timen ble tilbragt med kvalme innenfor boardingområdet i kø tett i tett. Fantastisk! Men så: Etter to dager hvor matinntaket hadde vært begrenset til to riskaker kunne jeg omsider krype inn i armene til kjærsten min! Og i dag føler jeg meg litt bedre -har spist hele fire riskaker..! Og at jeg ikke fikk sett så mye av selve Basel denne gangen gjør ikke så mye -jeg har vært der to ganger før. Og Romana og jeg fikk i hvert fall en del fin tid sammen.

PS: Gratulerer så mye med dagen kjære Pappa!!! =D

Trekning og ut å fly

Kjære blogglesere.
Da er endelig tiden kommet for å avsløre hvem som har vunnet premier i give-awayen her på bloggen. Trekningen ble foretatt i ordnede former: hver person som hadde lagt igjen en kommentar på give-away-innlegget fikk navnet sitt skrevet på en lapp. Lappene ble lagt i den supersøte gule skåla og blandet godt. Mens jeg knep øynene igjen så hardt jeg kunne, trakk jeg ut tre lapper og la de pent på rekke. Navnet på den første lappen skulle vinne et par hjemmestrikkede sokker, den andre skulle vinne et par pulsvarmere -og den tredje en lue.

Her er navnet på vinnerne og hva de har vunnet:
Nina - et par hjemmestrikkede sokker (strl, farge og type tilpasses vinneren)
Mammamia -et par pulsvarmere -kan velge mellom svart og lilla
Ceci-en lue i turkis eller lilla (fritt valg)

Samtidig utropes Hæge som besøkende nummer 10.000, og hun får også en overraskelse i posten. Hva nøyaktig avslører jeg ikke før hun har fått den!

I dag setter jeg kursen mot Basel, Sveits, og en av mine beste venner, Romana! Jeg skal være der til søndag, og jeg gleder meg veldig! Vinnerne må derfor smøre seg med littegrann tålmodighet, for spørs om jeg får sent avgårde -langt mindre avklart hva de velger på denne korte tiden før flyet går.

Ha en riktig fin helg! =)

Inspirasjon

Været og fuglesangen her i det siste kan jo gjøre noen og enhver inspirert! Jeg for min del har hentet inspirasjon både herfra og derfra, og smuglesing på blogger har det blitt mye av -det er jo så mye kjekt å se! Forrige uke fant jeg en nålepute i form av en solsikke hos Ingrid`s strikkeri, og synes den var så søt! Jeg bestemte meg for at jeg ville lage en sånn -en nålepute har vel alle kreative sjeler bruk for! Gult og grønt garn ble handlet inn -og på en kveld hadde jeg en finfin nålepute =) Jeg fulgte ikke oppskriften til Ingrid -rett og slett fordi jeg kanskje er litt latere enn henne?? Bladene skulle nemlig hekles ett for ett og så festes på. Alle som vet hvor glad jeg er i å feste tråder ser vel levende for seg meg med febertokter og kald klut på panna over alle de løse trådene... Så i stedet gjorde jeg min egen vri: først heklet jeg den nederste gule delen, ved å hekle en ring og gradvis øke den. Når jeg var fornøyd med størrelsen på denne, heklet jeg et grønt blad fritt etter fantasien -og heklet det fast i kanten på det gule. Bortetter kanten heklet jeg videre og stoppet for utstikkere (flere blader) underveis. På den måten ble det bare èn tråd å feste til slutt -siden jeg heklet bladene underveis der de skulle være =) Alle bladene er litt forskjellige. Selv om Ingrids solsikke var utrolig fin -kunne jeg nesten ikke som biolog sitte og lage en solsikke med identiske blader. Biologisk mangfold! Jeg heklet derfor i vei med ulike teknikker og størrelser, og jeg er ikke så verst fornøyd med resultatet. Over kanten med bladene heklet jeg videre med gul, mens jeg skjulte den grønne tråden fra forrige omgang. Jeg heklet oppover mens jeg gradvis felte, helt til det var bare et ti-kroners stort hull igjen. Så stappet jeg solsikken med vattt og heklet igjen hullet -rundt og rundt og rundt. Det første problemet kom egentlig da jeg innså at det var dårlig med svart tråd i huset -eller i hobbyskuffen. Det eneste jeg hadde var en svært lodden babysilk-tråd, men den fikk duge. Denne (og ikke mine rustne brodèr-egenskaper) er altså grunnen til solsikkens noe grumsete uttrykk... Men jeg er fornøyd med den, jeg -og solsikken selv ser jo også riktig fornøyd ut der den smiler -gjennomhullet av knappenåler...

