All Or Nothing

"Ønsker du noe mer å drikke?", spurte den hyggelige dama.
Jeg tok saken i egne hender i går og ruslet bort på parkkafèen her like ved.
Jeg kjatret ikke så mye, og satt ikke med bena i sofaen. Men solen varmet i ansiktet og cappucinoen og smørbrødet med grillet geiteost var godt. Åndsfraværende kikket jeg vekselvis på folk som syklet forbi og i avisen, mens jeg nok en gang konstaterte at hollendere sykler mye og at blading i aviser i A1-format er en en kunst det nok tar mangfoldige år å lære skikkelig, litt som å male kinesiske tegn. Sånn ellers gikk vel dagen for det meste med til ingenting, men ingenting er også noe i blant.

Slow Fade

Internettet går tregt.
Eller dvs, internettet er vel som det pleier, men det må være noe med forbindelsen.
Jeg er litt treg.
Eller dvs, kanskje jeg er som jeg pleier, kanskje det er noe med forbindelsen.
På to minutter fikk jeg to mailer, en fra hver av skolene hvor jeg hadde søkt jobb.
Nei, sa de.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde en god venn her, som hadde fri og lyst til å være med meg på kafè. Så kunne vi sittet med bena oppi sofaen og snakket shit og drukket kaffe med masse skum på eller kakao med krem.

Some Loud Thunder

I natt ble jeg vekket av et helt sinnsykt høyt brak. Tordenvær! Og ikke litt heller. Jeg hadde vært lur nok til å sette opp to vinduer før jeg la meg, siden det var så varmt, så da jeg våknet hadde jeg nesten følelsen av å blåse ut av senga. Det blinket og braket i ett sett, og det styrtregnet utenfor. Jeg kikket ut av vinduet og hadde følelsen av å bli møtt av en haug paparazzifotografer -har aldri vært borti lyn som slår ned så tett etter hverandre! Himmelen var tung og mørk, og jeg krøp litt urolig sammen under dyna. Så fikk jeg summet meg litt, lukket et vindu og dratt ut alle stikkontakter. Uværet gikk litt lengre unna. Med litt mener jeg maks en kilometer. Men akkurat i det jeg begynte å dorme av kom det løpende tilbake med full kraft. Jeg er sikker på at tordenskyen var like stor som atlanterhavet, men likevel fikk plass rett over akkurat mitt hus. Jeg begynte å tenke på flate pannekakenederland, og på at oddsen for å bli truffet av lynet jo må være relativt stor nær en bor i et så stort hus -siden det ikke er noe annet som stikker opp eller ut av flaten her. Jeg lå våken i sikkert halvannen time før jeg enten ble for trøtt eller uværet endelig trakk seg unna eller begge deler. Verste uværet jeg har hatt over hodet en natt. Må si jeg skulle ønske at jeg hadde kjærsten min å krype inntil i natt!

PS: Bildet er faktisk fra Utrecht i natt, dog ikke tatt av meg.

Inbetween Days

Èn eneste uke. Det er så lenge jeg skal jobbe.
Timene mine på torsdag faller ut grunnet sportsdag, så jeg trenger egentlig bare jobbe fire dager.
Etter en siste innsats fredag er det bare å kaste seg ut i nok en lang helg, som for min del varer til 11.juni! =D Ah... Men først: litt jobbing må nok til, og retting av 90 prøver.
Köln var forresten fine greier. Deilig vær, glade mennesker og fint lite planer utenom å rusle rundt og gjøre det som falt oss inn -fin miniferie!

No Self Pity

Da jeg våknet i dag var det opptil flere ting som var feil, men det tok litt tid før jeg fikk følt etter akkurat hva det var. Vel, for det første våknet jeg en hel time før klokka skulle ringe, uten at jeg følte meg spesielt uthvilt av den grunn. For det andre måtte jeg på do. Ikke bare litt, men som en ku som må la de 25 literne vann hun drakk til lunsj fosse ut andre veien igjen. Det svidde og jeg var helt svimmel og kvalm. Yess, uriveisinfeksjon. Det passer jo fint nå som jeg reiser bort i dag, tenkte jeg. Flott. Men noen ganger er det hell i uhell, for jeg skulle jo til legen i dag uansett -for å få diverse sprøyter stukket i armen. Og låret. Så nå to turer til apoteket, en pille og tre vaksiner senere sitter jeg her og lurer på om jeg skal synes littegrann synd på meg selv, eller om jeg skal være glad for at jeg oppdaget det akkurat i dag -så kunne jeg slå to resepter i ett kredittkort. Uansett, om bare pillene virker, så skal jeg være glad til, for jeg føler meg fortsatt svimmel og feberaktig. Plaster på hver arm og et på låret. Men, ingen tid å forspille: jeg får komme meg på skolen og gjøre jobben min, og så venter toget til Köln!

