They Can`t Take That Away From Me

Jeg skulle liksom blogge. I opptil flere dager har det vært tanken. Nå, på årets tiende dag, er det vel på tide. Men om dette blir en lang og utførig beskrivelse av alt mulig rart, er jeg mindre sikker på.

Det er søndag kveld, og en ny uke står straks for tur. Med en av mine mindre hyggelige klasser trygt plassert på skicamp i Østerrike et eller annet sted, burde denne uken ha gode forutsetninger for å bli av de bedre. Jeg føler meg likevel ikke helt overbevist, ei heller klar for ny uke. Helga går så altfor fort! Denne helgen har budt på lunsjing med en tidligere kollega (veldig hyggelig!), puslespillkjøp (ble litt inspirert etter at vi så puslespillet tante Grethe fikk til jul, så nå har vi etter mye om og men valgt oss ut et 2000-brikkers praktverk av et pusleri. Men vi har ikke begynt enda), en tur med kolleger til Flevoland (et annet fylke)for å stå på skøyter (jeg prøvde lengdeløpsskøyter for første gang! Det var utrolig morsomt, skøytene ville liksom ta meg med av gårde, og selvom jeg neppe satte noen ny banerekord gikk det mye fortere enn med kunstløp/hockeyskøyter. Og ikke falt jeg heller! Deilig nederlandsk ertesuppe ble nytt midtveis i den 5km lange banen, og til tross for kulde og vind, var alle glade. =) ), en veldig hyggelig bursdagsfeiring hos Jasmijn i går og i dag har jeg rettet prøver, ryddet og snakket med mamma og pappa på skype. Klokka er ni, på tide å sette seg ned å gjøre ingenting? Neida, jeg skulle jo blogge! Og nå har jeg jo i hvert fall begynt.

Julen i Moss var alldeles super. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg fikk sett alle jeg ville se, gjort alt jeg ville, og enda mer til, og kost meg masse! Sanne fikk testet ut den fantastiske oppfinnelsen spark, akt, og vi gikk lange turer i skogen. Jeg fikk spilt med fettere og kusiner samt sett film, besøkt Mormor og Bess og vært på den årlige julegaverunden. Ikke minst var det herlig å bare være hjemme og kose oss der.

Rett før 2009 var over og ut kjøpte jeg inn en god del garn. Jeg har nemlig i lengre tid hatt tenkt til å begynne å strikke en genser til meg selv. Da jeg var hjemme i høstferien så Mamma og jeg på en god del mønstre hun hadde liggende fra 70-tallet, og valget falt på Marius-genseren, som også var den jeg hadde hatt i tankene. Første forsøk på strikking i strl 40 medførte en genser som det kanskje var plass til 1,5 av meg i. Vel, jeg strikket to nøster, men Mamma mente den så litt stor ut. Og jammen fikk ikke Mamma rett i at den var "litt" stor. Så etter iherdig måling ble genseren rekt opp. Forsøk nr to: strl 36/38 er nå i gang. Jeg gir ikke opp SÅ lett, det skal ingen få si..! Er nå på nøste tre på bolen... Må "bare" strikke 40 cm med kun blå (ja, for jeg strikker den blå) før det blir noe action. Så langt ser denne genseren langt mer passe ut, men har ikke helt turt å måle strl enda... Wish me luck! Gruer meg mest til den klippinga i bolen for å sy fast ermene, men jeg trenger vel strengt tatt ikke å bekymre meg for det riktig enda. Fint bilde? Akkurat slik ser oppskriftsbrosjyren min ut også! =) Sunn norsk ungdom har Mariusgenser...
Ha en fin uke! Og godt nytt år, forresten!