Another Brick in The Wall (Part 1)

En vanlig dag når jeg har undervisningsfri fra videregående:

1. Slå av alarmen, skru på radioen, strekke meg, lukke vinduet (brrr...), hoppe ned fra senga (det eneste vinduet jeg tør å ha åpent er langtlangt oppe på veggen, så må stå i senga), ta på schlæfeklær.

2. Kreke meg på badet (med radioen), gå på do, se på trøtt ansikt i speilet, plaske vann i ansiktet.

3. Gå på kjøkkenet (med radioen), slå på vannkokeren, kikke inn i kjøleskapet, lukke kjøleskapet, kikke inn i kjøkkenskapet, ta ut knekkebrød og kaffepulver, ta frem musli, åpne kjøleskapet, ta ut melk, lukke kjøleskapet, helle på muslien, spise en skje (av muslien med melk), le av radioens frokostshow, åpne kjøleskapet, ta ut epler og gulrøtter (best å fikse matpakke mens enda sulten), lukke kjøleskapet, spise en skje til, "lage" kaffe, åpne kjøleskapet, ta ut pålegg, smøre knekkebrød, lete etter egnet matboks, åpne kjøleskapet, (eller glemte å lukke det?), ta ut agurk, skjære agurk til matpakke, prøve å rydde alt inn i kjøleskapet igjen, miste agurk på gulvet, kaste agurk inn der den hører til, lukke kjøleskapet.

4. Ta med musli på badet (og radio), ta på mascara, se på langt mer våkent ansikt i speilet, rydde musliskål.

5. Gå på rommet, ta på andre (mer egnede?) klær, lete febrilsk etter bøker, nøkler, briller, ark, penner eller hva som enn måtte mangle (erfaringsmessig minst 2 av 5), stappe dette pluss matboks og epler/gulrøtter i sekken (men ikke radio).

6. Ta på yttertøy, ta med kaffe (men ikke radio), småløpe til HF-biblioteket, vinke til Anna (klokken er nå halv ni), finne best plass på biblioteket, møte Anna i kafèen, drikke kaffe, snakke om a) husmorsysler eller b) vektløfting, le.

7. Gå tilbake på best plass, prøve å logge på dataen som klikker, klikke selv, fikse dataen, lese vg-nett, sjekke blogg, hotmail, gmail, og at verden står til påske (tross økonomisk uføre), vurdere å gjøre noe fornuftig, stenge nettleseren, åpne word, finne dokumentet, skrive.

8. Skrive, skrive, skrive, bla i bok, skrive. Åpne nettleseren, google litt, skrive, dobbeltsjekke kilder, skrive, google, lese bizarro på dagbladet.no, skrive, skrive, skrive... Små, små brikker som sakte faller på plass.

Og alt dette før klokken har rukket å bli halv ti.

Into the Groove

Så var jeg tilbake. Tilbake i Dopsgate, hvor det nå tydeligvis er knivstikking det går i. Tilbake i regnbyen, hvor det nå ikke regner, men er kaldt. Noen påstår til og med at det har snødd også. Tilbake på skolen, til elevene. Nå har de prøve igjen. Eller det er noen andre denne gangen. Førsteklassen jeg har i engelsk. Jeg speider utover klasserommet. De er en fin gjeng. Det blir trist å forlate dem når jeg om en uke skal levere inn skolenøkkelen, skolebøkene og avslutte praksisperioden min her.

Moss var flott. Det er verdens navle. Jeg ble en dag lenger, og ville fortsatt slett ikke dra. Men det er helt ok å være tilbake her. Jeg har bare litt mange gjøremål. Men det er sikkert fint. Ettersom lediggang er roten til alt ondt, er sikkert arbeidarbeidarbeid roten til alt godt. Ja, jeg tror faktisk det. Jeg er enig med disse gamle damene (som noen kaller grinebitere) som sier at vi unge har godt av å jobbe litt for livets opphold, godt av å lære oss verdien av en krone, konsekvensene av å ta opp store lån fordi man kjøper alt man vil ha uten å ha ei krone. Jepp! La dem slite, sier bare jeg.

