Friday I`m In Love

Vel, kanskje ikke

Men var på date i går, da
Ble altså ukedag og kaffe
En helgedate er liksom mer... Seriøs?
Feil ord.
Men den har potensiale
Til å være veldig useriøs
Samtidig som en faktisk har
Satt av en Helgedag
- dvs prioritert vedkommende.
Det er jo skummelt.
En kaffe på en torsdag, synes jeg var en god idè.

Å,
du lurer på hvordan det gikk?
Det gikk bare bra
Veldig bra, faktisk

Det var en koselig date
Det var kaffe
Og prating
Og rusling i små smug
Og kanskje en del flørting
Helt sikkert, faktisk

Litt synd
At jeg egentlig ikke er så på utkikk for tida
Men det var visst han, tror jeg
Dårlig timing, kanskje?

Step in to My Office, Baby

Velkommen til Onsdagsreferat
-spiser lunsj og gjør opp status

Sitter på kontoret
Kaffekopp på bordet

Punkt 1. - Uka så langt
På mandag hadde vi familiekveld i stua (altså vi som bor der var samlet), og Nina var der også. Det var en bra kveld -typisk jentekveld vil jeg si, hvor stort og smått, samt helgas begivenheter ble behørlig diskutert og analysert...! Vi så også en dokumentar på tv om noen som Ann-Iren kjenner -OG vi fikk et glimt av Mamma`n min i "Vil du bli Millionær".
Bra start på uka, vil jeg si.
Var på kreativ kveld hos Frøydis i går, det var kjempekoselig! I den grad jeg hadde gjort meg opp noe inntrykk av tannlegestudenter før jeg flyttet til Bergen, må jeg si at det inntrykket blir bare bedre og bedre!Der var det full servering, med både kringle og kake og gode greier. Mens noen strikket gensere og genser/lue (blir ikke helt enig med seg selv om hva det blir), tegnet andre huset de er oppvokst i. Jeg burde selvfølgelig ha glimtet til med mine kreative evner (?), men holdt meg til genser. Skulle jo tro det nesten er overflødig å tegne huset vårt når pappa har gjort det allerede! (Han er arkitekt..) Men en skal ikke se bort fra at jeg får ånden over meg en dag og glimter til med en flotters skisse allikevel...

Punkt 2. - beathecarita.blogspot.com
Har den gledelige æren av å ønske Beathe velkommen som nytt tilskudd på bloggfronten! Har lagt til Beathes fin-fine side på den fin-fine listen over fine sider til høyre her ----->
Det synes jeg er ganske så fint, egentlig.

Punkt 3. -Ut på date
Nå har det seg altså slik at jeg nett ble invitert ut på date.
"Vi ble jo så brått avbrutt i helgen. Hva sier du til en kaffe i uken eller kanskje en pils til helgen?" Hmmm.. Valgets kval. Kaffe eller pils? Pils eller kaffe? Ka du tru?

