Shining Light

I dag våknet jeg ganske tidlig. Med tanke på søvnmangelen og arbeidsoverdosen som har preget den siste uka, hadde jeg vel egentlig trodd at det skulle være mulig (og lurt, fint, etc) å sove lenger enn til klokka åtte når det endelig var lørdag (og siden jeg var lur nok til å gå ut i går), men nei..

Uka startet med at den fine timeplanen min på den nye skolen hadde blitt maltraktert ved hjelp av hekkesaks og forsøkt limt sammen igjen av en gjeng barnehageunger. Jeg hadde egentlig noen fritimer (til å få igjen pusten) innimellom de fem timene og fire nye klassene jeg skulle ha den tvilsomme gleden av å møte denne dagen. Men nå hadde de like så godt laget en stafett til meg med alle fem timene på rad. Ikke så ille i seg selv, tenker du kanskje. Og nei, på en vanlig dag med en rutinert lærer, kanskje ikke. Eller om pause innimellom timene var et begrep de kjente til her. Men når skolen er like stor som 4 videregående skoler i Norge til sammen, med to bygg, og alle klasserommene jeg skal undervise i også er forandret, blir det jo en slags spennende skattejakt uten premie å finne frem dit man skal -og å faktisk ha med seg alle bøkene fra skapet sitt til fem timer når en bare skulle undervise èn time først. Jaja, dag èn var ok, to av klassene gikk det fint med, to av dem lekte umulius. Det er kanskje ikke annet å forvente, når de ikke har hatt undervisning på år og dag pga sykmeldt lærer, og når så reservelæreren (før meg) bare blir der i to uker før hun gir dem opp?! Jadda, men litt Texas må vi tåle. Onsdag satte jeg inn støtet i den umulige førsteklassen (= 8. klasse i Norge). Det var en dobbelttime til og med, og innen timene var omme var vi gode venner og de hørte på meg eller spiste av hånden om du vil. Jeg måtte riktignok pælme et par stykker på gangen, men det er jo kjekt, så kan de gå foran med et godt eksempel på hva som skjer når man lukker øra for det lærern sier. Den andre førsteklassen er super! Så er det en andreklasse (9. i Norge) som virkelig trenger en beroligende pille eller tretti.. Hadde lagt en slag slagplan, men nei. Jeg endte opp med å forklare dem hvordan et opprop fungerer som til en gjeng barnehageunger, for som jeg sa: når dere oppfører dere som barnehageunger, så blir det deretter.. Ble litt oppgitt. Men etter timen kom ei hyggelig dame bort til meg på lærereværelset og sa at hun hadde lett etter meg, og at hun var klasseforstanderen til den klassen. "Hva har jeg gjort nå, da", tenkte jeg. Men neida, poenget var visst at denne klassen er en vriompeisklasse av dimensjoner, og at hun regnet med at oppstarten der hadde gått alt annet en knirkefritt. Så vi snakket og rådslo og nå er jeg veldig glad, for da vet jeg at a) det er ikke bare meg (sitat dama: "det er IKKE deg, ingen kan håndtere den klassen") og b) at hun er på min side så vi kan pønske ut noe lurt sammen ( sitat dama: "dette skal vi klare sammen"). Akkurat hvoran vi (jeg?) har tenkt å klare det, har jeg foreløpig fint lite peiling på, MEN jeg gir faen ikke opp før de små søte (de er jo egentlig greie kids!) sitter der pent og gjør det de skal. De skal hvert fall ikke få muligheten til å tro at hvis de bare er kjipe lenge nok, så forsvinner jeg også. Den siste klassen min, en tredjeklasse (= 10.klasse i Norge) har jeg bare møtt en gang. De var skravlete, men tror det er en ålreit klasse som det sikkert burde gå an å få til mye bra med. Problemet denne uka var at timeplanvirrvaret vedvarte, sånn at timeplanmannen hadde satt meg opp på timer når jeg ikke var på denne skolen (St . Bonifatius College = Boni), men på den andre (Anna van Rijn College = Anna). Jadda, men har et lønnlig håp om at alt ordner seg, de har tatt så godt i mot meg på Boni også, og det er vel bare å henge i!

