Young Folks

Og vips, der var to uker gått!

Tida bare gikk så fort, liksom! Jeg har hatt det kjempegøy, slitsomt, skikkelig varmt, myggsomt, bråkete, regnfullt, fantastisk, solstrålende og hmm.. barnsomt? Gøy med kids, ass, men vi hadde liksom øyas mest jålete sminkebertekoloni, liksom. Ikke helt dem jeg pleide å henge med da jeg var 12-13 år, liksom...

"Og jeg bare, og han bare og jeg bare herregud lissom", "Sorry ass, fant ikke lipglossen min, så rakk ikke kveldssamling. Seriøøst, jeg mener det, ass.."... En del (stadig flere) av jentene var relativt (veldig) harde på sminka, og brukte glatt timesvis foran speilet med sminking og tupering av hår når de hadde fri... Så før den siste kveldssamlingen løp alle vi lederne inn på et rom og gikk kraftig til verks med all sminken og hårsprayen vi hadde (som relativt sett slett ikke var mye) i beste fjortisstil. Dere skulle sett ansiktene til de søte små da vi kom løpende ti minutter for seint og ropte "sorry ass, fant ikke mascaraen"! Gutta var også vakkert utspjåket, som dere ser -og det ble en kjempeartig kveld med bare tull og fjas, men en verdig avslutning på en hyggelig periode. Mange av ungene gråt og var så lei seg fordi de skulle hjem, og jeg syntes også det var trist å tenke på at jeg kanskje aldri ser dem igjen, men gledet meg likevel til en liten pause!

Det blir litt slitsomt å leve så mange mennesker oppå hverandre hele tiden, så fritimene mine brukte jeg på å vandre litt rundt i skogen, daffe i solskinnet på et svaberg og/ eller lese bøker. Fin øy! Men sammen med kidsa var det fullt fres, de er jo noen sjarmtroll! =) Vi som jobbet på Sletta var veldig forskjellige, men hadde mye overtrøtt humor på kveldstid etter alle oppgavene var utført... Og relativt mye intern sjargong. På vår egen ros-tavle utviklet vi to utmerkelser det var mulig å få: "Dagens Pia Haraldsen" og "Dagens Jan Thomas". Vi klipte ut bilder av dem fra et blad og limte på en del av en post it , så var det bare å se hvem som var teitest, fjernest og/eller mest forfengelig den dagen... Til tross for mitt noe blonde og blåøyde utseende lå jeg ikke på topp når det gjaldt å få de lappe påklistret -veldig greit! Ellers kan jeg nevne den svarte kisten på personalrommet med påskriften K.K. 1742. Vi tolket det glatt som Kake & Klamydia og trakk blant to lapper med henholdvis kake og klamydia hver dag på pers-møtet nøyaktig kl 17:42. Jeg fikk fire av hver, så det ble visst nøytralt, gitt -så jeg har hverken kake eller klamydia å by på, sory ass.

Rart hvor mye det er plass til på to uker, og plutselig var jeg hjemme igjen! Skal legge ut noen flere bilder så fort de er innen rekkevidde.

Vurderer sterkt å få med meg noen til å henge litt utenfor Valle Hovin og forsøke å kapre noen Springsteen-billetter i morgen eller tirsdag. Me får sjå? Noen som er med? Se an været kanskje? Forrige konsert var jo faktisk en liten skuffelse, til tross for 40.000 publikumere og finvær -de eneste høydepunktene var Dancing in th Dark og når mannen faktisk hang opp-ned i mikrofonstativet!!!

PS: Kastet inn en last.fm-player på siden her. Ble litt ymse musikk som falt meg inn just nu. Det var nesten ingen Belle & Sebastian-sanger det gikk an å legge inn! Skuff... Vel, vel, skal prøve å legge til sanger for hver nye blogtittel, tenkte jeg. Vi får sjå!

Tommy`s Holiday Camp II

En snarvisitt til Tønsberg, siden jeg har fri i dag. Måtte jo på biblioteket og sjekke resten av karakterene..! Det begynner å bli noen år siden jeg bodde her, og mye er forandret. Men det er lett å finne frem. Kan ikke si jeg har så mange gode minner herfra, så det er litt rart å være tilbake.

