jeg sitter og venter
har solbriller på
gjør lekser mens jeg tenker
på at jeg snart skal gå

stygge ord på nederlandsk
fyller papirarket mitt
hentet fra trainspotting,
og oversatt ganske fritt

solen skinner der ute
snart skal også jeg
skinne som en kakerlakk
der jeg sykler i vei

On The Way Home

Jeg har vært litt sånn halvrastløs i det siste. Vil blir helt frisk igjen og løpe land og strand rundt! Nå skal jeg jobbe hele too dager til -så har jeg to uker ferie!!! Eller jobbe.. I morgen skal jeg på tur til Archeon med favorittklassen min hele dagen. =) Min første klassetur som lærer! Det blir jo spennende! =) Så er det bare eeeeen dag -og så er det helg og fri og hipp hurra i Amsterdam -og en dag eller to til -sååå reiser jeg hjem til Norge! I kofferten pakker jeg ned finværet herfra, stroopwafels og kjæresten min, så alt tyder på at det blir et bra opphold i moderlandet!

Picture yourself in a boat on a river
With tangerine trees and marmalade skies
Somebody calls you, you answer quite slowly
A girl with kaleidoscope eyes

Cellophane flowers of yellow and green
Towering over your head
Look for the girl with the sun in her eyes
And she's gone

Fixing A Hole

Jeg har lekt med et blogginnlegg de siste dagene. Bare i tankene, riktignok, for det bestod jo ikke. Før nå. Men som kjent er det jo tanken som teller. Man rekker å tenke ganske mye når man er syk.

Jeg lurer på hva man gjorde før når man var syk? Mine to siste dager har sett ca slik ut: hostehoste, våkne av at hoster, prøve å overleve hosteanfall (ofte ved hjelp av a) vann, b) Strepsils eller c) hostesaft), konstatere at overlevde (til tross for tvil underveis), konstatere at for våken til å sovne igjen, slå på laptopen. Sjekke 1) facebook, 2) gmail, 3) hotmail, 4) vg.no, 5) dagbladet.no. Denne syklusen gjentas så lenge en gidder, noe som ved sykdom tydeligvis er uhørt lenge. Det som er fint er at syklusen kan gjentas helt eller delvis, og at den ikke forstyrres av at en avledes og gjør andre ting underveis. Av avledelser jeg har beskjeftiget meg med (og det er ikke mange), kan nevnes fiksing av musikkbibliotek. Det skal jo sies at det er litt av hvert som har måttet lide under min arbeidsnarkomani, deriblant musikkbiblioteket, som kræsjet en gang for rundt en måned siden. Vanligvis ville det jo vært en smal sak å fikse, så jeg trykket og fikset i vei. Men jeg glemte at dette ikke var vanligvis, men unntakstilstand. Resultatet ble et delvis dobbelt, delvis kvadruppelt musikkbibliotek. "Flott", tenkte jeg. (Nei, det tenkte jeg ikke, jeg tenkte: "God verdomme!") Men gjorde jeg noe med det? Nei. Det hadde jeg ikke tid til. For mannen i gata ville dette kanskje ikke budt på nevneverdige bekymringer. Men for det første er jeg hverken mann eller i gata (jeg bor på en slags plass), og for det andre er jeg vel litt arvelig belastet og/ eller miljøskadd hva min oppfatning av kræsj av tekniske duppedingser som stressfaktor angår. Så det har bekymret meg litt å ikke kunne høre det jeg ville når jeg ville. Men til pointet: etter mye ergrelse på musikkbibliotekfronten og andre tekniske fronter (mp3-spilleren gikk også gradvis fløyten: helt til den hardnakket påsto at den hadde sortert 1351% av 100 og sa poff. Vel, egentlig var det vel jeg som sa poff: mp3-spilleren sa slettes ingen ting mer, det var vel egentlig det som var problemet), har jeg nå om ikke annet kunne bruke to hele dager (med unntak av hosting, soving eller generell sløving) på å installere et helt nytt system og få det til å funke (sånn jeg vil). Og ja, vi er der nesten. Programmet går fortsatt tidvis sine egne veier, men hey -hva kan man forvente? Jeg er i hvertfall glad for at sykmeldingen har resultert i noe nyttig. For det føltes relativt unyttig å måtte sykmelde seg for første gang i sitt liv. Men på den annen side er jo alt relativt, og jeg var relativt syk. De siste dagene har jeg altså tilbragt uforholdsmessig mange timer under dyna sammen med laptopen. Helt til også den til morgenen i dag sa stopp. Eller det vil si: harddisken med all musikken på sa: errorerrorerror. Så mens dataen fikset problemet (noe som tok tre timer?!?!), flyttet jeg en del av tingene over i rommet bror lånte da han var her -så i natt sover jeg på nytt rom. Og jeg gikk en tur på butikken, men det tok fire ganger så lang tid som vanlig å gå dit, pluss at jeg glemte igjen muslibollene mine. Puh, jeg skriver og skriver -men kommer aldri til søvnen. For jeg skulle jo skrive litt, og så sove.