Så denne uka har jeg jobbet sånn ca hmm 14 + 13 +10 +14 + 10 timer, er mye jobb med disse planene for kidsa fremover når det er tre ulike sett med bøker og materialer å sette seg inn i, siden jeg underviser "hele ungdomsskolen", men jeg vil heller få dette på plass nå og jobbe mye, så føles det som jeg har i det minste et snev av kontroll over situasjonen. Spennende alt dette!

Og ja, jeg ble også så glad i går! Fordi han læreren som jeg jobber sammen med på fredag må sies å være den beste læreren jeg noen gang har møtt. Jeg bare digger ham! Både som person og måten han håndterer alle de ulike klassene på. Etter en lang dag med ulike førsteklassegrupper, spurte han meg hvordan det går på den nye skolen. Jeg fortalte ham om den litt vanskelige andreklassen, som ligner mye på en klasse han har - men som han takler som en Gud. "Vel, det ville overrasket meg om du etter to timer sammen med den klassen hadde like god kontroll på den klassen som jeg har på denne nå etter tretti års erfaring. Du er jo nettopp ferdig med utdanningen din, og helt ny. Men tro meg, du trenger ikke å lure på om du kommer til å klare det, for det klarer du! Jeg har sett og hatt med meg mange praksisstudenter og nyutdannede lærere på de ulike skolene jeg har jobbet på opp gjennom årene, og det håndlaget du har med ungdommene er det ikke ofte jeg ser, om noen gang". Jeg holdt på å falle av stolen! Å få et sånt kompliment av en så fantastisk lærer, var intet mindre enn fantastisk det heller! =)

Joda, og på toppen av det hele har Anna skolen nå spurt meg ( i går) om jeg ikke kan ta over fire geografi (!)-klasser i tre uker fremover. Jadda! De andre lærerne jeg henger med der holdt på å le seg i hjel av måten jeg la det frem fro dem på, og vi var enige om at skoleledelsen tydeligvis tror jeg kan alt.. Så neste gang er det sikkert skolens budsjett for høsten jeg må fikse.. Men uansett: nå er jeg altså geografilærer også. Skal ikke kimse av alle tilbudene en får her altså...

Ellers består dagene av å vandre smilende rundt på en rosa sky og tenke på fine ting, henge med venner i Utrecht og utforske byens uteliv med kollegaer fra Anna. Lurer på hvordan jeg får tid til alt? Neste uke kommer Romana og Beathe! =D Weee! Gleder meg! Er nødt til å jobbe en del mens de er her, men de er jo to, så de klarer seg sikkert fint. Heldigvis blir de her heelt fra tirsdag til søndag/mandag, så her snakker vi kvalitetstid! Må bare få unna "litt" jobb nå, så blir det så strålende at ikke en gang sola kan stråle om kapp med så strålende det blir!

Time Stops

Noen ganger stopper tiden. Og noen ganger flyr den. Og noen ganger gjør den begge deler på en gang. Jeg har vært i Belgia med Anna, hvilket var stas! Og jeg har startet min nye jobb i dag, hvilket gikk delvis ok og delvis bra. Og jeg har siden sist fått mye mindre tid! Så lite tid at jeg må avslutte blogginnlegget her faktisk.. Må lage ukeplaner for fire klasser, for å få litt orden på mitt nye liv! Så får jeg heller komme tilbake til bloggingen når tiden er moden for det!