Trans Europe Express

Dette blir en kortkort uke hva arbeid angår -noe som medfører langlaang helg! =D
På onsdag (neppe noe særlig før..) pakker jeg kofferten og setter kursen mot Köln for en langhelg med Sanne. Vi hadde egentlig tenkt til å dra til Berlin, men når teite Deutsche Bahn skulle ha mer enn 2000kr per pers bare for å ta oss dit, vet jeg ikke helt jeg altså. Greit at de ICE-togene går schvinfort, men har de ikke hørt om minipris-billetter, liksom? Uansett, vi har begge vært i Berlin før (Köln og forsåvidt) så å betale 10 X en miniprisbillett for en togtur dit var ikke så fristende, og Köln er jo også en bra by. Uansett -gleder utrolig mye til å rusle gatelangs og leke miniferie og være forelska! Fine greier! =D

The Mood That I`m In

Jeg er litt halvsur i dag. Ikke helsur, sånn som en sitron, men mer som en halvsur melk som har stått åpnet i kjøleskapet litt for lenge. Når jeg tenker meg om er det faktisk mye verre med halvsur melk enn med sitron. Sitron er jo i hvert fall godt. Jeg kan ikke huske helt hvilket ben jeg sto opp med, men jeg utelukker ikke at det var feil bein. Annet enn det har jeg ikke noen grunn til å være sur, egentlig. Jeg har vært masse sammen med kjæresten min i det sist, og alt er bare fryd og gammen! =) Og om ikke lenge er det superlanghelg, starting Wednesday! Egentlig er jeg jo veldig glad, så når jeg tenker meg om, tror jeg jammen vi må gå denne halvsurheten litt i sømmene. Jeg tror jeg lager noen lister. En liste over bra ting:

TING SOM ER BRA:
-livet
-det er vår og snart sommer
-jeg har to uker igjen å jobbe
-jeg har verdens beste kjærste
-yoghurt
-straks reiser jeg til Kina
-jeg har ferie på ubestemt tid! (etter at jeg har jobbet to uker til)
-Rumours - Fleetwood Mac
-snart er det superlanghelg (høres ut som en reklame for et kjøpesenters åpningstider, men dog)


Kan supplere med ting som ikke er fullt så bra:

TING SOM IKKE ER FULLT SÅ BRA:
-tastaturet mitt er litt fettete
-jeg har vondt i hodet hele tiden (antagelig fordi jeg ikke bruker linsene fordi får jeg vondt i øynene av dem, og ikke bruker briller heller fordi jeg ser ut som en dust/nerd/et mehe med dem, og det hjelper sikkert heller ikke at jeg kompenserer hodepinen ved at:)
-jeg drikker for mye kaffe (fordi noen ganger når jeg glemmer å drikke kaffe, får jeg vondt i hodet. Ergo: vondt i hodet => drikke mer kaffe => rastløs følelse og tidvis om mulig mer vondt i hodet fordi hodepinen kom av mangel på perfekt syn, ikke koffeinmangel)
-kjøttbollene jeg kjøpte på butikken var vannvittig salte (sterkt er èn ting, men salt er noe herk!)
-jeg har ikke noen jobb (snart)
-jeg har ikke noe sted å bo (snart)

Hmm.. Da jeg begynte på listene, så trodde jeg garantert at "bra ting" skulle gå seirende ut. Men lista over "ikke fullt så bra ting" ble ikke så verst land den heller, lenger enn forventet. Salte kjøttboller og fettete tastatur kan vel nærmest regnes for bagateller, selv om det var kjipt i noterings-/spiseøyeblikket. Men jeg tror kanskje ikke det vil få en langvarig innvirkning på mitt liv, med mindre jeg får en sykdom på grunn av for mye salt eller jeg sklir og faller på tastaturet. Begge deler er vel kanskje ikke veldig sannsynlig. Eller hva vet jeg? Sannsynlighetsregning er kanskje ikke det morsomste eller letteste faget jeg har tatt ved NTNU, så jeg vet ikke om jeg burde ta egne sannsynlighetsdiagnoser for god fisk. (Eks: på god fisk: laks, ørret, makrell).