Punkt 4. - Psychodama
Jeg var en tur i butikken i går, som man ofte er. Jeg skulle bare innom og ha noe småtteri. Allerede ved fruktdisken skjønte jeg at HUN var der. Over støy fra kassa-apparater, samboere som småkjeklet om dagens middag og en pensjonists knirkende sko, kunne jeg høre en svært høylytt og indignert stemme i retning frysedisken. Jeg tenkte at nå var det bare å gøtse, så jeg huket meg ned, satte inn turboen og beveget meg som noe som føltes som et olja lyn (men neppe så slik ut) rundt knekkebrødhylla og inn bak potetgullet, der mel og sånt står. Derfra var det en smal sak å forsyne seg i yoghurthylla. Yoghurt er en av livets primære behov, hadde det bare vært melk eller en annen laverestående matvare det var snakk om, hadde jeg nok neppe sneket meg rundt med livet som innsats på denne måten.
Innen jeg hadde fått hamstret med meg noe av ukens yoghurtrasjon, var det imidlertid ingen spor av Psychodama. Lettet og glad forsatte jeg handleturen med senkede skuldre. Da jeg kom til kassa, satt det kun en hyggelig middelaldrende dame der. MEN- ettersom køen var relativt lang, ringte denne tidligere antatt hyggelige dama med klokka som betyr "hjeelp, her er det for mange kunder for en stakkars enslig kassadame!" Hvorpå Psychodama kom dundrende gjennom lokalet, slang seg ned ved kassa så myntene sa klirr og klang, og brølte "Ledig kasse!" Hjelp. Jeg prøvde å gjøre meg så liten som mulig. Noe som ikke er så lett/effektivt når man har sine 180 cm som utgangspunkt. Det var nemlig jeg som sto veldig lagelig til for å skifte kasse. Sånn jeg stod var faktisk denne muligheten sperret for alle andre. Alle så avventende på meg. Hva skulle jeg gjøre? I siste sekund ble heldigvis den relativt hyggelige dama (Ja, hun sank litt i gradene etter å ha tilkalt Psychodama og satt meg i denne situasjonen...) akkurat ferdig med forrige kunde, og jeg kunne søke tilflukt bak hennes kasse i stedet. Passasjen ble dermed åpnet, og noen andre gikk for å handle med Psychodama. Når jeg tenker over det nå, var det egentlig utrolig egoistisk av meg. Uetisk rett og slett. Jeg skammer meg over at jeg ved å bryte kassekø-systemets uskrevne lover, gjorde at andre havnet i Psychodamas klør, og ikke jeg.
Lover bot og bedring.

Punkt 5 - Oppsummering
Punkt 1: Bra ukestart
Punkt 2: Hva synes du? Uke eller helg, pils eller kaffe..?
Punkt 3: Veldig bra
Punkt 4: Som sagt: Lover bot og bedring.

Ellers: Good. It`s all good.

When I woke up this morning...

... - så var ting egentlig ikke så verst. Både senga og rommet sto helt stille, og selv om jeg var trøtt, hadde jeg sovet mer enn på lenge.

Det er mulig jeg før helga noe optimistisk skal ha tenkt noe sånt som ”en liten tur på fest” eller ”litt vin”.
Det er helt utrolig hvordan man klarer å gjøre ting som dette igjen og igjen…

Fredag kveld etter trening –Ann-Iren har laget en usedvanlig god pizza, og vi har et fint lite (?) vorspiel i leiligheten mens vi pynter og ordner oss til partei. (Baileys med isbiter er farlig godt. Det tror jeg ikke jeg har inntatt siden jeg var på strippeklubb i Mexico…)


1: Vorspiel glimt... 2: Uprøving av antrekk/ Ballets dronning

Litt ut i Baileysen fant Vibeke ut at det kunne være lurt å prøve antrekket til ballet, siden det ikke var blitt gjort enda -og å anta at man fikk tid til det dagen etter, ville kanskje være en smule optimistisk (eller litt VEL optimistisk, som det siden skulle vise seg.. Altså: prøve antrekk ==> bra trekk!)

På festen var det et voldsomt liv da vi endelig kom (sånn halv elvish) -såpass at ingen kom og slapp oss inn fordi de ikke hørte dundringa på døra! Det ble ikke mindre liv utover kvelden, men vi bestemte oss for å avlegge byen et besøk. Så etter å ha havna i taxi med framandfolk og på byen med en brannspiller, fant jeg omsider igjen min medsammensvorne nr 1 og endel andre nede ved fiskertorget. Vi skulle sjekke ut tilstanden på Scotsman. Hvordan den var er uvisst, men vi hadde det i hvert fall vannvittig gøy, så vidt jeg kan huske..! Det som var litt mindre gøy var at ” se-verden-i-et-normalt-lys” –brillene mine tydeligvis var glemt igjen hjemme – eller for anledningen eventuelt var byttet ut med noen helt andre briller… Men så vidt jeg selv kan bedømme, oppførte jeg meg ikke så verst pent for det… Og han karen jeg danset så lenge med fordi jeg trodde jeg kjente ham fra før, synes sikkert det var artig å bli kalt ved en annens navn gjentatte ganger… Etter en lang og relativt interessant samtale med en artig fyr utenfor, ble jeg overtalt til å bli med hjem (overtalt av ÅK til å bli med hjem til oss altså!) –og det var visstnok en interessant nattbusstur..
Fra ÅK sin blogg:
” …vi fikk faktisk nattmat servert på bussen”,
”… som resultert i at ho Vibeke og eg ikke kom oss av på rætt busstopp, så vi mått gå et godt støkke (= ikke så mye kortere enn d hadd vøre å gådd fra byen).”
” ..ho Vibeke hadd som vanli mye arti å fortæll” (?!) - http://aasert.blogsome.com/2006/11/05/gratulerer-tide/