Our House

Det er kanskje på tide å skrive litt mer om huset jeg bor i.
Jeg bor på campus til en skole som heter Utrecht University College, som er en internasjonal skole, men som så vidt jeg kan skjønne har relativt lite med universitetet her å gjøre. Det er en skole med "full board", så alle som går på skole her bor her og spiser i Dining Hall. Eller for å si det annerledes: alle andre som bor her går også på skole her på campus, bortsett fra meg. Det var litt sært i begynnelsen, og de ni andre menneskene jeg bor på gang med dukket liksom aldri opp. Men nå har jeg møtt alle sammen, og vi hadde jo en slags kollektivmiddag, som jeg nevnte en gang før. Det var veldig hyggelig, og noen av oss ble hengende i stua og skravle, røyke unevnelige substanser og se en film etter middagen. En bra kveld, og siden føler jeg at jeg kjenner alle litt bedre. Det er ikke noe stort samhold her, men ingen er uvenner heller. Det er liksom et par leire, hvor jeg forsåvidt går godt sammen med begge. Det er jo derimot ikke til å unngå når en bor 10 mennesker sammen, at det blir litt høylytt noen ganger, spesielt siden flere av mine samboere ofte inviterer alle de kjenner, fortrinnsvis på søndager, mandager eller tirsdager, og fester og røyker og holder på ut i de små timer. Det må sies å være litt upraktisk når jeg faktisk må tidlig opp og på jobb hver dag, men hey, hva forventer man når man flytter inn et sted som dette? Jeg er uansett glad for at skolen hvor jeg jobber fikset meg et rom her fordi det er gøy og relativt sosialt å bo sammen med de andre og fordi det visstnok er veldig vanskelig å finne et sted å bo i Utrecht. Men om oss som bor her ja, det er litt festlig, for de fleste av de som bor på denne skolen er internasjonale studenter, men mange er salige gatemixer som meg! Mange av oss har dobbel nasjonalitet og/eller kulturmiks i blodet, så det er egentlig ganske herlig å bo her! Indisk-amerikansk, amerikansk-nederlandsk, hong kong-nederlansk, you name it. Rommet mitt er jeg kjempefornøyd med! Det er ganske stort, og det høye taket (5 meter) har for lengst sluttet å plage meg om natta. Og til alt hell ligger det lengst mulig unna stua og nærmest mulig dusjen. Fintfint! Rikitgnok ser det stadig ut som et bomba horehus her i gangen hva tomflasker osv angår, og dusjen skulle visstnok noen vaske sa de, men hva tåler man ikke bare menneskene er greie ellers? Om en ikke blir rund i kantene av å bo her, så vet ikke jeg! Vi får se hvor lang tid det går før jeg få anfall av håret i dusjen, de trillionene av sko som ligger slengt utenfor noen av de ti rommene i korridoren vår, handlevogna noen har slengt fra seg i "krysset" halvveis i gangen, støvsugeren som alltid befinner seg på ukjent sted eller MIDT i gangen som en blokkade, flaskene som står tett i tett i gangen og som klirrer hver kveld noen er på en snurr... Men so far, so good! Føler meg hjemme her, og det er et fint område med kort vei til byen!

Ellers kan jeg av interessante ting nevne at lørdagen sort of ble til en date -en veldig bra en også! Og at Anna kommer i dag!!! Jeg har en uke ferie nå, og planen er å vise henne fantastiske Utrecht og wunderbahre Amsterdam, før vi sammen drar til Belgia. Så om det blir litt tomt og kjedelig her inne, så vet ni varför. Etter ferien er det rett på ny jobb mandag morgen. Gruer meg litt... Men gleder meg også! Tot ziens!

PS: La ved et bilde fra Rotterdamturen, siden jeg ikke fikk resten av bildene før nå.

Shakin`

Nok en crazy dag her i byen over alle byer og på skolen.
Etter nok en altfor sen kveld og litt for mye vin var det en litt halvshaky Vibeke som så seg selv i speilet i morges klokka sju og tenkte: "Det var lurt". I går var Hanna her på middag, veldig koselig! Planen var å stikke på en erasmusfest i byen, men vi kom visst aldri så langt. Jeg var ikke så gira egentlig, også var det så koselig her. Etter at hun dro ble jeg sittende og skravle med en av gutta som bor her, også veldig hyggelig, men kanskje ikke lurt når klokka ble to og jeg skulle opp sju. Menmen, det var jo bare en eneste dag igjen, så var det ferie, tenkte jeg.

