To Whom It Concerns

I følge jenta i kantina skulle man få utlevert nøkkel til sin helt egne postboks når man får et rom her. Men neida. Så da hadde jeg plutselig ingen adresse likevel, siden adressen jeg bor på tydeligvis ikke fungerer som postadresse. Det blir jo som hos en bedrift, med forskjellig post- og besøksadresse. Der har du meg. Etter å ha mailet to forskjellige personer, som igjen mailet to andre personer (?!), fikk jeg etter noen dager beskjed om at de (mirakuløst?) hadde ordnet en postboks til meg. Det var bare (?) å hente nøkkelen på landlordens kontor. Som er åpent mellom 9-12, dvs på et tidspunkt jeg aldri er på campus (noe jeg også hadde opplyst om i mailen(e), siden grunnen til at jeg mailet var at jeg ikke hadde mulighet til å stikke innom i åpningstiden eller hva en skal kalle det). Men da jeg kom hjem nå i kveld banket jeg likevel optimistisk på kontordøra, og jammen sa noen kom inn. En halvtime senere hadde jeg jammen fått kranglet til meg nøkkelen også. Lurer på hvordan folk med mindre påståelighet, manipuleringsevne og taleevner enn redaksjonen klarer seg her i verden?
So, to whom it concerns, jeg har fått meg en adresse, den står nå sirlig skrevet opp i høyre sidekolonne her ---->

De siste dagene har jeg gjort en rekke betraktninger. Jeg kan vel ikke akkurat påstå at dette er første gang jeg er i Nederland eller at jeg er i et fremmed land, men det blir likevel noe annet å bo her. Jeg er fascinert av å sammenligne, observere og fundere. I dag syklet jeg rundt i byen, med blikket alle veier, jeg ville liksom lese hele gata, som en bok. Få med meg alle butikkene og særegenhetene. Her kommer forresten et par mer eller mindre utilfeldige ting jeg har lyst til å nevne: -nederlendere sykler, sykler og sykler. De fleste har mer enn èn sykkel. Mange jeg har snakket med har for eksempel en sykkel fast plassert låst fast til et sykkelstativ ved Utrecht eller Amsterdam sentralstasjon. De bor ikke den byen eller noe, det er bare kjekt å ha en sykkel tilgjengelig når de er der. Det er ufattelig mange sykkelstativer oooveralt. Det må kanskje til for å tilfredsstille hordene av syklister (som i tillegg har minst to sykler hver plassert rundt omkring i nevnte stativer?). Og epler. Epler spises ikke med skallet på jafsjafs, kan skjønne. Ikke pærer heller, for den saks skyld. Frukter som dette skal skrelles med kniv og deles i båter (sånn pappa alltid gjør), så kan man spise. Altså er jeg hun rare jenta som spiser eple MED SKALL. Jaja.

Jeg tok et bilde av sykkelen min i dag. Men nå er jeg akkurat så trøtt og lat at jeg tror jeg får morfe dem fra kameraet til bloggen i morgen. So, to whom it concerns: god natt! (Det er jo ikke alle det gjelder, med venner spredt rundt i de forskjellige tidssoner...)

PS: På lørdag skal jeg på nederlands største internasjonale filmfestival, i Rotterdam! =)

Port of Amsterdam

I dag har jeg vandret rundt i Amsterdams gater i et nydelig vær. Byen og jeg badet i det skarpe vinterlyset, mens duene flokket seg rundt soklene til skrikmannen, havguden poseidon og jegvetikkehvafolkikkehaddekleddsegutsom, i håp om at de også skulle få noen smuler. Det var en fin dag. Det var mange fine tulipaner på blomstermarkedet, og inn og ut av sexmuseet strømmet det mennesker, som vanlig. Jeg tok livet med ro, jeg hadde jo fri -OG allerede klart dagens vanskelige oppdrag: å kjøpe en (noen?) ny(e) bukse(r)! Så jeg var riktig fornøyd med meg selv. Jeg tok livet med ro på cafè og ruslet rundt i gatene. På toget hjem så jeg på de mange jordene som strekker seg så langt øyet kan se, kun forstyrret av en og annen vindmølle. Kanaler, gjess og mange ender. Da toget kjørte saktere like før en stasjon, så jeg en rovfugl som stupte ned i åkeren, sikkert for å gjøre det av med et gnagerdyr, jeg tror det var en hauk. Fuglen, altså. Og kanalene, kanalene bærer båter, lange kanalbåter med kull, med grus og containere med hemmelig innhold. De bærer det høyt der oppe, høyere enn veiene, enn jordene, enn togskinnene. For kanalene må jo møte havet, og Nederland er under havet. Delvis.

