People Are Strange

Det finnes mange merkelige ting en kan legge merke til..

I går kom Birgitte inn døra og kunne berette at de narkomane hadde kakefest rett utenfor vinduet vårt. Jeg løp selvfølgelig bort til vinduet for å se -og der satt de linet opp med plankehaugen som bord... Det er nemlig et byggeprosjekt på gang på loftet, til vår store glede. I et par uker nå har det vært et sabla styr og bråk med det vi trodde var polakker som sjauer sponplater og plankebord, listverk og jeg vet ikke hva.. Alt selvfølgelig mens de gaper til hverandre oppover i etasjene, lar døra vår ut mot Dopsgate konsekvent stå åpen, og ser stygt på oss når vi går forbi. Og det til tross for at jeg smiler pent (?) der jeg prøver å liste meg forbi dem. Og jeg som trodde polakker var hyggelige folk? Det viste seg imidlertid at det er latviere det er snakk om, da Nina til stadighet oberverte en bil med LV-merke. Trodde forsåvidt latviere også var hyggelige mennesker, jeg.. Men uansett -disse latviernes plankebord er det nå som tjener som kakebord for noen av strøkets narkomane. Rett nedenfor våre vinduer. Vet ikke helt hva jeg synes om det egentlig. Det er jo selvfølgelig hyggelig at de liker (utsiden av) kåken vår, det gjør jo vi også. Og det er selvfølgelig fint for dem at de har funnet seg et sted for kaffeslabberasene sine, med tidvis solgløtt. Men likevel...

En annen ovbservasjon jeg har gjort i det siste handler om støvsugeren vår. Det er egentlig en helt ordinær liten sak. Men den bråker noe infernalsk! Skulle nesten ikke tro det var mulig? Er sikker på at vi kommer til å ende opp med hørselsskade hele gjengen om ikke vi senker vår gjøre-rent-standard noe.. Noe vi forøvrig ikke har noe ønske om, da vi pleier å ha det ganske fint hos oss selv om vi er fem studenter i kollektiv..

Vel, i dag er det bare èn dag igjen til jeg reiser hjem for påske! I morgen på denne tiden underviser jeg i engelsk grammatikk, før jeg en halvtime senere løper ut skoledøren med en forhåpentligvis ferdigpakket sekk. Dette forutsetter selvfølgelig at jeg i dag tar meg sammen og pakker nevnte sekk -i tillegg til å planlegge nevnte undervisningstime til i morgen (hvor jeg forøvrig igjen skal ha påhør fra universitetet), planlegge et undervisningsopplegg som skal legges frem for universitetet på et undervisningsverksted i kveld, samt skrive litt mer på den flotte engelskdidaktikk-oppgaven min.. Med andre ord: over og ut, jeg heter ikke Knut.