Welkom in Utopia

Het aards paradijs

Welkom in Utopia

Waar dromen waarheid zijn



Tidlig morgen i Bergen. Ingen Psychodame på Rema. Ikke dårlig tid til bussen. Ingen regnskyer eller tåkehav over de syv fjellene byen er omkranset av, og som tidvis (vanligvis?) er med på å fremkalle den kveldende følelsen av uendelig regnvær. I dag: bare sol i det fjerne. Spredte skyformasjoner med rosa skjær over to av de nevnte fjellene. En fin dag.

Men:
I dag hadde han slått til igjen. Skikkelig denne gangen. Tok meg nesten halve bussturen til jobben å få ugjerningene ugjort. For de som er kjent med "Siri og Bjørnars bakeklubb", kan noe av dette virke kjent. For de som ikke er medlemmer av denne eminente klubben, siterer jeg meg selv fra en gang for lenge siden:

”Det finnes mange rare menn. De aller mest uforståelige er kanskje de små rare mennene som finnes overalt. Det kommer muligens som en overraskelse på deg, men om du noen ganger har lurt på hvordan det kan bli fullstendig kaos i et smykkeskrin som bare har stått i ro i et skap, så får du svaret her og nå. Det finnes nemlig en type små menn som bor i smykkeskrin. Deres eneste oppgave her i livet er å sørge for at alle kjeder og anheng filtrer seg mest mulig inn i alle eventuelt lange og innvikla øredobber, samt ringer. Dette er en oppgave de går inn for med liv og lyst, så om du ikke har vett nok på å legge frem smykkene du skal ha på deg på festen på forhånd, sier det seg selv at du fort kan ende opp uten.
Nære slektninger av disse smykkeskrin-mennene er høretelefonledningsmennene. Greit nok. Om man har mp3-spiller med lytteutstyr liggende og slenge i en veske, så kan jeg godt forstå at det kan bli en og annen krøll. Men ofte ser en tydelige tegn på at det er svært nennsomt håndtverk som har foregått. En kan finne intrikate flettemønstere, og mye annet rart som rett og slett er umulig å få opp på den lange, fine ledningen. Om du for eksempel skal ta bussen hjem fra skolen, noe som i mitt tilfelle ikke er særlig langt, er det nesten så man håper at bussen er litt forsinka. Da kan det faktisk hende at man rekker å løse opp noen av flokene, og kan dermed rekke å høre musikk i hvert fall noe av turen før man er framme. Om bussen er tidsnok er det et dødfødt prosjekt.”

I dagens tilfelle var det selvfølgelig høretelefonledningsmannen som hadde vært på ferde igjen. Men tror jeg har uskadeliggjort ham nå. I tråd med Noruns "ekorn i syltetøyglass", har jeg stappet høretelefonledningsmannen/gnomen ned i matboksen. Jeg innser at det var litt dumt. Men hadde liksom ikke tanke for lunsjen i gjerningsøyeblikket. Får være måte på hva en skal tenke på!

PS: Kun få dager til besøket reiser. Men har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal si. Ting går jo så opp og ned her i verden. Det er faktisk litt utenfor min forstand hvordan tankene kan skifte fra "Hipp hurra, dette er bra" til "Må snart spy, ta neste fly". Og det flere ganger på èn dag. Heftige greier...
PS2: Mld fra Mr Date
(-etter at red. visstnok skrev noe i retning av "bablabla...slik situasjonen er akkurat nå, og kommer derfor ikke til å sende noen flørtende sms med deg -langt mindre møte deg"):
"Velkommen til Vibekes telefonsvarer; det er for tiden mange som prøver å få kontakt med meg, men du rykker stadig fremover i køen. Din plass er nummer... (Jeg bare tuller, skjønner du har en del å finne ut av, sånt tar jo tid)"