En liten post her fra skolen.

Det var litt stille her paa bloggen en stund. Vaaren bestemte seg for aa hoppe over sommeren og bli til hoest, og stablene med proever som undertegnede maatte rette vokste raskere enn vannstanden i Fargo. MEN! I gaar var siste proeve rettet for denne testuka sin del, og solen er tilbake i pannekakeland. Etter en hard intromaaned og et rettemaraton uten like er det naa endelig tid for aa si til seg selv: "Du faakke lov til aa jobbe saa mye!". Mye blir det vel uansett, men jeg skal nok holde oeye med meg: ikke mere jobbe til 12 i tide og utide!

I dag er jeg litt tidlig ferdig, saa naa skal jeg gaa en tur i byen og gjoere noen innkjoep -rusle i et par butikker -for foerste gang paa en maaned. Slappe av, og late som jeg ikke skal jobbe i morgen. Eller egentlig er det helt greit at jeg skal det. Jobbe, altsaa. Men foerst har jeg en heel kveld fri! Den var ny! =D

Simple Things

Jeg hadde litt lyst til å blogge, tenkte jeg da jeg kom inn døra. Men så hadde jeg plutselig ikke noe å skrive. Kanskje jeg skal pusse hender og vaske tenner og krype under dyna, kanskje bloggingen vil komme bloggende på ei fjøl da?

Sånn, da ligger jeg i senga. Endelig! Det har vært en lang dag med alt fra a til å. Eksempelvis kan nevnes: alvor bøker chitchat dansing ellediller fagsnakk gærninger høstvær internetttelefonering jubel kopiering latter motortrikkestopp nyanser ork pub qua retting sykkelsavnespasering tomatsøl uting visdom weekendtryllefremfortfølelse x-factors yesayer zzzzzz ærlighet øl og ålreit.

Når jeg tenker meg om så tror jeg dagen inneholdt enda mer, jeg føler i hvert fall ikke at denne lista yter dagen rettferdighet. Men nå tror jeg vi får la dag være dag, for nå er det natt. Og om natten bør man idèelt sett sove- I hvert fall om man har tenkt å stå opp tidligtidlig for å undervise og i tillegg gjøre det på en gode måte. Undervise, altså. Stå opp tidlig kan vel ikke gjøres på så mange fantastiske måter, så vidt jeg vet. Men jeg kan selvfølgelig ta feil. Det er menneskelig å feile. Og selv om jeg så WALL-E i går, er jeg ingen robot. Selv om jeg prøver så godt jeg kan å være en klokka halv syv om morgenen. Samle ting jeg trenger på en mekanisk måte. Undersøke om det er mer kaffe i koppen ved å skanne med laserblikket -ikke ved å tenke etter om jeg drakk opp alt. Kaffe. Nå fikk jeg lyst på kaffe. Det hadde vært dumt det. Å drikke kaffe nå! Lykke til med den sovinga. Vel, nå tror jeg at jeg skal slutte å plage dere med min søvndrukne babling og legge meg til å sove mens jeg gleder meg til kaffen jeg skal drikke i morgen tidlig. På en mekanisk måte, rikitgnok. Men dog.

Brand New Set of Rules

Jeg får stadige hint om at folk synes bloggen min er blitt for frilynt, eller liberal om du vil. Eller at jeg har blitt det. Men det har jeg vel alltid vært, det er bare ikke alle som har skjønt det. Ikke tør de å si det selv heller. Jeg hører det gjennom andre, at noen ikke synes det passer seg å skrive ditt eller datt. Vel, til opplysning så er dette faktisk min blogg, min dagbok, min klagemur eller gledeshylle, og om du ikke liker det du leser, så foreslår jeg at du finner deg noe annet å gjøre. Det er tross alt frivillig å lese her, tro det eller ei!