I helgen har jeg gjort mange hyggelige ting. Jeg har rett og slett hatt en fin helg. På lørdag var jeg først på skolen (ja, i Nederland er det skole seks dager i uka -neida, det var) på åpen dag. Det var gøy å få se hele skolen på en annen måte, med alle aktivitetene som foregikk på de ulike rommene, og å se hyggelige lærere jeg allerede kjente litt i sine klasserom, med sine fag. Etter at jeg (og Ayten) hadde ruslet en runde og sett på alt, slo jeg meg ned med noen hyggelige nederlendere på lærerrommet, og snart var omvisningen for potensielle elever og foreldre slutt, og alle de andre lærerne kom også. Jeg er glad jeg dro dit, hadde egentlig kanskje ikke tenkt, men det var veldig sosialt, og jeg ble mye bedre kjent med flere jeg allerede kjente litt over litt mat og øl/vin som ble satt frem. Så dro jeg til Machteld i Amsterdam. Overraskende nok tok togturen fra Utrecht til henne bare et kvarter, og så fem minutter med metroen -så det betyr at hun tydeligvis bor et enda mindre steinkast unna enn jeg trodde. Det er jo fint! Vi dro på IKEA, for Machteld hadde nemlig sett et teppe hun mente passet perfekt på rommet mitt, og som hun insisterte på å kjøpe til meg. (Det ble kjempefint!) Så hadde vi en rolig lørdagskveld, med nydelig mat og med Theo og voffen hans også, noe som passet meg ypperlig etter en lang uke med hosting og nye impulser hele veien. Søndag latet jeg meg litt før jeg dro til Joren. Han har en kjempefin kattunge! Jeg glemte å ta bilde av den, får gjøre det neste gang. Joren mekket en kinesiskinspirert kylling&nudelsuppe (han er helt kinafrelst, i likhet med visse andre kjenner..) og vi drakk litt vin, og litt mer vin og vin og så røyka vi litt og fant ut at jeg likegodt kunne sove der, så da så vi Amelie. Eller dvs, jeg halvsov gjennom den filmen for TREDJE gang -er det mulig? Uansett, jeg sov godt, med en liten pus oppå bena mine. Når jeg først sovna da, det var ikke så lett å sovne med en pus som først øvde bakholdsangrep på ansiktet mitt i et sett..! Vel, denne dagen har jeg jo allerede fortalt om. Nå i kveld har jeg syklet til min første dansetrening i lindy hop her i Utrecht. Det var litt mørkt og skummelt og uten gatelys, og jeg (og pappa) turte ikke at jeg skulle sykle alene gjennom parken, så jeg syklet rundt. Dansingen var ganske all right. Tok litt tid å fjerne det ekstra trippelsteget (som jeg har fått innprentet fra boogie), men det går seg vel til. Det var ganske hyggelig i hvert fall, så tror jeg skal begynne å gå der.

Akkurat nå er jeg litt lei meg for at jeg glemte å kjøpe mat i dag. Men banan med sjokoladepålegg er vel også kveldsmat? Apropos nevnte sjokoladepålegg: jeg er litt fascinert over at det heter haselnøttpasta (eller hazelnoot pasta, for å være nøyaktig), og så inneholder det hele 3% hasselnøtter..? Så jeg tar meg den frihet å kalle det sjokoladepålegg. Det er ganske godt, sånn med store hvite og brune striper. Duo Penotti: dubbel lekker in een potti! Bare en billigvariant, da. Men du? Tror jeg legger meg jeg nå. Opp og redde dagens ungdom i morgen (skal ha ekstraundervisning for de som trenger det i engelsk). Natta!