Ok, uavhengig av hverandre, men som en slags informativ avslutning, kan nevnes følgende ting: Musikkbiblioteket mitt virker. Jeg har en ny mp3-spiller, som også virker. Jeg tror jeg skal på jobb i morgen. Jeg er ganske oppdatert på mail/ fjesbok. Anja var på besøk i kveld, det var veldig hyggelig. Det var veldig fint å ha familien på besøk (og det kan/skal jeg skrive mer om en annen dag/natt). Snart er det ferie!

Still ill

Hodet er en blå ballong
Kroppen lagd av elektrisk ål
Dagen har en rar fasong
Bak oransje gardiner hører jeg fuglenes skrål

Influensa eller lignende krutt
Jeg som skulle flytte i dag
Spørs om stresset tok meg til slutt
Og jeg som skulle rette 90 prøver i dag..

China In Your Hand

Det blir en del korte poster her fra rommet nå for tiden.

I natt har jeg sovet godt -ordentlig godt -for første gang på en måned. Jeg våknet av meg selv fem på ti, og var godt fornøyd med det. Jeg har fikset litt av hvert som har hengt over meg en stund, eller heller lurt i bakhodet. Jeg har blant annet bestilt meg billett til Kina! For den nette sum av 4500kr flyr jeg nå til Alf Martin i Hong Kong den 11. juni, og fortsetter rundt den 20. til Kun Ming og Anna. Så blir det å kikke litt rundt der, før det blir backpacking med Anna og Kristine i Annas regi -noe som bare MÅ bli bra. Hadde ingen idè hvor lenge jeg skulle bli, men 2+2 er fortsatt 4, og jeg vil jo gjerne ha litt tid i Norge i sommer også -og med kjæresten, så da blir det retur 11. juli. Gleder meg! Ah, heeerlig å endelig ha bestilt billetter!

Har også booket billett hjem fra Norge 10. mai, så da kan jeg være på konfen til mine to kjære kusiner den 9.mai. Må bare bestille turen til Norge snart.. Har to uker Tulipanferie!! Men kan jo selvfølgelig ikke bestemme meg for når jeg drar hjem.. Jadda! Ordner seg!

Nå skal jeg på skolen og undervise begge førsteklassene mine. De skal ha prøve halve timen. De er så søte (og vrimopeiser i blant..)! Men SÅ opptatt av karakterer! De går jo i førsteklasse på ungdomsskolen, og da er karakterene kjempeviktige her, de bestemmer hele fremtiden din! Stakkars. Så de er som regel rimelig stressa og gira på å gjøre det bra når jeg deler ut prøven. Håper det går bra i dag. Er litt pes at timeplanen min er sånn at jeg alltid underviser dem i den siste timen deres på dagen, når de er slitne og ukonsentrerte. Men merker allerede at jeg er lysere til sinns med tanke på at jeg skal jobbe litt mindre nå fremover, og har masse å glede meg til! Ha en (fortsatt) strålende påskeferie til dere som har sånt (det driver vi IKKE med her, må du tro!)!

Family Tree

En liten post her fra rommet mitt, mens jeg venter på at Mamma og Pappa skal kjøre inn på gårdsplassen her hvert sekund. Gleder meg sånn til å se dem igjen! De kommer hit i dag, og blir til tirsdag. I morgen kommer bror også! =D Må si jeg begynner å merke at det er lenge siden jeg har sett dem nå! Men om få strakser! Og så om tre uker skal jeg en tur hjem -blir bra! Har ikke hjemlengsel egentlig -bare sånn jeg får i Bergen /(trondheim/etc) noen ganger også, at jeg savner familien og må hjem og sjekke at huset står og alt er fint, og så kan jeg dra igjen. Etter en stund.

