Second Hand News/ London Calling

Ha en fin helg! Og det er mye som er fint. Ingenting er også fint. Eller gjør ingenting =) Eller går på en konsert her rett rundt hjørnet. Av og til mater vi endene i parken. Og vi har det veldig hyggelig sammen =) Hver dag gleder jeg meg til han skal komme hjem fra jobb (hvis jeg er først hjemme). Det er fint å være samboer! Jobbinga er allerede godt i gang, og stablene med prøver hoper seg opp for oss begge her hjemme. Jeg var jo nettop nesten en uke i Norge også, men det skal bli fint å ta en tur til. Vi er Sanne, Bror, MKF Eirik, Mamma, Pappa -også jeg da. Vi skal kose oss fælt på Fleetwood Mac =D, Tate Modern (pappa og jeg i hvert fall) og ellers nyte livet. Det gleder jeg meg til! I morgen reiser jeg til London.

Om jeg bare får kloa i noe puseheklegarn nå, så skal det nok bli ei råd med det meste! Like fullt er jeg i full gang med planer og konkretiseringer av planer hva julegaver angår. Så da er den vel det. Det andre er at hele 6 av 9 ikke tenker på julen i det hele tatt eller synes den er laangt unna. Jeg synes i hvert fall det er viktig å få avklart et par ting, det første er at jeg hadde det veldig hyggelig hjemme i Norge i høstferien. Tiden strekker kanskje ikke til, eller kanskje henger jeg ikke så mye foran dataen, rett og slett? Nå er det jammen for lenge siden jeg har blogget igjen.

Hanen Stend På Stabburshella

Jeg er som regel oppe før hanen galer.
Før hanen galer har jeg allerede rukket å stå opp, fikse meg og matpakke, låse opp alle tre låsene på de to dørene våre, sykle til stasjonen, parkere sykkelen (og det er ikke barebare på en nederlandsk stasjon, særlig ikke på Utrecht Centraal), stå i kø, kjøpe billett, finne toget, spise frokost og lese gratisavis på toget, sløve, gå av toget og gå ti av de femten minuttene det er å gå fra stasjonen til skolen. Da galer halen.

Men bare hvis jeg begynner til andre time. Hvis jeg begynner til første time er jeg oppe LENGE før hanen galer, og da har jeg gått forbi hanen, nådd skolen, hengt fra meg yttertøyet, drukket kaffe, funnet nødvendige bøker og andre nødvendigheter, sagt "god morgen" til min første klasse og undervist i 30 minutter, før hanen galer. Det er vel ikke verst?

Alt dette tenkte jeg ut mens jeg gikk til skolen en dag. Hanen gol akkurat i det jeg passerte den på vei til min første, og skolens andre time. Den ville ikke stoppe. Den gol og gol. "Jada, jeg har vært våken lenge, jeg", sa jeg. Enten så hørte den meg ikke, eller så ville den bare ikke høre på det øret. I den grad haner har ører. Som biolog burde jeg selvfølgelig vite alt om dette, men jeg nedlot meg likevel til å ta en kjapp googling på "ører hos høns", hvorpå jeg fant en artikkel om "kry hane holder hønene i ørene", så da har de vel det. Neste treff på google var "kattene mine lager engler i snøen", så hvor vidt en skal tro på søkemotorer der treffene inkluderer artikler fra Märthas engleskole er noe usikkert. Det som imidlertid er helt sikkert er at jeg har jobbet min siste jobbedag for de neste ti dagene, noe som betyr at jeg har FERIE! Jippi!

Tilbake.
Jeg har vært ute i det kalde, kalde været. Det kalde, fuktige været som går gjennom marg og bein. Brrr! Lurer på hvordan jeg skal overleve vinteren, nå er det jo bare oktober.
Jeg syklet til doktormannen. Han var ganske hyggelig i grunn, men han kunne si fint lite om hvorfor jeg har vært halvsyk og slapp nå i en evighet. Etter litt om og men måtte jeg sykle et annet sted for å få tatt en blodprøve (eller fire faktisk), så er det vel bare å vente og se. Jeg synes det hadde vært fint hvis legen kunne finne ut noe. Jernmangel, for eksempel, er fint og konkret. Spis jern, så føler du deg nok superpigg superfort. Det hadde vært en bra diagnose.

