lørdag 28. februar 2009

Shining Light

I dag våknet jeg ganske tidlig. Med tanke på søvnmangelen og arbeidsoverdosen som har preget den siste uka, hadde jeg vel egentlig trodd at det skulle være mulig (og lurt, fint, etc) å sove lenger enn til klokka åtte når det endelig var lørdag (og siden jeg var lur nok til å gå ut i går), men nei..

Uka startet med at den fine timeplanen min på den nye skolen hadde blitt maltraktert ved hjelp av hekkesaks og forsøkt limt sammen igjen av en gjeng barnehageunger. Jeg hadde egentlig noen fritimer (til å få igjen pusten) innimellom de fem timene og fire nye klassene jeg skulle ha den tvilsomme gleden av å møte denne dagen. Men nå hadde de like så godt laget en stafett til meg med alle fem timene på rad. Ikke så ille i seg selv, tenker du kanskje. Og nei, på en vanlig dag med en rutinert lærer, kanskje ikke. Eller om pause innimellom timene var et begrep de kjente til her. Men når skolen er like stor som 4 videregående skoler i Norge til sammen, med to bygg, og alle klasserommene jeg skal undervise i også er forandret, blir det jo en slags spennende skattejakt uten premie å finne frem dit man skal -og å faktisk ha med seg alle bøkene fra skapet sitt til fem timer når en bare skulle undervise èn time først. Jaja, dag èn var ok, to av klassene gikk det fint med, to av dem lekte umulius. Det er kanskje ikke annet å forvente, når de ikke har hatt undervisning på år og dag pga sykmeldt lærer, og når så reservelæreren (før meg) bare blir der i to uker før hun gir dem opp?! Jadda, men litt Texas må vi tåle. Onsdag satte jeg inn støtet i den umulige førsteklassen (= 8. klasse i Norge). Det var en dobbelttime til og med, og innen timene var omme var vi gode venner og de hørte på meg eller spiste av hånden om du vil. Jeg måtte riktignok pælme et par stykker på gangen, men det er jo kjekt, så kan de gå foran med et godt eksempel på hva som skjer når man lukker øra for det lærern sier. Den andre førsteklassen er super! Så er det en andreklasse (9. i Norge) som virkelig trenger en beroligende pille eller tretti.. Hadde lagt en slag slagplan, men nei. Jeg endte opp med å forklare dem hvordan et opprop fungerer som til en gjeng barnehageunger, for som jeg sa: når dere oppfører dere som barnehageunger, så blir det deretter.. Ble litt oppgitt. Men etter timen kom ei hyggelig dame bort til meg på lærereværelset og sa at hun hadde lett etter meg, og at hun var klasseforstanderen til den klassen. "Hva har jeg gjort nå, da", tenkte jeg. Men neida, poenget var visst at denne klassen er en vriompeisklasse av dimensjoner, og at hun regnet med at oppstarten der hadde gått alt annet en knirkefritt. Så vi snakket og rådslo og nå er jeg veldig glad, for da vet jeg at a) det er ikke bare meg (sitat dama: "det er IKKE deg, ingen kan håndtere den klassen") og b) at hun er på min side så vi kan pønske ut noe lurt sammen ( sitat dama: "dette skal vi klare sammen"). Akkurat hvoran vi (jeg?) har tenkt å klare det, har jeg foreløpig fint lite peiling på, MEN jeg gir faen ikke opp før de små søte (de er jo egentlig greie kids!) sitter der pent og gjør det de skal. De skal hvert fall ikke få muligheten til å tro at hvis de bare er kjipe lenge nok, så forsvinner jeg også. Den siste klassen min, en tredjeklasse (= 10.klasse i Norge) har jeg bare møtt en gang. De var skravlete, men tror det er en ålreit klasse som det sikkert burde gå an å få til mye bra med. Problemet denne uka var at timeplanvirrvaret vedvarte, sånn at timeplanmannen hadde satt meg opp på timer når jeg ikke var på denne skolen (St . Bonifatius College = Boni), men på den andre (Anna van Rijn College = Anna). Jadda, men har et lønnlig håp om at alt ordner seg, de har tatt så godt i mot meg på Boni også, og det er vel bare å henge i!

Så denne uka har jeg jobbet sånn ca hmm 14 + 13 +10 +14 + 10 timer, er mye jobb med disse planene for kidsa fremover når det er tre ulike sett med bøker og materialer å sette seg inn i, siden jeg underviser "hele ungdomsskolen", men jeg vil heller få dette på plass nå og jobbe mye, så føles det som jeg har i det minste et snev av kontroll over situasjonen. Spennende alt dette!