Jeg somler sånn om morgenen for tida, og ender alltid opp med å løpe ut døra. Vanligvis uten noe-ett eller annet jeg burde tatt med. Så løper jeg tilbake og så enda fortere ut døra igjen. På skolen i dag var det ganske heftig. For det første følte jeg meg litt shaky, sovet lite (ikke bare nå, men det var jo fest her søndag, mandag OG tirsdag... Uten meg, riktignok, men lyden var jo underholdende ut i de sene nattetimer) og var litt halvbekymra for å bli plaget ytterligere av hun gale du vet -og nysgjerrig på hvordan denne "hemmelige" avtalinga skulle foregår på et lærerrom med 100 mennesker og en gal eks. Det kom aldri noen bra anledning, for siden jeg er så hyggelig eller har en magnet eller noe krydde det jo alltid av mennesker der jeg satt. Aiai. Så like før en pause mot slutten av dagen lusket jeg mot klasserommet hvor han holder til. Det var lurt, og jeg ble nesten litt shaky da også, når han smilte så fint. Men midt i avtalinga kommer da denne gærnedama inn! Hun sier ikke noe, men bare stirrer på oss. Han overser henne. Hun ser på oss med krakilsk blikk. Jeg blir enda mer shaky og stirrer i veggen, i taket og alle veier. Så kaster hun noen stoler rundt omkring (!!!) og forsvinner. Shakin`... Og sånn går no dagan, som ho Anna ville sagt det! I morgen er det altså ferie, og jeg starter ferien med en tur på likningskontoret, og så til Amsterdam frem til lørdag =)

Nice Work If You Can Get It

Nice work if you can get it
And you can get it if you try


Denne bloggen har for tiden mange besøkende. Den siste måneden har gjenomsnittstallet på besøkende per uke ligget på rundt 250. Det må man jo, som ydmyk bloggredaktør, si seg svært fornøyd med. Så derfor ser jeg meg nå nødt til å skrive et blogginnlegg for massene.

Siden sist har det skjedd masse! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Men et sted må man jo begynne, selv om begynnelsen ikke trenger å være begynnelsen. For den som klarte å følge det. Kanskje begynnelsen denne gangen blir midten? På lørdag var det i hvert fall introduction day for internasjonale studenter (og wannabe-studenter?!) organisert av ESN (European Student Network) her i Utrecht. Været var halvkjipt, men dagen var helmaks! Vi ble delt i grupper på 15ish, og det var 14 grupper som dermed skulle suse og sose rundt i gatene, innom viktige steder og opp i det flotte domtårnet! Heldigvis soste alle gruppene mellom tingene i hver sin rekkefølge, så dette gikk ikke bare knirkefritt, men strålende. Utsikten fra toppen av tårnet gjorde det verdt slitet (og angsten for noen) det var å klatre opp. Utrecht fra fugleperspektiv var et fint syn. Men jeg er jo litt forelsket i byen, og kan jo dermed heller ikke se for meg at den kan ta seg dårlig ut på noe vis... En hyggelig lunsj, et besøk på ESN-kontoret, en byvandring, og noen drinker på Maria (stamtstedet for erasmusfolk) senere, så var tiden inne for å beskue partystedet for kvelden: Woolloomoolo. I første omgang for å spise sammen. Etter en lang dag i byen hadde vi nå et par-tre timer på å gå hjem og skifte og slappe av litt før parteiet. Så da gjorde jeg det. I titida stakk jeg bort til Hanna, ei polsk jente jeg hadde blitt kjent med samme dag, og vi drakk litt vin og skravlet med noen flere folk. Hun er virkelig superhyggelig! Så frekventerte vi galskapen i byen. Herlighet, for et kaos! På Woolloomooloo, altså! Hundrevis, kanskje tusen folk hoppende rundt, det var så fullt! Jeg var så glad for at jeg kom sammen med noen, ellers hadde det jo bare vært lykke til med å finne noen en kjente inne i det dansende folkehavet! Partyet i seg selv var ikke såå veldig morsomt. Dårlig musikk, og kanskje hadde det vært en litt for laaang dag. I halv fire-tida kranglet vi til oss tøyet i garderoben og gravde frem syklene blant hauger av dem ved gjerdet utenfor. Så syklet vi mer eller mindre rett hjem (med unntak av noe sjangling).