Hos Ellens heklekrok fant jeg de søte små sommerfuglene. Jeg måtte jo bare prøve å hekle en! Og to, og tre og... Siden den første sommerfuglen så dagens lys i forigårs har det blitt noen, for å si det sånn.. Ei dame på strikkekafèen falt helt for sommerfuglene. Hun holder på å lage diverse ting til et godt formål, og jeg gav henne et par for å pynte noen av luene hun hadde laget til kreftavdelingen på sykehuset. Hva jeg skal gjøre med resten, er jeg litt usikker på -men jeg har en slags idè -om en bare kunne finne en grein i dette betonglandet....

Det superstore egget er et lys vi fikk av foreldrene til Sanne! Planen er å lage en slags påskedekorasjon, men leneger enn det er ikke planen kommet gitt!
De gule og blå blomstene står ute på benken vår her og pynter opp litt. Jeg må jo gjøre det litt vårfint til Mamma og Pappa kommer på besøk! De blå muscariene har foreløpig ikke fått noen potte, stakkar, men det var jo fint likevel =)
Ha en kreativ dag! =)

Norskkurs, norskprøve og dessert med norsk vri

"Norsk-kurset"s historie
Etter vel et år med mer eller mindre halvseriøse studenter, hvor norskkurset mest av alt var en unnskyldning for å kunne spise god mat hos hverandre, spise Smash når anledningen bød seg og drikke vin, har kurset nå gått in i en ny og mer seriøs fase.

For å begynne med begynnelsen:
Da jeg kom til Nederland i fjor, ble jeg fort kjent med Michiel. Han jobber som lærer på den skolen hvor jeg var på utveksling. Han hadde tatt en del av utdannelsen sin i Norge, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med å lære litt mer norsk. Han er en hyggelig fyr -og ikke kjente jeg mange, så jeg sa selvfølgelig ja med en gang. En venninne av ham, Jasmijn, hadde tatt del i det samme utvekslingsprogrammet. Hun ville også lære norsk, så da var vi tre.

Noen uker senere ankom norske Anja Nederland. Også hun på utveksling. Hun ville lære nederlandsk -så plutselig var vi fire og "kurset" blir et norsk/nederlandsk kurs. I mellomtiden ble jeg også kjent med Sanne, som nå er min kjære. Et par uker ut i forholdet vårt proklamerer han: "Jeg vil lærer norsk", så da var vi fem.

Tiden går, vi har mye moro sammen, hyggelige middager og en norsk utekveld blir arrangert (med spill og grilling!) -og plutselig er Anjas opphold i Utrecht over. I hele høsthalvåret var vi igjen fire, og vi koste oss med norske ord og vendinger. Men så: plutselig spør Michiel om ei han kjenner kan bli med -hun har jobbet en sommer på en camping i Norge, og vil lære mer norsk. Så nå er vi igjen fem. Utrolig at alle disse nederlenderne vil lære verdensspråket norsk!

