stork og strekte halsen for aa faa med meg mest mulig av dette landskapet jeg ikke har sett paa en stund, og som naa skal vaere hjemlandet mitt. Gamle vindmoeller, nye vindmoeller, aakre som strekker seg saa langt du kan se, ja inn i horisonten, bondegaarder og motorveier. Og mennesker, mange mennesker overalt.Det var saa utrolig hyggelig aa se Machteld igjen (tanta mi), og vi bor naa her i Amsterdam i helga. I gaar var Pappa og jeg paa tur, vi var i Utrecht, hvor jeg skal bo, og moette "kontaktpersonen" min ved skolen, Hans. Han var en veldig hyggelig mann, saa det er jo i hvert fall kjekt. Pappa og jeg kjoerte og sniksaa paa skolen hvor jeg skal jobbe, men jeg faar ikke stiftet naermere bekjentskap med den foer mandag, det blir spennende. Omraadet jeg skal bo paa er en gammel kaserne, saa det er sikkert 4-5 meter hoeyt under taket paa rommet mitt. Korridorene hvor rommene i mitt bofellesskap eller hva jeg skal kalle det, er hvite og sterile, og med et blinkende lysstoffroer i taket. Men stua virket koselig, med fargerike sofaer, dog litt mye rot pa kjoekkendelen med moekkete kjeler etc.. Jaja... Om bare diss andre 8 menneskene paa gangen min er hyggelige, saa gaar det nok bra =) Selve rommet kan nok trenge noen grep for aa bli hyggelig. Rommet er ganske stort, men med saa hoeyt tak og hvite vegger er det litt tomt. Men som Lisa saa fint sa: "Med ditt systemrot og kunstneri blir det fort hyggelig der" (eller no). Blir spennende i hvert fall, hvordan det blir. Det er treningssenter og en bar paa campus, saa noe er det i hvert fall aa gjoere. Ellers maa jeg jo selfoelgelig kjoepe en sykkel. Nederland er jo sykkelens land fremfor noen, og det virkelig kryr av horder med syklister overalt, og all trafikk er egentlig best tilrettelagt (i byer) for de paa sykkel. Saa her kommer man ingen vei foer man er en del av sykkelsamfunnet. Flaks at jeg elsker aa sykle, maa vaere genene. Uansett, i utrecht fikset vi litt ting og tang. Selv om jeg er stor jente naa og kan "klare selv" har det aa ha Pappa her virkelig vaert til uvurderlig hjelp, og ikke minst veldig hyggelig. Han har kjoert meg rundt omkring i Utrecht saa naa vet jeg hvor feks dette dyreasylet er, hjulpet meg aa fikse nederlandsk telefonnummer og generelt lagt ting til rette for et best mulig opphold her. Ogsaa tanta mi er kjempesupportiv, og selv om hun bor i en Amsterdam, er det jo bare 25 minutter unna. Vel, paa hjemveien kjoerte vi innom Naarden og smugkikket paa Pater Wijnterlaan 9, hvor besteforeldrene mine bodde. Det var litt rart, men mest fint aa se at huset og hagen var saa godt tatt vare paa, og det saa ut som noen hadde det hyggelig med aa bo der. Jeg elsket aa vaere der naar jeg var liten, men det var egentlig ikke trist aa se huset, mest litt fint. Naa skal jeg gaa ned og spise litt frokost, saa skal vi ta en tur i byen (Amsterdam) og kanskej en tur innom IKEA for aa kjoepe litt smaatteri som kan gjoere rommet litt koselig. Vil ha plante! Vel, paa gjenhoer/-syn folkens, kommer nok en blogg til snart! =)