[Untitled Track]

Så var det bloggen igjen da. Lurer på hva den skal handle om denne gangen, for hver gang jeg poster noe, så kommer jeg på noe jeg glemte å skrive. Så nå skriver jeg bare. Mannen på lærerrommet i dag spurte meg hva slags te jeg drakk. "Kanelte", svarte jeg. "Smaker sikkert eplemos", svarte mannen. Javel. Ok. Det er mange hyggelige lærere på skolen. Jeg snakker med noen nye hver dag, og alle er imøtekommende og hyggelige. Jeg begynner også å kjenne igjen litt mennesker, og de kjenner igjen meg og slår seg ned og slår av en prat, så det blir stadig hyggeligere. I dag var jeg på skolen kjempelenge og hjalp til med diverse ting og tang. Det skal være åpen dag der i morgen, så alt må alt være klappet og klart for å tiltrekke seg potensielle elever (eller foreldrene?). I alle fall har vi pyntet med internasjonale flagg og lagt frem elevarbeider og skolebøker og shinet litt, så alt burde ligge til rette for å gjøre et godt inntrykk. Det er også en veldig fin (åpnet 2006) og bra skole, med et godt miljø både blant elever og lærere. Det var sikkert masse mer jeg hadde tenkt til å skrive, men nå blir hodet mitt tungt og blikket sløvt. Sitter på rommet mitt og holder på å fryse i hjel, enda varmeovnen (som vanligvis gjør det varmt nok her på 2 eller 3) nå står på 5. Håper ikke jeg blir sykere igjen. Drikker litt kanelte og håper det beste, mens det regner og blåser nordavind fra alle kanter ute. Skal krype under dyna snart og lese litt i en bok jeg har fått låne av Dorien. I morgen skal jeg til Amsterdam og besøke Machteld. =)

PS: Visste du at hvis du tar ut en dagslinse av øyet og lar den ligge litt, så blir den helt sprø så man kan knekke den i to? Interessant.

Day Tripper

I dag er jeg stolt av meg selv.

