I det siste har Mamma fått seg en ny hobby. Hun selger ting på finn.no. Hun vurderer nesten å skaffe seg et skilt med "Torill -salgssjef" til bruk når folk renner ned døra vår etter ting hun har lagt ut for salg. Lurer på hva som mangler neste gang jeg kommer hjem? Senga mi?
Påsken har vært finfin, må jeg si. Ganske lang og avslappende og aktiv på samme tid :)
Litt oppgaveskriving har det blitt, men mest sosialisering med venner og familie, lange gåturer i vårskogen på dyretråkk med fuglekvitter og sol -så trasking i snøen med lue (hva skjedde med påsken på østlandet...?), trening, litt vin, latter, skrøner og fortellinger fra gamle dager, en del kokkelering, litt vasking, påskelamsteking og impulspotetstapping, kafèbesøk, kverulering, god mat, spill, venner og freias lilla påskeegg (eller de har i hvert fall lilla kartong...), pusekos og -lek, bursdag!, musikk, quiz og litt latskap. Men det må jaggu værra lov når det er ferie og greier!
Så nå er det retur til Bergen og ungdomsskolen, universitetet og oppgavene.. Men først og fremst det glade kollektivet, oppdaterings, danseaction, spinning og hipp hurra! Eller no`..
Vel, blir mye å gjøre fremover, men det skal vel gå på et vis, det bruker ofte å gjøre det :) Gleder meg til sommeren, jeg -hvem blir med på tur?!
mandag 24. mars 2008
torsdag 13. mars 2008
People Are Strange
Det finnes mange merkelige ting en kan legge merke til..
I går kom Birgitte inn døra og kunne berette at de narkomane hadde kakefest rett utenfor vinduet vårt. Jeg løp selvfølgelig bort til vinduet for å se -og der satt de linet opp med plankehaugen som bord... Det er nemlig et byggeprosjekt på gang på loftet, til vår store glede. I et par uker nå har det vært et sabla styr og bråk med det vi trodde var polakker som sjauer sponplater og plankebord, listverk og jeg vet ikke hva.. Alt selvfølgelig mens de gaper til hverandre oppover i etasjene, lar døra vår ut mot Dopsgate konsekvent stå åpen, og ser stygt på oss når vi går forbi. Og det til tross for at jeg smiler pent (?) der jeg prøver å liste meg forbi dem. Og jeg som trodde polakker var hyggelige folk? Det viste seg imidlertid at det er latviere det er snakk om, da Nina til stadighet oberverte en bil med LV-merke. Trodde forsåvidt latviere også var hyggelige mennesker, jeg.. Men uansett -disse latviernes plankebord er det nå som tjener som kakebord for noen av strøkets narkomane. Rett nedenfor våre vinduer. Vet ikke helt hva jeg synes om det egentlig. Det er jo selvfølgelig hyggelig at de liker (utsiden av) kåken vår, det gjør jo vi også. Og det er selvfølgelig fint for dem at de har funnet seg et sted for kaffeslabberasene sine, med tidvis solgløtt. Men likevel...
En annen ovbservasjon jeg har gjort i det siste handler om støvsugeren vår. Det er egentlig en helt ordinær liten sak. Men den bråker noe infernalsk! Skulle nesten ikke tro det var mulig? Er sikker på at vi kommer til å ende opp med hørselsskade hele gjengen om ikke vi senker vår gjøre-rent-standard noe.. Noe vi forøvrig ikke har noe ønske om, da vi pleier å ha det ganske fint hos oss selv om vi er fem studenter i kollektiv..
