I Get Around

Pappa sa at det ikke var noe å se i Rotterdam. Det var det ikke heller -egentlig. Bortsett fra filmfestivalen, da -den var jo noe å se. Ayten og jeg møttes tidlig på Utrecht Centraal. På toget diskuterte vi stort og smått, og jeg fortalte om ostemarkedet i Gouda, da vi kjørte forbi. Vel fremme i Rottebyen ble vi møtt av overskyet vær, og en vind som ikke akkurat ønsket oss velkommen, men som med sine sinte kast gjorde det klart at den ikke skulle gjøre oppholdet triveligere enn nødvendig for oss. Vi lot vind være vind og startet dagen på et kjøpesenter, i håp om at vinden skulle ta lunsjpause snart. Men vinden så ut til å ha minst ett fellestrekk med menneskene her til lands: de er i gjennomsnitt svært arbeidsomme (i forhold til late nordmenn som sykmelder seg og jobber som snegler om hverandre) og viste ingen tegn til å kaste inn håndkleet eller legge inn årene. Så vi la i vei til havneområdet for å inspisere det som helt frem til 2004 var verdens travleste og viktigste havn (inntil dumme Shanghai tok over). Vi så utrolig mange kanallastebåter og et stort delta med brede kanaler med urolig, veldig møkkete vann -og en finfin bro som sikkert Kristian kunne tenkt seg å sett. Videre så vi en ortodoks kirke, noen finurlige butikker og mange moderne bygninger (Rotterdam ble bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig), og vi så bare èn gammel, erverdig bygning. Denne var til gjengjeld veldig fin. Vi møtte Dorien og Lesley (lærere på skolen) og spiste deilig nederlandsk eplekake før vi frekventerte den tyrkiske filmen Wrong Rosary. Den var ganske bra, men den tok seg god tid, for å si det sånn. Etterpå gikk vi på en irsk pub, og så ut for å spise. En hyggelig lørdag, med andre ord =)

I går syklet jeg til Kina. Ånei, det var visst ikke Kina, egentlig. Det var bare litt langt til Nieuwegein, byen hvor skolen ligger. Det tar meg over en time å komme dit med buss og hurtigtrikk om morgenen, så jeg tenkte at jeg kan jo finne ut hvor langt det er å sykle. Jeg tror ikke det var sååå langt, sånn egentlig. Men jeg tror kanskje at sykkelen min ikke er vant til sånne lange turer, den begynner kanskje å bli gammel? Den er i hvert fall tungtrådd som f***, og har ikke et eneste gir (eller er det nettopp det den har? Ett eneste? Vet lite om sånt...), og med vinden fra Rotterdam som underveis mot Nieuwegein fant ut at den savnet meg sånn og jagde bort sola og lagde konstant motvind, var det kanskje ikke blant de mest effektive sykkelturene jeg har hatt. Men det var masse fint å se underveis: bondegårder med masse hester, store hager med høner og geiter ruslende rundt, åkrer, en innsjø og enda flere hester som var ute på tur. Jeg syklet også over Amsterdam Rijnkanal -en stor kanal som går i retning Amsterdam og Rhinen, og som vanligvis er travelheten selv når det gjelder transport. Som dere ser knipset jeg også noen bilder (mens jeg syklet..). Vel fremme i Nieuwegein fant jeg ut at jeg muligens hadde OVERvurdert a) sykkelen b) været (det var fint da jeg dro) c) egen stayerevne uten mat. Jeg hadde nok også UNDERvurdert a) hvor tungt det kan være å sykle på en tungtrådd sykkel i sint motvind b) hvor langt det egentlig var (jeg var jo nå i Nieuwegein, men foreløpig på feil side av byen, nærmest Utrecht) og c) sikkert mye annet også. Jeg syklet litt videre, men etter som været ble verre, snudde jeg og satte kursen mot en kafè jeg hadde lagt merke til tidligere. Der spiste jeg litt og drakk kaffe og studerte et kart. De som jobbet der sendte nysgjerrige blikk i min retning, men jeg lot meg ikke affisere. Jeg bestemte meg for å snu, drakk opp kaffen og tok på meg en ekstra genser. Det var lurt. For ute var det nå virkelig blitt kaldt, og vinden var så kraftig at han gamle mannen som syklet foran meg var nær ved å blåse av eller med sykkelen ned i kanalen på høyre side flere ganger. Motvinden var så sint, så sint. Jeg prøvde å ikke bli sint tilbake, men å vende det andre kinnet til. I en oppoverbakke (ja, det finnes en og annnen -tro det eller ei. Den var riktignok kunstig laget langt oppover mot en bru som gikk over en motorvei) ga jeg opp og gikk. Det får være grenser for plageri, med slemmevinden som har erklært krig. Heldigvis kom jeg snart inn på en liten, roligere vei og kunne sykle videre. Halvannen time senere var jeg hjemme, og eventyret hadde vel tatt sånn tre timer. Lenge nok.

Planen min i dag er å sykle til byen og spørre han greie mannen i bruktsykkelbutikken om han kanskje kan vurdere å bytte inn sykkelen min mot en som er litt mer arbeidsvillig, og som ikke trenger å bli tvunget frem selv i nedoverbakkene. Det føles litt som et svik, stakkars sykkelen. Det må likevel sies at jeg var veldig fornøyd med min gamle sykkel så lenge det bare var snakk om en ti minutters tur til dyrebeskyttelsen, men nå vet jeg ikke helt. Vi får se hva mannen sier. Forresten, angående dyrebeskyttelsen, så var jeg jo der på onsdag og jobbet hele dagen. Jeg gjorde reint hos kattene og ga dem mat, koste med dem og registrerte både det ene og det andre i noen skjemaer. Så lekte jeg med hundene og vasket og desinfiserte noen hundegårder og kattebur hvor det skulle komme noen nye dyr, og hjalp til med litt småtteri. De som jobbet der var kanskje ikke overhyggelige, men det var jo fint å kunne hjelpe til med dyrene. Så jeg skal dit på onsdag også. Ellers har jeg endelig fått en timeplan på skolen (som riktignok muligens snart skal forandres..), men inntil videre har jeg fri mandag og onsdag.

Og best av alt? Snartsnartsnart får jeg besøk av Anna! Og senere kommer Romana og Beathe! Gleeeeder meg!!! =D