Før påsken var det litt sletne tilstander. I blant er det sånn, uforståelig nok. Men sånn i ettertid er det ganske klart hva som utløste følelsen av
håpløshet og utmattelse: Det ble satt spørsmål ved viktige, opplagte eksistensielle ting, som Vibbern trodde hun visste noe om. Hele mitt grunnlag som biolog ble griskt og grådig forsøkt revet vekk under føttene mine. Riktignok var jeg litt redusert den aktuelle søndagsturen det hele hendte, kanskje mer enn litt -etter nok en natt på ville veier. Så det er ikke til å stikke under en stol (eller en biologibok for den saks skyld), at det kan ha vært medvirkende årsak til at jeg ble litt satt ut av plakaten som møtte meg ved dagligvareforretningen (ikke Rema denne gang). Og mens jeg filosoferte over denne hemningsløse reklamen, snek en tanke om alkoholens virkning seg inn i bevisstheten. Kanskje var jeg blitt gal(ere)? Uansett, de neste ukene ble svært hvite og rolige, både på den ene og den andre måten, tror jeg rett og slett var litt lei av alt og alle..
Men nå! Etter nesten to ukers påskeferie fylt med bursdagskaking, feiring, coctailparty, familiesammenkomster, spill, turer, flørting, god mat, partei, kino, litt jobbing, påskesnop, ikke noe lesing, masse sløving og en befriende pause fra Waterworld, er jeg nå tilbake med nytt mot, godt humør -og mer å gjøre enn noen sinne. Og det er ikke klaging: det er konstatering! For masse av det er artige ting! :D Konflikten er vel heller mellom alle ting en vil gjøre og alle ting en må gjøre –når en ikke kan eller vil kutte ut noen av delene!
Så i skrivende stund burde jeg vel være på vei til skolen, først forelesning og så veiledning på den O`store skumle oppgaven min, handle noen "dansesokker" (ganske enkelt noen litt tynne sokker som er behagelige å danse i og fine i de nye, fine danseskoene mine! :) ) så hjem, klesvask og pakking, sende ut en styre-mail, arr.kom-møte, og litt handling til pizza-styremøtet her på mandag, siden jeg reiser til Snøhetta i morgen tidlig! Tjohoooo! :D