Soendag var ikke en dag laget for all verdens aktiviteter. Men etter en lørdag som det, var vel det strengt tatt ikke nødvendig heller. Jeg var egentlig bedt med paa vinsmaking av tre av jentene jeg bor med, men forholdene tatt i betraktning bestemte jeg at det sikkert var bedre for baade dem og meg om jeg ikke drakk noe vin den dagen. Saa dagen gikk med til frokost, krangling med kaffemaskinen (vil ha kaffe -NAA!) og middag hos ham fra skolen som jeg skal lære norsk (og han skal hjelpe meg med å forbedre nederlandskskrivinga mi), sammen med ei nederlandsk og ei norsk jente med ca samme formål. En språkklubb, om du vil, som vi nå skal ha en gang i uka, fine greier!

Livet smiler virkelig til meg om dagen, eller for tiden -og jeg smiler tilbake så godt jeg kan -og jeg kan jo smile ganske bra.. Biologitimene på skolen ble mine hvis jeg ville ha dem, og jeg tenkte å si ja. Men, og det er et stort men! Så ringte de meg fra en annen skole! De hadde fått nummeret mitt av en lærer på skolen som jeg liker kjempegodt, og som hadde anbefalt dem å ringe meg. Så etter å ha sirlig mekket sammen en dugendes CV på søndag og sendt den, møtte jeg på jobbintervju i går. En time senere var jeg den stolte eier av et stykk lærerjobb: min første ordentlige lærerjobb! Jeg skal undervise fire (!) klasser i engelsk (fordelt på alle ungdomsskoletrinnene), til sammen 12 t i uka (=mye, jeg kommer til å jobbe meg i hjelp med jobben på Anna van Rijn, hvor jeg allerede er, i tillegg), men jeg kunne jo ikke si nei! For en sjanse! Skolen er bare fem minutter unna her jeg bor, så nå jobber jeg der mandag, onsdag og halve torsdag, og på Anna tirsdag, fredag og halve torsdag. Puh. Gruer meg litt, men jeg er så glad!!!

Når det gjelder denne fyren, så har ikke han blitt nevnt så mye rett og slett fordi at det er litt komplisert (til en forandring, da eller...?). Eksen hans har vel prøvd sitt beste for å drepe meg (foreløpig bare med blikket, men dog), og jeg tenkte å prøve og ligge litt lavt i terrenget, noe som er vanskelig når man a) er høy og b) ikke kan ligge så mye på skolen, siden man helst bør se ut som man gjør noe fornuftig. Vel, uansett, vanskelig situasjon, kjipt å være "hun nye som bragte med seg trøbbel" (eller no), selv om folk flest ser ut til å mene at eksen hans er gal uansett.. Vel, nok om henne -og over til han! Til tross for min reativt bakkenære tilværelse (ligge lavt etc), sjarmerte han meg i dag i senk... Og spurte dessuten om jeg ville komme og se på bandet hans øve på lørdag.. Iiii, skummelt... Men det er altså planen, nærmere avtaling på torsdag. Iiik!


PS: For de som la merke til en viss veksling mellom eksempelvis å og aa henger dette sammen med at blogginnlegg ikke alltid skrives i en fei - så her var det litt hjemme og litt på skolen og så litt hjemme.. Jadda, brød og sirkus, brød og sirkus... Uten brød, da, vel og merke.