Etter å ha gått hjem fra en busstopp oppi gokk, surra vi visst rundt hjemme i kåken vår noen timer, med innrapportering av kveldens hendelser og kreativt verksted på meldingsfronten. Til deg som evt mottok svært hyggelig melding fra en av ranglefantene: så fint. For deg som evt mottok litt for hyggelige meldinger: bare glem det.

Få timer senere:
Våknet brått av at hele rommet var en karusell. Tilstanden kritisk, og ikke særlig stabil. Skjelvende slepte jeg meg ut av senga og besøkte toalettet, hvor væsker ble henholdsvis utskilt og inntatt… Kanskje jeg så i et klart øyeblikk kastet et blikk på kokka og innså at radioen bruker å stå på mellom 11 og 12 på lørdagsmorgener. I hvert fall husker jeg vagt noe om Petshop Boys, men tror det var alt jeg fikk med meg av den ukens Popquiz før karusellen tok meg… Da mobilalarmen gikk av sånn halv to (ja, jeg hadde satt den på FØR jeg dro på fest – like greit når det er noe man faktisk MÅ rekke) var tilstanden heldigvis bedre. Det hjalp visst å tømme Bergens vannreservoirer tidligere på "morgenen".

Vel. Fikk møtt opp og både fikset til og vært på ball, selv om jeg kanskje følte meg LITT sliten. Særlig da jeg var der på ellevte timen og fremdeles danset rundt omkring… Men ballet var svært vellykket, med rød løper, treretters middag, storband og 180 danseglade mennesker i gallaantrekk! Med andre ord et meget over gjennomsnittlig bra tidsfordriv en lørdagskveld! Kan forresten melde om at toppen var svært hyggelig og holdt seg på plass hele kvelden, til tross for heftige dansemoves. Hvor høyt opp det skjørtet egentlig går i en trippelspinn derimot, velger jeg å ikke tenke noe mer på… La oss si det sånn: Det går høyt opp, mer enn høyt nok. Etter å ha blitt igjen til ballets slutt for å se på at personalet ryddet, var det på tide å sette kursen hjemover.



Vel hjemme med nattmat og schläfeantrekk geleidet jeg ÅK et stykke på vei hjem pr telefon, og etter timer med ivrig oppdaterings i stua, kunne jeg bre pleddet over en noe sliten og sovnet venninne og selv endelig krype under dyna.
Hvorfor jeg på død og liv måtte våkne med lysvåkne ”nekte- å-sovne-igjen-Ivo Caprino-aktige-øyne” allerede klokka ni, er rett og slett ganske uforståelig… Til tross for søvnmangel og utslitte dansesko (vel ok -var vel mest føttene..), kunne ikke være dårligere enn at jeg trosset regnet og kreket meg på salsatrening, hadde visst lovt det... Og det var jo bra, for det var kjempegøy!

Stikkord for helga: dans, Baileys/Vin/Øl-briller, ÅK, dans, sliten, dans, ball, flygeskjørt, dans, feelgood

PS: Må innrømme at jeg i dag var svært fristet til å gå inn på forrige post og redigere vekk "fra og med i dag en usensurert blogg"... Men så langt har jeg nå holdt hva jeg skrev... So far -so good! Evt bad...

PS2: Vurderte å velge sangen ”I don`t like Mondays” som tittel. Men for det første er ikke Bob Geldof like kul som Jimmy Reed. Dessuten er ”When I woke up this morning” bedre for følelsen jeg hadde da jeg våknet på lørdag. Og dessuten er det ikke såå ille med mandag når en har hatt en overmåte fin og lang helg -og dessuten i skrivende stund sitter i lunsjen på jobben med både kaffe og marsipankake. Life is good.

