Før hanen galer har jeg allerede rukket å stå opp, fikse meg og matpakke, låse opp alle tre låsene på de to dørene våre, sykle til stasjonen, parkere sykkelen (og det er ikke barebare på en nederlandsk stasjon, særlig ikke på Utrecht Centraal), stå i kø, kjøpe billett, finne toget, spise frokost og lese gratisavis på toget, sløve, gå av toget og gå ti av de femten minuttene det er å gå fra stasjonen til skolen. Da galer halen.
Men bare hvis jeg begynner til andre time. Hvis jeg begynner til første time er jeg oppe LENGE før hanen galer, og da har jeg gått forbi hanen, nådd skolen, hengt fra meg yttertøyet, drukket kaffe, funnet nødvendige bøker og andre nødvendigheter, sagt "god morgen" til min første klasse og undervist i 30 minutter, før hanen galer. Det er vel ikke verst?
Alt dette tenkte jeg ut mens jeg gikk til skolen en dag. Hanen gol akkurat i det jeg passerte den på vei til min første, og skolens andre time. Den ville ikke stoppe. Den gol og gol. "Jada, jeg har vært våken lenge, jeg", sa jeg. Enten så hørte den meg ikke, eller så ville den bare ikke høre på det øret. I den grad haner har ører. Som biolog burde jeg selvfølgelig vite alt om dette, men jeg nedlot meg likevel til å ta en kjapp googling på "ører hos høns", hvorpå jeg fant en artikkel om "kry hane holder hønene i ørene", så da har de vel det. Neste treff på google var "kattene mine lager engler i snøen", så hvor vidt en
skal tro på søkemotorer der treffene inkluderer artikler fra Märthas engleskole er noe usikkert. Det som imidlertid er helt sikkert er at jeg har jobbet min siste jobbedag for de neste ti dagene, noe som betyr at jeg har FERIE! Jippi!
1 kommentar:
Hei kjære! Nå synes jeg den hanen har stendi på stabburshella lenge nok. What else is new?
Håper du har kommet deg litt! og ønsker dere selvfølgelig en strålende tur til London!
stor-mega-klem!
Legg inn en kommentar