Last Night

En gul knapp
virre virre vapp
jeg er slapp

I går var det en strålende fest her i Bredmans residens. Mammas bursdag og høstens store fest på èn og samme kveld. Det var gildt, rett og slett. 12 glade, hyggelige mennesker, nydelig mat og drikke, og jeg hadde fått ansvaret for bordet/ blomster -det var heller ikke så verst. Etter flere forespørsler holdt jeg en liten musikkquiz ved hjelp av pappas squeezebox, noe som førte til ville tilstander med folk som ropte og veivet og hoppet opp og ned. Det var stilig. Det var en bra kveld, rett og slett, alle koste seg og klokken ble mange.

I dag har mamma og jeg vært på en liten tur. Først var vi på et par gallerier, hentet et bilde mamma hadde kjøpt, innom sjokoladebutikken på Røed og så kikket vi på lindeallèen på Grønli hvor alle trærne har blåst ned. Det var litt av noen krefter som hadde vært i sving! Jeg ble helt fascinert. Kunne gått rundt der noen timer. Til sist snek vi oss rundt på noen gårdveier og krokveier på Jeløya, jeg cruiset den nye alfaen, mens vi diskuterte litt av hvert og hvorvidt dette var dagen for pizza eller ikke. Det var det.

Insomnia

Hjernen min er i høygir. Men nei, ikke på en slik effektiv, konsentrert måte. Jeg er ufokusert, girer, prøver å huske alt, skriver lister som en senil elefant, gjør ting på fire timer- som kunne vært gjort på èn, lammet, stirrende i veggen, på verdensveven, på lærerarbeidsrommet, i gatene.

Om kvelden ser jeg på taket, det ser fortsatt ikke tilbake. Radioen lager lyder ved hjelp av mobilens signaler, som et øyeblikk får meg til å lure på om det er andre våkne, men innser at det er bare meg. Meg og regnet, meg og vinden, meg og stormen. Eller regnet og meg, vinden og meg, stormen og meg -som det heter. Eller heter det jeg? I alle fall, det er en ting bergensere ikke forstår. Og som jeg tydeligvis lar meg påvirke av.

Men ellers er det flott! Jeg elsker engelsk-klassen min, jeg trives på skolen, biologiklassen er også en super gjeng, livet er bra, kollektivet mitt er fantastisk og verden smiler (uten sol). Hvis jeg bare kunne få sove. Natt til mandag lå Birgitte og ÅK våkne. Så var det min tur. Og i natt igjen. Merkelig. I can't get no sleep....

Men i dag! I dag! I dag skal jeg hjeeeeeeeeem! Og jeg gleder meg som en liten rosa duracell-kanin med tromme. To og en halv måned siden sist. Kanskje er det ny rekord? Det er en dum ting å sette rekord i i så fall. Men det har bare blitt sånn. Med foreldre som plutselig er i Krakow og plutselig der (altså ikke her), og jeg som har mye som må gjøres og mye gøy som må utprøves. Men nå! Nå! Hurra! I dag setter jeg meg på flyet, og om sånn anslagsvis ni timer sitter jeg i hjørnet på kjøkkenbenken hjemme med beina dinglende, drikker kanskje et glass vin og koser meg på kjøkkenet sammen med mamma og pappa. Og i morgen skal jeg kanskje besøke mormor og bess -hvertfall snart! Jeg kan ikke vente. =)

I`ve Got the Power

Makt. Ikke bare bryr jeg meg om penger. Men nå nyter jeg makt også. Hva blir det neste?