Og ja, jeg ble også så glad i går! Fordi han læreren som jeg jobber sammen med på fredag må sies å være den beste læreren jeg noen gang har møtt. Jeg bare digger ham! Både som person og måten han håndterer alle de ulike klassene på. Etter en lang dag med ulike førsteklassegrupper, spurte han meg hvordan det går på den nye skolen. Jeg fortalte ham om den litt vanskelige andreklassen, som ligner mye på en klasse han har - men som han takler som en Gud. "Vel, det ville overrasket meg om du etter to timer sammen med den klassen hadde like god kontroll på den klassen som jeg har på denne nå etter tretti års erfaring. Du er jo nettopp ferdig med utdanningen din, og helt ny. Men tro meg, du trenger ikke å lure på om du kommer til å klare det, for det klarer du! Jeg har sett og hatt med meg mange praksisstudenter og nyutdannede lærere på de ulike skolene jeg har jobbet på opp gjennom årene, og det håndlaget du har med ungdommene er det ikke ofte jeg ser, om noen gang". Jeg holdt på å falle av stolen! Å få et sånt kompliment av en så fantastisk lærer, var intet mindre enn fantastisk det heller! =)

Joda, og på toppen av det hele har Anna skolen nå spurt meg ( i går) om jeg ikke kan ta over fire geografi (!)-klasser i tre uker fremover. Jadda! De andre lærerne jeg henger med der holdt på å le seg i hjel av måten jeg la det frem fro dem på, og vi var enige om at skoleledelsen tydeligvis tror jeg kan alt.. Så neste gang er det sikkert skolens budsjett for høsten jeg må fikse.. Men uansett: nå er jeg altså geografilærer også. Skal ikke kimse av alle tilbudene en får her altså...

Ellers består dagene av å vandre smilende rundt på en rosa sky og tenke på fine ting, henge med venner i Utrecht og utforske byens uteliv med kollegaer fra Anna. Lurer på hvordan jeg får tid til alt? Neste uke kommer Romana og Beathe! =D Weee! Gleder meg! Er nødt til å jobbe en del mens de er her, men de er jo to, så de klarer seg sikkert fint. Heldigvis blir de her heelt fra tirsdag til søndag/mandag, så her snakker vi kvalitetstid! Må bare få unna "litt" jobb nå, så blir det så strålende at ikke en gang sola kan stråle om kapp med så strålende det blir!

5 kommentarer:

Birgitte sa...

Hei Vibeke! Du er så flink så dette klarer du!

Forresten så er d veldig gøy å lese bloggen din, du er så flink til å skrive :)
Klem

Anonym sa...

Hola, no har eg verkelig innblikk i korsn hverdagen din e som lærer... Utfordranes og spennanes, med masse nye impulsa heile tia. Du e bare tøff - eg heia på deg i kampen om respekten:-) Stao pao!

Heilt enig me ho Birgitte angående bloggen og skrivinga forresten, men det veit du jo!

Gled meg tell vi endelig en dag kan snakkes på skype.. E jo ikke optimale forhold me tanke på tidssonan, men en vakker dag. En vakker, vakker dag kjære.... Tell da: Ha det rektig så fint!

Klemklem

Unknown sa...

Hvis jeg skulle gått ungdomsskolen om igjen ville jeg hatt deg som lærer!

Vibber`n i Farta sa...

Birgitte!
Weee! How`s life?
Takk for det, kjekt du har trua på meg! Og igjen takk, hyggelig at du liker det jeg skriver =)

Åk:
Hei Snuppa! Hvor glad jeg er for det fantastiske internett! Et spørsmål om RESPEKT, yep! Heiagjeng er alltid velkommen! Skype ja! =D Dte MÅ vi få til!

Alf Martin: Hihi, takk for den! Og heiagjengen brer om seg. ;)

Nina sa...

puh.. jeg blir sliten bare av å lese om de ungene. Men jeg slenger meg på de andre her, og sier meg enig i at er det noen som kan fikse det, så er det du:) hvordan er ståa med den kjekke gutten?

ÅK, ser ut som du er innom her, så prøver å nå deg her.. har sendt deg en mld på facebook, (har ikke sjekka kontoen igjen), men send gjerne et svar:) nysgjerrig på hvordan du har det!!:)