I dag har jeg trålet Utrechts gater. Vel, egentlig har jeg ikke trålet, jeg har egentlig gått relativt målbevisst mot en sykkelbutikk Pappa og jeg så da vi kjørte gjennom Utrecht (for noe som føles ut som for en måned siden). Men siden jeg ikke visste nøyaktig hvor jeg var og egentlig ikke heller nøyaktig hvor jeg skulle, ble det jo så som så med målbevisstheten. Men jeg er stolt av meg selv i dag! For det første fant jeg butikken ganske fort (ikke en bragd, men dog!), for det andre har jeg kjøpt en sykkel helt selv. Jeg stod riktignok med telefonen i hånda opptil flere ganger, klar for å ringe enten Pappa (førstevalg pga alltid bra konsulent) eller Joren (bra valg fordi er supergrei og vet litt om alt +at koster færre tellerskritt å ringe innenlands). Men jeg lot telefon være telefon og tok saken i egne hender. I butikken hadde de ingen brukte, svarte, gamle sykler, slik jeg hadde forestilt meg (jmf bildet fra i går). For mitt indre syn og for bloggens syn, tydeligvis, så jeg for meg en skikkelig gammel-dame-sykkel, sånn som jeg når jeg var liten var så overrasket over at alle her hadde. Men nei, det hadde han ikke, sa mannen. Bare nye sånne. Eller gamle off roadsykler og mountain bikes. For det første ville jeg ikke ha noen off road-sykkel eller mountain bike, for det andre trenger man ikke en sykkel til å sykle i fjellet med i et land uten fjell- Og for det tredje så VILLE jeg ha en sånn gammel sykkel som så gammel ut, ikke bare slitt. Mannen klarte likevel å prakke på meg å i det minste prøve en sånn der jalla-offroader Den var grei nok. Jeg bestemte meg for å tenke på det mens jeg gikk for å ta ut penger (jeg skulle jo uansett ta ut penger, for alle her påstår at VISAkortet mitt er et kredittkort, noe det vitterlig ikke er, og vil ikke ha det...). Og helt tilfeldig (eller sjebnen?) kom jeg forbi en liten unnseelig bruktsykkelbutikk hvor det sto en fiin grønn, gammel sykkel utenfor! "Sykkelen min!", tenkte jeg. En hyggelige gutt la ut om sykkelen og snakket om en fin bakhjulslås han skulle sette på og blablabla hadde ingen kjettinglås. Jaja, jeg gikk og tok ut penger, og til en annen butikk den samme mannen eide for å kjøpe lås, men det hadde de ikke der heller. Så tilbake til den første butikken med stygge offroadere for å kjøpe en kjempesolid lås, for uten en sånn hiver man virkelig penger ut a vinduet med en sykkel her i byen (selv med en bakhjulslås). Så for å gjøre en lang historie enda lengre, så syklet jeg snart gjennom byen med vinden i håret, uten å vite retningen sånn nøyaktig (igjen). Det var jo tross alt første bydag! Møtte noen hyggelige jenter som skulle samme vei som meg, så det var jo flaks. Jeg skulle nemlig mot stadion -til dyreasylet. Der fylte jeg ut en haug skjemaer og avtalte at jeg skal jobbe der hele dagen neste onsdag. Wee! =) Så syklet jeg litt rund, fant snarveien fra Campus til dyreasylet (eller omvendt egentlig) og bestemte meg for å sykle på jakt etter nærmeste matbutikk til der jeg bor. Jadda, det tok jo litt tid, for i motsetning til amerikanere, som alltid sier "no, you can`t walk there, it`s very far!", også tar det 2 minutter, så sier nederlendere" jodda, butikk? Rett neri gata her og til høyre!", også er gata flere kilometer.. Eller no. Greit det altså, jeg liker å sykle, men blir litt vanskelig å finne butikken når en tror rett nedi gata her er rett nedi gata her. Kanskje det er sånn som med "hollandsk straks". Der straks egentlig betyr om relativt lenge, kanskje noen timer, kanskje noen dager. Sånn i forhold til det vanligvis korte tidsaspektet ved norsk straks. Jaja, uansett, jeg fant butikken, og dermed også korteste vei til byen. Så alt i alt en fin dag og en fin ekskursjon! Da jeg kom hjem var jeg litt kald, så nå har jeg sittet og drukket kanelte og appelsinjuice under et pledd i stua her i kåken. For den rydda nemlig Joren og jeg opp i går! Han er jo bare fantastisk! Han ga seg ikke før jeg gikk med på at han fikk hjelpe til å rydde her (selv om jeg ikke synes det var hans jobb), så nå har vi DEN fine stua her, med lysende røde stjernelys og en slange med lys i , og alt er ommøblert og rent. Yey! Jeg hadde kanskej ikke nevnt det før, men det så ut som et bomba horehus her.... Skitne tallerkner og gryter med bolognesesaus i og rot OVERALT og møbler hulter til bulter og, vel -ukoslig. Så takket være superfetter kan jeg nå kose meg i stua, og håper å tiltrekke flere bokamerater til dette fine stedet =) De fleste er imidlertid enda ikke tilbake fra sin laange ferie. Og jeg som trodde vi hadde mye ferie i Norge?! Vel, over og ut for denne gang, jammen fint jeg har et sted å diskutere alle tankene mine med meg selv (og andre?)! =)

Bicycle Race

Anna van Rijn College, dag 2

Siden i jeg skrev har det skjedd store ting. Jeg har for det første truffet hele to av menneskene jeg bor med (som kunne opplyse at de ikke akkurat pleier å henge noe særlig sammen de som bor her), men de var hyggelige nok. Jeg har for det andre skypet med mamma og pappa -eller dvs det store var vel at de har skypet, men det var koselig å snakke med dem! For det tredje har jeg møtt Ayten, en jente fra Bulgaria som har samme "stilling" som meg ved skolen. Hun er kjempehyggelig! Men jeg blir litt sliten, for på skolen snakker jeg for det meste nederlandsk, men engelsk med et par av engelsklærerne som er irske og ikke kan nederlandsk. Ayten kan ikke så godt engelsk, og ikke nederlandsk, så med henne snakker jeg tysk. Hadde jo dessuten vurdert å begynne på spanskkurs, men tror kanskje jeg dropper det inntil videre... Jadda, ikke et norsk ord utvekslet i dag, så spørs om hele språket går i glemmeboka ganske fort.