Jeg sitter her i et klasserom og ser på de små (?) som strever over biologiprøven. Som jeg har laget. Mens de kikker ut av vinduet i håp om inspirasjon til sin utgreining om transport gjennom cellemembranen, kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg kan også kikke ut av vinduet. Jeg kan tvinne tomler. Jeg kan surfe på den o store verdensveven. Jeg kan skrive. Eller tenke ut nye, store, fantastiske tanker. Eller jeg kan benytte sjansen til å skrive ferdig oppgaven fra i natt. Frihet! Stakkars disse søte (?) små (?). Ikke vet de hvor mange prøver de har foran seg. Hvor mange eksamener. Jeg lurer på om jeg hadde vært der jeg er nå, hvis jeg hadde visst nettopp det da jeg var der de er nå: det første semesteret i andreklasse på videregående. At jeg skulle lese og prestere og studere i enda 10 år. I følge studentweb har jeg tatt 7 eksamener ved UiB. I Følge NTNU har jeg før dette tatt hele 20 hos dem. Og disse tallene inkluderer ikke alle de eksamnene som har bestått av flere deleksamener av ulike grunner. Eller reklameskolens eksamener. Puh.

Vel, nei -tilbake til eh klasserommet. Og studiene. Frihet, var det det?

Tusk

rimer nesten på task
som er det jeg må gjøre nå
det er utrolig slitsomt
å bruke så lang tid
på å ikke gjøre noe
men skulle gjøre noe
en må

oppgaven om hvordan
en bør lære bort engelsk
venter

eller er det jeg som venter på den?

Utkast, skal jeg skrive
til professoren

som har skrevet nesten halve pensum
det er henne jeg skal fortelle
hvordan en bør undervise

flott

There She Goes Again

Jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi ja

Oi, det så jammen mye rarere ut skrevet enn det hmm.. Høres ut når man synger det?
Hipp hurra i hvert fall. Om to uker så reiser jeg hjem! Endelig! Ja, ikke for godt altså, men jeg skal en tur hjem, og det gleder jeg meg veldig til! OG så skal jeg prøve meg som vikar på Danielsen Intensivgymnas i fire engelsktimer på onsdag. Det blir spennende. Jeg var og snakket med en veldig hyggelig vikaransvarlig der i dag, og han kunne opplyse om at lønna var sånn 400 kr timen. Jippi jaja jippi jippi ja (osv. -du skjønner tegninga..). Kanskje jeg faktisk for første gang får føle at jeg virkelig kan tjene penger til livets opphold? Ikke det at jeg ikke har jobbet noe før i mitt liv, jeg er jo til tider ganske arbeidsom. Men oioi nå snakker vi. Which reminds me: om 49 dager er jeg LÆRER! Aiaiai, kommer fortsatt ikke helt over det.

Forresten, nå er jeg back on track. I dag har jeg lest, undervist, lest, skrevet oppgave, laget god middag, trent, bestilt billetter hjem, hatt en hyggelig samtale med skumle-veilederen OG fått vikarjobb. Jippi jaja osv. Ja, og hatt litt dårlig humor, da. Men det var vel strengt tatt ikke noe nytt?

Spinning Wheel

For de som eventuelt har skult stygt på Vibekes blogg den siste tiden (måneder?), har jeg en gledelig nyhet: livet ser nå ut til å ha blitt litt mindre fantastisk. Ikke at det har blitt dårlig på noen måte, neida -det vil jeg slett ikke si. Livet er fortsatt fint og flott, men kanskje ikke så diskokulekultfantastisk som tidligere? Høsten har slått inn for fullt, det er vått i Bergen, jeg er rastløs og har mye å gjøre. Og har et til tider merkelig humør. I går lo jeg i ti minutter av fire oppskårede bananer. Joda, men de var rare! Tenk deg en bananklase som henger sammen, slik bananer i en bananklase gjør -også skjærer noen bort den nederste delen så det blir en klase med halve bananer. Veldig morsomt, hvertfall når du stikker stilkdelen ned i et fruktfat sånn at klasen velter seg sånn amputert-blekksprutaktig over den andre frukten. Og sånn. Heldigvis har Nina også litt merkelig humør om dagen. Så selv om jeg er slitsom, så har jeg i hvert fall noen å være slitsom sammen med i blant.