She`s Losing It

BUT in the first moment of her waking up
She knows she's losing it, yeah she's losing it
When the first cup of coffee tastes like washing up
She knows she's losing it, yeah she's losing it
She goes to the mirror to put on her stuff
She knows she's losing it, oh yeah she's losing it
When she doesn't speak to anyone till four 0' clock
She knows she's losing it, yeah she's losing it

Oh yeah she's losing it...

A day in a life -eller flere
-fra og med i dag en usensurert blogg.

Klagemuren:
Jeg snakket med sjefen fra Nederland i går. I to timer. Det vil si: han snakket med meg. Eller egentlig ikke det heller. Hierarkisk som han er, snakket han til kollegaen min, mens jeg satt ved samme bord og hørte på. Eller gjorde mitt nest beste for å se i det minste måtelig interessert ut. Mens jeg delvis (helt) egentlig ikke orket å høre på alt det fjerne han sa. Det eneste jeg virkelig kunne være enig i at var sant/riktig/hadde noe som helst rot i virkeligheten av alt det han lirte av seg, var at han innrømte at han ikke vet hva han snakker om.
Da vi satte oss ned, skulle bussen min gå om ti minutter. To timer senere hadde jeg vært ti timer på jobb, fått stoffsmak i ræva (stolen var ikke av tre), mistet en avtale i byen – men fått noe i bytte: verdens dårligste humør. Føles som jeg har konstant PMS for tida (noe jeg ikke har). Men føles sånn. Og garantert gjør det i hvert fall det for mine nærmeste. Nice.

I tillegg er det en annen flott ting å glede seg over: Kassadama på Rema. Eller Psychodama, som jeg akkurat nå bestemte meg for å kalle henne for all fremtid. Er det virkelig i det hele tatt MULIG å være SÅ jævla sur hver eneste gang ?!?!??! For all del, jeg har selv jobbet i opptil flere serviceyrker. SÅ gøy var det heller ikke å jobbe på Esso i Tønsberg. Men det trenger vel ikke å gå ut over de stakkars søte kundene for det? Og jeg som liksom er prototypen på en relativt hyggelig kunde til og med! (Ja, faktisk – for jeg vet selv hvordan det er med sure kunder - dessuten har jeg jo en svært god oppdragelse, kan skjønne!). Jeg venter tålmodig på tur, smiler pent, sier hei, legger varene mine på disken, tar frem pengene i god tid, spør i verste fall pent om jeg kan få ta ut noen penger om jeg betaler med kort. (SPØR ja, ikke krever). Og med denne kassadama – unnskyld –Psychodama, tror jeg ikke jeg har prøvd meg på pengene hennes en gang! Med kortet parat har jeg simpelthen bare slått koden og ikke gjort noe spesielt vesen ut av meg (Ja, for dere som kjenner meg – jeg vet det kan være vanskelig å se for seg Vibeke stå helt rolig og pent uten å finne på noe tull – men jeg ER virkelig en (selverklært) drømmekunde!) Likevel blir jeg altså offer for denne psychodamas dårlige humør. Og til tross for ovenfornevnte utsagn om kronisk PMS, har jeg virkelig bare vært hyggelig mot henne. Likevel sender hun alltid et biskt blikk i min retning allerede når jeg står i køen. At det muligens er køen i seg selv hun hater, og ikke nødvendigvis meg, får en ingen følelse av. Hun kaster seg over varene som en ku i hungersnød og nærmest slenger dem forbi biiperen i en vannvittig fart. Vel, kan i hvert fall ikke klage på at hun er treg. Trege kassadamer er ikke så populært det heller. Men å være så rask at varene ikke lenger kan kalles varer, men ”tomatmos ispedd brød og melkekartong ++ (fyll inn resten av dagens handleliste)” er vel kanskje også litt drøyt. I følge standarden (de tre gangene jeg har handlet hos henne) freser hun så ”POSE?” - svært høyt og med bebreidende, stikkende øyne og sammenbitte tenner. En skulle kanskje tro at sammenbitte tenner er mest forenlig med hvisking, men neida. Ikke noe galt med volumet. Er vel heller volumknappen evt diskanten som ikke er helt god. Vel, for å komme til poenget: om dagen fra før av ikke er helt super, så ta deg en tur i butikken. Det hjelper garantert. Eller som jeg tenkte for meg selv, der jeg svært fortumlet prøvde å skrape resten(e) av varene opp i posen jeg hadde fått (eller nei, kjøpt): Hun hadde i hvert fall ikke fått jobbe i min butikk… (Svært i tråd med hva en jeg kjenner svært godt ville ha uttalt.)

