Fixing A Hole

Jeg har lekt med et blogginnlegg de siste dagene. Bare i tankene, riktignok, for det bestod jo ikke. Før nå. Men som kjent er det jo tanken som teller. Man rekker å tenke ganske mye når man er syk.

Jeg lurer på hva man gjorde før når man var syk? Mine to siste dager har sett ca slik ut: hostehoste, våkne av at hoster, prøve å overleve hosteanfall (ofte ved hjelp av a) vann, b) Strepsils eller c) hostesaft), konstatere at overlevde (til tross for tvil underveis), konstatere at for våken til å sovne igjen, slå på laptopen. Sjekke 1) facebook, 2) gmail, 3) hotmail, 4) vg.no, 5) dagbladet.no. Denne syklusen gjentas så lenge en gidder, noe som ved sykdom tydeligvis er uhørt lenge. Det som er fint er at syklusen kan gjentas helt eller delvis, og at den ikke forstyrres av at en avledes og gjør andre ting underveis. Av avledelser jeg har beskjeftiget meg med (og det er ikke mange), kan nevnes fiksing av musikkbibliotek. Det skal jo sies at det er litt av hvert som har måttet lide under min arbeidsnarkomani, deriblant musikkbiblioteket, som kræsjet en gang for rundt en måned siden. Vanligvis ville det jo vært en smal sak å fikse, så jeg trykket og fikset i vei. Men jeg glemte at dette ikke var vanligvis, men unntakstilstand. Resultatet ble et delvis dobbelt, delvis kvadruppelt musikkbibliotek. "Flott", tenkte jeg. (Nei, det tenkte jeg ikke, jeg tenkte: "God verdomme!") Men gjorde jeg noe med det? Nei. Det hadde jeg ikke tid til. For mannen i gata ville dette kanskje ikke budt på nevneverdige bekymringer. Men for det første er jeg hverken mann eller i gata (jeg bor på en slags plass), og for det andre er jeg vel litt arvelig belastet og/ eller miljøskadd hva min oppfatning av kræsj av tekniske duppedingser som stressfaktor angår. Så det har bekymret meg litt å ikke kunne høre det jeg ville når jeg ville. Men til pointet: etter mye ergrelse på musikkbibliotekfronten og andre tekniske fronter (mp3-spilleren gikk også gradvis fløyten: helt til den hardnakket påsto at den hadde sortert 1351% av 100 og sa poff. Vel, egentlig var det vel jeg som sa poff: mp3-spilleren sa slettes ingen ting mer, det var vel egentlig det som var problemet), har jeg nå om ikke annet kunne bruke to hele dager (med unntak av hosting, soving eller generell sløving) på å installere et helt nytt system og få det til å funke (sånn jeg vil). Og ja, vi er der nesten. Programmet går fortsatt tidvis sine egne veier, men hey -hva kan man forvente? Jeg er i hvertfall glad for at sykmeldingen har resultert i noe nyttig. For det føltes relativt unyttig å måtte sykmelde seg for første gang i sitt liv. Men på den annen side er jo alt relativt, og jeg var relativt syk. De siste dagene har jeg altså tilbragt uforholdsmessig mange timer under dyna sammen med laptopen. Helt til også den til morgenen i dag sa stopp. Eller det vil si: harddisken med all musikken på sa: errorerrorerror. Så mens dataen fikset problemet (noe som tok tre timer?!?!), flyttet jeg en del av tingene over i rommet bror lånte da han var her -så i natt sover jeg på nytt rom. Og jeg gikk en tur på butikken, men det tok fire ganger så lang tid som vanlig å gå dit, pluss at jeg glemte igjen muslibollene mine. Puh, jeg skriver og skriver -men kommer aldri til søvnen. For jeg skulle jo skrive litt, og så sove.

Ok, uavhengig av hverandre, men som en slags informativ avslutning, kan nevnes følgende ting: Musikkbiblioteket mitt virker. Jeg har en ny mp3-spiller, som også virker. Jeg tror jeg skal på jobb i morgen. Jeg er ganske oppdatert på mail/ fjesbok. Anja var på besøk i kveld, det var veldig hyggelig. Det var veldig fint å ha familien på besøk (og det kan/skal jeg skrive mer om en annen dag/natt). Snart er det ferie!