Ellers er det jo klart det ikke er noe spesielt stas å ikke ha jobb eller bosted. Men jeg er jo ikke akkurat uteligger eller arbeidsløs enda, så vi får håpe ting tar seg litt opp på den fronten. Det er jo faktisk mulig at en må gjøre noe for det også, så det skal jeg selvfølgelig i det minste ta opp til vurdering.

Jeg tror dermed kanskje at grunnen til halvsurheten fort kan mistenkes å skjule seg under punktet "vondt i hodet". Det er jo selvfølgelig en uting med hodepine. Og ja: den er tilbake etter at jeg i januar så flott "kurerte" den ved å gå til linsemannen/dama (ja, det var èn av hver). Men det er klart -når en så slutter å bruke linsene fordi øynene blir sinte av dem (særlig når det er masse pollen i tillegg), kan en kanskje ikke forvente at hodepinen ikke kommer tilbake? Hadde ikke tenkt så mye over det egentlig. Hadde kanskje nesten glemt grunnen til at jeg besøkte linsemannen/dama i det hele tatt! Men sånn er det altså fatt. Noe må jeg vel kanskje gjøre med det. Det finnes jo mange muligheter. Uansett innebærer det å bite i minst ett av følgende sure epler: a) bruke linser likevel b) bruker brillene mine likevel og føle meg stygg og fæl eller c) kjøpe nye briller, som er finere, men likevel føle meg blæh med en sånn installasjon i trynet.

Tja, da har vi vel kommet oss gjennom de ikke fullt så bra tingene, og jeg føler jeg kan konkludere med at redaksjonens syn er synderen for det halvsure humøret. Det er jo selvfølgelig dumt nok det, men det er i hvert fall ikke problemer i særklasse som plager redaksjonen, med mindre det skulle vise seg at redaksjonen holder på å bli blind, men det får vi jo ikke tro. (For tro gjør man i kirka, dessuten er sannsynlighet når det gjelder dette også uviss (jmf redaksjonens sannsynlighetsberegningsskills- se lenger opp) og pkt 3, ved å tro at noe skjer, så jinxer man det). Vi tror altså ikke at redaksjonen holder på å bli blind: men anbefaler å kanskje vurdere å gjøre noe med synet likevel. I skrivende stund har redaksjonen på stygge briller, og det kan rapporteres at hodepinen er redusert, om ikke nærmest fraværende.

Når det gjelder de bra tingene, så kunne jeg jo ha fylt inn ting i det uendelige, men jeg følte det var mest rettferdig å fylle inne de mest nærliggende tingene, de som faktisk hadde noen innvirkning her og nå. Ellers ville jo lista over ikke fullt så bra ting også fort blitt like lang som rushtrafikk-køene mellom Utrecht og Amsterdam, for det ville neppe vært forsvarlig å utelate ting som hungersnød, krig, å røre i rømma, skatteetaten eller fiskeboller (for å nevne noe). Vel, vel. Alt i alt er altså livet ganske så bra, og jeg er glad jeg i løpet av denne etterforskningen ser ut til å få litt klarhet i halvsurheten. Den har forresten også nærmest forsvunnet, så var det fint at bloggen kunne stå til tjeneste med noe i dag også. Er det det som kalles hjelp til selvhjelp?

Disorder

Så var redaksjonen tilbake til fedrelandet og livet her. Fedrelandet er fint. Det som ikke var så fint var at flyet var forsinket. Etter å ha surmult litt på flyplassen over sent fly og sen bagasje, avfant jeg meg med at jeg ikke kom til å rekke noen av togene jeg hadde tenkt å ta. Med en oppgitt mine, selvfølgelig. Men da jeg endelig hoppet av toget (et annet) i Utrecht, traff jeg en kjekk, ventende kavaler, og alt var fint igjen. Mer enn fint.

Kan ikke si jeg har gledet meg til å begynne å jobbe igjen -med god grunn viste det seg. Da jeg kom på skolen i dag skjønte jeg jo fort at det var en eller annen mix-up (som vanlig?). Det er så fint å få beskjed når det er noen forandringer i timeplanen! Så da jeg kom på skolen med all verdens tid, var ikke den timen jeg skulle undervise om 20 minutter, som forventet -men det var midt i den timen nå. Og det er ikke først gang. Døgenikter! Jaja, da slapp jeg jo en time i dag. Det var visst heller ikke bare jeg som hadde innfunnet meg med at ferien var over. Den ene klassen var fortsatt i full feriemodus, og bød på utfordringer. Den andre var også i slaget, men var ganske morsom, som alltid. De slo til med norsk folkedans og ablegøyer, og jeg kunne ikke annet enn å le.