På Hudøy er det stas! Det er elleve kolonier rundt omkring på løya. På Sletta er vi en leder, sju assistenter, ei kokke og 38 6. og 7.-klasse-jenter. Wohoo! Det er relativt mye rettetang- og sminke-bruk vil jeg si, men utenom det er jentene herlige! Så forskjellige, men alle er søte og de er en grei gjeng. Så langt har vi laget kolonisang, vært og seilt, badet, solet oss, fisket krabber, spilt kanonball, laget vennskapsbånd (flettet, tvinnet, makramè -morro for hobby-vibber`n) og selvfølgelig mye mer. Jeg koser meg, Hudøy er en fantastisk fin øy, og i går kveld gikk jeg meg en lang tur da jeg hadde fri. Godt å komme seg litt bort og være litt alene når vi lever så mange mennesker tett oppå hverandre! Må si dette jammen er en fin og annerledes sommerjobb, så langt er jeg veldig fornøyd med valget/ å bli valgt! =D

Adressen min på Hudøy (frem til 4.juli), dersom noen skulle ha interesse av den (hint, hint!)

Hudøy Ferieleir
Sletta koloni
3145 Tjøme

Tommy`s Holiday Camp

Melder om at redaksjonen vil være stasjonert på en øde øy f.o.m. 21.06. t.o.m. 04.07.
Internettforholdene er uvisse.
Over og ut.
Send en sms! =)

Celebration

Så hvor skal man begynne?
Det har vært noen fantastiske dager: fra jeg onsdag kunne løpe ut av muntlig-eksamens-lokalet og hjem til Dopsgate for å pakke ned livet mitt, til jeg i dag sitter her på sengen lettere utslitt etter bryllupsfeiring fire dager til ende!