Lørdag gikk vi altså inn i en ny æra hva norskkurset angår. Ikke at mat, Smash og vin nå er byttet ut -men på lørdag hadde vi den første prøven i norskgruppas historie. Temaet var norske verb. De hadde måttet lære seg 20 -med alle tider -noen svake og noen sterke. Prøven var delt i fem deler, som var nøye pønsket ut av redaksjonen for å teste både om de kunne dem utenat, om de forstod bruken og meningen av verbet og om de kunne bruke riktig tid av verbet. Det var utrolig gøy å se dem slite over norskprøven (se bilder), og selv om jeg er språklærer var det interessant å se hva som var vanskelig og hvordan de tenkte -for meg er jo norsk som regel ikke noe jeg tenker over.

Kvelden bød også på raklett -og en dessert med "norsk vri". Siden sist hadde Michiel vært i Norge på en utveksling med sine elever -og selvfølgelig hadde han hamstret Smash (og ja -det er vel min skyld at alle nederlenderne her er så avhengig av det..). Vi ga ham utfordringen: lag en dessert med Smash! Vi fikk pannekaker med valnøttis og Smash! (se bildet) Slett ikke verst! En artig kombinasjon!

Nå sitter jeg og lager leksestoff til neste gang -en liste over noen av de mest vanlige ordene i det norske språk. Jeg fant en liste på internett: "amerikansk" lå på topp 200 over norske ord... Hmm! Vel, kanskje blir det prøve neste gang også -da gjør de i hvert fall leksene sine! Både Michiel og Sanne fikk 8 på prøven på lørdag (8 av 10, nederlandsk karaktersystem), så om det fortsetter slik snakker de vel bedre norsk enn meg innen året er omme ;)

Søndagskrokussykkeltur

Som vanlig går det rasende fort med oppdateringene her på bloggen, så hvis du tror dette er fra nå søndag (altså i går), så tar du feil.

Forrige søndag tok Sanne og jeg en lang sykkeltur på ukjente stier. Vi var borte i et par timer og nøt krokus, krokustepper (se bildet øverst til venstre), rare, store, fine trær og fint vær -helt til det begynte å blåse og regne og vi måtte sykle i motvind langs en trafikkert bilvei hjem. Sånn går det når en sykler på måfå! Neste gang tar vi en annen vei hjem!

Det er i hvert fall et yrende krokus- og fugleliv her om dagen! I går gikk vi en tur i strålende sol, og overalt tittet det opp gule, lilla og hvite krokus i all verdens sjatteringer. Man kan bli glad av mindre! Ryktet sier at det skal bli litt kaldere igjen nå fremover... Men ryktet sa også at vi skulle stille klokka i går, så jeg vet ikke helt, jeg... Ha en god uke!

Tajine, tAjiNE, TAJINE!

Jeg har tidligere her på bloggen proklamert at jeg ville kjøpe meg en tajine. Deretter kjøpte jeg den og viste den frem, og skrev litt om tajiner her på bloggen. Mer om dette her. MEN og det er stort men: jeg skrev også at jeg skulle prøve den ut i krokusferien, men siden har ingen hørt noe. Det som er greia er at det er tidkrevende å blogge, og det er ikke alltid en føler seg supermotivert for å laste opp bilder, greie ut om ting eller sitte ved dataen i det hele tatt. Jeg kan nok bli flinkere på å følge opp det jeg lover å fortelle om her på bloggen! Det positive er at jeg har blitt flinkere til å ta med meg kameraet rundt omkring og faktisk ta bilder (ikke minst). Og med programmet Photoscape har det blitt riktig så artig å lage små fotomontasjer =) Så får dere heller bære over med meg at det tar litt tid noen ganger før jeg får lastet opp bilder, lagd en montasje, skrevet og så publisert innlegget! Men over til tajinen igjen: her kommer resten av historien!