Vel, i dag er det bare èn dag igjen til jeg reiser hjem for påske! I morgen på denne tiden underviser jeg i engelsk grammatikk, før jeg en halvtime senere løper ut skoledøren med en forhåpentligvis ferdigpakket sekk. Dette forutsetter selvfølgelig at jeg i dag tar meg sammen og pakker nevnte sekk -i tillegg til å planlegge nevnte undervisningstime til i morgen (hvor jeg forøvrig igjen skal ha påhør fra universitetet), planlegge et undervisningsopplegg som skal legges frem for universitetet på et undervisningsverksted i kveld, samt skrive litt mer på den flotte engelskdidaktikk-oppgaven min.. Med andre ord: over og ut, jeg heter ikke Knut.
I går kom Birgitte inn døra og kunne berette at de narkomane hadde kakefest rett utenfor vinduet vårt. Jeg løp selvfølgelig bort til vinduet for å se -og der satt de linet opp med plankehaugen som bord... Det er nemlig et byggeprosjekt på gang på loftet, til vår store glede. I et par uker nå har det vært et sabla styr og bråk med det vi trodde var polakker som sjauer sponplater og plankebord, listverk og jeg vet ikke hva.. Alt selvfølgelig mens de gaper til hverandre oppover i etasjene, lar døra vår ut mot Dopsgate konsekvent stå åpen, og ser stygt på oss når vi går forbi. Og det til tross for at jeg smiler pent (?) der jeg prøver å liste meg forbi dem. Og jeg som trodde polakker var hyggelige folk? Det viste seg imidlertid at det er latviere det er snakk om, da Nina til stadighet oberverte en bil med LV-merke. Trodde forsåvidt latviere også var hyggelige mennesker, jeg.. Men uansett -disse latviernes plankebord er det nå som tjener som kakebord for noen av strøkets narkomane. Rett nedenfor våre vinduer. Vet ikke helt hva jeg synes om det egentlig. Det er jo selvfølgelig hyggelig at de liker (utsiden av) kåken vår, det gjør jo vi også. Og det er selvfølgelig fint for dem at de har funnet seg et sted for kaffeslabberasene sine, med tidvis solgløtt. Men likevel...
En annen ovbservasjon jeg har gjort i det siste handler om støvsugeren vår. Det er egentlig en helt ordinær liten sak. Men den bråker noe infernalsk! Skulle nesten ikke tro det var mulig? Er sikker på at vi kommer til å ende opp med hørselsskade hele gjengen om ikke vi senker vår gjøre-rent-standard noe.. Noe vi forøvrig ikke har noe ønske om, da vi pleier å ha det ganske fint hos oss selv om vi er fem studenter i kollektiv..
Vel, i dag er det bare èn dag igjen til jeg reiser hjem for påske! I morgen på denne tiden underviser jeg i engelsk grammatikk, før jeg en halvtime senere løper ut skoledøren med en forhåpentligvis ferdigpakket sekk. Dette forutsetter selvfølgelig at jeg i dag tar meg sammen og pakker nevnte sekk -i tillegg til å planlegge nevnte undervisningstime til i morgen (hvor jeg forøvrig igjen skal ha påhør fra universitetet), planlegge et undervisningsopplegg som skal legges frem for universitetet på et undervisningsverksted i kveld, samt skrive litt mer på den flotte engelskdidaktikk-oppgaven min.. Med andre ord: over og ut, jeg heter ikke Knut.
søndag 9. mars 2008
Oh What a Beautiful Morning
Dagen i dag er en strålende dag...
Joda, den er sikkert ikke så verst. Jeg kan så vidt skimte verden utenfor gjennom en glipe i gardinen, og for dem som dømmer dager etter hva slags vær det er (og dem er det ikke så rent få av), kan jeg opplyse om at det er en nesten regnfri dag med lys himmel -noe som i Bergen i hvert fall regnes som en strålende dag. Jeg har forsøkt å få med meg selskap opp på Fløyen i dag. Dvs ta banen opp og kikke litt utover Bergen by. Og senere ta diskusjonen på om dette er dagen for å gå de store avstander, eller for å ta banen ned igjen... Og jeg foreslo kafè. Men det var visst presentasjoner og greier og greier. Og da begynte jeg å tenke på oppgaven min. Så da ringte jeg likesågodt til Beathe i stedet for. Det var lurt!
