... - så var ting egentlig ikke så verst. Både senga og rommet sto helt stille, og selv om jeg var trøtt, hadde jeg sovet mer enn på lenge.
Det er mulig jeg før helga noe optimistisk skal ha tenkt noe sånt som ”en liten tur på fest” eller ”litt vin”.
Det er helt utrolig hvordan man klarer å gjøre ting som dette igjen og igjen…
Fredag kveld etter trening –Ann-Iren har laget en usedvanlig god pizza, og vi har et fint lite (?) vorspiel i leiligheten mens vi pynter og ordner oss til partei. (Baileys med isbiter er farlig godt. Det tror jeg ikke jeg har inntatt siden jeg var på strippeklubb i Mexico…)
1: Vorspiel glimt... 2: Uprøving av antrekk/ Ballets dronning
Litt ut i Baileysen fant Vibeke ut at det kunne være lurt å prøve antrekket til ballet, siden det ikke var blitt gjort enda -og å anta at man fikk tid til det dagen etter, ville kanskje være en smule optimistisk (eller litt VEL optimistisk, som det siden skulle vise seg.. Altså: prøve antrekk ==> bra trekk!)
På festen var det et voldsomt liv da vi endelig kom (sånn halv elvish) -såpass at ingen kom og slapp oss inn fordi de ikke hørte dundringa på døra! Det ble ikke mindre liv utover kvelden, men vi bestemte oss for å avlegge byen et besøk. Så etter å ha havna i taxi med framandfolk og på byen med en brannspiller, fant jeg omsider igjen min medsammensvorne nr 1 og endel andre nede ved fiskertorget. Vi skulle sjekke ut tilstanden på Scotsman. Hvordan den var er uvisst, men vi hadde det i hvert fall vannvittig gøy, så vidt jeg kan hus
ke..! Det som var litt mindre gøy var at ” se-verden-i-et-normalt-lys” –brillene mine tydeligvis var glemt igjen hjemme – eller for anledningen eventuelt var byttet ut med noen helt andre briller… Men så vidt jeg selv kan bedømme, oppførte jeg meg ikke så verst pent for det… Og han karen jeg danset så lenge med fordi jeg trodde jeg kjente ham fra før, synes sikkert det var artig å bli kalt ved en annens navn gjentatte ganger… Etter en lang og relativt interessant samtale med en artig fyr utenfor, ble jeg overtalt til å bli med hjem (overtalt av ÅK til å bli med hjem til oss altså!) –og det var visstnok en interessant nattbusstur..
Fra ÅK sin blogg:” …vi fikk faktisk nattmat servert på bussen”,
”… som resultert i at ho Vibeke og eg ikke kom oss av på rætt busstopp, så vi mått gå et godt støkke (= ikke så mye kortere enn d hadd vøre å gådd fra byen).”
” ..ho Vibeke hadd som vanli mye arti å fortæll” (?!) -
http://aasert.blogsome.com/2006/11/05/gratulerer-tide/
Etter å ha gått hjem fra en busstopp oppi gokk, surra vi visst rundt hjemme i kåken vår noen timer, med innrapportering av kveldens hendelser og kreativt verksted på meldingsfronten. Til deg som evt mottok svært hyggelig melding fra en av ranglefantene: så fint. For deg som evt mottok litt for hyggelige meldinger: bare glem det.
Få timer senere:
Våknet brått av at hele rommet var en karusell. Tilstanden kritisk, og ikke særlig stabil. Skjelvende slepte jeg meg ut av senga og besøkte toalettet, hvor væsker ble henholdsvis utskilt og inntatt… Kanskje jeg så i et klart øyeblikk kastet et blikk på kokka og innså at radioen bruker å stå på mellom 11 og 12 på lørdagsmorgener. I hvert fall husker jeg vagt noe om Petshop Boys, men tror det var alt jeg fikk med meg av den ukens Popquiz før karusellen tok meg… Da mobilalarmen gikk av sånn halv to (ja, jeg hadde satt den på FØR jeg dro på fest – like greit når det er noe man faktisk MÅ rekke) var tilstanden heldigvis bedre. Det hjalp visst å tømme Bergens vannreservoirer tidligere på "morgenen".
Vel. Fikk møtt opp og både fikset til og vært på ball, selv om jeg kanskje følte meg LITT sliten. Særlig da jeg var der på ellevte timen og fremdeles danset rundt omkring… Men ballet var svært vellykket, med rød løper, treretters middag, storband og 180 danseglade mennesker i gallaantrekk! Med andre ord et meget over gjennomsnittlig bra tidsfordriv en lørdagskveld! Kan forresten melde om at toppen var svært hyggelig og holdt seg på plass hele kvelden, til tross for heftige dansemoves. Hvor høyt opp det skjørtet egentlig går i en trippelspinn derimot, velger jeg å ikke tenke noe mer på… La oss si det sånn: Det går høyt opp, mer enn høyt nok. Etter å ha blitt igjen til ballets slutt for å se på at personalet ryddet, var det på tide å sette kursen hjemover.
Vel hjemme med nattmat og schläfeantrekk geleidet jeg ÅK et stykke på vei hjem pr telefon, og etter timer med ivrig oppdaterings i stua, kunne jeg bre pleddet over en noe sliten og sovnet venninne og selv endelig krype under dyna.
Hvorfor jeg på død og liv måtte våkne med lysvåkne ”nekte- å-sovne-igjen-Ivo Caprino-aktige-øyne” allerede klokka ni, er rett og slett ganske uforståelig… Til tross for søvnmangel og utslitte dansesko (vel ok -var vel mest føttene..), kunne ikke være dårligere enn at jeg trosset regnet og kreket meg på salsatrening, hadde visst lovt det... Og det var jo bra, for det var kjempegøy!
Stikkord for helga: dans, Baileys/Vin/Øl-briller, ÅK, dans, sliten, dans, ball, flygeskjørt, dans, feelgood
PS: Må innrømme at jeg i dag var svært fristet til å gå inn på forrige post og redigere vekk "fra og med i dag en usensurert blogg"... Men så langt har jeg nå holdt hva jeg skrev... So far -so good! Evt bad...
PS2: Vurderte å velge sangen ”I don`t like Mondays” som tittel. Men for det første er ikke Bob Geldof like kul som Jimmy Reed. Dessuten er ”When I woke up this morning” bedre for følelsen jeg hadde da jeg våknet på lørdag. Og dessuten er det ikke såå ille med mandag når en har hatt en overmåte fin og lang helg -og dessuten i skrivende stund sitter i lunsjen på jobben med både kaffe og marsipankake. Life is good.
Snart så skal jeg treffe deg for første gang på lenge