Nå sitter jeg her og spiser cherrytomater. Jeg tenker at dette var et kjedelig blogginnlegg, men så har det egentlig vært en sånn halvkjedelig dag også. Noe fornuftig har jeg alltids fått gjort (trent, vasket bad, handlet mat), men i hjørnet står det en kembokoffert -type uutpakket. Utpakking er en uting. Kembokofferten prøver så godt den kan å gjemme seg under senga så jeg skal slippe å pakke ut. Det er jo forsåvidt hyggelig tenkt, men ganske dødfødt -litt som å gjemme en elefant i en leverposteiboks. Jeg savner kjærsten min og har egentlig bare lyst til å krype under dyna og lese litt i boka jeg har lånt av mamma. Men jeg burde sikkert pakke ut. Og egentlig jobbe litt også... Rart hvordan tiden blir mindre av å sovne på senga et par timer midt på dagen? Vel, en boks cherrytomater mindre har vi vel kommet til veis ende i dette blogginnlegget.

Going Back

En stund trodde jeg at aversjonen min mot søndager hadde forsvunnet som sau for ulv, men med en reisesøndag som i dag vet jeg ikke helt. Reisedager blir som regel bare surr. Ikke for det, jeg har gjort relativt mye nyttig i dag. Pakket, for eksempel. Men jeg går liksom bare rundt og venter på at jeg skal reise uansett. Men nå sitter jeg i alle fall på flybussen. Ser ut på "alle" skogene og tenker: på gjensyn. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Sanne, samtidig er det en uting at ferien er slutt.. Blir hardt liv å begynne og jobbe igjen, men jeg har neppe rett på å klage. Etter tre ukers jobbing venter en ukes fri og så reisefoten. Den står klar i skapet allerede. Nå ble jeg egentlig litt kvalm av å skrive og kjøre buss samtidig (hardt liv), så tenker jeg sier takk for nå til Norge og alle dere der hjemme. På gjensyn til dere også!

Bigmouth Strikes Again

På toget i går satt jeg og rettet prøver, på veien inn til hovedstaden for å krangle til meg et visum. Mens jeg hørte på alle sangene på "L" ipoden hadde å by på, dekorerte jeg diverse prøver med rødt. Men det spørs om jeg kanskje jinxa det visumet litt, eller krangling angående visum, sådan. Det viste seg nemlig at disse kineserne har en forkjærlighet for å avslutte arbeidsdagen sin "litt" tidlig, så ambassaden stengte halv tolv. Optimistisk ringte jeg hu kinadama som tar telefonen (etter å ha fått hjelp fra oven hva telefonnr dit angår), men hun sa bare "Engrish, Engrish" og "Come back tomollow". Flott. Det ringte fra oven igjen (tante ranne) og vi ble enige om at det tross alt var kommet mye fint ut av turen uansett: 1) Jeg hadde fått rettet alle prøvene, noe jeg helt sikkert ikke hadde fått snublet meg til om jeg hadde blitt hjemme. 2) Jeg hadde fått snakket med tante ranne hele to ganger på en dag, noe jeg sikkert ikke hadde fått snublet meg til hvis jeg hadde blitt hjemme, og 3) jeg hadde fått sett meg litt rundt på Vinderen. Og sikkert masse annet fint også. Jeg bestemte meg i alle fall for å la visum være visum (eller ikke være visum?), og returnere til Moss. Der ble jeg plukket opp av en svært stilig frøken, med ny sveis med sveisen pannelugg! Resten av dagen gikk med til å henge med Lisa, og vi fikk til og med kjøpt den kattesanda vi skulle (eller faktisk en annen type) til sist (etter mange snirkelsneiser hit og dit etter sjokolade (for import til NL), bikinier (noen mer vågale og stilige enn andre, eller hva, frøken?) og ymse annet (eksempelvis kafè, hudkrem og kjoleprøving)). I alle fall: alle tiders tidsfordriv med Lisalur, og på kvelden grillet vi pølser og stroopwafels (!) sammen med Andrè og pusekatten også. =) Fine greier!

