Disorder

Så var redaksjonen tilbake til fedrelandet og livet her. Fedrelandet er fint. Det som ikke var så fint var at flyet var forsinket. Etter å ha surmult litt på flyplassen over sent fly og sen bagasje, avfant jeg meg med at jeg ikke kom til å rekke noen av togene jeg hadde tenkt å ta. Med en oppgitt mine, selvfølgelig. Men da jeg endelig hoppet av toget (et annet) i Utrecht, traff jeg en kjekk, ventende kavaler, og alt var fint igjen. Mer enn fint.

Kan ikke si jeg har gledet meg til å begynne å jobbe igjen -med god grunn viste det seg. Da jeg kom på skolen i dag skjønte jeg jo fort at det var en eller annen mix-up (som vanlig?). Det er så fint å få beskjed når det er noen forandringer i timeplanen! Så da jeg kom på skolen med all verdens tid, var ikke den timen jeg skulle undervise om 20 minutter, som forventet -men det var midt i den timen nå. Og det er ikke først gang. Døgenikter! Jaja, da slapp jeg jo en time i dag. Det var visst heller ikke bare jeg som hadde innfunnet meg med at ferien var over. Den ene klassen var fortsatt i full feriemodus, og bød på utfordringer. Den andre var også i slaget, men var ganske morsom, som alltid. De slo til med norsk folkedans og ablegøyer, og jeg kunne ikke annet enn å le.

Nå sitter jeg her og spiser cherrytomater. Jeg tenker at dette var et kjedelig blogginnlegg, men så har det egentlig vært en sånn halvkjedelig dag også. Noe fornuftig har jeg alltids fått gjort (trent, vasket bad, handlet mat), men i hjørnet står det en kembokoffert -type uutpakket. Utpakking er en uting. Kembokofferten prøver så godt den kan å gjemme seg under senga så jeg skal slippe å pakke ut. Det er jo forsåvidt hyggelig tenkt, men ganske dødfødt -litt som å gjemme en elefant i en leverposteiboks. Jeg savner kjærsten min og har egentlig bare lyst til å krype under dyna og lese litt i boka jeg har lånt av mamma. Men jeg burde sikkert pakke ut. Og egentlig jobbe litt også... Rart hvordan tiden blir mindre av å sovne på senga et par timer midt på dagen? Vel, en boks cherrytomater mindre har vi vel kommet til veis ende i dette blogginnlegget.