Ferie, klaging og haandverksmesse

Ja, da var det tid for strieskjorte og havrelefse igjen.
Haaper strieskjorer ikke trenger aa strykes, for stryking er det verste jeg vet. Lefse er imidlertid godt, selv om jeg aldri har smakt en med havre. De Mormor pleier aa ha som er tilsendt fra Norland er helt fantastiske i hvert fall!

I ferien har det vaert lite oppdatering her paa bloggen, noe noen av leserne har reagert paa. Ferien har vaert litt saa som saa -deilig med fri, men kjedelig aa vaere syk i ferien, og angrer kanskje litt paa at jeg ikke dro til Norge eller et annet sted. Skulle ta noen dagsturer, men vaaknet opp syk dagen vi skulle dra. Ingen blogging altsaa, var redd det bare ville blitt klaging uansett.

Det jeg imidlertid har gjort i ferien, er aa ha det hyggelig med min kjaere, besoeke familien i Amsterdam og jeg har vaert paa en haandverksmesse! Den haandverksmessa var ikke en saann hvor folk selger ting de har laget -men en hvor diverse kjeder og butikker hadde stands med alt mulig rart du kan tenke deg til aa lage noe av. Det var garn, broderiutstyr, strikkepinner, filt, perler, knapper, naaler og en del jeg ikke vet hva var. Jeg kjoepte litt garn, saa naa er mulige julegaver i produksjon. Hovedsakelig var jeg der paa en stand -en strikkekafë sammen med "strikkeklubben". Dette var helt klart feriens hoeydepunkt! Vi strikket skjerf og klaer til teddybjoerner som ble solgt til inntekt for en stiftelse mot barnekreft (KiKa), hadde sokke-stand og noen av de flinkeste viste frem avanserte strikketeknikker (brioche). Jeg fikk utrolig mange kommentarer paa strikkinga mi! I Nederland strikker de paa en annen maate enn oss i Norge. Vi strikker paa "kontinental maate", som det heter, noe som ogsaa er mest vanlig ellers i verden. Nederlenderne har naa begynt aa faa oeynene opp for dette, siden det er mindre anstrengende aa strikke saann for nakke og armer. Det var helt utrolig mye folk paa messa, og mange, mange var innom standen vaar. Flere av damene hadde allerede faatt oynene opp for kontinental strikking, men kunne bare strikke rett paa denne maaten. Jeg laerte sikkert 20 damer hvordan en strikker vrang! Mange andre var ikke helt informert om at det finnes flere strikketeknikker, og gjorde store oeyne naar de saa meg strikke: "Se saa fort hun jenta strikker! Og saa rart!" For det gaar fortere paa denne maaten. Morsomt aa faa litt oppmerksomhet. Ogsa den norske ullgenseren jeg hadde paa meg (som mamma har strikket) fikk mye oppmerksomhet. Mange kommenterte hvor utrolig fin den var (det er den ogsaa!), mens andre gjettet at jeg kom fra Norge paa bakgrunn av moensteret! Jaja, artig var det i hvert fall, og jeg ble bedre kjent med mange fra "strikkeklubben". I foelge dem regnes jeg naa til den harde kjernen i klubben -ikke verst, spoer du meg! Jeg kan ikke vente med aa faa kommet meg paa neste strikkekafé -bare at det er i morgen og da har jeg foreldrekveld paa skolen, saa da maa jeg nok vente likevel...

Ha en god uke!