Ellers går selvfølgelig det tv-løse kollektivets liv sin gang. Vi har hatt en lang rekke svært interessante samtaler allerede, samtaler som neppe hadde funnet sted om tv`en hadde stått og surret. Både nyttige, mindre nyttige, artige og mindre artige. Samtaler altså. Èn samtale gikk fra studielån, til at vi burde bli elektrikere (evt rørleggere) og at det var fint, for da kunne jeg undervise klassen i engelsk og naturfag mens jeg tok elektrofagene sammen med dem. Da kunne jeg tjent penger mens jeg ble elektriker. Og jeg kunne gitt de som hjalp meg i elektrofagene gode karakterer i bytte. Og så blitt rik. For vi vanlige evighetsstudenter har lagt oss opp ett fett lån og kommer til å bruke førti år på å betale det ned -for så fortsatt å tjene mindre enn en elektriker (som bare utdannelse fra VGS), selv etter lån nedbetalt og alt. Tragisk. Jadda, de elektrikerne, de har skjønt det. Birgitte skal forresten også bli elektriker, mens Åse Kari heller vil bli lærer. Det er dumt, fordi Anna og jeg har en plan om å flytte til Thailand og leve på de pengene ÅK med sitt kakse-tannlegeyrke sender oss til livets opphold. For det første går det dårlig hvis jeg skal jobbe som elektriker, for det andre går det enda dårligere hvis ÅK forkaster sitt kakse-tannlegeyrke til fordel for å bli lærer.

Ellers hadde vi en samtale som gikk fra spøkelser til voldtekstmenn, hvorpå vi (les Vibeke) underholdt oss alle med våldtäktsmän og mimret tilbake til feriecampen hvor sangen var en stor hit hos kidsa. Tragisk.

Ja, og naboene blir flittig diskutert. De over, som stadig har besøk av kjæresten(e), i følge Birgitte, og som spiller fløyte og fele og tramper og alt på en gang. Og de under, som alltid hadde fest, men nå eh.. Ikke har det?

Velvel, dagene går med til undervisning og forberedelser til undervisning. Selvfølgelig en del annet også. For eksempel utsettelse av forberedelse til undervisning. Og skriving på bloggen om både forberedelse til undervisning og utsettelse av forberedelse til undervisning. Ellers bruker jeg ganske mye tid på å ikke skrive oppgave. Det er ganske slitsomt, faktisk. Men, hurra! Jeg har fått noen vikartimer! I dag (om en time og ti minutter) skal jeg undervise en engelskklasse jeg ikke har hatt før og få penger for det. Hva skjedde? I tillegg har en annen videregående skole plutselig kontaktet meg, så nå skal jeg være engelskvikar der neste uke. Fine greier. Experience and money for me. Good, good. Ellers har jeg nettopp fått vite at han skumle-veilederen min i biologi (ja, han er skummel, jeg har kanskje bare ikke skrevet noe om det her) har blitt spurt av universitetet om å være sensor når jeg skal opp til muntlig eksamen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. For det første har neppe universitetet neppe egentlig fått med seg at jeg har han som veileder (i så fall kunne han neppe blitt spurt om å være sensor?), for det andre er det bare meg (!!!) som skal opp til muntlig i biologi... Hmm...

Velvel, dette ble en brokete forsamling ord. Sånn er det, men jeg smiler og ser ned på pulten her jeg sitter, lytter til småpratet her på arbeidsrommet på skolen og drømmer om en verden laget av pledd og cappuccino. =)

Tuesday Morning

Hurra, hvilken strålende dag! I hvert fall nesten. Høsten ser ut til å ha overrumplet oss bergensere (?!) fullstendig, og etter uke på uke med sommeraktige dager hadde vi vel lullet oss selv i en slags tro på at Bergen var det nye syden. Eller noe.