På toppen av det hele: internett kom i går. Nei, det kom ikke løpende opp trappene i bygården vår av seg selv. Det var visst en montørmann som hadde det med seg. Det han ikke hadde tatt med var lang ledning, så inntil videre: ingen forbindelse til dataen i rommet med Elizabeth-skilt på døra.
Null internettforbindelse var også status da jeg kom på jobb i dag. Jeg har vel ikke akkurat hørt bare lovord om NextGenTel, så jeg antok umiddelbart at feilen lå hos dem. Dere har vel ikke akkurat bare hørt lovord om arbeidsplassen min heller, så dere vil kanskje anta at feilen ligger her? Jepp, helt riktig. 10 poeng. Pga feil ved betaling av faktura var linja sperret. Dvs –først nedjustert til ISDN i stedet for ADSL i en uke –dvs saaaaakte (kan forklare hvorfor internett har fungert litt halv-/heldårlig i det siste) –så sperret totalt. Fint. De gode nyheten er at jeg nå har smisket med både kundeservice, bedriftskundeservice og teknisk avdeling, nullsatt routeren, koblet om opplegget forbi den andre routeren og fått avstengt det trådløse nettverket som ingen bruker (for ja nettopp – å se til at ingen (dvs uvedkommende) bruker det. Flink. Kan jeg gå hjem nå?

MEN - Hipp Hurra:
I kveld skal jeg på fest. Det blir stas. Håper det ikke blir for stas. I morgen skal jeg nemlig på ball! Ikke bare er det kjekt å være litt mer enn litt våken på ball. Det er faktisk kjekt å være superopplagt, sånn et en kan danse masse, siden det er et danseball! Noe sier meg også at når en er med i Arrangements Kommitèen i dans, kan det være en lur idè å ikke bare møte opp for å fikse litt klokka tre, som avtalt, men å faktisk møte opp med litt fütt und fahrt und pågangsmot eller lignende.

Oppsummering: når det kommer til stykket er livet en fantastisk ting. Ved å opprette en slik (også) fantastisk ting som en klagemur, kan en få ut all frustrasjon. En kan godt si at jeg ved å skrive dette har kastet alle kjipe ting til gokk, mye på samme måte som Psychodama gjorde med mine tomater. Så nå er det bare fine ting igjen å tenke på! :D Antrekket til ballet er i hvert fall i boks etter at skjørtet kom i posten i går! (Nei, det var ikke bestilt på postordre - Mamma hadde hentet det hos ”damen-som-fikser-ødelagte-glidelåser-på-helt-nye-skjørt” og sendt det hit.) Så nå er det bare å glede seg til fest og ball! (Og til å vakle rundt som en fire meter høy ku i åndenød på skoene mine. Eller en større bekymring: om puppene hopper ut av den stroppeløse toppen som følge av all dansingen...)
Ain`t life a ball!

PS: Og jeg har faktisk utrolig nok fått lønning i dag! Og bare fire dager for sent (mot fem forrige måned..)!

Call me irresponsible

Dagen før super(?)-sjefen flyr inn fra Holland, og her sitter jeg på jobb og surrer.

Riktignok er det ingenting å gjøre just nu, og jeg har allerede oversatt tre kunngjøringer fra norsk til engelsk, et brev fra engelsk til nederlandsk, en mail fra nederlandsk til norsk og deler av en webside fra nederlandsk til engelsk og norsk. Vi biologer kan brukes til så mangt…

Så hva kan man gjøre etter jul?