Anna van Rijn College har mer enn 2000 elever. Heldigvis går noen på en annen avdeling enn der jeg er (jeg er på den med høyest nivå på elevene, er jo litt mer differensiering på sånt her). Det er ca 150 lærere på min avdeling, Albatros, så etter råd fra en hyggelig tysklærer skal jeg ikke prøve å bli kjent med alle! Første dagen var det nemlig litt overveldende med så mange kollegaer, men jeg fant heldigvis fort ut at det ikke er alle lærerne som kjenner hverandre, men at det kjenner flest i sin egen fagseksjon. På skolen har de en deeeilig kanelte! Nam! Og mange andre teer, kaffemaskin og rett i koppen suppe, så her blir man kvikket opp i pausene. Har blitt spurt om å ha en klasse i engelsk grammatikk på torsdag, siden læreren skal noe annet, så da skal jeg det. Kan jo bli interessant. Det fabuleres også om de skal sette meg inn i et vikariat som biologilærer, siden ei som er sykemeldt forventes å bli lenge borte, siden hun skal ut i mammaperm etterpå. Jadda, sier ikke nei jeg -det blir jo i så fall som jobb = penger = reise mer?

Apropos reising så spekuleres det i et mulig Team Fantastisk møte i Nepal. Det hadde jo ikke vært dumt. Andre mål på ønskelisten for min del er for tiden Kunming, Kina (=Anna), Hong Kong (=Alf Martin), Yoshihama, Japan (=Satoko) og Cochabamba, Bolivia (=Ingve). Hvor sannsynlig det er at jeg får besøkt hver og en av disse destinasjonene gjenstår å se. Men 1 og 2 burde vel i hvert fall la seg gjøre, så får det heller konspireres litt i de ulike leire om resten.

I morgen skal jeg forresten kjøpe meg en sykkel! Jeg liker å gå. Men gå blir fort det samme som å ta bussen, i hvert fall til jobb eller byen. Og dessuten føler man seg som en snegle blant disse hordene av syklister som suser forbi med et målrettet svusj. Her holder det ikke å se til høyrevenstrehøyre eller omvendt eller hvordan det var for å krysse en vei, det skal jeg bare si deg! Èn miss, og du er flatkjørt av enten bil, buss, trikk, hurtigtrikk, lastebil, bil eller syklist. Neida, det er ikke så ille som det høres ut. Men i og med at trafikken her nærmest er laget for syklister, med alle andre traffikanter i andre rekke, er det nesten et stort handicap å ikke ha sykkel. Vel, mer om den eventuelle sykkelen i morgen, eller en annen dag. Nå kommer Joren snart! Han sitter fast i kø.. Jaja, snakkes plutselig!

PS: Taket oppførte seg bedre i natt!

Refugee

Noen tilfeldige mer eller mindre interessante fakta om Nederland:
-nederlendere er (gjennomsnittlig) det høyeste folkeslaget i Verden. (Så nei, jeg er ikke spesielt høy til å være hollender, det er bare dere nordmenn som er litt lave...)
- Nederland måler 200 km fra øst til vest og 300 km fra nord til sør, og Norge er dermed 50 ganger større.
-Nederland er verdens tettest befolkede land.
- mye av landet ligger under havnivået.

Noen tilfeldige mer eller mindre interessante fakta om Utrecht:
- Utrecht er den fjerde største byen i Nederland og har 300.000 innbyggere (uten omland). Utrecht er også navnet på provinsen byen Utrecht ligger i.
- Utrecht University er det største i Nederland.

