Helene Harefroeken

Ny uke, ny blogg.

Uten regner og stormer det, men jeg sitter inne paa laerervaerelset og bryr meg egentlig fint lite om det. I helga var det nemlig fint vaer, noe vi visste aa benytte oss av. Loerdagen gikk vi tur, hilste paa alle mulige slags dyr ved den lille bondegaarden i parken (undertegnede var selvfoelgelig veldig fornoeyd!), og saerlig de belgiske kjempene (kanin, type STOOOOOOR) var ganske saa fascinerende. I gaar var jeg en tur i parken og saa paa hunder. Det hoeres jo ganske rart ut, men de som kjenner meg vet hvor glad jeg blir av dyr, saa da gaar ofte turen forbi hundeparken like ved. Loerdag kveld boed paa en annen type uteliv: puben. Vi var pa De Rat (rotta), og det var ganske saa ok. Ellers har jeg lekt husflidsjente og strikket litt, rettet et prosjekt, men ellers jobbet fint lite. Skoledagen i dag gikk alldeles straalende, synes det skulle forbli saann! Streng som faen og elever som jobber hardt -prima!

Naa skal jeg bare kopiere noe greier, kjatre litt med et par folk, og saa skal jeg begi meg hjemover til mine flotte 2,5 uker gamle, hvite roser som fortsatt staar like fint. Jeg fikk dem av kjaersten min fordi jeg er saa soet og grei (og saant, tror jeg).

Ha en fin dag!

Better Days

Hei hei, her er jeg igjen. En ny uke har gått, ganske lik den forrige, men ikke på noen dårlig måte. Neida, de to siste ukene har vært fine, de. Energien har så smått begynt å vende tilbake. Jeg trener når jeg kan og har tid, spiser sunt, strikker på kafè, koser meg med Sanne og deltar i møter i tide og utide. Jeg gleder meg til helg igjen, bare en jobbedag igjen nå! Deilig å kose meg hjemme på sofaen med kjærsten etter to kvelder på vift. I dag prøvde vi den andre surinamske sjappa borti sidegata her. Vi har nemlig lagt vår elsk på "Klein maar Fijn", den lille surinamersjappa på hjørnet. Men til vår store overraskelse ligger det en hakket billigere en i en gate like ved, så den har vi prøvd i dag. Surinaams er nam! Undervurdert, er det. Særlig i Norge, der sikkert halvparten av befolkningen ikke har hørt om Surinam en gang... Men over til disse sjappene igjen -konklusjonen ble at han er på hjørnet er og blir best -og hyggeligst, en bra mann, rett og slett. Det er faktisk så godt at jeg ikke skjønner hvordan jeg har kunnet leve et relativt bra liv så lenge uten!

Det nærmer seg både advent, Sinterklaas og hjemreise! Så her er det strikking og hekling, pakkepakking og triksemiksing på høyt nivå. I "norskklubben" har vi trukket lodd: noe som vil si at vi skriver alle navnene våre på lapper, trekker -og det navnet som står på lappen du trekker er den personen du må fikse en overraskelse til. Så innen lørdag 5. desember må jeg ha skrevet et dikt, laget en fantastisk kreativ innpakning (og da snakker vi lage en borg eller skru sammen en robot, liksom!) med en pakke inni, alt dette skal ha en flott sammenheng og representere noe om personen, evt noe fra det siste året. Jeg trodde jeg var en kreativ sjel, men jeg må si jeg sliter med denne, gitt... Apropos Sinterklaas: på lørdag kom han visstnok hit til Nederland fra Spania, som han gjør hvert år. Lite visste jeg der jeg syklet (eller prøvde å sykle) gjennom byen, men det var påfallende mye mennesker, unger med rare hatter (Zwarte Piet -hatter), kostymer, orkestere som spilte i båter seilende nedover hovedkanalen her og et alldeles strålende vær! Det var ganske fascinerende. Det viste seg at Sinterklaas altså hadde funent det for godt å ankomme landet i god tid til 5.desember -han må jo ha tid til å forberede alle overraskelsene og gavene (velkommen i klubben, sier nå jeg!). Men jo, det var riktig så trivelig i byen. Den viktige mannen selv så jeg ikke noe til, for jeg måtte skynde meg hjem fra garnbutikken fordi svigers skulle komme på besøk. Heldigvis skulle han komme i båt, ikke på sin hvite hest, så da gikk jeg i hvert fall ikke glipp av for mye.