I går var BSI spurt om å holde et show på Hulen. Det sa vi selvfølgelig ja til! Først var jeg på en bursdagsfest, så ruslet vi over Høyden for å innfinne oss i grottene på den andre siden. Det var kjempegøy å showe! De ypperste swingdanserne våre swingte seg og imponerte med heftige moves og fancy tricks. Det var nemlig Retrorocket på Hulen, med 50-, 60- og 70-tallsmusikk, så vi stilte i passende outfits: swingende skjørt og stilige dresser, bukseseler og hatt. Vibeke stresset litt under showet, men det var egentlig mest bare stas og gøy! Og etterpå bar det på backstagerommet for å konsumere lønn. Det ble nok lønn, for å si det sånn. Vi snakket om alt og ingenting -og boogie, of course og hadde det riktig så hyggelig. Vi tuslet ut da det stengte, ut i den strålende natten. Vurderte å mld Nina for å høre om de var ute på sprell, men kom visst aldri så langt. Det er jammen dumt å legge seg med så mye øl innabords, tenkte jeg. Så gikk jeg og la meg.
Så i dag er dagen akkurat så flott som en kunne regne med. Og jeg som ikke er så glad i søndager fra før av. Jaja. Men bortsett fra den oppgaven jeg skal skrive men ikke får til, så gleder jeg meg til uka. På særdeles voksent vis har jeg kvittet meg med den ene veilederen min. Har ikke villet skrive så mye om det her, men den ene veilederen min har ikke vært så veldig ålreit, for å si det sånn. Så nå har jeg snakket med hun som på en måte er klasseforstanderen min i pedagogikklassen -hun syntes forholdene var langt over grensen for det som er akseptabelt, og kalte til og med veilederen min for "helt ubrukelig." Hun ville at universitetet skulle rydde opp i det. Men jeg ville vel egentlig heller gjøre det selv, var bare greit å høre hvor hun stod i forhold til det. Så nå har jeg snakket med veilederen det gjelder, selv om det ikke var lett -og fått en ny -eller dvs fått flere timer med en av de andre veilederne jeg allerede har i en klasse jeg også allerede kjenner. Så nå satser jeg på at alt blir stas! Denne uka skal jeg undervise om fødsel, og i engelsken holder vi på med et avisprosjekt der elevene skal lage egne aviser -spennende!
Og på fredag allerede reiser jeg hjem! Hurra! Om bare denne søndagen snart kan se til å bli ferdig, så blir allting bra!
På fredag hadde vi rekrutteringsmøte for å få flere ildsjeler i dansegruppa. Det kom en del nye fjes, det var kaker og prating og info og quiz og i det hele tatt en svært vellykket kveld. Og om jeg hadde gitt Beathe en tier for hver gang jeg fikk høre at sjokoladekaka jeg har fått oppskrift på av henne er utrolig god, hadde hun vært riiik! I quizen hadde jeg fikset det sånn at alle lagene skulle lage en liten sang som vi kan synge når vi danser i 17.mai -toget. Her er et strålende eksempel:
"Vi vil danse, vi vil danse med det samme,
Da får vi danset med ganske mange,
swing og vals og salsa overalt.
Vi har kake, vi har jenter, vi har gutter,
her er det aldri noen som slutter.
I BSI Dans er det aldri kaldt."
Mel: Eg ve te bergen, ve te Bergen med det samme
Ha en fin uke alle sammen!