Noen tilfeldige mer eller mindre interessante fakta om livet mitt i Utrecht:
- dag 2 på rommet mitt, og jeg har fortsatt ikke møtt noen av de andre som visstnok bor her.
- jeg hørte imidlertid noen som var ganske heftige med støvsugeren i natt, der jeg syk prøvde å sove meg frisk.
- taket var også ganske irriterende, det kikket ned på meg fra den store høyden hele natta, så jeg fikk ikke sove.
- rommet mitt har blitt fint med planter fra Ikea og fra Machteld, tepper fra Machteld og ting og tang fra Ikea. Og med Stevie Nicks, bilder og sjetonger fra Las Vegas på veggen.
- jeg kjenner per i dag 0 personer i Utrecht
- jeg har tatt kontakt med Erasmus nettverket for internasjonale studenter her i Utrecht.
- jeg skal ta kontakt med dyreasylet når jeg er såpass frisk at jeg kan si en setning uten a) å hoste som om lungene skal følge med ut eller b) være så tett at ingen forstår hva jeg sier.
- en av lærerne jeg skal jobbe sammen med på skolen er ei KJEMPEGREI jente, så det gleder jeg meg til.
- alle jeg snakket med på skolen var så imponerte over at jeg er lærer i både engelsk og biologi, her er det visst vanlig å bare ha ett undervisningsfag (mens i Norge har de fleste to eller tre).
- Timeplanen min er foreløpig under konstruksjon, i form av at lærere som ønsker meg i klassen skal maile hun greie, også får jeg velge hvor jeg skal være, kanskje skal jeg hjelpe til i biologiundervisningen også.
- antagelig kan jeg velge timeplanen sånn at jeg har fri to dager i uken (praktisk pga lang reisevei til skolen). Prøver å undersøke om det finnes noen kurs jeg kan ta eller om jeg evt kan melde meg opp i noe ved universitetet ved siden av.

Vaderland

Saa er jeg er i Holland. Paa utflukten til Paps og meg satt jeg som en stork og strekte halsen for aa faa med meg mest mulig av dette landskapet jeg ikke har sett paa en stund, og som naa skal vaere hjemlandet mitt. Gamle vindmoeller, nye vindmoeller, aakre som strekker seg saa langt du kan se, ja inn i horisonten, bondegaarder og motorveier. Og mennesker, mange mennesker overalt.

Det var saa utrolig hyggelig aa se Machteld igjen (tanta mi), og vi bor naa her i Amsterdam i helga. I gaar var Pappa og jeg paa tur, vi var i Utrecht, hvor jeg skal bo, og moette "kontaktpersonen" min ved skolen, Hans. Han var en veldig hyggelig mann, saa det er jo i hvert fall kjekt. Pappa og jeg kjoerte og sniksaa paa skolen hvor jeg skal jobbe, men jeg faar ikke stiftet naermere bekjentskap med den foer mandag, det blir spennende. Omraadet jeg skal bo paa er en gammel kaserne, saa det er sikkert 4-5 meter hoeyt under taket paa rommet mitt. Korridorene hvor rommene i mitt bofellesskap eller hva jeg skal kalle det, er hvite og sterile, og med et blinkende lysstoffroer i taket. Men stua virket koselig, med fargerike sofaer, dog litt mye rot pa kjoekkendelen med moekkete kjeler etc.. Jaja... Om bare diss andre 8 menneskene paa gangen min er hyggelige, saa gaar det nok bra =) Selve rommet kan nok trenge noen grep for aa bli hyggelig. Rommet er ganske stort, men med saa hoeyt tak og hvite vegger er det litt tomt. Men som Lisa saa fint sa: "Med ditt systemrot og kunstneri blir det fort hyggelig der" (eller no). Blir spennende i hvert fall, hvordan det blir. Det er treningssenter og en bar paa campus, saa noe er det i hvert fall aa gjoere. Ellers maa jeg jo selfoelgelig kjoepe en sykkel. Nederland er jo sykkelens land fremfor noen, og det virkelig kryr av horder med syklister overalt, og all trafikk er egentlig best tilrettelagt (i byer) for de paa sykkel. Saa her kommer man ingen vei foer man er en del av sykkelsamfunnet. Flaks at jeg elsker aa sykle, maa vaere genene. Uansett, i utrecht fikset vi litt ting og tang. Selv om jeg er stor jente naa og kan "klare selv" har det aa ha Pappa her virkelig vaert til uvurderlig hjelp, og ikke minst veldig hyggelig. Han har kjoert meg rundt omkring i Utrecht saa naa vet jeg hvor feks dette dyreasylet er, hjulpet meg aa fikse nederlandsk telefonnummer og generelt lagt ting til rette for et best mulig opphold her. Ogsaa tanta mi er kjempesupportiv, og selv om hun bor i en Amsterdam, er det jo bare 25 minutter unna. Vel, paa hjemveien kjoerte vi innom Naarden og smugkikket paa Pater Wijnterlaan 9, hvor besteforeldrene mine bodde. Det var litt rart, men mest fint aa se at huset og hagen var saa godt tatt vare paa, og det saa ut som noen hadde det hyggelig med aa bo der. Jeg elsket aa vaere der naar jeg var liten, men det var egentlig ikke trist aa se huset, mest litt fint. Naa skal jeg gaa ned og spise litt frokost, saa skal vi ta en tur i byen (Amsterdam) og kanskej en tur innom IKEA for aa kjoepe litt smaatteri som kan gjoere rommet litt koselig. Vil ha plante! Vel, paa gjenhoer/-syn folkens, kommer nok en blogg til snart! =)