• bo i en strandhytte i Thailand, loffe rundt
• reise ned og redde dyrene i Afrika
• reise ned og redde barna i Afrika
• reise rundt i Afrika
• hjelpe til å bygge en skole i Sør-Amerika
• reise rundt i Sør-Amerika
• reise rundt i Afrika OG Sør-Amerik
• reise rundt generelt (på måfå
• dra tilbake til USA
• bli her?!(som i: bli i denne jobben, det mest urealistiske alternativet så langt..)

• starte (væpnede?) aksjoner mot UiB som ikke vil la meg studere engelsk hos dem (de hevder at jeg må inn gjennom samordna opptak –dvs må vente til høsten…)
• ta 60 studiepoeng i engelsk før juni –og betale for det –så begynne på PPU (Praktisk Pedagogisk Utdanning) til høsten
• ta en master jeg ikke vet om jeg vil ha, ved UiB (DET vil de la meg ta, liksom!)

• legge meg ned og stirre i taket mens jeg funderer på om jeg skal begynne på master til høsten.
• legge meg ned og stirre i taket mens jeg funderer på hva det skal bli av meg... (evt OM det skal bli noe av meg..)
  
  Det er i hvert fall mange muligheter. Nok å velge i. Altså slett ingen grunn til å være frustrert... Eller?
  Det ordner seg for greie jenter, har jeg hørt.

Min teori er at det kan jo kanskje tenkes at det går sånn halvgreit for ikke fullt så greie jenter også...

My hometown

Må si jeg finner det ganske fascinerende hvordan et helt lokalsamfunn kan lage oppstyr om en elg det uendelige.
http://www.moss-avis.no/apps/pbcs.dll/section?category=Nyhet&Profile=1100

For all del, jeg er jo selv dyreelsker av rang, og en hvit elg er jo ganske stilig det.
Hvorvidt elgen bør få leve eller ikke er sikkert en fin ting å diskutere ved kjøkkenbordet, men som biolog synes jeg de likegodt bare kan ta å skyte den jævla æljoksa. Om vi ikke allerede hadde utryddet nærmest alt som kunne krype og gå av potensielle elgspisere, ville ikke den albinoelgen blitt særlig gammel i utgangspunktet…

Elg-t-skjorte anyone?

http://www.moss-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061016/NYHET/110160021/1100/Nyhet

Fly me to the moon...

Gardermoen, Gardermoen…

Et herlig sted å være
hvor alt alltid fungerer som det skal
ting er satt i system
et finfint system
Hvilket annet sted ønsker en å tilbringe litt ekstra tid en søndags kveld?

Ok, må innrømme at det kanskje ikke var så veloverveid å ta fly så seint en søndagskveld i utgangspunktet, men hva gjør en vel ikke for å få et par timer ekstra i hovedstaden?
Kan melde om at selve innsjekkingen av bagasjen i det minste gikk pent for seg denne gangen. Selfservice-automatene til SAS-Braathens gjorde jobben sin, og det samme gjorde jammen han bak skranken! I sikkerhetskontrollen derimot…

Det er tydeligvis svært mange skumle mennesker ute og reiser en søndagskveld i oktober, til tross for den o`store kampen som visstnok skulle gå av stabelen selvsamme kveld. Køen strakk seg laaangt ut i bagasjeinnleveringsområdet, i tillegg kom det stadig noen som ville snike… Men her var det ingen nåde – Rettferdighetens Forkjemper tuppet den ene etter den andre glatt bakerst i køen…