Så ja, det var litt fra mitt liv. Hvordan er ditt?

All Things Must Pass

Inspirert av venner og bekjente som allerede er godt i gang med julestria, har jeg besluttet å gi etter jeg også. Jeg pleier egentlig ikke begynne på julekortene før 1.desember, ellers blir det så vanskelig å bevare julestemningen helt til jul! Men i dag har jeg altså handlet inn litt kartong og diverse tingtang, så nå kan jeg så smått begynne å leke advent når jeg skulel føle for det. I tillegg holder jeg på å lage et par julegaver og litt adventshemmelighetsskremmeri, og da koser jeg meg og er i mitt ess. Jeg holder på å hekle et sjal, men for det første så ville det ikke bli helt sånn som jeg og bildet det skulle ligne på ville, og for det andre trekker det litt ut i langdrag -planen var jo å lage flere. Vi får se. Planer kan jo forandres uansett.

Apropos hekling, så var jeg på noe som heter Stitch `n Bitch på tirsdag. Det er en slags hmm sosial strikkeklubb som jeg leste om i et "hva skjer i Utrecht"-blad. Så da gikk jeg en tur dit sammen med sjalet mitt. Det var ikke så verst. Det var mest damer på Mammas alder, et par på Mormors alder, også et par studenter, en fyr (!) fra Australia, også meg. Vi får se, tenkte å st(r)ikke en tur innom neste uke også, det er jo for så vidt hyggelig å skravle og strikke på en kafè.
På mandag var jeg på poweryoga, og i går hadde vi gjester, veldig hyggelig. Denne uka har med andre ord vært litt mer levende enn de foregående, hvor jeg bare har hatt lyst til å gjøre ingenting, eller helst bare sove. Mannen som liksom skal fikse litt ting og tang i leiligheten vår skulle komme i går, men nei. Han kommer i morgen, det er i hvert fall planen. Jeg regner med at det ikke vil være et fuktkorn igjen når han er ferdig! Og alt blir bare fantastisk!

Monday Morning

Mandag. Nok en helg er overlevd, og jeg fikk faktisk gjort al jeg skulle. Jeg skal ikke paastaa at helgen var hverken fantastisk, avslappende eller herlig - men med proeveukeinnspurt, karakterinnfoering og stabler paa stabler med papirerer jeg hadde lovet meg selv aa rydde opp i, var vel det kanskje heller ikke forventet. Formen er fortsatt saa som saa, entusiasmen er fravaerende og resten i beste fall ok. Husverten har i hvert fall proevd aa undersoeke og fikse aarsaken til fukten og muggsoppen i leiligheten, saa slipper jeg kanskje aa doe i ung alder av diverse lidelser muggsoppen kan foere med seg. Det var visst ikke faa!

Paa skolen i dag har det gaatt helt greit. Det er saa rart med disse elevene, det ene oeyblikket tror de at du ikke har peiling paa noen ting (ny laerer), det andre oyeblikket er du froeken allvitende og de ber om hjelp til alt fra franske verb yil hva det skal staa paa morens bursdagskort. Det er jo litt hyggelig da. Ettersom de siste proevene er rettet og karakterene sirlig foert inn, ser det ut til at ingen av mine elever har stroeket i engelsk (noe som her er uvanlig, faktisk), men derimot scorer i snitt hoyere enn vanlig. Rettesystemet er saa og si idiotsikkert, og streng har jeg vaert, saa det kan ikke ligge der. Jeg er i hvert fall kjempefornoyd med resultatene, og foeler meg litt flink tross alt. De fleste klassene mine har 8 i snitt (karakterene er fra 1 til 10), supert!

Naar det gjelder London-turen var den veldig bra. Det var hyggelig aa tilbringe litt tid med deler av familien, vi var paa en stilig utstilling med bilder av 60-talls-band (Beatles to Bowie), var paa Tate, ruslet rundt, var paa en hip indisk restaurant og selvfoelgelig paa Fleetwod Mac-konsert. Det var veldig goey aa endelig se dem live! Leiligheten vaar er ogsaa blitt pimpet litt med Beatles-kjoeleskapsmagneter, og snart opphengte Beatles-, Bowie-, og Fleetwood Mac-plakater. Sist jeg var hjemme tok jeg foroevrig boka Beatles med meg til NL. I mangel av en boksamling, CD-samling eller lignende i huset (litt vanskelig aa ta med seg i en koffert..) har jeg naa i hvert fall favorittboka mi som staar og blunker til meg fra bokhylla =)