Blinded By The Light

En siste bloggpost før jeg forlater gamlelandet i morgen. Denne kvelden har vært finfin, med hyggelig selskap og bra konsert! =) Etterpå tok vi en øl med Manfred mens vi snakket om stort og smått, og ble plaget av en innpåsliten tyskerberte. Manfred var riktig så hyggelig, og langt blidere enn bildet av "the beauty and the beast" (i følge Manfreds kommentar) viser. Han hadde morsomme historier på lager, men de får vi ta en annen gang. Moro for ungan.

Et Puslespill, Et Puslespill

Det kan du pusle når du vil...

Så faller altså bitene på plass. Torsdag flyr jeg til mitt fedreland for å bosette meg der på ubestemt tid. Innen den tid skal jeg vel alltids finne tid til både det ene og det andre, kanskje pakke litt, til og med. Tror ikke jeg gidder å ta med meg så mye egentlig, det var vel min konklusjon, noe Beathe var enig i da jeg snakket med henne i stad. Men dansesko og noen bilder (og solbriller?!) -det var viktig. I dag har jeg snakket med både Anna og Beathe -heldige meg! Og fått stukket lange sprøyter inn i munnen min igjen -og ødelagt yndlingsbuksa mi. Det vil si 0-0, bra ting - dårlig ting. Nei, forresten -Anna har kommet inn i Kina! =D Fine greier! For det første slipper hun å sitte i Bergen og savne Åsert og meg (hehe) -og for det andre kan jeg besøke henne! =D Hihi! Men first things first: i morgen skal jeg se Max Manus sammen med Mormor og Pappa, og på onsdag skal jeg på Manfred Mann -konsert. Og forresten! I helga var det den årlige familiejuletrefesten, hvor et antall av familiens sånn 100 og noe (ti?)medlemmer var til stede, og hvor kvelden endte hos Ellen og Jan i riktig lystig lag, hvorpå søndagen var desto mindre lystig. Planen var visst skøyter på Molbekktjernet i sol, men den ble fort byttet ut med blåseregnevær og slitne tendenser. Jeg sovnet visst klokka sju i går kveld. Så til de som ringte og/eller sendte mld: alt har sin naturlige forklaring. Vel, noe i hvert fall. Nå tror jeg jammen jeg skal legge meg og sove, kanskje. Det er selvfølgelig litt kjedelig, men sånn er det i blant. God natt! =)