Da det endelig var min tur påsto en svært så hardnakket sikkerhetsvakt at jeg hadde en kniv i håndbagasjen, hvilket jeg selvfølgelig ikke hadde…
Trodde jeg..! Hvor lenge den smørkniven faktisk har ligget der, vet ikke jeg... Betryggende at de ikke har funnet den i sikkerhetskontrollen før..? Vel, til tross for iherdige forsikringer fra min side om at jeg ikke hadde med meg noen slik kniv (ok, det hjalp vel kanskje ikke på min troverdighet at jeg tilfeldigvis hadde en åpnet pakke med kremost i vesken! Typisk...) tryllet vakten stolt frem kniven – hvorpå han kunne konstatere at ”det var jo bare en smørkniv” –så den kunne jeg bare få ta med meg.
Jeg følte meg nesten litt farlig der jeg rusla bort mot gaten… Fornærmet konstaterte jeg at de ikke hadde villet SE på den fine nye blenderen min en gang – en ting jeg kanskje hadde vært noe skeptisk til å ta med som håndbagasje...

Ved gaten var det relativt få mennesker. Så fint, tenkte jeg –da blir det svisj, svusj –fremme i Bergen. Satte meg pent ned på en stol, hørte på litt musikk. Konstaterte at flyvertinnene jeg hadde som naboer så merkelig bedagelige ut i forhold til at flyet skulle gå om ti minutter. Riktig ja..: ” SAS-Braathens avgang rute SK297 til Bergen er en time forsinket, dette skyldes…”. Registrerte et par rullestoler som kom seilende inn fra sidelinjen før jeg lukket øynene og drømte meg litt bort.

Da jeg åpnet dem igjen var det intet mindre enn fem rullestoler – med passasjer - som sto foran i boardingkøen og ville med. Undret litt for meg selv hvor mange rullestoler det egentlig er forsvarlig å ta med i et fly. Neste gang jeg kikket litt rundt var hele området sperret av intet mindre enn elleve rullestoler… Man skal ikke le av folk i rullestol. Men når de skal trøkke 11 – elleve – ELLEVE rullestolbrukere om bord på samme fly, kan jeg nesten ikke annet enn å synes det er litt komisk… Særlig når de like etter proklamerer over høyttaleranlegget at flyet er overbooket. Ut å fly.

PS: MEN da jeg omsider kom meg hjem og fikk krøpet under dyna, fant jeg noe spennende i senga mi! (Nei, du kan spare deg de skitne tankene dine..) Et kjempefint (sjiraff)kort og bursdagspresang fra ÅK – en hyggelig avslutning på helga! :)

PS2: Har en svært god nyhet: Det går an å kommentere på bloggen min igjen! (Bare se under!)

Another day in paradise

Så har vi altså offisielt flyttet inn – dvs for en ukes tid siden. Det var en svært vellykket innflytningsfest, med stort oppmøte – det stod/ satt/hang folk overalt – bare i taklampa var det ledig –synd ikke Herr Nilsson tok turen innom…

I morgen reiser jeg til det glade Østland for et miljøprøvetakingskurs på Ås med jobben. Blir fint å komme seg bort litt – OG fint at jeg har fått en dag fri så jeg kan benytte sjansen til å ta en langhelg i hjembyen. Fine greier. Så denne uken blir det litt færre timer på kontoret enn vanlig, litt mindre firkantede øyne, og jeg kan dermed for øyeblikket ikke titulere meg selv kontorrotte…

Av andre begivenheter kan nevnes at jeg som ArrangementsKommitè-medlem i dag har det ærefulle oppdraget å være vakt for dansetreninga i Sentrum. I instruksen står det at man skal være streng, men rettferdig. Hmm… Å ha gyldig medlemskort eller ikke burde vel være en relativt enkel sak å bedømme, får vi håpe…

Vel – dato for den o`store internettinstallasjonen nærmer seg (om enn ikke med stormskritt) –så snart kan jeg legge ut flere bilder, hurra! Tror egentlig det er jeg som ser mest frem til det da, men.. Hehe…
Nå skal jeg straks forlate min fantastiske kontorpult for dagen og kose meg i trafikk-kork en god stund på vei hjem. Ha en fin dag! Vibby

It never rains in Southern California....

Men det gjør det jammen meg i Bergen..!

Da jeg (rettelse internettleverandøren) ikke har fått fiksa internett hjemme hos oss enda, har jeg ikke fått lagt ut de bildene som ble annonsert – MEN det kommer, det kommer.