I dag skal jeg liksom kreke meg til byen for å fikse litt av hvert. Jeg vurderer nesten til og med å få klippet meg en pannelugg, som jeg har hatt lyst til i noen år, etter å ha sett Lisas stilige sveis. Men først må jeg uansett komme meg til byen. Som jeg nettopp sa da jeg skypet med Anna: "Jeg bare sitter her og tenker at hvis jeg bare drikker nok kaffe, så slutter det sikkert å regne." Logikk er en av mine sterke sider.
Jeg fikk også masse annet bra ut av samtalen med Anna, blant annet at vi skal klatre og klatre, men kanskje kanskje vi skal ri! Yeay, vi skal vandre til Tiger Leaping Gorge (som er det fineste et eller annet park/fjell), og bo på et herberg hvor du kan se 2000 m rett ned mens du drikker kaffe om morgenen. For eksempel. Så vet dere det!

Før jeg går (eller vurderer å gjøre et forsøk på å gå) vil jeg bare klistre opp et beroligende utsagn fra UDs Kinaside, de vet jo virkelig å få sagt det: "Det er risiko for å bli rammet av terrorangrep de fleste steder i verden. Reisende bør være på vakt, og ta fornuftige forholdsregler." Ok, da vet vi det. Over og ut! PS: det regner fortsatt

Everything`s Alright

I dag har jeg gjort absolutt ingenting fornuftig. Eller det vil si: jeg ryddet i fem minutter, og hadde en vag idè om å blogge. Men internett ville ikke funke (prøvdre riktignok å fikse det da, men) og ikke hadde jeg noe lyst til å blogge heller. Bare snoke på nettet. Men kort oppsummert kan dagen beskrives sånn: sove, schlæfe, lese, tv. Jeg synes det er helt greit. Kan ikke huske sist jeg hadde en så slækk dag. Eller så på tv. Hadde også en visjon om å sykle en tur, men jeg lot alle pollenenkornene tale i mot. Ah, ferie.

To uker ferie. Det er det ikke ofte en har! Bortsett fra midt på sommeren. Kjærsten min returnerte til NL i går, etter en uke med norske skoger, byer, et utvalg familiebesøk og fine greier. Vi har vært i Oslo med bror som guide i strålende vær - fikk med oss My Little Pony-konsert på Blå, hvor vi traff Simen og Jesper. Vi har vært i Fredrikstad og inspisert festningen og Mother India, vært hos Mormor og Bess hvor vi fikk kongelig oppvartning med mormorvafler og mormorhjemmelagdjordbærsyltetøy og enda mere ordnings og greiings - og med påfølgende skogs-/strandtur med Bess =) Vi har vært på Holsmbu hvor vi nøt pub til pub -runde og særdeles hyggelig selskap, litt av en oppvartning og Brann-sanger (også i fritt oversatt til nederlansk-versjon) , vi har gått litt langs Vansjø og vært på Alby og Røed -og til og med fått slappet av litt. Inntrykket av Norge var visst over all forventning -ikke så rart kanskje med en så hyggelig familie som jeg har! Men det var visst denne skogen også, da. Og fjellene (som vi har så mye av på østlandet?) I alle fall, det var veldig hyggelig! =)

Nå spiser jeg en stroopwafel mens je lurer på hvilken dag jeg skal ofre til formålet å besøke den kinesiske ambassaden. Kan ikke noen gjøre den turen litt artigere? Tilby meg haik til eller fra Oslo? Foreslå lunsj eller noe? Ambassaden var nemlig ikke åpen sist, siden jeg var i Oslo på 1.mai. I morgen skal jeg inn på Kambo og vaske litt, og kanskje lage middag. Gleder meg til det. Kanskje ambassadebesøket får bli på torsdag. Fredag kommer MKF Eirik, og lørdag er det konfirmasjon for mine to kjære kusiner. Og søndag drar jeg. Altfor fort! Har ikke lyst til å dra. Vil være her og ha ferie! Menmen, tre uker jobbing senere har jeg a) over en uke fri og b) reiser jeg til Kina. Lurer på om Anna har noen tips til hva jeg skal ta med meg? Hva trenger man? Varme klær? Kalde klær? Islender? Bikini? Lakenpose? Sovepose? Snus? (check) stroopwafels (check), eller andre ting en trenger for å backpacke til ukjent destinasjon (fjellene? Tibet, Nepal, Mongolia?) Hva vet vel jeg. Men eg e me!