Jeg har som sagt fri i dag, siden en del av klassene mine er på leir. En ekstra fridag er fint. Da kan jeg vaske og vaske klær og fikse og sånn. Få i gang den lenge etterlengtede nettbanken. Kanskje jeg skal gå en tur i parken og se på hunder også? I forrige uke var Anja her på besøk, og på fredag satt vi tre timer i strålende vær og strikket og så på hunder. Det var fint å ha en venninne på besøk, og ikke minst en likesinnet hva hunder angår. Vi så sikkert 80 hunder, masse forskjellige raser -til og med en Saarloos Wolfhond.
På kvelden kom Michiel og Jasmijn på besøk, og min kollega Erin. Sanne kom hjem fra England, så det var riktig fullt og trivelig her i stua!

I morgen er siste jobbedag før den etterlengtede høstferien. Jeg skal gi to leseferdighetsprøver, en vanlig prøve, en diktat og to vanlige timer, så dagen burde -i teorien i hvert fall- være overlevbar. Og på mandag setter jeg kursen mot Gardermoen -på tide! Føles ut som år siden jeg sist var hjemme! Sikkert fordi internett lot vente på seg, så det ble lite skyping. Gleder meg til å dra hjem en tur!

Nå må jeg gå.
Jeg har fri i dag.
Men nå må jeg gå.
Kommer plutselig tilbake.

Update

Til tross for manglende internett, og dermed mangel på oppdatering, har denne bloggen fortsatt over hundre besøkende i uka. Jeg må si jeg synes det er ganske imponerende! Jeg har imidlertid gode nyheter hva internettstatus angår: etter å ha overtalt installatørmann nummer to (jeg klarte ikke å fikse det selv, for det var noe feil på linja, installatørmann nummer èn klarte ikke å fikse det heller) om at han ikke behøvde å enten rive ned stueveggen eller grave opp asfalten utenfor huset for å fikse internett til meg ("dette forstår nok ikke du, dette er langt mer komplisert enn hva du tror, du må kontakte huseieren og få dem til å rive denne veggen!"), har jeg altså internett. Det lønner seg å stå på sitt i blant. De forrige leieboerne hadde jo internett her! Det var visst litt av problemet, at deres linje blokkerte for vår. Whatever! "Det må jo finnes en lettere måte å fikse det på", sa jeg. "Jeg kan ta meg en tur til en boks borti gata", sa mannen. Som sagt, så gjort, og da han kom tilbake hadde han fikset internett. "Men neste gang må du ikke tro det blir like enkelt!" Neivel. Skjønte fint lite av det hele. Men internett virker i hvert fall, og jeg har fått koblet inn det trådløse nettet, så nå sitter jeg på senga og skriver mens Anja er i dusjen. Anja er nemlig på besøk fra Norge! Det er veldig hyggelig! =) I kveld kommer det litt flere folk hit, så da skal vi duke bordet med småretter og gode greier. Sanne er i England med et skoleprosjekt, men kommer hjem i dag. Gleder meg! Ellers har jeg masse å melde, men dette er ikke tiden for det. Nå skal jeg nemlig hoppe i dusjen jeg også, og så skal vi ut å handle inn til i kveld samt nyte kafèlivet. =)

I Fought In A War

Denne uken hart vaert saann passe kjip saa langt. Det var paa tide aa fortelle en del av elevene noeyaktig hvor skapet skal staa (det skal helst staa paa mitt kontor, som jeg ikke har, mellom ringetidene og vaere helt stille og konsentrert...), og jeg har derfor sendt x antall elever av gaarde med straffelekser. Jeg nevner ikke noe tall, bare at 20 >x> 10. Som alltid er det noen som ikke gjoer det de skal, heller ikke straffelekser, og da blir det braak. Saa denne uka har involvert en del klasseforstandersamtaler, elevsamtaler og dobbelekstra straffelekser og verre ting. I tillegg er jeg troett hele tiden og savner et stort antall personer, jeg nevner ingen navn, men x>20. Venner og familie, noen aa ringe til (rettelse, skype saann at jeg kan ringe til noen) eller bare noen aa ta en tur paa kafé med saann plutselig. Kjip uke. Heldigvis er kjaeresten min superfantastisk! I dag har jeg hatt tre timer saa langt, alle gikk veldig bra. Kanskje medisinen begynner aa virke? Jeg satser paa en stigende kurve, hvor jeg til sist sitter paa toppen og alle elevene alltid gjoer som de skal (haha, yeah right!). Heldigvis har jeg ogsaa noen helt supre klasser, som jobber iherdig og hvor vi kan finne paa morsomme krumspring i blant.