Vel i alle fall -til tross for det halvsure, helmørke været utenfor er det en fin dag, en fin morgen. Jeg har vært på yoga med Anna, og nå sitter jeg her og drikker cappuccino og skriver oppgave -eh, snart hvertfall. Og senere i dag kommer Alf Martin hit på middag, gleder meg! =) Hører også rykter om en fredtungjengreunion hos Beathe og Kristian i Kristiansand om et par helger, men kan ikke si jeg er imponert over SAS sine ruter mellom Bergen og Kristiansand. Og selv med beste miljøvernervilje kan jeg ikke helt se for meg at buss og/ eller tog har så mye for seg i denne sammenheng -jeg er jo nærmest for en redelig arbeider å regne og må ha fagdag i engelsk med kidsa -hele dagen den fredagen jeg evt reiser. Jaja, nok snikksnakk.

Eller blir det noen gang nok snikksnakk? Ryktet sier at tv-signalene forsvinner i Hordaland i dag. Så da blir det mørkt på kino. Eller i hvert fall ikke noe mere tv her i gården. Dette kan jo minst regnes som et litt sært eksperiment nå i vår tid -men vi går altså en fremtid i møte uten tv. Eller dvs: uten tv-signaler. Selve tv`en går jo ikke noe sted, så vi kan forsåvidt fortsatt se på film. Hver søndag kl 20, foreslås det fra naboromshold. Og evt onsdag. Onsdagsfilmen. Må vel være et drama det, da. Jeg må si jeg undrer på om denne forandringen vil ha innvirkning på min hverdag, og i så fall i hvilken grad? Jeg vil ikke påstå jeg ser spesielt mye på tv. Det er egentlig ingenting jeg følger med på. Men av og til når en kommer litt halv- eller helsliten hjem fra skolen er det ganske kjekt å glo litt tanketomt på boksen. Eller å se noe halvdårlig på tv (feks gamle såpeserier eller reprise av ymse realityporgrammer) en litt sliten søndag. Dette får nå i alle fall en brå slutt. Jeg synes det er fint, egentlig. Tror ikke jeg er tv-tittingens forkjemper. Selv om det finnes forkjempere i både større og mindre grad her i kollektivet enn meg. Nina, for eksempel, ymter frempå om at hun kan komme til å slite litt. Men med det utfallet det kan få, synes jeg bare det er fint. Hun nevner for eksempel muligheten for å trene litt på SIB Sentrum hver dag kl 15:40 for å få med seg Home and Away, og det kunne jo sikkert være en bra deal? I alle fall, her går det altså i følge gårskveldens muffinskalas-samtaler (takk for gode muffins Åk! =) ) mot en tilværelse som i større grad er preget av aktiviteter som strikking og spille-spilling (ikke instrument-spilling, altså. Det får vi nok av fra musikkakademi-kollektivet over hodene våre her). Undervurderte aktiviteter (her i kollektivet, dessverre), med andre ord. Jeg tror det kan bli fint. Dessuten har jeg jo den høyt elskede radioen min. Hvis de andre smiler pent, så kan det hende jeg kan ta den med ut i stua litt.

Men helga, sier du? Joda, helga var fin, den. Oljetreff? Åja, det var akkurat så sært som det høres ut. Med et grovt overslag var det oss jentene og noen 50-60 år gamle mannfolk samlet for mimring om tiden da vi fjernet x antall tonn olje fra kysten. Og for middag og øl. Deretter gikk turen plutselig til en båt (ankret opp ved Bryggen), som en av disse strilene likegodt hadde cruiset til Bergen med. Det var øl og kaffe og konjakk og Vassendgutane -og jeg imponerte selvfølgelig med sunnmørsken min. Vi fikk besøk både fra England og fra klassen, og hjerterommet var det i hvert fall ingenting å si på, om plassen etter hvert var liten. En strålende, komisk kveld! Vi endte på Scruffy Murphy`s av alle steder. Kan ikke si jeg har vært der før, og tviler på at jeg kommer til å sette min fot der igjen med de første. Jaja, de hadde i hvert fall øl og et bord vi kunne slå oss ned ved og snakke tull, sånn i tillegg til den 90% andelen av menn i ymse aldre og med ymse grad av desperasjon.. Jammen fint å være populær... Tror ikke jeg legger ut så mange bilder fra dette, da de fleste bildene i følge Åk var såkalte retarderte pics... Men må ha med et bilde av Ottoen, han er jo bare best!
Søndagsfilmen på vidoy, eller dvd, faktisk (må starte tradisjonen litt på forskudd) var Volvèr, og jeg må nok tenke litt mer på hva jeg egentlig synes om den.

