Tajine, tAjiNE, TAJINE!

Jeg har tidligere her på bloggen proklamert at jeg ville kjøpe meg en tajine. Deretter kjøpte jeg den og viste den frem, og skrev litt om tajiner her på bloggen. Mer om dette her. MEN og det er stort men: jeg skrev også at jeg skulle prøve den ut i krokusferien, men siden har ingen hørt noe. Det som er greia er at det er tidkrevende å blogge, og det er ikke alltid en føler seg supermotivert for å laste opp bilder, greie ut om ting eller sitte ved dataen i det hele tatt. Jeg kan nok bli flinkere på å følge opp det jeg lover å fortelle om her på bloggen! Det positive er at jeg har blitt flinkere til å ta med meg kameraet rundt omkring og faktisk ta bilder (ikke minst). Og med programmet Photoscape har det blitt riktig så artig å lage små fotomontasjer =) Så får dere heller bære over med meg at det tar litt tid noen ganger før jeg får lastet opp bilder, lagd en montasje, skrevet og så publisert innlegget! Men over til tajinen igjen: her kommer resten av historien!

Tajinens liv her i kåken
Jeg kjøpte altså en tajine hos Xenos (en Nille-aktig, men litt bedre butikk her i NL), for den nette sum hav 20 euro (160 kroner). Jeg valgte meg ut en med mørkegrønn glasur og fin dekor, og gledet meg stort til å prøve ut vidunderet. Før den kunne prøves, måtte den imidlertid legges i vann i 24 timer. Tajinen er relativt stor, så her krevdes det oppfinnsomhet. Bunnen ble lagt i oppvaskkummen, mens toppen ble lagt i en bøtte (som jeg selvfølgelig klarte å skvalpe over et par ganger der den stod på kjøkkengulvet).

Lammekjøtt ble innkjøpt hos den lokale marokkanske slakteren, og diverse krydder og andre ingredienser ble nøye oppsporet og handlet inn. Jeg gledet meg! Så, endelig, på torsdagen i vinterferien gikk jeg til dyst: tajinen ble satt på gasskomfyren, og olje, kryddere og kjøttet ble satt til å surre en times tid. Så skulle grønnsakene oppi -MEN da skjedde det: tajinen sprakk langs kanten og litt under! Panikk! Jeg så for meg en ovn med mat rennende ut av en sprukket tajine og ned og bort og rundt og over hele kjøkkenet.. Så langt gikk det heldigvis ikke -tajinen lekket et par dråper i kvarteret, men ellers oppførte den seg pent og gjorde jobben sin. Vi fikk dermed prøvesmake den første tajineretten fra mitt kjøkken. Jeg hadde fulgt oppskriften (som fulgte med tajinen) til punkt og prikke, noe jeg vanligvis sjelden gjør. I denne oppskriften var det imidlertid så mangee rare kryddere jeg aldri hadde hørt om -langt mindre prøvd ut -så jeg tok ingen sjanser med målene. Resultatet ble en svært mild rett, og den var ikke så rund og god og smakfull som jeg hadde forestilt meg. Første forsøk med tajinen motiverte altså egentlig ikke til videre tajinering.

Men som den habile kokken jeg etter hvert har blitt, kunne jeg jo ikke gi meg med det. Etter å ha skulet på den sprukne tajinen en ukes tid, tok jeg den med meg tilbake til butikken hvor jeg fikk en ny -uten diskusjon. Igjen en hel prosess med bløtlegging og det hele. Og så et nytt kokkeleringsprosjekt -denne gangen med et par egne vrier, mer krydder, kylling og enda flere ingredienser. Resultatet ble det beste jeg noensinne har lagd ( i følge kjæresten min, som er fan av mine kokkekunster ellers også), og det kom ganske høyt på min liste over lekkerbiskner også! Tajinen kunne dermed erklæres en suksess (denne gangen oppførte den seg knirkefritt), og jeg var svært fornøyd!

Nå på lørdag kom tanta mi fra Amsterdam og kjæresten hennes hit på middag. Planen var å imponere med en vegetarrett fra tajinen (siden hun er vegetarianer), og jeg må si det lyktes riktig så bra. Noen bilder av hvordan bordet så ut, ser du ovenfor. Jeg glemte å ta bilde av hovedretten, så bildet du ser er av versjonen med lammekjøtt. Ved siden av serverte vi chili fylt med kremost, oliven, fetaost, brød, tahine, stekte soyagrønnsaksballer og marinerte kyllingbiter -så kunne alle forsyne seg med det de ville. I tajinen lå en herlig blanding av squash, aubergine, paprika, poteter, gulrot, purre, løk, kokosmelk, tomater, kanelstang, appelsinbiter, lime, rosiner, hasselnøtter og diverse krydderier. Sinnsykt godt! Jeg følte meg rent stolt over å kunne servere noe så spennende -og selvkomponert! Og gjestene skrøt maten opp i skyene =) Vel, her ender historien om tajinen foreløpig -neste kapittel blir nok når mamma og pappa kommer på besøk om et par uker -så får vi håpe tajinen vil spille på lag igjen så jeg kan invitere dem til en kulinarisk opplevelse ved bordet med tajinen =)