Apropos klagemur, så hadde jeg vel tenkt å skrive noe om jobben igjen. Men etter å ha analysert det hele litt er vel konklusjonen at jeg gleder meg til å begynne med blanke ark på mandag. Eller dvs: arkene er vel forhåpentligvis ikke blanke, men fylt av grammatikk, men kapitlene er nye, og ingen andre lærere har vært og knotet det til fra før (sånn det har vært nå). Så det blir stas! Da blir det lettere å være meg og reglene som jeg finner på underveis (haha) skal håndheves. Makt! Hihi. Neida, men vi får se. Det kan fort bli ganske ok.

Sunrise

I går var en absurd dag. Jeg følte meg litt halvsyk og kranglete allerede da jeg våknet, og det samme gjorde nok han jeg våknet opp med. Morgenen gikk med til et merkelig humør. Halvsyk og overarbeidet var visst ikke noen fin kombinasjon for noen av oss, så vi bestemte oss for å laxe og la dagen bli som den ville. Dagen ville ta oss med ut, sa den, for det var så fint vær. Vær -schmær, sa jeg. Klokka to hadde vi endelig fått somlet oss ut av senga, og spiste frokost mens vi halvskulte på hverandre og måtte le av oss selv. Med sirupsbein og tåkehoder kikket vi med mysende blikk ut døra og ut på campus som lå badet i det herligste vårlys. Luften var frisk og leken, med duft av krokus og vår. Vi hadde en slags plan om parkliv, men vi følte oss ikke helt pigge (forkjølelse), så vi syklet til butikken for å kjøpe noen drugs. Vi ville ha ibumetin. Før vi gikk hadde jeg satt Facebookstatusen min til: "Vibeke is gonna buy some drugs and go lay down in the sunny park and do nothing". Og selv om jeg kanskje ikke hadde ment det så bokstavelig i utgangspunktet, fant vi ut at det sikkert var en meget god idè. Vi tok med tivoliradioen, en discman, et pledd, cola og litt cash, og satte kursen mot byen. Det var herlig å sykle, og byen bugnet over av lyder, sol og mennesker som var ute for å nyte den første skikkelige vårhelgen. Vi parkerte syklene og ruslet gatelangs hånd i hånd mellom menneskemylderet av glade ansikter, før vi avla en coffeeshop et lite besøk. Vi bestemte oss imidlertid for å nyte en øl på en av byens mange uteserveringer før det ble noe parkliv. Herlig! Vi så på mennesker og lo. Så dro vi til parken. Den var full av folk -men også av sol. Så vi bredte ut pleddet og la oss for å nyte det herlige været, fuglekvitter, hverandre, en joint, Portishead på høyttaleren og livet generelt. Det funka fint.

Etter et par timer i parken var ikke lenger våren på vår side. Vi hadde kanskje ikke akkurat vært noen morgenfugler heller. Vi lot vår være vår og syklet hjem. Vel hjemme fant vi ut at det skulle være finale i en stor bandkonkurranse samme kveld, og bestemte oss for å slenge oss rundt. Kjærsten min laget middag mens jeg fikset meg litt, og så syklet vi til byen i full fart, med ølboks i hånd, for å få tak i billetter og menge oss med folket på Ekko. Det var en kjempebra kveld! Flere bra band, velfortjente vinnere, god stemning, god øl og supert selskap. På sykkelturen hjem lo jeg så mye at jeg holdt på å falle av sykkelen, og selve syklingen føltes litt som å fly.

Another Cup of Coffee

I dag prøvde jeg å begynne dagen uten kaffe.
Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje hadde jeg lyst til å bevare den halvtrøtte følelsen litt lenger, halvsove på trikken mens jeg halvveis lyttet til the Smiths og halvveis var redd for å sove et stopp for langt. Jeg var så trøtt da jeg stod opp, enda jeg hadde sovet mer enn på lenge. 8 timer. Så mer søvn gir trøttere utfall?