It`s Oh So Quiet

Stille.
Stille er det utenfor også, kun lyden av regndråper mot tak og vinduer. Og en og annen bil på vei til et annet sted gjennom regnet. Jeg er hjemme i dag. Har ligget i senga og lest helt til klokken var over tolv. Nå ligger jeg på sofaen i stedet. Vurderer å rydde i noen papirer. "Noen" papirer. Legge sammen tøy. Rydde. Eller å gå ut til regnet.

Var det virkelig ingen som skjønte plottet med forrige blogginnlegg, forresten? Trodde du bare jeg hadde blitt så dårlig til å skrive norsk her i utlandet? Dagbladet tror forresten at "hjelpfull" er et norskt ord. Eller heter det norsk?

Jeg kjøpte en basilikumplante i går. Den kostet fem kroner. Allerede i dag tror jeg den må bøte med livet. Om jeg finner blodrøde tomater, i det minste. Da blir det en massakre på kjøkkenet, ostefylte kjøttboller med hjemmelaget tomatsaus. Tror jeg.

Second Hand News/ London Calling

Ha en fin helg! Og det er mye som er fint. Ingenting er også fint. Eller gjør ingenting =) Eller går på en konsert her rett rundt hjørnet. Av og til mater vi endene i parken. Og vi har det veldig hyggelig sammen =) Hver dag gleder jeg meg til han skal komme hjem fra jobb (hvis jeg er først hjemme). Det er fint å være samboer! Jobbinga er allerede godt i gang, og stablene med prøver hoper seg opp for oss begge her hjemme. Jeg var jo nettop nesten en uke i Norge også, men det skal bli fint å ta en tur til. Vi er Sanne, Bror, MKF Eirik, Mamma, Pappa -også jeg da. Vi skal kose oss fælt på Fleetwood Mac =D, Tate Modern (pappa og jeg i hvert fall) og ellers nyte livet. Det gleder jeg meg til! I morgen reiser jeg til London.

Om jeg bare får kloa i noe puseheklegarn nå, så skal det nok bli ei råd med det meste! Like fullt er jeg i full gang med planer og konkretiseringer av planer hva julegaver angår. Så da er den vel det. Det andre er at hele 6 av 9 ikke tenker på julen i det hele tatt eller synes den er laangt unna. Jeg synes i hvert fall det er viktig å få avklart et par ting, det første er at jeg hadde det veldig hyggelig hjemme i Norge i høstferien. Tiden strekker kanskje ikke til, eller kanskje henger jeg ikke så mye foran dataen, rett og slett? Nå er det jammen for lenge siden jeg har blogget igjen.

Hanen Stend På Stabburshella

Jeg er som regel oppe før hanen galer.
Før hanen galer har jeg allerede rukket å stå opp, fikse meg og matpakke, låse opp alle tre låsene på de to dørene våre, sykle til stasjonen, parkere sykkelen (og det er ikke barebare på en nederlandsk stasjon, særlig ikke på Utrecht Centraal), stå i kø, kjøpe billett, finne toget, spise frokost og lese gratisavis på toget, sløve, gå av toget og gå ti av de femten minuttene det er å gå fra stasjonen til skolen. Da galer halen.

Men bare hvis jeg begynner til andre time. Hvis jeg begynner til første time er jeg oppe LENGE før hanen galer, og da har jeg gått forbi hanen, nådd skolen, hengt fra meg yttertøyet, drukket kaffe, funnet nødvendige bøker og andre nødvendigheter, sagt "god morgen" til min første klasse og undervist i 30 minutter, før hanen galer. Det er vel ikke verst?

Alt dette tenkte jeg ut mens jeg gikk til skolen en dag. Hanen gol akkurat i det jeg passerte den på vei til min første, og skolens andre time. Den ville ikke stoppe. Den gol og gol. "Jada, jeg har vært våken lenge, jeg", sa jeg. Enten så hørte den meg ikke, eller så ville den bare ikke høre på det øret. I den grad haner har ører. Som biolog burde jeg selvfølgelig vite alt om dette, men jeg nedlot meg likevel til å ta en kjapp googling på "ører hos høns", hvorpå jeg fant en artikkel om "kry hane holder hønene i ørene", så da har de vel det. Neste treff på google var "kattene mine lager engler i snøen", så hvor vidt en skal tro på søkemotorer der treffene inkluderer artikler fra Märthas engleskole er noe usikkert. Det som imidlertid er helt sikkert er at jeg har jobbet min siste jobbedag for de neste ti dagene, noe som betyr at jeg har FERIE! Jippi!