Etter å ha vært liten hjelper på torsdagen og saumfart Sandvika Storsenter (og det er stooort!), satte vi kursen mot Hyttepalasset i Holmsbu. En utpakking og en prøvevielse senere (været var skiftende, og vigselsdamen fra HEF uttrykte treffende at vi i hvertfall ikke kunne vente noen hjelp fra oven...) nøt vi fantastisk pizza og øl hos Juno på hjørnet, diskuterte de lokale gjestene og unødvendig tangabruk, før vi lot oss omslutte av hyttepalassets utendørs peisvarme, fantastiske utsikt og lune pledd -og igangsatte en høyst nødvendig testing av de x antall pallene med øl. Vi så oss nødt til å gjøre en skikkelig innsats, da antallet ikke så ut til å minke nevneverdig. Fredag startet dermed med tanketomt arbeide, som bretting av menyer/hefter. Trine og jeg ble enige om å starte en bedrift, så nå trenger vi bare en sjef, siden ingen av oss egentlig ønsker tittelen partyplanner, men godt kan utføre variert tanketomt arbeide i hyggelig lag i kortere perioder. Laksen måtte bøte med livet, og mens Bess og Øyvind planerte og satte opp et gigantisk partytelt (og et ikke fullt så gigantisk) ble laksekanapèene til champagnefeiring på lørdagen kreert på kjøkkenet. Da det store antall gjester kom veltende inn i sekstiden, viste værguden seg fra sin mest medgjørlige side, og det var duket for tidenes grillparty! Med hjemmemekket tønnegrill, lykter i taket og øl nok til Holmsbu og omegn, var festen allerede tidlig et faktum. Alle var instruert om å finne frem det beste av det beste av grilldresser, så outfiten var det ikke noe å si på. Jeg glimtet selfølgelig til med min flotte Larkollen Camping-t-skjorte og caps fra oljeryddingen som hadde øljekk på bremmen (i tillegg måtte jeg senere hylle mitt FEDRElands innsats litt, som dere sikkert ser)... Må si jeg er glad familien min (og jeg?) ikke er såå harry til vanlig... Hiiihaaa! Nachspielet varte ut i de små timer, siden ingen skulle være den første til å gå.Lørdag morgen, og det var mange trøtte tryner ved frokosten på Holmsbu bad og fjordhotell. Spredt latter etter som den ene etter den andre kom tuslende. Jeg bodde på en fin, rød hytte ved hyttepalasset, sammen med et pent utvalg av fettere og bror. Jeg tilbragte noen timer lettere henslengt på hotellet mens jeg ventet på at stylisten skulle utføre underverker med min allerede fantastiske look... (?) Resultatet var, hmm, interessant, og min snille far kjørte meg opp på den lille røde så jeg fikk sparklet vekk de blålige bekreftelsene på de forrige nettenes eskapader.
Klokken 13:15 sto det en meget pyntelig hytteliga (fra tre hytter) oppe ved bommen, og en stoor buss kom og hentet oss. Ved hotellet kom ytterligere et helt lass med pene mennesker på: det var svigermødre i flagrende gevanter, søstre i nyinnkjøpte sølvsko, venner med og uten kamera, foreldre med en tåre i øyekroken, venninner med vannfast maskara, brødre i spreke dresser, nevøer med sveisne sveiser og instrumenter, forlovere med nervøse lattere, nieser i brudepikekjoler og døtre med ærefulle oppdrag i skjønn forening. Og jeg må si at jeg som ikke akkurat har en levende forestilling om mitt eget bryllup (Bryllup? Hæ? Hva er det?) synes det var alldeles vakkert og vidunderlig der bruden skred frem med vind i hår og slør, med sin far ved sin side, og tre yndige brudepiker med innøvde steg. Fetternes fantastiske spill og sang under seansen (Bruremarsj, Tirna Noir, Idas sommarvisa), sjøen, trærne, sola, vinden i løvet og den gamle støa satte den perfekte rammen rundt det hele. Jaggu ble de gift, og ikke et av de 124 øynene var tørt!
Etter bilder, gratulasjoner og enda mer bilder og gratulasjoner, kjørte bussen oss opp til palasset, hvor det ble høy champagneføring og tidligere nevnte kanapèer (som fikk mye skryt!). Vi feiret og nøt finværet, beundret brudeparets gaver, Vibeke seg ned på en sofa et brøkdel av et sekunfd, og plutselig kom bussmannen og kjørte oss ned til hotellet, til en treretters kulinarisk opplevelse, taler, sang og artige innslag. Jeg prøvde å ikke være nervøs -og det funket visst, for talen min gikk strålende. Så var det bare å nyte resten av kvelden. Etter å ha rocket vilt, hengt i den frie baren, konstatert at kusinene mine begynner å bli store, sosialisert, kastet av meg gullskoene og sikkert mye mer, klarte noen geniale hjerner å overtale personalet til å kjøre oss opp i åsen -til hyttepalassets peis, gjenlevningene etter ølkalaset og cheerleading (?!). Jeg har til og med tildels fått opp øynene for Depeche Mode etter helgens begivenheter! Nachspielet endte visstnok etter seks en gang, og ved frokosten var det enda flere trøtte tryner enn dagen før... Men en måtte jo møte opp for å vinke brudeparet vel av sted på bryllupsreise! Dagen gikk med til rydding og nevnte vinking, noe som i og for seg var hardt nok. Men for en utrolig bra helg! =D Er ikke ofte nå lenger at bryllup feires fire dager til ende, det burde en vel helt klart gjøre noe med...?



Siden har jeg vært i dvale her i Moss de siste dagene, med unntak av at jeg gikk helt til Elverhøy i dag! Der traff jeg to ekorn, men ellers var skogsstiene øde og herlige. Jeg er som alltid en Prinsesse av Dårlig Timing utenom det vanlige, men ÅK mener at sikkert skjebnen har noen lure baktanker med det hele. Kan ellers skilte med A på muntlig og skriftlig i pedagogikken. Ja, det tror jeg var alt jeg hadde å melde i dag..

The Best is Yet to Come

Begynte å skrive et innlegg, men ble visst for trøtt...
Info om helgas store begivenhet(er) kommer i morgen!
Jeg lover fargerike, finurlige ord om festligheter og kanskje noen bilder?
=)

Running out of Time

Bare to dager igjen her i Bergen
Så setter jeg kursen mot bryllupsforberedelser,
grilldressparty og bryllup!

Men først skal jeg bare gjøre
en hel rekke ting jeg må utføre
før jeg forlater byen

Eksamen er en av dem

In the Still of the Night

Taket mitt er hvitt
Jeg ser på det
Det ser ikke tilbake

Det er natt

Eller en ny dag

Men den får vente
litt til

A Day in the Life

I dag er dagen for å bekrefte eller avkrefte en del myter.

