Jeg fikk bare lyst til aa skrive et par setninger. Jeg gleder meg saann til aa flytte inn i den nye leiligheten! Og grugelder meg til aa moete klassene mine, det blir spennende! I morgen er det nok en infodag av et slags slag, foer det virkelig begynner paa tirsdag. Wish me luck!
PS: Takket vaere snille foreldre som triksemikset kodene har jeg naa igjen tilgang paa MIN ID-koder. Det er faktisk ganske praktisk aa ha, for de som maatte lure paa det. (snille foreldre ogsaa, forsaavidt!) Da slipper man for eksempel aa faa tredje gangs advarselsbrev fraa en sint Laanekasse...
søndag 30. august 2009
onsdag 26. august 2009
I Remember Nothing
Naa sitter jeg her i Amsterdam etter en lang sommer i Kina og hjemme i Norge. 11 ukers sommerferie skal paa ingen maate kimses av, men jeg merker det er paa tide med litt hverdag og 
rutiner naa snart!
Jeg sitter her i tanta mi sitt hus (hun er paa ferie), neddynget av ti boeker jeg skal klare aa faa en viss oversikt over innen tirsdag. Snart begynner jeg nemlig i min nye jobb -spennende! Samme dag overtar vi noeklene til vaar nye leilighet -for ja -vi har et sted aa bo! Det er en koselig leilighet i et fint stroek ganske sentralt i Utrecht, og jeg kan ikke vente med aa flytte inn. Det blir rikitgnok litt "alt paa en gang" med ny jobb og ny leilighet samme dag, men hey, det burde jo redaksjonen vaere vant til by now.
Gruer meg litt til aa begynne i jobben, men vi faar haape det gaar bra. Jeg var og snakket litt med rektor i forigaars, og fikk omvisning paa skolen, og det virker riktig saa bra. I morgen er det en dag for nye laerere, saa da er det bare aa moete opp med et stort smil og ta flittige notater. Ellers var det en haug med papirer jeg skulle ordne opp i: laanekassen, forsikringspapirer hit og attester dit, men hukommelsen visste aa stikke kjepper i hjulene -noen papirer var blitt igjen i Norge, og noen befinner seg paa ukjent sted -mest sannsynlig i en sekk hos kjaersten min. Og den derre MIN ID som liksom skal vaere saa flott blir det i hvert fall bare tull med for en gammel laanekasse-ringrev. Puh. Jeg merker at hjernen min er i ferd med aa bli litt overanstrengt allerede, etter denne lange ferien, og jeg faar gjort fint lite. Og den skolen jeg jobbet paa forrige semester gidder fortsatt ikke aa gi meg noen penger -de tror visst man kan leve paa bare luft. Spe paa med litt kjaerlighet, saa gaar det ikke saa verst, tross alt. Jeg skal legge ut bilder av leiligheten naar jeg faar tid og noekkel -og om noen vil ta seg en tur og inspisere er dere hjertelig velkomne! Jeg er forresten tilbake paa mitt nederlandske nummer, saa om du bruker det norske, faar du sikkert ikke noe svar...
rutiner naa snart!Jeg sitter her i tanta mi sitt hus (hun er paa ferie), neddynget av ti boeker jeg skal klare aa faa en viss oversikt over innen tirsdag. Snart begynner jeg nemlig i min nye jobb -spennende! Samme dag overtar vi noeklene til vaar nye leilighet -for ja -vi har et sted aa bo! Det er en koselig leilighet i et fint stroek ganske sentralt i Utrecht, og jeg kan ikke vente med aa flytte inn. Det blir rikitgnok litt "alt paa en gang" med ny jobb og ny leilighet samme dag, men hey, det burde jo redaksjonen vaere vant til by now.
Gruer meg litt til aa begynne i jobben, men vi faar haape det gaar bra. Jeg var og snakket litt med rektor i forigaars, og fikk omvisning paa skolen, og det virker riktig saa bra. I morgen er det en dag for nye laerere, saa da er det bare aa moete opp med et stort smil og ta flittige notater. Ellers var det en haug med papirer jeg skulle ordne opp i: laanekassen, forsikringspapirer hit og attester dit, men hukommelsen visste aa stikke kjepper i hjulene -noen papirer var blitt igjen i Norge, og noen befinner seg paa ukjent sted -mest sannsynlig i en sekk hos kjaersten min. Og den derre MIN ID som liksom skal vaere saa flott blir det i hvert fall bare tull med for en gammel laanekasse-ringrev. Puh. Jeg merker at hjernen min er i ferd med aa bli litt overanstrengt allerede, etter denne lange ferien, og jeg faar gjort fint lite. Og den skolen jeg jobbet paa forrige semester gidder fortsatt ikke aa gi meg noen penger -de tror visst man kan leve paa bare luft. Spe paa med litt kjaerlighet, saa gaar det ikke saa verst, tross alt. Jeg skal legge ut bilder av leiligheten naar jeg faar tid og noekkel -og om noen vil ta seg en tur og inspisere er dere hjertelig velkomne! Jeg er forresten tilbake paa mitt nederlandske nummer, saa om du bruker det norske, faar du sikkert ikke noe svar...