Diary

Kjare Bloggdagboken, her kommer et lite innlegg til deg.
Jeg har jo helt glemt aa fortelle (ja naa er du nok spent..?!) om sykkelen min. Vel, det er kanskje ikke helt sant, for jeg har skrevet relativt mye om sykkelen min. Men det jeg ikke har skrevet er det som hendte paa tirsdag. Det var en relativt kjip dag (fordi jeg ble frest til paa jentespraaket av eksen til han bra fyren som jeg til stadighet unnlater aa nevne, og fordi jeg ikke hadde sovet noenting fordi en av mine kjaere (?) samboere (?) hadde funnet ut at mandag nok sikkert var den optimale partydagen og invitert alle vennene sine over for aa braake i gangen og klirre i flasker naar jeg maatte paa jobb dagen etter). Vel, altsaa, en relativt kjip dag, og da relativt i forhold til de fleste andre dagene, som slett ikke har vaert kjipe, men i forhold til de ukjipe var denne altsaa kjip, men sett i forhold til andre kjipe dager var den nok ikke veldig kjip allikevel. Relativt sett altsaa. Men det var foer jeg tok trikken fra skolen og hjemover mot sentralstasjonen saann i femtida, og skulle sykle til sykkelmannen for aa prove aa bytte sykkelen min i en mer hmm, brukanes for lengre turer? Vel i alle fall, jeg kunne jo ikke annet enn aa tenke som Atle Antonsen (se tidligere vedlagte klipp, som jeg skal linke her naar jeg ikke er paa skolen og det ikke er sperre paa at man kan bruke youtube) og uttrykke: "Aaja, var det saann det skulle vaere", for paa stasjonen var det ingen sykkel. Eller dvs: det var saan ca mange tusen sykler, men ingen av dem var mine. Saa det ble lite sykkelbytting den dagen. Jeg fikk senere rede paa at det hadde vaert en sykkelrazzia (?!?!?) nede paa stasjonen samme morgen, hvor de hadde tatt med seg alle syklene som ikke sto i et stativ (dvs hundrevis) ut til et sykkeldepot for feilparkerte sykler... Jadda, lite visste jeg at sykkelen min hadde vaert feilparkert, hva for slags land er dette!?? Alle andre satte jo syklene hvor de ville, dessuten var det jo ikke noe ledig stativ (fordi som tidligere nevnt har jo alle minst fjorten sykler hver som de da har parkert paa diverse sentralstasjoner landet over fordi de synes det er praktisk for dem -men det er upraktisk for meg!). Vel, etter litt (ikke mye) om og men fikk jeg tak i noe infor om sykkeldepoet (paa det oo saa kjaere internett), saa i gaar etter skolen tok jeg trikk og saa buss ut i gokk for a redde sykkelen min fra fangenskap og fra dee slemme mennene. Eller noe. Sykkelen min var der! Noeklene mine aapnet fint opp bagge laasene, men jeg maatte jo selvfoelgelig betale en liten bot for "bryet"det hadde vaert for dem. For dem, du liksom, tenkte jeg. Og holdt hele samtalen paa engelsk i haap om aa moete forstaaelse for at jeg dumme utlendig jo ikke kunne vite a) at en maatte parkere i et stativ ved stasjonen og b) at skiltet som staar der (usynlig plassert) sier paa nederlandsk at hvis sykkelen din er borte saa har vi kanskje ryddet den og c) at klageskjemaet ogsaa var paa nederlandsk. Men mannen der er den foerste personen jeg har moett her som virkelig ikke snakket et eneste ord engelsk, saa det var ikke noen mercy der i gaarden. 12, 50 € fattigere syklet jeg hjemover, fornoeyd med aa ha sykkelen min tilbake. Jeg orket ikke aa sykle til sykkelmannen for aa proeve aa bytte den, og kanskje vil jeg det ikke heller. For jeg er jo litt forelsket i den gamle sykkelen min... Saa som du ser, kjaere dagbok, skjer det litt av hvert her i byen, selv om jeg stadig glemmer aa fortelle deg det. Skrives senere!