Jeg var visst ikke helt meg selv i dag. Speilet likte ikke det det så, og trikken var overfylt. Jeg var sliten og umotivert, men hadde en bra diskusjon med elevene i gruppa jeg jobber med på torsdager. Så var det tilbake til Utrecht og Boni, hvor den ene førsteklassen min var i kranglehumør. Eller kanskje det var meg. Det gikk i hvert fall på trynet. Men hey, jeg er også bare et menneske. I den andre klassen gikk det bra, og så gikk jeg hjem og sov.

Jeg våknet igjen av mobilalarmen. For det var jo ikke natt, men tid for byen. Sykkelen var grei og tok meg fort med til Neude, hvor jeg møtte Anja (fra språkklubben). Vi var nok et fint syn, to høye, blonde jenter i lange, røde jakker.. Det ble tapas og vin. Skravling og latter, deilig å kunne skravle i vei på norsk med en likesinnet! Vi hadde en kjempehyggelig kveld, og plutselig var jeg visst meg selv igjen. Jeg tror jeg er litt overarbeidet. Men heldigvis trenger jeg ikke å gjøre noe nevneverdig før til uka igjen. Vel, jobbe på Anna i morgen, men det går nok fint, fredager på Anna er alltid hektiske, men bra. Så er det helg! Og gud hvor jeg lengter etter helg denne gangen. God helg godtfolk!

Silver Springs

Jaja, naa er vel strengt tatt springs og spring slett ikke det samme, men saa er vel ikke vaaren den samme overalt heller! Her er det nemlig skikkelig vaar naa, med fargeglade krokus overalt, groent gress, fuglekvitter og stadig penere mennesker (som ser gladere ut pga vaar og som ser penere ut pga mindre klaer (eh?)). Jeg har tilbragt helgen i lykkeland, saa naa er det tilbake til de sedvanlige 14-timers arbeidsoektene som mine mandager og tirsdager innbefatter naa for tiden. Men det er helt greit! Naa sitter jeg paa skolen og jobber (paa Anna), og det er saa mange hyggelige kolleger og saa god kaffe paa kaffemaskinen at det er ingen fare. Jeg har vel en slags idé om at ved aa jobbe massemasse noen dager, saa kan jeg jobbe liiiite (ok, alt er relativt) andre dager, saa jeg kan slappe av og gjoere det jeg vil.

Jeg fikk forresten gode nyheter i gaar! Broren min har bestilt seg flybillett for aa komme og besoeke meg! Jeg ble kjempeglad -og Mamma og Pappa kommer ogsaa! Sa med ett ble oddsen for en bra paaske veldig stor, og en bra paaske inneholder jo eksempelvis Freias paaskeegg i lilla kartong, saa det faar vi jo haape det blir en ordning med!

Vel, naa tror jeg at jeg maa returnere til retting av proever og mekking av proever til proeveuka til uka, og forberedelser til morgendagens forberedelser til proevene i proeveuka til uka. Og saann. Ha en fin dag!

Can`t Dutch This

Tiden flyr når man har det gøy. Tiden flyr når man ikke har det gøy også. Når man jobber for mye, for eksempel, men aldri får gjort ferdig alt en hadde tenkt. Når en jobber fra syv om morgenen til 12 om kvelden, uten å innse at man holder på å bli gal.

Men for det første var jeg jo gal fra før, for det andre så blir jeg ikke bare gal av å jobbe. Jeg jobber som en gal noen dager, fordi jeg er gal etter kjæresten min, så da kan jeg bo på en sky sammen med ham de kveldene jeg ikke leker arbeidsnarkoman.

Og mens vi nå likevel er inne i den åttende uken min her i pannekakeland, så er det vel bare å krype til korset og konstatere følgende fakta: Vibeke er en nederlender.