onsdag 19. august 2009
New Life
Da nærmer min ti uker lange ferie seg slutten, og jeg er kl
ar for å forlate moderlandet til fordel for fedrelandet igjen. I kveld setter vi oss på flyet, og innen da er vel livet litt på nytt ferdig sortert og lagt i ulike esker. Det er det for en stor del allerede. Noe av alt jeg hadde med ned fra Bergen i sommer har jeg til nød fått lov (tatt lov?) til å plassere på loftet, mens noe ligger klart i esker sånn at Lisa og Andrè kan ta det med nedover til mitt nye liv når de kommer på besøk. Innen den tid har jeg kanskje et sted bo også? Vi jobber med saken, men med bolig- og megler-haiene i Utrecht er det ganske mye jeg synes er ganske mye lettere enn å finne et ålreit sted å bo. "Dusj og toalett deles med to andre", "kjøkken deles med tre andre", "dette rommet med sovekrok, kjøkkenkrok og arbeidskrok, på 21 m2 er ledig fra..". Jadda, til tross for at jeg alltid har vært utrolig heldig med kollektivene jeg har bodd i, og at jeg har hatt mye moro og koselige stunder der jeg ikke ville vært foruten, merker jeg at jeg er litt ferdig med kollektivlivet nå. Alt går, men ettet siste halvårs kaoskollektiv med ti andre, ser jeg frem til å sitte med kjæresten min på sofaen vår under pleddet og spise druer etter middagen vi har laget på kjøkkenet vårt i leiligheten vår og bare nyte lyden av kjøleskapet vårt som durer og synet av vår oppvask, ikke alle andres.
Inntil videre har jeg altså ikke noe sted å bo, sånn egentlig (kan bo hos tanta mi, Machteld, en stund), men jobb, det har jeg. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til å begynne på ny skole i ny by med nye klasser igjen, etter forrige semesters "koseklasse". Men det går vel på et vis.
Ellers skal jeg prøve å oppdatere bloggen litt oftere nå fremover. Det blir nok tid til det, om ikke annet som et avbrekk mellom alle bunkene med prøver jeg må rette, timer jeg må forberede og ikke minst timene jeg skal være på trening. Men apropos plikter, så må jeg nesten løpe nå, og gjøre min plikt som borger og stemme før jeg forlater landet. Sayonara!
ar for å forlate moderlandet til fordel for fedrelandet igjen. I kveld setter vi oss på flyet, og innen da er vel livet litt på nytt ferdig sortert og lagt i ulike esker. Det er det for en stor del allerede. Noe av alt jeg hadde med ned fra Bergen i sommer har jeg til nød fått lov (tatt lov?) til å plassere på loftet, mens noe ligger klart i esker sånn at Lisa og Andrè kan ta det med nedover til mitt nye liv når de kommer på besøk. Innen den tid har jeg kanskje et sted bo også? Vi jobber med saken, men med bolig- og megler-haiene i Utrecht er det ganske mye jeg synes er ganske mye lettere enn å finne et ålreit sted å bo. "Dusj og toalett deles med to andre", "kjøkken deles med tre andre", "dette rommet med sovekrok, kjøkkenkrok og arbeidskrok, på 21 m2 er ledig fra..". Jadda, til tross for at jeg alltid har vært utrolig heldig med kollektivene jeg har bodd i, og at jeg har hatt mye moro og koselige stunder der jeg ikke ville vært foruten, merker jeg at jeg er litt ferdig med kollektivlivet nå. Alt går, men ettet siste halvårs kaoskollektiv med ti andre, ser jeg frem til å sitte med kjæresten min på sofaen vår under pleddet og spise druer etter middagen vi har laget på kjøkkenet vårt i leiligheten vår og bare nyte lyden av kjøleskapet vårt som durer og synet av vår oppvask, ikke alle andres.Inntil videre har jeg altså ikke noe sted å bo, sånn egentlig (kan bo hos tanta mi, Machteld, en stund), men jobb, det har jeg. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til å begynne på ny skole i ny by med nye klasser igjen, etter forrige semesters "koseklasse". Men det går vel på et vis.
Ellers skal jeg prøve å oppdatere bloggen litt oftere nå fremover. Det blir nok tid til det, om ikke annet som et avbrekk mellom alle bunkene med prøver jeg må rette, timer jeg må forberede og ikke minst timene jeg skal være på trening. Men apropos plikter, så må jeg nesten løpe nå, og gjøre min plikt som borger og stemme før jeg forlater landet. Sayonara!
tirsdag 4. august 2009
I`m Alive
Hei og hopp alle i hopa!
Til tross for et langt fravær, kan jeg forsikre dere alle om at redaksjonen lever i beste velgående.
Først var det jo denne fordømrandes sensuren i Kina, så det ble mildt sagt lite blogging der -med unntak av disse blogg-mailene noen av dere kanskje var så heldige å motta. Og siden har det gått slag i slag med roadtrip til Bergen for å hente etterlatenskaper etter redaksjonens liv i Bergen -eller nærmere bestemt -hente redaksjonens liv i Bergen.