Det slår meg nå at hvis jeg hadde skrevet halvparten så mye på oppgaven som jeg nå har skrevet på dette blogginnlegget, så hadde jeg jammen vært godt i gang...!

Just Like Heaven

Vel, kanskje ikke heeelt.
Men jeg må si at livet virkelig viser seg fra sin beste side for tiden!

Det har vært en alldeles underbar helg, jeg vet ikke hva jeg kunne ønske mer? Fredagens bursdagsfest var en stor hit! Det var fantastisk gøy, med hoppedansing til 90-tallsslagere så lysekrona til de i etasjen under nesten falt ned fra taket... Og påfølgende tur på Garage hvor et fantastisk svensk band spilte for et entusiastisk og høythoppende publikum. Dansegulvet var et hav av venner og kjentfolk, musikken var enda bedre enn ellers og livet var rett og slett stas! Kan kanskje ikke påstå at det var fullt så stas morgenen etter, men men. Det gikk seg fort til. Tuslet ned på butikken og kjøpte god frokost og avis mens ÅK kokte god kaffe. Så spiste vi frokost fra 13 til 15 og diskuterte oss gjennom alt som er å diskutere (!) egentlig, og fant selvfølgelig lure svar på det meste. En strålende lørdag. Rusletur ble det også en rå med, lørdagstradisjonen tro. Denne gangen i Bergens koselige smug -og fant til og med en ny festlig butikk! Så mekket vi fiskeburgere en gourmetrestaurant verdig, før ÅK kastet seg ut døra og jeg gjorde meg vakker til klassefest... Som også viste seg å bli en kjekk affære: sær, artig og overraskende.. Dansing, shaking og et tvilsomt nachspiel i slummen. Kong Oscarsgate by night, sier bare jeg... Visste ikke at det fantes et Gronland/Toien i Bergen også..? Søndag fulgte med lesing av gårsdagens avis og et svært overraskende besøk. Aiaiai, morsom helg, med mange kjekke og hyggelige akkompagnører =)

Denne uken har jeg begynt å undervise på VGS, og det er også fine greier. Elevene er så trivelige! Dette blogginnlegget begynner vel kanskje å bli i overkant positivt... Men sånn er det faktisk nå -bare vent, snart går det nok litt vanligere igjen, hehe!

Ogden`s Nut Gone Flake

For de av dere som har fulgt med her en stund husker dere kanskje vagt noe om et bilde jeg drev og malte i vår -eller i hvert fall en slags malevirksomhet jeg drev med. Vel, bildet skulle altså være en bursdagsgave til Pappa -litt forsinket sådan. Men det kunne jeg jo ikke skrive her! Men i juni fikk han altså endelig bildet, som er en slags subjektiv tolkning av min idè om hans musikkinteresse... Og sånn... Med visse mangler da, selvfølgelig! Man er jo ikke synsk heller... Pappa ble i hvert fall kjempeglad -og bildet var ikke bare et maleri, men delvis en gåte. Finner du mange artister/plater/sanger? Og ja, et noen burde vel ikke være så veldig kamuflert...

What`s Going On

Jeg har en god nyhet til de som savner litt mer dagligdagse innlegg: dette blogginnlegget er rett frem informativt.

I morgen skal jeg ut i praksis igjen -på videregående skole denne gangen. Jeg gleder meg veldig! Gruer meg litt også, selvfølgelig. Nei, er kanskje mer spent enn gruer. Men i alle fall -dette blir spennende. Jeg møtte begge veilederne mine på onsdag. Og var og hang en 4-5 timer med tilsvarende mengde øl på
Garage med veilederen min i engelsk, så dette har jeg stor tro på...

Ellers må jeg si at helgen har vært litt utenom det vanlige. Det kan vel til nød kvalifiseres som informativt?