her i Nederland. Ja, det i seg selv er jo også rart, men enda rarere er det at det til stadighet er forsinkelser og instillinger i togtrafikken på grunn av dette. Snøen ligger jo bare der, det er jo ikke sånn at det snør hver dag heller. Likevel er det like spennende hver dag om jeg kommer meg til skolen. Enkelte dager har så mange som 40 kolleger kommet for sent på jobb (det var etter et snøfall rikitignok. Da blir det nemlig FULLSTENDIG kaos, de har ikke hørt om brøytebiler her, eller andre hensiktsmessige innretninger, som plog på toget), men til tross for dette har jeg hittil unngått å komme for sent. Jeg kommer bare ofte nesten for sent, særlig på tirsdager (jeg tror togene har noe i mot tirsdager), og det er ganske slitsomt. Og du må ikke tro det hjelper å ta et tidligere tog, for det bare nekter å gå i det hele tatt. Så hold deg nå bare til det forsinkede toget du skulle tatt i utgangspunktet, så rekker du det nok med nød og neppe.Til tross for togenes tilsynelatende dårlige evne til å komme seg frem i et land hvor det ligger snø, overrasker syklistene på motsatt måte. Snø eller ikke, om det er aldri så glatt skal vi sykle! Jeg trodde liksom jeg som viking skulle ha en liten fordel der, særlig etter alle årene Lisa og jeg syklet på holka til både ungdomsskolen og videregående, men nei. Her sykler vi hver dag, vær ikke tatt i betraktning. Gamliser og unger, advokater og søpletømmere, alle sykler. Og med unntak av en og annen engstelig dame i seksti-søtti-åra, sykler de som ingenting over isholke, gjennom snøfokk og slaps. Det er et ganske fascinerende land, egentlig.