Jeg vet ikke hva det er som definerer en person som det ene eller andre, men her er i hvert fall noen ting jeg føler kan være avgjørende:

-Redakjsonen har et nederlandsk pass og bor i Nederland
-Redaksjonen har (snart) et nederlandsk sofinummer og en nederlansk bankkonto
-Redaksjonen jobber på en nederlandsk skole (eller to faktisk)
-Redaksjonen snakker nederlandsk hele dagen, det vil si, med unntak av når hun snakker engelsk
-Redaksjonen har familie i Nederland
-Redaksjonen elsker Nederland
-Redaksjonen har en nederlandsk kjæreste

Men jeg tror ikke at jeg er noe særlig mindre norsk for det. Jeg har jo aldri vært den største Norgespatrioten, -forkjemperen eller -vennen, men jeg er jo på sett og vis glad i landet mitt for det. Jeg har bare blitt litt mer dobbeltnasjonalitet-istisk, om du forstår.

Jeg har på følelsen at dette kan bli et evig langt innlegg, og det er jo egentlig litt slitsomt, både for dere og for meg. Jeg skulle jo liksom fortelle om alt som har skjedd siden sist. Men vettu hva? (Leses med Anne Cath Vestly stemme:) Jeg tror jeg gjør et unntak fra postevanen her på bloggen, så begynner jeg et nytt innlegg, så skal du få høre om alt det spennende som skjedde i den andre måneden redaksjonen bodde i Nederland. Men jeg poster det under dette, og før jeg begynner å skrive det henter jeg meg litt te, sånn bare for å være vanskelig.

(What`s The Story?) Morning Glory

Den siste måneden har gått ufattelig fort. Jeg har på følelsen av at jeg har bodd i Nederland i månedsvis allerede, men i skrivende stund mangler det enda noen dager før jeg har bodd her i to.

Vel, for å begynne med begynnelsen, eller i hvert fall på fortsettelsen der jeg slapp, så kom jo Anna på besøk! Det var superdupert, og vi fkk trålet gjennom og inspisert både Utrecht og Amsterdam før hun tok meg med på guidet tur til Belgia. Det var også fine greier, og vi bodde hos diverse folk Anna kjenner fra hun bodde der før. Vi sjekket ut Hadsel, Oostende og Brugge, vi sjekket ut venner, puber, restauranter, gater og konserter (alt selvfølgelig i laid back loffe og observere-stil). Det var triste greier å forlate Anna og Belgia, men jeg følte det var på tide å vende nesen hjemover for å forberede meg til min nye jobb. Det viste seg å være et godt valg, men selv med forberedelse var det vanskelig å være forberedt på hvordan det kom til å bli. En liten oppdatering på mitt førsteinntrykk har dere allerede fått, men et andreinntrykk kan vel ikke skade. Vel, jeg synes det er gøy, og det går for det meste veldig bra. Jeg liker alle klassene, selv om noen av timene av og til blir litt vel høylytte og kaotiske. Men jeg jobber med saken! Det er i hvert fall gøy, så det hjelper på! Men at et er helt sinnsykt mye jobb å ta over fire klasser midt i semesteret, når ingen vet hva som har blitt gjort og undervist og ikke, skal i hvert fall sies! Nå jobber jeg med å forberede klassene til en prøveuke uken etter neste uke, og etter det begynner vi på nytt stoff. Skal bli deilig å slippe å høre: "Det har vi gjort" eller "Neei, det har vi aldri hørt om", uten å vite om det er noe hold i nevnte påstander. Da kan jeg i hvert fall vite med meg selv hva som har blitt gjennomgått og ikke!

