Spinning Wheel

For de som eventuelt har skult stygt på Vibekes blogg den siste tiden (måneder?), har jeg en gledelig nyhet: livet ser nå ut til å ha blitt litt mindre fantastisk. Ikke at det har blitt dårlig på noen måte, neida -det vil jeg slett ikke si. Livet er fortsatt fint og flott, men kanskje ikke så diskokulekultfantastisk som tidligere? Høsten har slått inn for fullt, det er vått i Bergen, jeg er rastløs og har mye å gjøre. Og har et til tider merkelig humør. I går lo jeg i ti minutter av fire oppskårede bananer. Joda, men de var rare! Tenk deg en bananklase som henger sammen, slik bananer i en bananklase gjør -også skjærer noen bort den nederste delen så det blir en klase med halve bananer. Veldig morsomt, hvertfall når du stikker stilkdelen ned i et fruktfat sånn at klasen velter seg sånn amputert-blekksprutaktig over den andre frukten. Og sånn. Heldigvis har Nina også litt merkelig humør om dagen. Så selv om jeg er slitsom, så har jeg i hvert fall noen å være slitsom sammen med i blant.

Ellers går selvfølgelig det tv-løse kollektivets liv sin gang. Vi har hatt en lang rekke svært interessante samtaler allerede, samtaler som neppe hadde funnet sted om tv`en hadde stått og surret. Både nyttige, mindre nyttige, artige og mindre artige. Samtaler altså. Èn samtale gikk fra studielån, til at vi burde bli elektrikere (evt rørleggere) og at det var fint, for da kunne jeg undervise klassen i engelsk og naturfag mens jeg tok elektrofagene sammen med dem. Da kunne jeg tjent penger mens jeg ble elektriker. Og jeg kunne gitt de som hjalp meg i elektrofagene gode karakterer i bytte. Og så blitt rik. For vi vanlige evighetsstudenter har lagt oss opp ett fett lån og kommer til å bruke førti år på å betale det ned -for så fortsatt å tjene mindre enn en elektriker (som bare utdannelse fra VGS), selv etter lån nedbetalt og alt. Tragisk. Jadda, de elektrikerne, de har skjønt det. Birgitte skal forresten også bli elektriker, mens Åse Kari heller vil bli lærer. Det er dumt, fordi Anna og jeg har en plan om å flytte til Thailand og leve på de pengene ÅK med sitt kakse-tannlegeyrke sender oss til livets opphold. For det første går det dårlig hvis jeg skal jobbe som elektriker, for det andre går det enda dårligere hvis ÅK forkaster sitt kakse-tannlegeyrke til fordel for å bli lærer.

Ellers hadde vi en samtale som gikk fra spøkelser til voldtekstmenn, hvorpå vi (les Vibeke) underholdt oss alle med våldtäktsmän og mimret tilbake til feriecampen hvor sangen var en stor hit hos kidsa. Tragisk.

Ja, og naboene blir flittig diskutert. De over, som stadig har besøk av kjæresten(e), i følge Birgitte, og som spiller fløyte og fele og tramper og alt på en gang. Og de under, som alltid hadde fest, men nå eh.. Ikke har det?

Velvel, dagene går med til undervisning og forberedelser til undervisning. Selvfølgelig en del annet også. For eksempel utsettelse av forberedelse til undervisning. Og skriving på bloggen om både forberedelse til undervisning og utsettelse av forberedelse til undervisning. Ellers bruker jeg ganske mye tid på å ikke skrive oppgave. Det er ganske slitsomt, faktisk. Men, hurra! Jeg har fått noen vikartimer! I dag (om en time og ti minutter) skal jeg undervise en engelskklasse jeg ikke har hatt før og få penger for det. Hva skjedde? I tillegg har en annen videregående skole plutselig kontaktet meg, så nå skal jeg være engelskvikar der neste uke. Fine greier. Experience and money for me. Good, good. Ellers har jeg nettopp fått vite at han skumle-veilederen min i biologi (ja, han er skummel, jeg har kanskje bare ikke skrevet noe om det her) har blitt spurt av universitetet om å være sensor når jeg skal opp til muntlig eksamen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. For det første har neppe universitetet neppe egentlig fått med seg at jeg har han som veileder (i så fall kunne han neppe blitt spurt om å være sensor?), for det andre er det bare meg (!!!) som skal opp til muntlig i biologi... Hmm...

Velvel, dette ble en brokete forsamling ord. Sånn er det, men jeg smiler og ser ned på pulten her jeg sitter, lytter til småpratet her på arbeidsrommet på skolen og drømmer om en verden laget av pledd og cappuccino. =)