Men til poenget. For arbeid var ikke poenget. Ikke denne gangen. Poenget kunne ha vært at det ser ut til at folk flest (6/10) mener at bananen er krum fordi ellers passer den ikke inn i skallet. Kanskje er det en del av poenget. Men hovedpoenget var at Moss var bra. Jeg fikk slappet av, jeg fikk tilbragt hyggelig tid med mange som betyr mye for meg, jeg lekte ferie. Det gjorde meg godt. Nå er jeg back, back in the Bergen groove. Denne byen er jo fantastisk!

Last Night

En gul knapp
virre virre vapp
jeg er slapp

I går var det en strålende fest her i Bredmans residens. Mammas bursdag og høstens store fest på èn og samme kveld. Det var gildt, rett og slett. 12 glade, hyggelige mennesker, nydelig mat og drikke, og jeg hadde fått ansvaret for bordet/ blomster -det var heller ikke så verst. Etter flere forespørsler holdt jeg en liten musikkquiz ved hjelp av pappas squeezebox, noe som førte til ville tilstander med folk som ropte og veivet og hoppet opp og ned. Det var stilig. Det var en bra kveld, rett og slett, alle koste seg og klokken ble mange.

I dag har mamma og jeg vært på en liten tur. Først var vi på et par gallerier, hentet et bilde mamma hadde kjøpt, innom sjokoladebutikken på Røed og så kikket vi på lindeallèen på Grønli hvor alle trærne har blåst ned. Det var litt av noen krefter som hadde vært i sving! Jeg ble helt fascinert. Kunne gått rundt der noen timer. Til sist snek vi oss rundt på noen gårdveier og krokveier på Jeløya, jeg cruiset den nye alfaen, mens vi diskuterte litt av hvert og hvorvidt dette var dagen for pizza eller ikke. Det var det.

Insomnia

Hjernen min er i høygir. Men nei, ikke på en slik effektiv, konsentrert måte. Jeg er ufokusert, girer, prøver å huske alt, skriver lister som en senil elefant, gjør ting på fire timer- som kunne vært gjort på èn, lammet, stirrende i veggen, på verdensveven, på lærerarbeidsrommet, i gatene.

Om kvelden ser jeg på taket, det ser fortsatt ikke tilbake. Radioen lager lyder ved hjelp av mobilens signaler, som et øyeblikk får meg til å lure på om det er andre våkne, men innser at det er bare meg. Meg og regnet, meg og vinden, meg og stormen. Eller regnet og meg, vinden og meg, stormen og meg -som det heter. Eller heter det jeg? I alle fall, det er en ting bergensere ikke forstår. Og som jeg tydeligvis lar meg påvirke av.

Men ellers er det flott! Jeg elsker engelsk-klassen min, jeg trives på skolen, biologiklassen er også en super gjeng, livet er bra, kollektivet mitt er fantastisk og verden smiler (uten sol). Hvis jeg bare kunne få sove. Natt til mandag lå Birgitte og ÅK våkne. Så var det min tur. Og i natt igjen. Merkelig. I can't get no sleep....

Men i dag! I dag! I dag skal jeg hjeeeeeeeeem! Og jeg gleder meg som en liten rosa duracell-kanin med tromme. To og en halv måned siden sist. Kanskje er det ny rekord? Det er en dum ting å sette rekord i i så fall. Men det har bare blitt sånn. Med foreldre som plutselig er i Krakow og plutselig der (altså ikke her), og jeg som har mye som må gjøres og mye gøy som må utprøves. Men nå! Nå! Hurra! I dag setter jeg meg på flyet, og om sånn anslagsvis ni timer sitter jeg i hjørnet på kjøkkenbenken hjemme med beina dinglende, drikker kanskje et glass vin og koser meg på kjøkkenet sammen med mamma og pappa. Og i morgen skal jeg kanskje besøke mormor og bess -hvertfall snart! Jeg kan ikke vente. =)

I`ve Got the Power

Makt. Ikke bare bryr jeg meg om penger. Men nå nyter jeg makt også. Hva blir det neste?