Tajinens liv her i kåken
Jeg kjøpte altså en tajine hos Xenos (en Nille-aktig, men litt bedre butikk her i NL), for den nette sum hav 20 euro (160 kroner). Jeg valgte meg ut en med mørkegrønn glasur og fin dekor, og gledet meg stort til å prøve ut vidunderet. Før den kunne prøves, måtte den imidlertid legges i vann i 24 timer. Tajinen er relativt stor, så her krevdes det oppfinnsomhet. Bunnen ble lagt i oppvaskkummen, mens toppen ble lagt i en bøtte (som jeg selvfølgelig klarte å skvalpe over et par ganger der den stod på kjøkkengulvet).

Lammekjøtt ble innkjøpt hos den lokale marokkanske slakteren, og diverse krydder og andre ingredienser ble nøye oppsporet og handlet inn. Jeg gledet meg! Så, endelig, på torsdagen i vinterferien gikk jeg til dyst: tajinen ble satt på gasskomfyren, og olje, kryddere og kjøttet ble satt til å surre en times tid. Så skulle grønnsakene oppi -MEN da skjedde det: tajinen sprakk langs kanten og litt under! Panikk! Jeg så for meg en ovn med mat rennende ut av en sprukket tajine og ned og bort og rundt og over hele kjøkkenet.. Så langt gikk det heldigvis ikke -tajinen lekket et par dråper i kvarteret, men ellers oppførte den seg pent og gjorde jobben sin. Vi fikk dermed prøvesmake den første tajineretten fra mitt kjøkken. Jeg hadde fulgt oppskriften (som fulgte med tajinen) til punkt og prikke, noe jeg vanligvis sjelden gjør. I denne oppskriften var det imidlertid så mangee rare kryddere jeg aldri hadde hørt om -langt mindre prøvd ut -så jeg tok ingen sjanser med målene. Resultatet ble en svært mild rett, og den var ikke så rund og god og smakfull som jeg hadde forestilt meg. Første forsøk med tajinen motiverte altså egentlig ikke til videre tajinering.

Men som den habile kokken jeg etter hvert har blitt, kunne jeg jo ikke gi meg med det. Etter å ha skulet på den sprukne tajinen en ukes tid, tok jeg den med meg tilbake til butikken hvor jeg fikk en ny -uten diskusjon. Igjen en hel prosess med bløtlegging og det hele. Og så et nytt kokkeleringsprosjekt -denne gangen med et par egne vrier, mer krydder, kylling og enda flere ingredienser. Resultatet ble det beste jeg noensinne har lagd ( i følge kjæresten min, som er fan av mine kokkekunster ellers også), og det kom ganske høyt på min liste over lekkerbiskner også! Tajinen kunne dermed erklæres en suksess (denne gangen oppførte den seg knirkefritt), og jeg var svært fornøyd!

Nå på lørdag kom tanta mi fra Amsterdam og kjæresten hennes hit på middag. Planen var å imponere med en vegetarrett fra tajinen (siden hun er vegetarianer), og jeg må si det lyktes riktig så bra. Noen bilder av hvordan bordet så ut, ser du ovenfor. Jeg glemte å ta bilde av hovedretten, så bildet du ser er av versjonen med lammekjøtt. Ved siden av serverte vi chili fylt med kremost, oliven, fetaost, brød, tahine, stekte soyagrønnsaksballer og marinerte kyllingbiter -så kunne alle forsyne seg med det de ville. I tajinen lå en herlig blanding av squash, aubergine, paprika, poteter, gulrot, purre, løk, kokosmelk, tomater, kanelstang, appelsinbiter, lime, rosiner, hasselnøtter og diverse krydderier. Sinnsykt godt! Jeg følte meg rent stolt over å kunne servere noe så spennende -og selvkomponert! Og gjestene skrøt maten opp i skyene =) Vel, her ender historien om tajinen foreløpig -neste kapittel blir nok når mamma og pappa kommer på besøk om et par uker -så får vi håpe tajinen vil spille på lag igjen så jeg kan invitere dem til en kulinarisk opplevelse ved bordet med tajinen =)