Velmenende bekjent:"Kan du ikke bare selge alle tingene du har der, da?"
Redaksjonen: "Eh, jeg har på en måte hele livet mitt der, da"
Velmenende (?) bekjent: "Men hvor mye kan det være verdt, liksom?"
Det var i hvert fall verdt en tur til Bergen, så med pappas varebil, onkels sykkelstativ og redaksjonens kjæreste, bar det over fjell og vidder til vestlandets hovedstad. Vi fikk sett oss litt rundt og slappet av, møtt Nina, klatret ned Fløien, tilbragt 5 timer på legevakta og litt av hvert, før vi noen dager senere kjørte ned i øspøs-regnvær med en stor seng på taket. En lærer jo i hvert fall å stole på seg selv, når en først skrur på takgrinda etter beste evne, derettter pakker senga inn i plast og fester denne på nevnte takgrind etter beste evne, før en suser av gårde ti timer hjem til Moss. Det gikk helt fint.
Siden gikk turen til Kristiansand for å besøke Beathe og Kristian, hvor også gutta boys dukka opp. Veldig hyggelig, som alltid, og jeg må si jeg er imponet over den fine kåken paret har skaffet seg! Det er vel ingen som lurer på hvor Fredtungjengen-treffene skal holdes de neste ti årene...
I det siste har det regnet fælt. Jeg er egentlig motstander av å la dette påvirke humør eller noe som helst, men i går var jeg litt sur. Hvor er sola? Du må ikke tro det ble mye bading i Kina, så det var noe av det jeg så frem til her hjemme. I sol. Jeg kan jo selvfølgelig bade nå også. Men det blir ikke helt det samme. Jaja. I morgen skal vi på fisketur med Bess, det blir i hvert fall superstas! Også skal vi nok frekventere diverse hytter og øyafestivalen. Ja, og finne oss et sted å bo, da. Jobb fikk jeg meg nemlig da jeg stakk innom på et jobbintervju den ene dagen jeg mellomlandet i Nederland i sommer. Et vikariat, men like fullt en jobb. Ja, dett var dett, nå må jeg løpe! Har forresten tenkt å bake sånne store skolebrød jeg hadde på bursdagen min for et par år siden (enten i dag eller i overimorgen) så de av dere som er så heldige å lese dette i tide må bare komme innom å smake!
Til tross for et langt fravær, kan jeg forsikre dere alle om at redaksjonen lever i beste velgående.
Først var det jo denne fordømrandes sensuren i Kina, så det ble mildt sagt lite blogging der -med unntak av disse blogg-mailene noen av dere kanskje var så heldige å motta. Og siden har det gått slag i slag med roadtrip til Bergen for å hente etterlatenskaper etter redaksjonens liv i Bergen -eller nærmere bestemt -hente redaksjonens liv i Bergen.
Velmenende bekjent:"Kan du ikke bare selge alle tingene du har der, da?"
Redaksjonen: "Eh, jeg har på en måte hele livet mitt der, da"
Velmenende (?) bekjent: "Men hvor mye kan det være verdt, liksom?"
Det var i hvert fall verdt en tur til Bergen, så med pappas varebil, onkels sykkelstativ og redaksjonens kjæreste, bar det over fjell og vidder til vestlandets hovedstad. Vi fikk sett oss litt rundt og slappet av, møtt Nina, klatret ned Fløien, tilbragt 5 timer på legevakta og litt av hvert, før vi noen dager senere kjørte ned i øspøs-regnvær med en stor seng på taket. En lærer jo i hvert fall å stole på seg selv, når en først skrur på takgrinda etter beste evne, derettter pakker senga inn i plast og fester denne på nevnte takgrind etter beste evne, før en suser av gårde ti timer hjem til Moss. Det gikk helt fint.
Siden gikk turen til Kristiansand for å besøke Beathe og Kristian, hvor også gutta boys dukka opp. Veldig hyggelig, som alltid, og jeg må si jeg er imponet over den fine kåken paret har skaffet seg! Det er vel ingen som lurer på hvor Fredtungjengen-treffene skal holdes de neste ti årene...
I det siste har det regnet fælt. Jeg er egentlig motstander av å la dette påvirke humør eller noe som helst, men i går var jeg litt sur. Hvor er sola? Du må ikke tro det ble mye bading i Kina, så det var noe av det jeg så frem til her hjemme. I sol. Jeg kan jo selvfølgelig bade nå også. Men det blir ikke helt det samme. Jaja. I morgen skal vi på fisketur med Bess, det blir i hvert fall superstas! Også skal vi nok frekventere diverse hytter og øyafestivalen. Ja, og finne oss et sted å bo, da. Jobb fikk jeg meg nemlig da jeg stakk innom på et jobbintervju den ene dagen jeg mellomlandet i Nederland i sommer. Et vikariat, men like fullt en jobb. Ja, dett var dett, nå må jeg løpe! Har forresten tenkt å bake sånne store skolebrød jeg hadde på bursdagen min for et par år siden (enten i dag eller i overimorgen) så de av dere som er så heldige å lese dette i tide må bare komme innom å smake!
Abonner på:
Innlegg (Atom)