Just Can`t Get Enough

I det siste har jeg vært busywusy. Uke tre har virkelig vist seg å være uken hvor alt skjer. Jeg har faktisk en avtale med noen hver eneste kveld denne uka! Ingen date med han bra fyren på skolen på lista, but I`ll get there. Maybe. Men ellers kan jo nevnes dansing (mandag), bytur med Ayten (mandag) ut og spise med noen unge lærere fra skolen som har vært på utveksling i Norge og nå vil lære norsk (tirsdag), middag i kollektivet i kveld(eller skal jeg kalle det korridoren?! Er ikke mye kollektiv virksomhet her enda, hvertfall..), Jobbing på dyreasylet (i dag) middag med Marije i morgen (ei venninne av Sara), bli-kjent-kveld med en gruppe internasjonale studenter på fredag, "introduksjon day" for internasjonale studenter hele lørdag, og middag hos han ene som vil lære norsk på søndag. Busywusy, men det er fine greier!

Apropos korridoren, så er vi hmm... 10? Tror jeg, som bor her. I kveld skal vi altså ha en middag her, det synes jeg også er fine greier, så blir vi (jeg?) kanskje litt mere kjent. De fleste her er veldig hyggelige, men blir sjelden observert på bygget. Og når de blir observert er det ofte på vors med ti av sine venner i fellesrommet, eller på vei til et eller annet. Håper på en bra middag.

Ellers må jeg si at denne byen bare er fantastisk! Ah, jeg gikk langs Oudegracht ("den gamle kanalen") i går kveld og bare beundret hvor fint det er her, med det store domkirketårnet som troner over og i byen, husene langs kanalene, broer, brostein, små koselige kafèer, butikker, og hmm.. stemningen? Må si jeg bare liker denne byen, jeg kan ikke få nok. Jeg har også blitt flinkere til å ta med meg kameraet i det siste, så da får dere jo være med på tokt i blant.

I Get Around

Pappa sa at det ikke var noe å se i Rotterdam. Det var det ikke heller -egentlig. Bortsett fra filmfestivalen, da -den var jo noe å se. Ayten og jeg møttes tidlig på Utrecht Centraal. På toget diskuterte vi stort og smått, og jeg fortalte om ostemarkedet i Gouda, da vi kjørte forbi. Vel fremme i Rottebyen ble vi møtt av overskyet vær, og en vind som ikke akkurat ønsket oss velkommen, men som med sine sinte kast gjorde det klart at den ikke skulle gjøre oppholdet triveligere enn nødvendig for oss. Vi lot vind være vind og startet dagen på et kjøpesenter, i håp om at vinden skulle ta lunsjpause snart. Men vinden så ut til å ha minst ett fellestrekk med menneskene her til lands: de er i gjennomsnitt svært arbeidsomme (i forhold til late nordmenn som sykmelder seg og jobber som snegler om hverandre) og viste ingen tegn til å kaste inn håndkleet eller legge inn årene. Så vi la i vei til havneområdet for å inspisere det som helt frem til 2004 var verdens travleste og viktigste havn (inntil dumme Shanghai tok over). Vi så utrolig mange kanallastebåter og et stort delta med brede kanaler med urolig, veldig møkkete vann -og en finfin bro som sikkert Kristian kunne tenkt seg å sett. Videre så vi en ortodoks kirke, noen finurlige butikker og mange moderne bygninger (Rotterdam ble bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig), og vi så bare èn gammel, erverdig bygning. Denne var til gjengjeld veldig fin. Vi møtte Dorien og Lesley (lærere på skolen) og spiste deilig nederlandsk eplekake før vi frekventerte den tyrkiske filmen Wrong Rosary. Den var ganske bra, men den tok seg god tid, for å si det sånn. Etterpå gikk vi på en irsk pub, og så ut for å spise. En hyggelig lørdag, med andre ord =)

