Leaving On A Jet Plane

Så er dagen her. Jeg skal forlate Bergen og ikke se meg tilbake. Etter å ha ditcha tre beilere og sagt ha det bra til mine samboere, forlater jeg nå byen med en stor koffert og freidig mot. Svært kortsiktig mål: Flybussen og Flesland. Deretter Newcastle og gjensyn med mitt dypt savnede medmonster -og selvfølgelig andre mer og mindre skumle gjengmedlemmer! Langsiktig mål: julefeiring i Moss.

Rare ting som kan nevnes:
- Ble litt lei av den regnfulle playlista mi.
- fant ut at ordlista på mobilen min har et litt sært forhold til jula. Hvis en prøver å skrive julegaver, så blir det julehater... Nice!
- i trappeoppgangen har noen ikke navngitte personer hengt opp en liste over dugnadsting som bør gjøres og undertegnet med "Styret". Under lista står det: "Håper det ikke finnes noen spørsmål om denne lista." Og ingen navn eller telefonnummer. Hyggelig nabolag.
- I natt klarte jeg i min "være-litt-effektiv"--modus:

• å knuse en juletrekule (les: masse bittesmå metall/glassaktige biter på gulvet midt på natta. "Valgte" å ikke vekke folk med støvsuger.
  
• å adressere, dekorere og frankere en konvolutt som var ALTFOR liten til kortet jeg allerede hadde skrevet ferdig...
• To ganger...
• Kikket i "pengeboksen min" etter noen pund jeg er sikker på at jeg hadde. Men der var det bare Bir , Kuna och tjugo kronor...
  
• Knuste et glass med ukjent innhold som sto på kjøkkenbenken (ja, ganske skummelt -det lå en rødfarget mynt oppi, væsken var blank.. Syre..?) (Les: Masse små og store, veldig skarpe glassbiter utover keramikkflisene på kjøkkenet midt på natta. "Valgte" å ikke vekke folk med støvsuger.
• Mista en spiseskje ned på flisene også. Det bråkte ganske bra. Men den hverken knuste eller bøyde seg (er ikke Uri Geller heller!)
  

Litt bedre ting:

• Satte på Dire som pakkemusikk etter inspirasjon from abroad og fant ut at de i Romeo & Juliet faktisk refererer til den sangen med the Angels jeg liker så godt: " He’s underneath the window, she’s singing hey la my boyfriend’s back". Kult.
  
• Tok ut brødkniven som fortsatt lå i veska mi etter forrige reise (eller som kanskje noen husker at har ligget der i ubestemt tid). Det kom kanskje ikke som noen stoor overraskelse for enkelte som kjenner meg at den lå der fortsatt, til tross for at veska blir flittig brukt hver eneste dag -men aldri kniven. Og for de som faktisk ble overrasket: Joda, den lå altså der fortsatt... Men ikke nå lenger!
  
• Pakket ned endel klær. Ikke be meg definere "endel". Hvor mye trenger man egentlig til en tur og en jul og litt mer?!
• Puttet ting som kan tenkes å være kjekt å ha/er verdifulle i tidligere nevnte flittige brukte veske, som f.eks: det mye omtalte pass, reiseforsikringsbevis, billettbekreftelse, mp3-spiller, kamera, mobil, lader til de tre sistnevnte, noen halvskrevne julekort, to penner, lommebok og en lypsyl.

Deretter tok jeg ut mobilen igjen. Ble visst litt ivrig. Satte alarmen på "altfor tidlig" enda flyet ikke går før fire. Men med min døgnrytme (i seng snitt klokka fire siste uken) og med min noe diskutable effektivitet, var det forsatt endel som skulle gjøres dagen etter -altså nå. Som f.eks å skrive dette essensielle og überviktige blogginnelegget.

Moralen her i historien er: lev livet -ikke la pakking og juelstress distrahere deg. Prøv heller å gjøre alt på èn gang i siste liten, krøll sammen klærne, kast deg ut av døra og... Neida -bare tuller! Kofferten er klar. Jeg er klar. Blogginnlegget er snart klart. Jula er snart her. Men bare snart. De har forsatt ikke spilt "Driving Home For Christmas" på radioen (såvidt jeg har hørt) -og det er derfor per definisjon ikke jul!

Å si "ha det bra" er kanskje litt dumt. I og med at jeg sikkert kommer innom med noen bloggtanker i ny og ned fremover også (klarer ikke å dy meg). Og vil vel egentlig anta at hoveddelen av min leserskare ikke holder til i Bergen.. Men ha det til Bergen, da. Ser deg om.. ? En måned nesten? Og hei til Newcastle! :D