Joda, den er sikkert ikke så verst. Jeg kan så vidt skimte verden utenfor gjennom en glipe i gardinen, og for dem som dømmer dager etter hva slags vær det er (og dem er det ikke så rent få av), kan jeg opplyse om at det er en nesten regnfri dag med lys himmel -noe som i Bergen i hvert fall regnes som en strålende dag. Jeg har forsøkt å få med meg selskap opp på Fløyen i dag. Dvs ta banen opp og kikke litt utover Bergen by. Og senere ta diskusjonen på om dette er dagen for å gå de store avstander, eller for å ta banen ned igjen... Og jeg foreslo kafè. Men det var visst presentasjoner og greier og greier. Og da begynte jeg å tenke på oppgaven min. Så da ringte jeg likesågodt til Beathe i stedet for. Det var lurt!
I går var BSI spurt om å holde et show på Hulen. Det sa vi selvfølgelig ja til! Først var jeg på en bursdagsfest, så ruslet vi over Høyden for å innfinne oss i grottene på den andre siden. Det var kjempegøy å showe! De ypperste swingdanserne våre swingte seg og imponerte med heftige moves og fancy tricks. Det var nemlig Retrorocket på Hulen, med 50-, 60- og 70-tallsmusikk, så vi stilte i passende outfits: swingende skjørt og stilige dresser, bukseseler og hatt. Vibeke stresset litt under showet, men det var egentlig mest bare stas og gøy! Og etterpå bar det på backstagerommet for å konsumere lønn. Det ble nok lønn, for å si det sånn. Vi snakket om alt og ingenting -og boogie, of course og hadde det riktig så hyggelig. Vi tuslet ut da det stengte, ut i den strålende natten. Vurderte å mld Nina for å høre om de var ute på sprell, men kom visst aldri så langt. Det er jammen dumt å legge seg med så mye øl innabords, tenkte jeg. Så gikk jeg og la meg.
Så i dag er dagen akkurat så flott som en kunne regne med. Og jeg som ikke er så glad i søndager fra før av. Jaja. Men bortsett fra den oppgaven jeg skal skrive men ikke får til, så gleder jeg meg til uka. På særdeles voksent vis har jeg kvittet meg med den ene veilederen min. Har ikke villet skrive så mye om det her, men den ene veilederen min har ikke vært så veldig ålreit, for å si det sånn. Så nå har jeg snakket med hun som på en måte er klasseforstanderen min i pedagogikklassen -hun syntes forholdene var langt over grensen for det som er akseptabelt, og kalte til og med veilederen min for "helt ubrukelig." Hun ville at universitetet skulle rydde opp i det. Men jeg ville vel egentlig heller gjøre det selv, var bare greit å høre hvor hun stod i forhold til det. Så nå har jeg snakket med veilederen det gjelder, selv om det ikke var lett -og fått en ny -eller dvs fått flere timer med en av de andre veilederne jeg allerede har i en klasse jeg også allerede kjenner. Så nå satser jeg på at alt blir stas! Denne uka skal jeg undervise om fødsel, og i engelsken holder vi på med et avisprosjekt der elevene skal lage egne aviser -spennende!
Og på fredag allerede reiser jeg hjem! Hurra! Om bare denne søndagen snart kan se til å bli ferdig, så blir allting bra!
På fredag hadde vi rekrutteringsmøte for å få flere ildsjeler i dansegruppa. Det kom en del nye fjes, det var kaker og prating og info og quiz og i det hele tatt en svært vellykket kveld. Og om jeg hadde gitt Beathe en tier for hver gang jeg fikk høre at sjokoladekaka jeg har fått oppskrift på av henne er utrolig god, hadde hun vært riiik! I quizen hadde jeg fikset det sånn at alle lagene skulle lage en liten sang som vi kan synge når vi danser i 17.mai -toget. Her er et strålende eksempel:
"Vi vil danse, vi vil danse med det samme,
Da får vi danset med ganske mange,
swing og vals og salsa overalt.
Vi har kake, vi har jenter, vi har gutter,
her er det aldri noen som slutter.
I BSI Dans er det aldri kaldt."
Mel: Eg ve te bergen, ve te Bergen med det samme
Ha en fin uke alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)