Inntil videre kun en liten oppdaterings fra Regnbyen.
Som tidligere nevnt har jeg altså flyttet fra Bartebyen til Regnbyen. Her bor jeg sammen med Åse Kari og Ann-Iren i en kjempekoselig leilighet rett utenfor sentrum – og på lørdag er det faktisk INNFLYTNINGSFEST! Bare å stikke innom altså – tror det kan bli fullt og artig i den lille kåken vår!
Ellers har jeg infiltrert dansemiljøet her i Bergen. I bet you look good on the dancefloor... Well, artig er det i hvert fall !!!
Jobben forbeholder jeg meg retten til ikke å kommentere just nu – selv om det er her jeg faktisk hardt arbeidende befinner meg i min sjette arbeidsuke – og har mottatt første lønning i dag !!! =) Husker vagt at jeg lovte noe om å ta med mine nye medsammensvorne (samboere) ut og spise Sushi..?

Apropos medsammensvorne, det er litt av en overgang å flytte hit til Bergen. Som Beathe så fint sa det: ”Det føles som om hele folkehøyskolegjengen min fremdeles har det gøy i Trondheim – UTEN meg!” Jepp, sånn føles det – men realiteten er at vi nå er spredd for alle vinder.. Hørte jeg samling på Østlandet om noen år..?
Uvant å ikke være student lenger.. Savner biologigjengen! Tok meg selv i å savne realfagskantina og SiT-Tapir her om dagen..! Hehe... Eller, forresten: ”å ikke være student lenger”.. teknisk sett er jeg fortsatt det gitt – meldt meg opp i noen fag ved NTNU ( UiB ville visst ikke ha meg –sent ute? Det har vi ikke sett..!)– om jeg skal ta dem eller ikke er et stadig tilbakevendende spørsmål.. Men inntil videre er min studentstatus i hvert fall intakt! :P

For øvrig setter jeg nesen mot Ås/ Oslo/ Moss om knappe 11 dager – blir fine greier!

Vel, ser dere på festen på lørdag, da?
- Party lights, I see the party lights (They`re red and blue and green)…

Vibeke

PS: For de som er opptatt av vær og sånt (og det er jo noen av dem, jeg nevner ikke navn…) – så begynner det å bli bra med høst her i Bergen… Brrr…

Hei, Jeg Er Tilbake (de Lillos)

Det var jammen på tide, sier noen.
Har du vært borte?, tenker andre.


Siden sist har det vel kort fortalt skjedd litt av hvert. Kanskje ikke overraskende, da denne bloggen ikke akkurat har vært plaget med hyppige oppdateringer det siste året/ halvannet!


Velvel, gammel blogg -nytt innlegg ===> oppdatering på gang.



Sommeren: I sommer har jeg cruiset highwayene i Statene en par måneders tid. Hva kan man si? Det har mildt sagt vært en opplevelsesrikog spennende sommer! Skal etterhvert legge ut bilder i en mappe lenger ned... Før jeg returnerte til dette lille, sære landet, tok jeg en tur til Sveits, hvor jeg besøkte Romana. Det var kjempefint å se henne igjen! Bilder fra Sveits kommer også til å bo lenger ned...













Forsmak på bilder...


I skrivende stund: I helga feiret Mamma og Pappa sølvbryllup med en stor fest med familie og venner til stede. Jeg var da toastmaster, og det gikk faktisk veldig bra! Det ble til og med påstått at jeg var morsom! Selve festen var svært vellykket, og så også det påfølgende nachspielet her hjemme... Fine fine familien, sier nå jeg bare! :) (Eller du kan dømme selv utfra egen bildespesial som snart kommer lenger ned...)



Forsmak på bilder...

Ellers er det ikke så mye som skjer i Moss for tida, men til helga setter jeg kursen mot Bergen! Da skal jeg flytte inn i en leilighet jeg ikke har sett med ei jente jeg aldri har møtt (Og ei jeg kjenner sv. godt ;) ) i en ny by -OG starte i en jobb jeg ikke helt vet hva går ut på.. Med andre ord: dette blir bra! Nærmere rapport følger!!!