I dag er det langaapent i byen, saa jeg tror jeg skal ta meg en tur og kjoepe litt malesaker. Jeg blir snart deprimert av hvor lite jeg har aa gjoere (skaff meg et liv!), saa naa maa malehobbien til pers. Ute skinner sola, og jeg skal bare undervis litt til, ordne en haug saker og greier, og saa skal jeg hjem og lage en god middag. Og rette 60 oppgaver... Eller kanskje jeg gjoer det en annen dag. Men det er ikke saa verst egentlig, 60 spoekelseshistorier! Vi hadde det ganske artig i klassene i dag naar noen av elevene leste opp sin historie, jeg liker kreative oppgaver! =)

Ok, nok snikksnakk! Jeg skal ha en fin helg, saa faar du ha det ogsaa! Paa loerdag skal jeg til Amersfoort til Erin, en kollega paa lunsj, og hun skal vise meg byen. Gleder meg! =)

Oppdatering, kl 15:37:
Naa har jeg booket flybilletter hjem (19.oktober) og billetter til London uka etter -OG jeg har faatt mail fra internettmannen om at internett kommer neste uke. Bedre. Svaert mye bedre!

Red Rabbits

Bare et aldri saa lite hallo her fra laererrommet pa Atrium. Beklager mitt lange fravaer, men det er nok ikke bare dere som har lidd under det: jeg var nemlig syk hele forrige uke. Stakkars skolen. Uten internett hjemme er det vanskelig aa oppdatere bloggen (og kjedelig(ere) aa vaere syk). Forrige uke var altsaa lite begivenhetsrik, og gaar neppe inn i historien som noe som helst. Men naa er det en ny uke, og med den nye muligheter. Jeg har fikset meg et treningskort, saa naar jeg foeler meg helt frisk igjen skal jeg inspisere treningstilbudet paa sjappa ved kanalen.

Der jeg bor er det en stor vindmoelle i en gate like ved, og et stort vanntaarn. Det er fint aa se paa. I gaar loep det mange hester i gatene. De hadde vogner fulle med mennesker etter seg, og gaten ble litt ekstra hyggelig. I stroeket der vi bor er det mange fine kaféer og puber, saa om noen kommer paa besoek er det duket for pub til pub-runde. Ellers er det en kinesisk og en indonesisk/surinamsk take-away-sjappe, en italiensk isbar, pizzasjappe og en greker paa hjoernet som selger dyr pommes frites og annet rael. Og en haug smaa groensaksbutikker. Det er fole fint aa bo der, rett og slett! Jeg maatte bare fortelle om gata mi, for det hadde jeg plutselig lyst til. Jeg skriver med en oppbygningslogikk som foersteklassene mine. Det er fint.

Noe som ogsaa er fint er vaeret, saa naa tror jeg at jeg gaar hjem. Kommer plutselig tilbake!

School

Riiiing! Skoleklokka ringer, eller tuter, vil jeg heller si. Timer, friminutt, elever og laerere tutes ut og inn og gir struktur til en ellers tidvis kaotisk skoledag. Skolen er ikke saa kaotisk i seg selv, her er det mest ordnet og strukturert (paa en positiv maate), og en har alltid noen aa spoerre. Men uke to i ny jobb er det ikke til aa unngaa at det fortsatt foeles overveldende i blant -alt en maa huske paa. Men det gaar veldig fint, jeg trives og foeler meg stadig mer hjemme her. Klassene mine er stort sett noen solstraaler, og i dag, for eksempel, har jeg hatt en alldeles topp dag med den ene timen bedre enn den andre. Den ene klassen min (som jeg ikke hadde i dag) er litt vrien aa faa taket paa, men de gaar for aa vaere noen vriompeiser, saa samme kan det vaere! Vi er en haug med nye kollegaer her, og alle, baade nye og gamle kolleger er hyggelige og hjelpsomme.