Tilbake.
Jeg har vært ute i det kalde, kalde været. Det kalde, fuktige været som går gjennom marg og bein. Brrr! Lurer på hvordan jeg skal overleve vinteren, nå er det jo bare oktober.
Jeg syklet til doktormannen. Han var ganske hyggelig i grunn, men han kunne si fint lite om hvorfor jeg har vært halvsyk og slapp nå i en evighet. Etter litt om og men måtte jeg sykle et annet sted for å få tatt en blodprøve (eller fire faktisk), så er det vel bare å vente og se. Jeg synes det hadde vært fint hvis legen kunne finne ut noe. Jernmangel, for eksempel, er fint og konkret. Spis jern, så føler du deg nok superpigg superfort. Det hadde vært en bra diagnose.

Jeg har som sagt fri i dag, siden en del av klassene mine er på leir. En ekstra fridag er fint. Da kan jeg vaske og vaske klær og fikse og sånn. Få i gang den lenge etterlengtede nettbanken. Kanskje jeg skal gå en tur i parken og se på hunder også? I forrige uke var Anja her på besøk, og på fredag satt vi tre timer i strålende vær og strikket og så på hunder. Det var fint å ha en venninne på besøk, og ikke minst en likesinnet hva hunder angår. Vi så sikkert 80 hunder, masse forskjellige raser -til og med en Saarloos Wolfhond.
På kvelden kom Michiel og Jasmijn på besøk, og min kollega Erin. Sanne kom hjem fra England, så det var riktig fullt og trivelig her i stua!

I morgen er siste jobbedag før den etterlengtede høstferien. Jeg skal gi to leseferdighetsprøver, en vanlig prøve, en diktat og to vanlige timer, så dagen burde -i teorien i hvert fall- være overlevbar. Og på mandag setter jeg kursen mot Gardermoen -på tide! Føles ut som år siden jeg sist var hjemme! Sikkert fordi internett lot vente på seg, så det ble lite skyping. Gleder meg til å dra hjem en tur!

Nå må jeg gå.
Jeg har fri i dag.
Men nå må jeg gå.
Kommer plutselig tilbake.

Update

Til tross for manglende internett, og dermed mangel på oppdatering, har denne bloggen fortsatt over hundre besøkende i uka. Jeg må si jeg synes det er ganske imponerende! Jeg har imidlertid gode nyheter hva internettstatus angår: etter å ha overtalt installatørmann nummer to (jeg klarte ikke å fikse det selv, for det var noe feil på linja, installatørmann nummer èn klarte ikke å fikse det heller) om at han ikke behøvde å enten rive ned stueveggen eller grave opp asfalten utenfor huset for å fikse internett til meg ("dette forstår nok ikke du, dette er langt mer komplisert enn hva du tror, du må kontakte huseieren og få dem til å rive denne veggen!"), har jeg altså internett. Det lønner seg å stå på sitt i blant. De forrige leieboerne hadde jo internett her! Det var visst litt av problemet, at deres linje blokkerte for vår. Whatever! "Det må jo finnes en lettere måte å fikse det på", sa jeg. "Jeg kan ta meg en tur til en boks borti gata", sa mannen. Som sagt, så gjort, og da han kom tilbake hadde han fikset internett. "Men neste gang må du ikke tro det blir like enkelt!" Neivel. Skjønte fint lite av det hele. Men internett virker i hvert fall, og jeg har fått koblet inn det trådløse nettet, så nå sitter jeg på senga og skriver mens Anja er i dusjen. Anja er nemlig på besøk fra Norge! Det er veldig hyggelig! =) I kveld kommer det litt flere folk hit, så da skal vi duke bordet med småretter og gode greier. Sanne er i England med et skoleprosjekt, men kommer hjem i dag. Gleder meg! Ellers har jeg masse å melde, men dette er ikke tiden for det. Nå skal jeg nemlig hoppe i dusjen jeg også, og så skal vi ut å handle inn til i kveld samt nyte kafèlivet. =)