Ellers har jeg nettopp hatt en fantastisk uke sammen med to av mine beste venner. Både Romana og Beathe toget (Beathe med innslag av fly) inn til Utrecht forrige tirsdag, og siden hang vi sammen som erteris i en hel uke! Det er litt komisk, for nå som vi alle plutselig er voksne(?) og ansvarlige(?) og har en ordentlig jobb(?), var det nesten ikke grenser for hvor slitne vi alle var når vi endelig fikk ferie! Men det gjorde ikke noe, vi fikk sett det vi ville se og gjort det vi ville gjøre i vårt eget tempo, og det viktigste, selve målet, var jo rett og slett kvalitetstid -noe vi hadde masse av! =D Jentene likte byen min veldig godt, og vi lekte turister i Edam(-erost), Volendam og Marken også. Noe impulsive og laidbacke på turistfronten, men det ble en super dag som vi fikk maksimalt ut av! Også Amsterdam ble offer(?) for vår inspeksjon, og vi koste oss med rusling, kikking, mat-, loppe- og blomstermarkeder, SOL, krokus overalt, kafèer, med Machtelds hus som vi fikk låne (deilig etter å ha bodd på mitt rom med to madrasser på gulvet, hvilket gikk fint, men dog -plass er fint! Og i Amsterdam enda bedre!), og gode venner. Jeg hadde heldigvis fått litt fri mens de var her, så vi hadde masse tid sammen. Straffen for det er selvfølgelig at denne uken har det vært heelt vannvittig mye å gjøre. Jeg føler meg (og er) overarbeidet! Men i kveld har jeg bestemt meg for å gjøre ikkeno. Hjernen min er dessverre i høygir, den har visst glemt hvor av-knappen eller hvilemodus-knappen er. Jeg har et søvnunderskudd som ikke ligner grisen, noe som startet i Belgia og siden bare ballet på seg. Men tror du jeg får sove noe særlig for det? Nope. Tror likevel jeg skal gjøre et forsøk om få minutter. Eller ikke så veldig få, for først må jeg vel i tillegg til B, som jeg nå har sagt, si både C og D. A er jo gammelt nytt. Jaha, tenker du. Men A var jo at jeg skulle møte en fyr eller hmm, faktisk høre på bandet hans. B blir vel da at nevnte band tilfeldigvis opphørte å eksistere dagen før (det er faktisk sant!), og at jeg da dessverre(særlig) var nødt til å gå ut og ta noen øl med ham i stedet -hvorpå vi faktisk fant ut at vi var gale etter hverandre og hadde vært det en stund! Hihi. Så dro jo jeg til Belgia, så jeg fikk jo litt paranoia som vanlig. Men bare litt, så jeg tok ikke skoene mine og løp min vei. Så siden da har det vært bare fryd og gammen, og jeg er så lykkelig! Snipp snapp snute? Ja, der var eventyret ute for denne gang. Så nå skal jeg legge meg og sove (forhåpentligvis) og drømme om alle garagepunkrockkonsertene vi skal gå på på lørdag! =)

These Things Take Time

Melding til bloggens lesere:
Redaksjonen er for tiden mentalt bortreist paa det motsatte av ferie.
Kall det workcamp, om du vil. Etter diverse utskeielser paa sosialfronten de siste ukene, ved siden av ny jobb, blir det naa all work and no play. Nesten. Maa rett og slett ta meg tid (den tiden det tar) til aa fixe dette. Det gaar allerede bra, saa jeg er glad!
Kan imidlertid ogsaa melde at jeg ellers ogsaa har det svaert bra.
Kommer plutselig tilbake!

Good Morning

Nå ligger jeg i senga mi og hører på radioen.
Men det er ikke bare det jeg gjør, jeg kikker ned på Beathe OG Romana, som leker bandcamp på gulvet på rommet mitt! De ankom Utrecht i går, og liker byen kjempegodt allerede! Det var et så hyggelig gjensyn, så hyggelig å vandre gjennom Utrechts vakre gater med to av mine beste venner! I dag skal vi utforske Utrecht ytterligere, men først må vi teste frokost alla Vibeke med ferskpresset appelsinjuice, leverworst og muslibrød med nøtter og rosiner (og sånn). I helga reiser vi nok for å okkupere Machtelds hus i Amsterdam, blir stas!

Kan forresten opplyse om at jeg a) snakker og b) synger! i søvne, i følge Beathe.. Den var ny! Og jeg som pleier å plage ÅK med at hun kjatrer i søvne.. Jaja. Jess, dette var bare en liten oppdatering. Jeg har det veldig bra, med unntak av at jeg er trist og tenker på Tante Grethe. Sender alle gode tanker!