Etter neste uke trenger jeg ikke undervise den "morsomme" klassen lenger heller. Jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen, må jeg si. Fått masse støtte av engelskseksjonen på skolen. Alle sier jeg ikke burde hatt den klassen i utgangspunktet, og er sure på ledelsen. Den klassen har nemlig stempelet: "ingen nye lærere skal settes til å undervise denne klassen". Oi, nå kommer mamma og pappa! Må løpe! Had et! Hurra!

Rollercoaster

Denne uka, eller egentlig de siste ukene, har vært som en berg og dalbane.
Og ikke en morsom en. Bare en veldig slitsom en med masse krappe svinger, store stup du ikke kan unngå og en endeløs loopetiloop du ikke kan komme unna, men hvor du bare blir slept med i et endeløst dragsug. Det er selvfølgelig fine stunder, veldig fine stunder. Men jeg er så sliten hele tiden, og tiden strekker aldri til. Jeg har prøvd å jobbe mindre, og klart det, men da tenker jeg bare mer på jobb. Og etter det var innbrudd her forrige uke, og siden våren er her og alle vil feste utenfor vinduet mitt om natta, sover jeg ikke heller. Og siden kjæresten min er mer arbeidsnarkoman enn meg for tiden, så ser jeg ikke noe særlig til ham heller. Puh. Akkurat nå føles alt bare tungt, og det er så dumt, for jeg har så mye å være glad for og glede meg til. Anja og jeg har pratet mye i det siste, og hun har mye klokt å si. Så til tross for all min dårlige samvittighet, tap av selvrespekt og ansikt, mine trassunge-tendenser og min standhaftighet har jeg nå bestemt meg for å si fra meg den ene klassen min. Det blir rett og slett for mye. Og om jeg hadde hatt et hav av energi og tid, helst et hav av hvert, skulle jeg fortsatt kampen. Men denne klassen vil rett og slett helst ikke lære noe, og har kvittet seg med to engelsklærere før meg, så jeg prøver å ikke se det som et altfor stort nederlag. Det er kjipt, selvfølgelig er det det. Men som Anja sier: "DU må ta ansvar for deg selv, Vibeke, det er ingen andre som gjør det". Hun har helt rett. Med to jobber og over 100 arbeidstimer hver uke, så går det bare ikke lenger. Jeg er jo ikke tilstede i øyeblikket lenger, tankene er alltid et annet sted. Og det er ingen god følelse å gi opp den klassen, men det er den som koster mest tid og energi, noe som fører til at jeg ikke kan gi mitt beste hos de andre klassene lenger. Og DET er virkelig ikke noe gøy. Så får vi se om om en Vibeke med litt mindre selvrespekt likevel er en ok Vibeke.

Parklife

Jeg ble liksom ikke helt ferdig med den posten fra i gaar. For jeg kunne ikke komme paa noen tittel, og det jeg egentlig skulle skrive om glemte jeg aa skrive. Saann er det naar solen lokker! Jeg skyndte meg til Utrecht og ruslet litt i gatene, foer kjaeresten min kom paa besoek og vi hadde piknik med vin og pledd og radio og sol og kyllingsalat og vaaryre mennesker i det groenne gresset paa campus. Herlig!

Det jeg skulle fortelle i gaar var om den fine turen min i "skogen" paa mandag, eller rundt ved et naturreservat. Jeg trengte en pause midt i den siste rettehaugen, saa jeg gikk meg en tur blant sandstier, kanaler, store, ruvende traer og aakrer. Og for en beloenning! Jeg saa en diger, glad hare, bare 5m unna, foer den loep i store sprang og byks over jordet og forsvant. Jeg saa en flokk gjess, masse dykkender og stokkender og til og med en hakkespett. Den gjemte seg saa godt den kunne hoeyt oppe i et digert tre, men jeg hoerte den paa lang avstand. Jeg stod sikkert et kvarter foer jeg endelig saa den, og med jubel i hjertet tok jeg med meg alle de fine naturopplevelsene og gikk hjem som et lykkelig menneske.