Ellers skinner solen i Utrecht innimellom hoeststormene, og aa vaere samboer er bare supert! Vi har faatt baade flyttet inn og pakket ut det meste, og leiligheten ligner faktisk paa et koselig sted aa bo. Vi mangler fortsatt litt smaatteri og noe paa veggene, men vi koser oss faelt i vaart nye krypinn. Anlegg er koblet opp vi har (nesten) alt vi trenger. Foreloepig er det nemlig ingen utsikter til internett, saa eventuelle bilder av leilighten lar nok vente paa seg, er jeg redd. Siden sist har jeg ogsaa blitt offisiell nederlandsk statsborger -so long suckers! Neida, men har et personnummer og snart alt annet en trenger for et liv ogsaa (bankkonto, forsikring, jeg nevner i fleng).

Livet er altsaa pluss og meget bra, og med internett hjemme saa blir bloggen det ogsaa. Inntil videre faar vi alle noeye oss med sporadiske oppdateringer innimellom slagene her paa skolen. Tot ziens!

Little Bit

Jeg fikk bare lyst til aa skrive et par setninger. Jeg gleder meg saann til aa flytte inn i den nye leiligheten! Og grugelder meg til aa moete klassene mine, det blir spennende! I morgen er det nok en infodag av et slags slag, foer det virkelig begynner paa tirsdag. Wish me luck!

PS: Takket vaere snille foreldre som triksemikset kodene har jeg naa igjen tilgang paa MIN ID-koder. Det er faktisk ganske praktisk aa ha, for de som maatte lure paa det. (snille foreldre ogsaa, forsaavidt!) Da slipper man for eksempel aa faa tredje gangs advarselsbrev fraa en sint Laanekasse...

I Remember Nothing

Naa sitter jeg her i Amsterdam etter en lang sommer i Kina og hjemme i Norge. 11 ukers sommerferie skal paa ingen maate kimses av, men jeg merker det er paa tide med litt hverdag og rutiner naa snart!

Jeg sitter her i tanta mi sitt hus (hun er paa ferie), neddynget av ti boeker jeg skal klare aa faa en viss oversikt over innen tirsdag. Snart begynner jeg nemlig i min nye jobb -spennende! Samme dag overtar vi noeklene til vaar nye leilighet -for ja -vi har et sted aa bo! Det er en koselig leilighet i et fint stroek ganske sentralt i Utrecht, og jeg kan ikke vente med aa flytte inn. Det blir rikitgnok litt "alt paa en gang" med ny jobb og ny leilighet samme dag, men hey, det burde jo redaksjonen vaere vant til by now.

Gruer meg litt til aa begynne i jobben, men vi faar haape det gaar bra. Jeg var og snakket litt med rektor i forigaars, og fikk omvisning paa skolen, og det virker riktig saa bra. I morgen er det en dag for nye laerere, saa da er det bare aa moete opp med et stort smil og ta flittige notater. Ellers var det en haug med papirer jeg skulle ordne opp i: laanekassen, forsikringspapirer hit og attester dit, men hukommelsen visste aa stikke kjepper i hjulene -noen papirer var blitt igjen i Norge, og noen befinner seg paa ukjent sted -mest sannsynlig i en sekk hos kjaersten min. Og den derre MIN ID som liksom skal vaere saa flott blir det i hvert fall bare tull med for en gammel laanekasse-ringrev. Puh. Jeg merker at hjernen min er i ferd med aa bli litt overanstrengt allerede, etter denne lange ferien, og jeg faar gjort fint lite. Og den skolen jeg jobbet paa forrige semester gidder fortsatt ikke aa gi meg noen penger -de tror visst man kan leve paa bare luft. Spe paa med litt kjaerlighet, saa gaar det ikke saa verst, tross alt. Jeg skal legge ut bilder av leiligheten naar jeg faar tid og noekkel -og om noen vil ta seg en tur og inspisere er dere hjertelig velkomne! Jeg er forresten tilbake paa mitt nederlandske nummer, saa om du bruker det norske, faar du sikkert ikke noe svar...