1. Det går an å ikke være Beatles-fan:
Hvis du spør meg, så finnes det kun grader. Det er ikke noe som heter "jeg liker ikke Beatles". Plausible forklaringer på ditt forhold til Beatles kan derimot være: "Jeg synes de er ok", "De er geniale" eller som i mitt tilfelle: "jeg er både arvelig belastet og miljøskadd, så jeg kan ikke annet enn å digge dem".

2. En gutt og en jente kan finne på noe sammen uten at det er en date:
Hvis du hadde spurt meg forrige uke: "ja, såklart -er det så rart, da?"
Hvis du spør meg etter i går: "Nei, det tror jeg faktisk ikke er mulig".

3. Jazz er høykultur, classy og helt fantastisk:
Hvis du hadde spurt meg forrige uke: "nei, jeg synes det er kjedelig".
Hvis du spør meg etter Nattjazz i går: "nei, jeg synes det er kjedelig".

4. Søndager er til for å ta igjen alt skolearbeid en skulle gjort ellers i uka:
Nei, på ingen måte. Søndager kan i verste fall benyttes til ingenting. I nest verste fall til skolearbeid. Men de skal aller helst brukes til akkurat det man har lyst til! Jeg har lyst til å male...

Zombie Zoo

Så var det den tiden på året igjen: været er flott, solen varmer, den lille vinden som kan spores er varm, fuglene kvitrer, gresset gror høyt og grønt, og alle blomstene tror det er sommer og blomstrer som bare det. Men det var jo egentlig ikke det jeg tenkte på, egentlig tenkte jeg på alle de grå, kjedelige, dratte og trøstesløse ansiktene, de trøtte, fortvilede, zombielignende menneskene -ja alle de eksamenslesende studentene som fyller biblioteket mer enn til randen i disse dager.

Men la oss heller skrive om noe mer spennende! Hva med joggeskoene på tilbud jeg fornøyd kom drassende hjem med? Mamma påstod de var for små. Selvfølgelig var de ikke for små -pøh. Etter to turer i marka med gnagsår i økende omfang måtte jeg vel kaste inn håndkleet (utrolig merkelig ord egentlig..) -eller rettere sagt: velge mellom ben eller sko... Finn.no skal ikke undervurderes. Kort fortalt er de finfine skoene nå solgt til ei dame i Vestfold. Og jeg er hele 20 kr rikere. Håper de får det fint der.

Ellers så bæsja en av de narkomane sine hunder utenfor døra vår i dag. Ja, det er ikke sånn at jeg uten videre antar at det må ha vært en av de narkomane sine hunder -det hele ble nemlig observert av ei som var på besøk hos ei jeg bor med. Det lukter vondt, og noen kommer sikkert til å tråkke i det. Men, men. Det å bo i byen har sine fordeler og ulemper. Dette var helt klart av den siste sorten. Men tilbudene på Mega rett nedi gata her, derimot -de er fine, de. Hver uke har de 40% på et eller annet, for det meste noe nyttig. Det liker vi studenter. Men vi liker ikke når den etterlengtede vår-sommeren kommer samtidig med eksamensperioden. Og i hvert fall ikke når dette igjen er sammenfallende med allergisesongen. Menmen, jeg skal på ingen måte klage. Jeg tar det hele med knusende ro. I hvert fall akkurat nå. De seks oppgavene som skal inn neste uke skal nok bli levert. De er bare ikke ferdige enda...

Dancin`at the Zombie Zoo, tralala...

Nightshift

-Hvem er det?
-Noen som kjenner en som kjenner noen som bor her.
-Enn du?
-Jeg kjenner hmm.. sånn ca 70 som kjenner noen som bor her..! Og forsåvidt alle som bor her...
Superhumor en onsdagsnatt..

Det var ingen flere glass eller kopper igjen, så det ble bokstavelig talt SKÅL!

Stakkars jævel. Det var ingen som visste helt hvem han var -eller dvs -noen mente han hette Tim. Han var full, sovnet ved kjøkkenbordet som et vrak. Våknet litt innimellom, men registrerte ikke alle de fine tegningene han hadde fått rundt om på kroppen, signert ulike kunstnere. De fleste var riktignok i ansiktet. Men likevel. Jeg var glad da jeg kunne ta følge med en kompis hjemover og bare la meg sige hen til bloggingens forunderlige verden.

Alt i alt en flott natt-til-første-mai/ avslutningfest i kollektivkåken i nygårdsgaten. Och jag fick talat jättemycket svenska! Vohoo!