Jeg sitter her i et klasserom og ser på de små (?) som strever over biologiprøven. Som jeg har laget. Mens de kikker ut av vinduet i håp om inspirasjon til sin utgreining om transport gjennom cellemembranen, kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg kan også kikke ut av vinduet. Jeg kan tvinne tomler. Jeg kan surfe på den o store verdensveven. Jeg kan skrive. Eller tenke ut nye, store, fantastiske tanker. Eller jeg kan benytte sjansen til å skrive ferdig oppgaven fra i natt. Frihet! Stakkars disse søte (?) små (?). Ikke vet de hvor mange prøver de har foran seg. Hvor mange eksamener. Jeg lurer på om jeg hadde vært der jeg er nå, hvis jeg hadde visst nettopp det da jeg var der de er nå: det første semesteret i andreklasse på videregående. At jeg skulle lese og prestere og studere i enda 10 år. I følge studentweb har jeg tatt 7 eksamener ved UiB. I Følge NTNU har jeg før dette tatt hele 20 hos dem. Og disse tallene inkluderer ikke alle de eksamnene som har bestått av flere deleksamener av ulike grunner. Eller reklameskolens eksamener. Puh.

Vel, nei -tilbake til eh klasserommet. Og studiene. Frihet, var det det?

Tusk

rimer nesten på task
som er det jeg må gjøre nå
det er utrolig slitsomt
å bruke så lang tid
på å ikke gjøre noe
men skulle gjøre noe
en må

oppgaven om hvordan
en bør lære bort engelsk
venter

eller er det jeg som venter på den?

Utkast, skal jeg skrive
til professoren

som har skrevet nesten halve pensum
det er henne jeg skal fortelle
hvordan en bør undervise

flott

There She Goes Again

Jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi ja
jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi jaja
jippi jippi ja

Oi, det så jammen mye rarere ut skrevet enn det hmm.. Høres ut når man synger det?
Hipp hurra i hvert fall. Om to uker så reiser jeg hjem! Endelig! Ja, ikke for godt altså, men jeg skal en tur hjem, og det gleder jeg meg veldig til! OG så skal jeg prøve meg som vikar på Danielsen Intensivgymnas i fire engelsktimer på onsdag. Det blir spennende. Jeg var og snakket med en veldig hyggelig vikaransvarlig der i dag, og han kunne opplyse om at lønna var sånn 400 kr timen. Jippi jaja jippi jippi ja (osv. -du skjønner tegninga..). Kanskje jeg faktisk for første gang får føle at jeg virkelig kan tjene penger til livets opphold? Ikke det at jeg ikke har jobbet noe før i mitt liv, jeg er jo til tider ganske arbeidsom. Men oioi nå snakker vi. Which reminds me: om 49 dager er jeg LÆRER! Aiaiai, kommer fortsatt ikke helt over det.

Forresten, nå er jeg back on track. I dag har jeg lest, undervist, lest, skrevet oppgave, laget god middag, trent, bestilt billetter hjem, hatt en hyggelig samtale med skumle-veilederen OG fått vikarjobb. Jippi jaja osv. Ja, og hatt litt dårlig humor, da. Men det var vel strengt tatt ikke noe nytt?

Spinning Wheel

For de som eventuelt har skult stygt på Vibekes blogg den siste tiden (måneder?), har jeg en gledelig nyhet: livet ser nå ut til å ha blitt litt mindre fantastisk. Ikke at det har blitt dårlig på noen måte, neida -det vil jeg slett ikke si. Livet er fortsatt fint og flott, men kanskje ikke så diskokulekultfantastisk som tidligere? Høsten har slått inn for fullt, det er vått i Bergen, jeg er rastløs og har mye å gjøre. Og har et til tider merkelig humør. I går lo jeg i ti minutter av fire oppskårede bananer. Joda, men de var rare! Tenk deg en bananklase som henger sammen, slik bananer i en bananklase gjør -også skjærer noen bort den nederste delen så det blir en klase med halve bananer. Veldig morsomt, hvertfall når du stikker stilkdelen ned i et fruktfat sånn at klasen velter seg sånn amputert-blekksprutaktig over den andre frukten. Og sånn. Heldigvis har Nina også litt merkelig humør om dagen. Så selv om jeg er slitsom, så har jeg i hvert fall noen å være slitsom sammen med i blant.