Ain`t That Unusual

Denne uka har jeg uvanlig mange avtaler. Optiker x 2 og tannlege x 2. Fire morgener med kurs rett mot allmenntilstandens forbedringsinstitusjoner. Rent praktisk kan det jo være greit å a) kunne se og b) kunne tygge. Sånn rent praktisk, altså. Så nå har jeg fått meg linser, og tannlegen har fikset ferdig et hull ÅK begynte å spikke på og la en midlertidig fylling på, siden jeg lovte henne dyrt og hellig å får det fikset før jeg dro til Nederland. Jeg begynner kanskje å bli pinglete på mine gamle dager. Jeg synes for det første at jeg måtte få bedøvelse. Og for det andre var bedøvelsessprøyta, eller nåla, kjeeeempelang og ekkel. Men tannlegen fikset hullet. Så nå sitter jeg her og forsøker å spise rester av gårsdagens midddag til lunsj -fortrinnsvis uten å bite av meg tungen, kinnet eller andre vitale deler. Jeg merker de fortstyrrer ferien litt, disse avtalene. Jeg føler meg nesten som en pensjonist der en enkelt avtale i løpet av en gitt dag forkludrer min vante rutine (eller mangel på sådan) fullstendig, og hvor alt annet må planlegges ut fra denne avtalen. Helst kan jeg ikke planlegge noe mer en dag, hvis jeg skal til optikeren eller tannlegen. Eller jo, selvfølgelig kan jeg det. Men hva skjedde da med de friiiie feriedagene uten en plan i verden? Kanskje er de borte for denne gang. I går tilbragte jeg for eksempel relativt mye tid på "kontoret". Eller dvs, først hjalp jeg Mamma å rydde bort jula, og la alle den fine juletrepynten sirlig ned i sine respektive esker, helst i omvendt foretrukket rekkefølge av den jeg liker å henge ting på treet i, slik at stjerna og gullperlekjedene ble liggende på toppen, klare for neste jul. Så hadde jeg kontortid, ringte i øst og vest, sendte og svarte på alskens dumme spørsmål på mail, og ordnet meg en forsikring. I tilfelle for eksempel evnen til å tygge eller se skulle svekkes ytterligere i løpet av utenlandsoppholdet, kan jo den være kjekk å ha. Ellers har jeg også utarbeidet en plan for hundeanskaffelse. Den er som følger: kjøpe en australian shepherd. (Tidsperspektiv, sted for denne handlingen eller gjennomførbarhet med tanke på boforhold er ikke tatt med i betraktningen).

Wild Bird

I den lange juleferien ble noe av romjulen benyttet til fuglekikking. Ikke sånn ut i skogen med kikkert og kamu-drakt, selv om jeg var en del ute i skogen (for andre formål) også. Men nei, fra kjøkkenbenken, hvor det er finfin utsikt til vårt eget lille fuglereservat. Jeg filmet noen av fuglene jeg har sittet på benken og spionert på, og nå har jeg forsøkt to ganger å laste opp en finfin video jeg tok av pippipene, men til ingen nytte. Blogger bare surrer i timesvis og sier "laster opp", men gidder ikke å laste den opp. Dumming. Jaja, noen bilder i stedet. Her er i alle fall en liten liste over pipipene jeg har observert i det siste utenfor kjøkkenvinduet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, grønnfink, bokfink, dompap, svarttrost, kjernebiter, rødstrupe, og i går satt det en kjempefin flaggspett (hakkespett) rett utenfor vinduet på en grein! Den var sååå fiiiin, men den forsvant før jeg rakk å ta bilde av den.

Relax

Så er det kanskje på tide med en ny oppdatering.

Det nye året har jo allerede rukket å bli fire dager gammelt, og det er ti dager til jeg flytter til Nederland. Gode nyheter: ved hjelp av litt googling har jeg funnet ut at Utrecht har a) fine turmuligheter (i følge byens hjemmeside, riktignok), b) et dyreasyl (omplasseringsstiftelse for dyr/ dyrebeskyttelse, om du vil, på norsk) som ser supert ut, og som jeg vil oppsøke for å se om det er noe jeg kan bidra med der, og c) en slags lindy hop-aktivitet det muligens er verdt å se nærmere på. Ellers kan jeg opplyse om at en av jukserne i adventsquizen hevder å ha intensjoner om å kjøre redkasjonen til Nederland. Om vedkommende gav etter for presset (resultatet i avstemningen om hva som skulle skje med fuskerne), eller om det var den potensielle hyggen ved å kunne møte sin søster og å kunne bringe sin datter til sitt fedreland som gjorde utslaget, vites ikke. Nå når julen offisielt er over ( i hvert fall på tirsdag = 13.dag jul), og folk returnerer til sitt liv og virke, sitter jeg fortsatt her i Moss med den lange juleferien min =) Vel, det var alt jeg orket å skrive her fra dvaletilstanden!