Fly me to the moon...

Gardermoen, Gardermoen…

Et herlig sted å være
hvor alt alltid fungerer som det skal
ting er satt i system
et finfint system
Hvilket annet sted ønsker en å tilbringe litt ekstra tid en søndags kveld?

Ok, må innrømme at det kanskje ikke var så veloverveid å ta fly så seint en søndagskveld i utgangspunktet, men hva gjør en vel ikke for å få et par timer ekstra i hovedstaden?
Kan melde om at selve innsjekkingen av bagasjen i det minste gikk pent for seg denne gangen. Selfservice-automatene til SAS-Braathens gjorde jobben sin, og det samme gjorde jammen han bak skranken! I sikkerhetskontrollen derimot…

Det er tydeligvis svært mange skumle mennesker ute og reiser en søndagskveld i oktober, til tross for den o`store kampen som visstnok skulle gå av stabelen selvsamme kveld. Køen strakk seg laaangt ut i bagasjeinnleveringsområdet, i tillegg kom det stadig noen som ville snike… Men her var det ingen nåde – Rettferdighetens Forkjemper tuppet den ene etter den andre glatt bakerst i køen…

Da det endelig var min tur påsto en svært så hardnakket sikkerhetsvakt at jeg hadde en kniv i håndbagasjen, hvilket jeg selvfølgelig ikke hadde…
Trodde jeg..! Hvor lenge den smørkniven faktisk har ligget der, vet ikke jeg... Betryggende at de ikke har funnet den i sikkerhetskontrollen før..? Vel, til tross for iherdige forsikringer fra min side om at jeg ikke hadde med meg noen slik kniv (ok, det hjalp vel kanskje ikke på min troverdighet at jeg tilfeldigvis hadde en åpnet pakke med kremost i vesken! Typisk...) tryllet vakten stolt frem kniven – hvorpå han kunne konstatere at ”det var jo bare en smørkniv” –så den kunne jeg bare få ta med meg.
Jeg følte meg nesten litt farlig der jeg rusla bort mot gaten… Fornærmet konstaterte jeg at de ikke hadde villet SE på den fine nye blenderen min en gang – en ting jeg kanskje hadde vært noe skeptisk til å ta med som håndbagasje...

Ved gaten var det relativt få mennesker. Så fint, tenkte jeg –da blir det svisj, svusj –fremme i Bergen. Satte meg pent ned på en stol, hørte på litt musikk. Konstaterte at flyvertinnene jeg hadde som naboer så merkelig bedagelige ut i forhold til at flyet skulle gå om ti minutter. Riktig ja..: ” SAS-Braathens avgang rute SK297 til Bergen er en time forsinket, dette skyldes…”. Registrerte et par rullestoler som kom seilende inn fra sidelinjen før jeg lukket øynene og drømte meg litt bort.

Da jeg åpnet dem igjen var det intet mindre enn fem rullestoler – med passasjer - som sto foran i boardingkøen og ville med. Undret litt for meg selv hvor mange rullestoler det egentlig er forsvarlig å ta med i et fly. Neste gang jeg kikket litt rundt var hele området sperret av intet mindre enn elleve rullestoler… Man skal ikke le av folk i rullestol. Men når de skal trøkke 11 – elleve – ELLEVE rullestolbrukere om bord på samme fly, kan jeg nesten ikke annet enn å synes det er litt komisk… Særlig når de like etter proklamerer over høyttaleranlegget at flyet er overbooket. Ut å fly.

PS: MEN da jeg omsider kom meg hjem og fikk krøpet under dyna, fant jeg noe spennende i senga mi! (Nei, du kan spare deg de skitne tankene dine..) Et kjempefint (sjiraff)kort og bursdagspresang fra ÅK – en hyggelig avslutning på helga! :)

PS2: Har en svært god nyhet: Det går an å kommentere på bloggen min igjen! (Bare se under!)