Carrot Cake and Wine

Det er mange rare tanker en kan gjøre seg. Jeg med min livlige fantasi trenger kanskje ikke å dele de alle med dere (sånn for allmennhetens ve og vel), men de siste dagene har jeg gjort meg opp noen tanker om stort og smått.

Etter vel utført oppdrag, vendte jeg nesen mot de syv (pluss et par til) fjell, litt regn, eksamen, nye utfordringer og gode venner. Jeg sov som en stein over Finse og det hele, og da jeg lettere fortumlet kom ramlende av toget med alt pikkpakket mitt sånn ca åtte timer senere, registrerte jeg at noe var forandret. Det var ikke platformen, eller selve stasjonen. Det var i hvert fall ikke været..! Men det var en litt ny følelse der: en følelse av å ha kommet hjem.

Så har altså Bergen blitt mitt hjem, og jeg er glad for å være tilbake igjen. Rent bortsett fra en del danseorganisatoriske ting og tang, kan jeg nå slappe av og konsentrere meg om den nært forestående eksamen. Noe som har vist seg å ikke være så lett... Tror ikke jeg helt har kommet meg inn i eksamensmodus enda, men noe lesing blir det jo. Og det er egentlig ikke så verst. Selv om jeg må innrømme at å lese om relative pronouns og concord (ikke flyet) kanskje ikke er det mest spennende jeg har gjort i mitt liv (men det skulle kanskje noe til også..?) Uansett så gagner det i hvert fall en god sak -jeg vil tro at å undervise i engelsk er noe jeg kunne trives med, så da er det jo bare å peise på..?
Vel, nå kommer helgestemningen snikende. Ann-Iren har bursdag i dag, så her har det skjedd litt av hvert. I går lagde vi vafler og hadde is til, og i morges sto Åse Kari og jeg opp klokka halv sju og lagde storveis frokost til en jublende glad Ann-Iren (hun kom ikke over at vi var oppe så tidlig når vi faktisk hadde fri og kunne zzzovet). Det var jo fantastisk verdt det, med slik en fornøyd kvarthundreårs-jubilant! :D I kveld får hun besøk av kjæresten sin fra Langtbortefra, så da skal vi andre ut og lage sprell med Anna. Jeg vil anta at det blir kanon! Det er mye som tilsier det.. I morgen skal det være bursdags-tapaskveld her, så da kommer det nok mange hyggelige mennesker med masse spennende mat. Åserten und ich stiller med pittesmå porsjonspizza med currymarinerte reker, samt tomatsalat og gulrotkake -så hvordan dette totalt sett skal kunne unngå å bli en knall helg, kan jeg ikke forstå. Eneste var den der lesinga, da.. Har kanskje lest et par timer i det ene faget, og eksamen er på tirsdag?! Jadda.. Men nå er det helg! :)

PS: En liten Facebook-digresjon, denne nysgjerrighetens og vitebegjærlighetens høyborg.
At en ikke bare kan la være? I går fant jeg ut noe rystende. Jeg stakk en liten sniketur innom en av mine tidligere store flammer. Langt bak i underbevisstheten(?) tenkte jeg nok at jeg sikkert kom til å møte på ham igjen en dag. Og da? [fyll inn det som passer (helst noe fint, er du grei! ;) )]. Hjernen er nå en gang laget sånn ( i hvert fall min!), at så lenge den ikke vet noe annet, så er liksom enhver person på samme sted du "forlot" dem for noen års tid siden. Det er klart, folk må jo få ha et liv (sånn aller nådigst..!),men.. Hallo? Ikke bare har han gjort sørlending av seg, men han er gift og har et barn..? Jadda -ikke rart han ikke har vært å se på diverse festivaler på noen år.. :p
- Nieuwschierig Aagje