Diary

Kjare Bloggdagboken, her kommer et lite innlegg til deg.
Jeg har jo helt glemt aa fortelle (ja naa er du nok spent..?!) om sykkelen min. Vel, det er kanskje ikke helt sant, for jeg har skrevet relativt mye om sykkelen min. Men det jeg ikke har skrevet er det som hendte paa tirsdag. Det var en relativt kjip dag (fordi jeg ble frest til paa jentespraaket av eksen til han bra fyren som jeg til stadighet unnlater aa nevne, og fordi jeg ikke hadde sovet noenting fordi en av mine kjaere (?) samboere (?) hadde funnet ut at mandag nok sikkert var den optimale partydagen og invitert alle vennene sine over for aa braake i gangen og klirre i flasker naar jeg maatte paa jobb dagen etter). Vel, altsaa, en relativt kjip dag, og da relativt i forhold til de fleste andre dagene, som slett ikke har vaert kjipe, men i forhold til de ukjipe var denne altsaa kjip, men sett i forhold til andre kjipe dager var den nok ikke veldig kjip allikevel. Relativt sett altsaa. Men det var foer jeg tok trikken fra skolen og hjemover mot sentralstasjonen saann i femtida, og skulle sykle til sykkelmannen for aa prove aa bytte sykkelen min i en mer hmm, brukanes for lengre turer? Vel i alle fall, jeg kunne jo ikke annet enn aa tenke som Atle Antonsen (se tidligere vedlagte klipp, som jeg skal linke her naar jeg ikke er paa skolen og det ikke er sperre paa at man kan bruke youtube) og uttrykke: "Aaja, var det saann det skulle vaere", for paa stasjonen var det ingen sykkel. Eller dvs: det var saan ca mange tusen sykler, men ingen av dem var mine. Saa det ble lite sykkelbytting den dagen. Jeg fikk senere rede paa at det hadde vaert en sykkelrazzia (?!?!?) nede paa stasjonen samme morgen, hvor de hadde tatt med seg alle syklene som ikke sto i et stativ (dvs hundrevis) ut til et sykkeldepot for feilparkerte sykler... Jadda, lite visste jeg at sykkelen min hadde vaert feilparkert, hva for slags land er dette!?? Alle andre satte jo syklene hvor de ville, dessuten var det jo ikke noe ledig stativ (fordi som tidligere nevnt har jo alle minst fjorten sykler hver som de da har parkert paa diverse sentralstasjoner landet over fordi de synes det er praktisk for dem -men det er upraktisk for meg!). Vel, etter litt (ikke mye) om og men fikk jeg tak i noe infor om sykkeldepoet (paa det oo saa kjaere internett), saa i gaar etter skolen tok jeg trikk og saa buss ut i gokk for a redde sykkelen min fra fangenskap og fra dee slemme mennene. Eller noe. Sykkelen min var der! Noeklene mine aapnet fint opp bagge laasene, men jeg maatte jo selvfoelgelig betale en liten bot for "bryet"det hadde vaert for dem. For dem, du liksom, tenkte jeg. Og holdt hele samtalen paa engelsk i haap om aa moete forstaaelse for at jeg dumme utlendig jo ikke kunne vite a) at en maatte parkere i et stativ ved stasjonen og b) at skiltet som staar der (usynlig plassert) sier paa nederlandsk at hvis sykkelen din er borte saa har vi kanskje ryddet den og c) at klageskjemaet ogsaa var paa nederlandsk. Men mannen der er den foerste personen jeg har moett her som virkelig ikke snakket et eneste ord engelsk, saa det var ikke noen mercy der i gaarden. 12, 50 € fattigere syklet jeg hjemover, fornoeyd med aa ha sykkelen min tilbake. Jeg orket ikke aa sykle til sykkelmannen for aa proeve aa bytte den, og kanskje vil jeg det ikke heller. For jeg er jo litt forelsket i den gamle sykkelen min... Saa som du ser, kjaere dagbok, skjer det litt av hvert her i byen, selv om jeg stadig glemmer aa fortelle deg det. Skrives senere!