I går syklet jeg til Kina. Ånei, det var visst ikke Kina, egentlig. Det var bare litt langt til Nieuwegein, byen hvor skolen ligger. Det tar meg over en time å komme dit med buss og hurtigtrikk om morgenen, så jeg tenkte at jeg kan jo finne ut hvor langt det er å sykle. Jeg tror ikke det var sååå langt, sånn egentlig. Men jeg tror kanskje at sykkelen min ikke er vant til sånne lange turer, den begynner kanskje å bli gammel? Den er i hvert fall tungtrådd som f***, og har ikke et eneste gir (eller er det nettopp det den har? Ett eneste? Vet lite om sånt...), og med vinden fra Rotterdam som underveis mot Nieuwegein fant ut at den savnet meg sånn og jagde bort sola og lagde konstant motvind, var det kanskje ikke blant de mest effektive sykkelturene jeg har hatt. Men det var masse fint å se underveis: bondegårder med masse hester, store hager med høner og geiter ruslende rundt, åkrer, en innsjø og enda flere hester som var ute på tur. Jeg syklet også over Amsterdam Rijnkanal -en stor kanal som går i retning Amsterdam og Rhinen, og som vanligvis er travelheten selv når det gjelder transport. Som dere ser knipset jeg også noen bilder (mens jeg syklet..). Vel fremme i Nieuwegein fant jeg ut at jeg muligens hadde OVERvurdert a) sykkelen b) været (det var fint da jeg dro) c) egen stayerevne uten mat. Jeg hadde nok også UNDERvurdert a) hvor tungt det kan være å sykle på en tungtrådd sykkel i sint motvind b) hvor langt det egentlig var (jeg var jo nå i Nieuwegein, men foreløpig på feil side av byen, nærmest Utrecht) og c) sikkert mye annet også. Jeg syklet litt videre, men etter som været ble verre, snudde jeg og satte kursen mot en kafè jeg hadde lagt merke til tidligere. Der spiste jeg litt og drakk kaffe og studerte et kart. De som jobbet der sendte nysgjerrige blikk i min retning, men jeg lot meg ikke affisere. Jeg bestemte meg for å snu, drakk opp kaffen og tok på meg en ekstra genser. Det var lurt. For ute var det nå virkelig blitt kaldt, og vinden var så kraftig at han gamle mannen som syklet foran meg var nær ved å blåse av eller med sykkelen ned i kanalen på høyre side flere ganger. Motvinden var så sint, så sint. Jeg prøvde å ikke bli sint tilbake, men å vende det andre kinnet til. I en oppoverbakke (ja, det finnes en og annnen -tro det eller ei. Den var riktignok kunstig laget langt oppover mot en bru som gikk over en motorvei) ga jeg opp og gikk. Det får være grenser for plageri, med slemmevinden som har erklært krig. Heldigvis kom jeg snart inn på en liten, roligere vei og kunne sykle videre. Halvannen time senere var jeg hjemme, og eventyret hadde vel tatt sånn tre timer. Lenge nok.

Planen min i dag er å sykle til byen og spørre han greie mannen i bruktsykkelbutikken om han kanskje kan vurdere å bytte inn sykkelen min mot en som er litt mer arbeidsvillig, og som ikke trenger å bli tvunget frem selv i nedoverbakkene. Det føles litt som et svik, stakkars sykkelen. Det må likevel sies at jeg var veldig fornøyd med min gamle sykkel så lenge det bare var snakk om en ti minutters tur til dyrebeskyttelsen, men nå vet jeg ikke helt. Vi får se hva mannen sier. Forresten, angående dyrebeskyttelsen, så var jeg jo der på onsdag og jobbet hele dagen. Jeg gjorde reint hos kattene og ga dem mat, koste med dem og registrerte både det ene og det andre i noen skjemaer. Så lekte jeg med hundene og vasket og desinfiserte noen hundegårder og kattebur hvor det skulle komme noen nye dyr, og hjalp til med litt småtteri. De som jobbet der var kanskje ikke overhyggelige, men det var jo fint å kunne hjelpe til med dyrene. Så jeg skal dit på onsdag også. Ellers har jeg endelig fått en timeplan på skolen (som riktignok muligens snart skal forandres..), men inntil videre har jeg fri mandag og onsdag.

Og best av alt? Snartsnartsnart får jeg besøk av Anna! Og senere kommer Romana og Beathe! Gleeeeder meg!!! =D