The Mood That I`m In

Jeg er litt halvsur i dag. Ikke helsur, sånn som en sitron, men mer som en halvsur melk som har stått åpnet i kjøleskapet litt for lenge. Når jeg tenker meg om er det faktisk mye verre med halvsur melk enn med sitron. Sitron er jo i hvert fall godt. Jeg kan ikke huske helt hvilket ben jeg sto opp med, men jeg utelukker ikke at det var feil bein. Annet enn det har jeg ikke noen grunn til å være sur, egentlig. Jeg har vært masse sammen med kjæresten min i det sist, og alt er bare fryd og gammen! =) Og om ikke lenge er det superlanghelg, starting Wednesday! Egentlig er jeg jo veldig glad, så når jeg tenker meg om, tror jeg jammen vi må gå denne halvsurheten litt i sømmene. Jeg tror jeg lager noen lister. En liste over bra ting:

TING SOM ER BRA:
-livet
-det er vår og snart sommer
-jeg har to uker igjen å jobbe
-jeg har verdens beste kjærste
-yoghurt
-straks reiser jeg til Kina
-jeg har ferie på ubestemt tid! (etter at jeg har jobbet to uker til)
-Rumours - Fleetwood Mac
-snart er det superlanghelg (høres ut som en reklame for et kjøpesenters åpningstider, men dog)


Kan supplere med ting som ikke er fullt så bra:

TING SOM IKKE ER FULLT SÅ BRA:
-tastaturet mitt er litt fettete
-jeg har vondt i hodet hele tiden (antagelig fordi jeg ikke bruker linsene fordi får jeg vondt i øynene av dem, og ikke bruker briller heller fordi jeg ser ut som en dust/nerd/et mehe med dem, og det hjelper sikkert heller ikke at jeg kompenserer hodepinen ved at:)
-jeg drikker for mye kaffe (fordi noen ganger når jeg glemmer å drikke kaffe, får jeg vondt i hodet. Ergo: vondt i hodet => drikke mer kaffe => rastløs følelse og tidvis om mulig mer vondt i hodet fordi hodepinen kom av mangel på perfekt syn, ikke koffeinmangel)
-kjøttbollene jeg kjøpte på butikken var vannvittig salte (sterkt er èn ting, men salt er noe herk!)
-jeg har ikke noen jobb (snart)
-jeg har ikke noe sted å bo (snart)

Hmm.. Da jeg begynte på listene, så trodde jeg garantert at "bra ting" skulle gå seirende ut. Men lista over "ikke fullt så bra ting" ble ikke så verst land den heller, lenger enn forventet. Salte kjøttboller og fettete tastatur kan vel nærmest regnes for bagateller, selv om det var kjipt i noterings-/spiseøyeblikket. Men jeg tror kanskje ikke det vil få en langvarig innvirkning på mitt liv, med mindre jeg får en sykdom på grunn av for mye salt eller jeg sklir og faller på tastaturet. Begge deler er vel kanskje ikke veldig sannsynlig. Eller hva vet jeg? Sannsynlighetsregning er kanskje ikke det morsomste eller letteste faget jeg har tatt ved NTNU, så jeg vet ikke om jeg burde ta egne sannsynlighetsdiagnoser for god fisk. (Eks: på god fisk: laks, ørret, makrell).

Ellers er det jo klart det ikke er noe spesielt stas å ikke ha jobb eller bosted. Men jeg er jo ikke akkurat uteligger eller arbeidsløs enda, så vi får håpe ting tar seg litt opp på den fronten. Det er jo faktisk mulig at en må gjøre noe for det også, så det skal jeg selvfølgelig i det minste ta opp til vurdering.

Jeg tror dermed kanskje at grunnen til halvsurheten fort kan mistenkes å skjule seg under punktet "vondt i hodet". Det er jo selvfølgelig en uting med hodepine. Og ja: den er tilbake etter at jeg i januar så flott "kurerte" den ved å gå til linsemannen/dama (ja, det var èn av hver). Men det er klart -når en så slutter å bruke linsene fordi øynene blir sinte av dem (særlig når det er masse pollen i tillegg), kan en kanskje ikke forvente at hodepinen ikke kommer tilbake? Hadde ikke tenkt så mye over det egentlig. Hadde kanskje nesten glemt grunnen til at jeg besøkte linsemannen/dama i det hele tatt! Men sånn er det altså fatt. Noe må jeg vel kanskje gjøre med det. Det finnes jo mange muligheter. Uansett innebærer det å bite i minst ett av følgende sure epler: a) bruke linser likevel b) bruker brillene mine likevel og føle meg stygg og fæl eller c) kjøpe nye briller, som er finere, men likevel føle meg blæh med en sånn installasjon i trynet.

Tja, da har vi vel kommet oss gjennom de ikke fullt så bra tingene, og jeg føler jeg kan konkludere med at redaksjonens syn er synderen for det halvsure humøret. Det er jo selvfølgelig dumt nok det, men det er i hvert fall ikke problemer i særklasse som plager redaksjonen, med mindre det skulle vise seg at redaksjonen holder på å bli blind, men det får vi jo ikke tro. (For tro gjør man i kirka, dessuten er sannsynlighet når det gjelder dette også uviss (jmf redaksjonens sannsynlighetsberegningsskills- se lenger opp) og pkt 3, ved å tro at noe skjer, så jinxer man det). Vi tror altså ikke at redaksjonen holder på å bli blind: men anbefaler å kanskje vurdere å gjøre noe med synet likevel. I skrivende stund har redaksjonen på stygge briller, og det kan rapporteres at hodepinen er redusert, om ikke nærmest fraværende.

Når det gjelder de bra tingene, så kunne jeg jo ha fylt inn ting i det uendelige, men jeg følte det var mest rettferdig å fylle inne de mest nærliggende tingene, de som faktisk hadde noen innvirkning her og nå. Ellers ville jo lista over ikke fullt så bra ting også fort blitt like lang som rushtrafikk-køene mellom Utrecht og Amsterdam, for det ville neppe vært forsvarlig å utelate ting som hungersnød, krig, å røre i rømma, skatteetaten eller fiskeboller (for å nevne noe). Vel, vel. Alt i alt er altså livet ganske så bra, og jeg er glad jeg i løpet av denne etterforskningen ser ut til å få litt klarhet i halvsurheten. Den har forresten også nærmest forsvunnet, så var det fint at bloggen kunne stå til tjeneste med noe i dag også. Er det det som kalles hjelp til selvhjelp?