Ellers går selvfølgelig det tv-løse kollektivets liv sin gang. Vi har hatt en lang rekke svært interessante samtaler allerede, samtaler som neppe hadde funnet sted om tv`en hadde stått og surret. Både nyttige, mindre nyttige, artige og mindre artige. Samtaler altså. Èn samtale gikk fra studielån, til at vi burde bli elektrikere (evt rørleggere) og at det var fint, for da kunne jeg undervise klassen i engelsk og naturfag mens jeg tok elektrofagene sammen med dem. Da kunne jeg tjent penger mens jeg ble elektriker. Og jeg kunne gitt de som hjalp meg i elektrofagene gode karakterer i bytte. Og så blitt rik. For vi vanlige evighetsstudenter har lagt oss opp ett fett lån og kommer til å bruke førti år på å betale det ned -for så fortsatt å tjene mindre enn en elektriker (som bare utdannelse fra VGS), selv etter lån nedbetalt og alt. Tragisk. Jadda, de elektrikerne, de har skjønt det. Birgitte skal forresten også bli elektriker, mens Åse Kari heller vil bli lærer. Det er dumt, fordi Anna og jeg har en plan om å flytte til Thailand og leve på de pengene ÅK med sitt kakse-tannlegeyrke sender oss til livets opphold. For det første går det dårlig hvis jeg skal jobbe som elektriker, for det andre går det enda dårligere hvis ÅK forkaster sitt kakse-tannlegeyrke til fordel for å bli lærer.

Ellers hadde vi en samtale som gikk fra spøkelser til voldtekstmenn, hvorpå vi (les Vibeke) underholdt oss alle med våldtäktsmän og mimret tilbake til feriecampen hvor sangen var en stor hit hos kidsa. Tragisk.

Ja, og naboene blir flittig diskutert. De over, som stadig har besøk av kjæresten(e), i følge Birgitte, og som spiller fløyte og fele og tramper og alt på en gang. Og de under, som alltid hadde fest, men nå eh.. Ikke har det?

Velvel, dagene går med til undervisning og forberedelser til undervisning. Selvfølgelig en del annet også. For eksempel utsettelse av forberedelse til undervisning. Og skriving på bloggen om både forberedelse til undervisning og utsettelse av forberedelse til undervisning. Ellers bruker jeg ganske mye tid på å ikke skrive oppgave. Det er ganske slitsomt, faktisk. Men, hurra! Jeg har fått noen vikartimer! I dag (om en time og ti minutter) skal jeg undervise en engelskklasse jeg ikke har hatt før og få penger for det. Hva skjedde? I tillegg har en annen videregående skole plutselig kontaktet meg, så nå skal jeg være engelskvikar der neste uke. Fine greier. Experience and money for me. Good, good. Ellers har jeg nettopp fått vite at han skumle-veilederen min i biologi (ja, han er skummel, jeg har kanskje bare ikke skrevet noe om det her) har blitt spurt av universitetet om å være sensor når jeg skal opp til muntlig eksamen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. For det første har neppe universitetet neppe egentlig fått med seg at jeg har han som veileder (i så fall kunne han neppe blitt spurt om å være sensor?), for det andre er det bare meg (!!!) som skal opp til muntlig i biologi... Hmm...

Velvel, dette ble en brokete forsamling ord. Sånn er det, men jeg smiler og ser ned på pulten her jeg sitter, lytter til småpratet her på arbeidsrommet på skolen og drømmer om en verden laget av pledd og cappuccino. =)